Malle

Mine problemer med Lee Pro 1000 skyldes antagelig mest min manglende tekniske innsikt i kombinasjon med tålmodighet som en bordercollie på speed... Kort oppsummert, så brukte jeg lengre tid på å få herket til å fungere enn på selve ladingen. Tennhetter som hengte seg opp, rot med indeksering og $#@&%! Kjede som røk gang på gang er noen av de tingene jeg husker (jeg har vel ikke rørt den på... skal vi se... jentungen er femten år.. vi hadde en blå Passat (#$@! )... tja femten år?). Jeg har imidlertid møtt mange som er fornøyd med pro 1000 opp igjennom årene, så ikke la min erfaring telle med i din vurdering !

Da jeg atter en gang har rotet meg bort i pistolskyting kan jeg konkludere med at ammoforbruket har økt med noen hundre prosent. Dette ble veldig tydelig etter å ha ladet 300 .45 acp på en Lyman T- mag turretpresse. En super presse til riflepatroner hvor presisjon er viktigere enn volum, men som sagt - nå må jeg ha en presse til for å øke volumet! I "gamle dager" (dvs 90 - tallet) ladet jeg alt av pistolpatroner på en Lee turret, så min første innskytelse var å anskaffe meg enda en slik, men to faktorer taler i mot dette: 1) for et komplett oppsett, med unntak av diene som jeg allerede har, må jeg ut med omtrent det samme som en Dillon 550. 2) selv om jeg tidligere klarte mellom 150-200 pistolpatroner i timen på en Lee turret, så kunne jeg tenke meg enda litt mer effektiv produksjon. Særlig med tanke på at jeg kunne tenke meg å ta opp igjen praktisk/ dynamisk ut over våren. Jeg heller derfor mot en Dillon 550, men hva følger med når man kjøper pressen (kruttmål, tennhettemagasin, etc)? Jeg har registrert at man må ha et "konverteringssett" i tillegg til dier for hvert kaliber, men hva mer MÅ man ha og hva er KJEKT å ha? Og dersom noen foreslår en Lee pro 1000 som et alternativ, så kan jeg nevne at jeg allerede har en som jeg sender stygge blikk til hver gang jeg er innom furtebuen !

Etter en litt rotete sesong for mitt vedkommende var jeg litt i tvil om jeg skulle gidde å drasse med haglen, eller om jeg skulle ta med kamera i stedet. Yngste bikkja var ute av huset, men eldstemann viste alle tegn til å være klar. På ekte flatcoatmaner innebar dette ukontrollert halevifting og atter en kaffekopp i minus, så jeg kom meg opp av sofaen, låste haglen ut av skapet og stakk til skogs. Takket være gårsdagens mildvær var det realt "knekkebrødføre", men det ble litt bedre høyere oppe i terrenget. Forventningene til fugl var heller laber, men som vanlig oppdaget jeg at man ikke angrer på en tur man har startet på. Av forskjellige årsaker har jeg stort sett holdt meg i de deler av terrenget som ligger rett utenfor stuedøren, men der har det vært labert med fugl i år. Jeg valgte derfor å strekke beina skikkelig i retning av grensen mot naboterrenget for så å vinkle nordvestover og opp i høyden. Jeg så tegn etter fugl og bikkja markerte interesse flere steder, men grunnet førets beskaffenhet ble det en mye støy. Etter mye om og men fant jeg en håndfull never som var tørr nok til å ta imot en gnist. Kaffe ble kokt og livet var ikke så verst . Vi hadde satt kursen sydover og hjemover da bikkja stakk inn i grantetta. Jeg gikk i dype tanker om hvilken ny progressiv presse jeg skal satse på, om jeg bør bytte ut trugene mine denne vinteren eller neste og ikke minst: hva skal jeg spise til middag? Jeg registrerte knapt at fuglen slapp seg fra toppen av en furu. Haglen var avsikret og i skulderen -jeg rakk og tenke "f.... denne bommer jeg på!" - før skuddet gikk og en håndfull fjær hang igjen i luften. Knallapportøren kom byksende ut av tetta, rundet meg og kom tilbake etter noen titalls sekunder med en røy i kjeften. Til tross for manglende trening i år var avleveringen etter vår bok for jaktende retrievere. Det foregår stort sett slik: jeg kjeftef på kjeltringen inntil han finner det for godt å spytte fuglen ut på støvlene mine. Perfect ! Da har vi en middag til romjulen i år også, så nå skal haglen pusses og låses inn for sesongen til fordel for kameraet... kanskje...

Jeg kjøpte en pistol hos J&F på Gjøvik som ikke fungerte. Etter en tur til børsemaker fungerte den fortsatt ikke tilfredsstillende så jeg fikk nytt våpen av annet fabrikat (mitt ønske). Dette til tross for at de med retten på sin side kunne ha sendt den avgårde for ytterligere forsøk på reparasjon/ utbedring. Dette skjedde uten innsigelser og jeg fikk opplevelsen av at det var viktig å gjøre meg som kunde fornøyd. I min bok er slik service og kundebehandling mer verdt enn om de ligger noen hundrelapper under andre leverandører i pris. Det gir tillit og trygghet som gjør at jeg kommer til å handle der ved neste korsvei også.

Mmm... ikke enig i at profilen ser ut som et polygon, men det blir uansett bare flisespikkeri. Glockløp er som de er, men jeg stiller meg fortsatt tvilende til at de skal utgjøre en fare dersom man skyter saklige ladninger med blykuler gjennom dem. I min G17 fikk jeg, etter litt prøving og feiling, absolutt brukbat presisjon med N340 og kuler fra Kulegrosisten. Ikke så bra som med Hornady XTP, men definitivt bra nok til trening. I morgen skal jeg sende flere blykuler gjennom 41' en og se hva jeg får til. Har ikke de helt store forventningene pga siktene, men de skal bort!

Nettopp - og det ser da vitterlig ikke ut som noe polygon jeg har sett!

Strengt tatt mer tupperware enn jern, men takk! Jeg er kjent med at polygonrifling angivelig ikke skal fungere med bly, men jeg er vel ikke helt overbevist om at glockløp -til tross for at det er betegnet som sådan- faktisk er polygonløp. Etter en tur på banen kan jeg konkludere med at testladningene bestående av N320 og 200 grs Lee SWC funker og at det ikke ser ut til å være blyrester i løpet. Presisjon? Mjaaa... la meg si det slik: det gjenstår å se. De originale (justerbare) siktene skal vekk til fordel for helsvarte sikter i stål!

Da jeg kjøpte min forrige glock -en G17 gen 2- i 1995 var ikke internett noe tema for min del. Følgelig var jeg lykkelig uvitende om at Gastons kreasjoner ville detonere som håndgranater dersom de ble liggende i samme skytebag som en patron ladet med noe annet enn helmantel. Konsekvensen var at min G17 ble ukritisk foret med diverse hjemmeladde patroner toppet med blykuler av ymse kvalitet. Jeg hadde dessuten lest at Glocker ikke krevde så mye puss og vedlikehold, så det ble så som så med puss og stell i perioder. Selv var jeg kjempefornøyd siden pistolen gumlet seg knkrkefritt gjennom alt den ble servert, og særlig fornøyd var jeg med løpet som nesten ikke "blyet" i det hele tatt. I det siste har jeg imidlertid lest tråd etter tråd på amerikanske forum hvor enkelte hevder at blykuler i Glock vil være ensbetydende med ødelagt pianokarriære og anskaffelse av førerhund. Andre hevder at dette bare er vås, og at slike Kabooms! (KB!) stort sett skyldes dårlige gener og naturlig seleksjon i kombinasjon med ladepresser. Stort sett henvises det til brukermanualen til Glock som henviser til at bruk av hjemmeladet ammo vil medføre tap av garanti - hvilket er gjengs for de fleste produsenter. Det hevdes også at nevnte brukermanual eksplisitt sier at man ikke skal benytte blykuler. Samme manual bedyrer også nødvendigheten av å bruke beskyttelsesbriller ved demontering for at man ikke skal få rekylfjæren i øyet.... Selv er jeg overbevist om at dette med blykuler og hjemmelading er skrevet som et proaktivt tiltak mot søksmål, men hva mener dere andre (med flere glocker og skudd på samvittigheten enn meg)? Jeg kan skjønne at heite ladninger og manglende støtte for hele hylsen i kammeret kan by på problemer, men ikke f... om jeg kjøper at det skal være farlig å skyte moderate ladninger med relativt harde støpte kuler...?

Pøh - klassiske linjer for en fungerende 1911 ! Som sagt så var det bare snakk om å bytte ut et par deler...

For et par måneder siden kjøpte jeg en 1911 som ikke har gjort annet enn å krangle. Jeg bestemte meg derfor for å bytte ut noen av de delene som forårsaket dette. Her er resultatet: Så da er jeg "persona non grata" i 1911- tråden og fortsetter i denne . Jeg var i utgangspunktet litt i tvil om jeg skulle ha en G21 eller G41, men med begge pistolene foran meg tok det ikke lange tiden før jeg bestemte meg for G41. Jeg ser fram i mot å teste den litt i kveld !

Jeg er tibøyelig å være enig når det kommer til det tradisjonelle Blackhawk - grepet, men Bisley - grep er noe helt annet!

Huttetu! Jeg kjenner tårene presse på ! Jeg lover på det høyeste og helligste at jeg før eller senere skal anskaffe meg en ny 1911 og takker for tiden i det gode selskap ! Enn så lenge vil jeg helst skyte med noe som virker

Jah... jeg har nok gjort meg fortjent til de kommentarene .

Uten å ville si for mye: det hører hjemme i en annen tråd og rimer på "sokk"... Ikke så pen som R1' en og neppe samme herlige ergonomi, men tross alt noe som jeg er godt kjent med.

Etter å ha fått R1' en tilbake fra børsemaker bar det rett på banen for funksjonstesting. Planen var å teste den for funksjonalitet ved å skyte 100 fabrikkskudd (S&B og Fiocchi - begge 230 grs RN). Jeg gav meg imidlertid etter 68 skudd og fire feilfunksjoneringer. Jeg dro derfor tilbake til J&F på Gjøvik i dag. R1' en går i retur og jeg får nytt våpen av...erhm... et litt annet årstall enn 1911. En ny R1 hadde antagelig fungert knirkefritt, meeeen... Uansett tommelen opp for Jakt & Friluft på Gjøvik, og Robert i sær, for glimrende oppfølging og service ! Kjekt å ha en slik forhandler rett på andre siden av tjernet !

Fra spøk til revolver ( ): siden trådtittelen omhandler revolvere og estetikk, så synes jeg at denne er vanskelig å komme utenom: http://www.americanhandgunner.com/~hrank/ah/wp-content/uploads/2011/01/extra7.jpg En slik i .45 LC og blånert utførelse hadde vært drømmen, men å få tak i en -og særlig en blånert- er antagelig ikke helt enkelt.

Takker for stemmer og gratulasjonen !

Her har vi samsvarende erfaringer! Jeg har aldri kjøpt så mye ting og tang som i de årene hvor jeg var student (her må det også nevnes at jeg snart 20 år senere fortsatt blir småkvalm ved synet av mr Lee sine nudler). Jeg mener fortsatt at logikken består: hjemmeladet < kjøpeammo => jo mer ladeutstyr man kjøper desto mere kan man spare => etter kort tid vil man ha nok oppspart til dyr luksuspang !

Jeg er ytterst uenig hr. Highpower! Dette er en metode som har fungert for eget vedkommende i en årrekke. Logikken er dessuten meget solid: - man kjøper et våpen som kan fylle funksjonen til det våpenet man egentlig har lyst på, men som koster mye mer. - man investerer maksimalt i ladekomponenter for å spare mest mulig ift fabrikkammo. - man kjøper det våpenet man egentlig hadde lyst på, men som i utgangspunktet var for dyrt, for alle de tusenlappene man har spart ved å lade selv. Såre enkelt og overførbart til andre interesseområder. Selv har jeg for eksempel oppdaget at denne tilnærmingen også fungerer ift fotoutstyr og fluestenger. Dessuten kan det nevnes at det mest sannsynlig er veldig sundt å spise havregryn og drikke vann fra springen i lengre perioder .

Jeg synes at du skal nøye deg med noe annet inntil du har spart nok på hjemmeladet ammo til å kjøpe Ubertien .

Jeg var ivrig på jakt etter smårovvilt før, men av diverse årsaker (blant annet noen som er beslektet med det ladebenken nevner over) har jeg gitt meg. Uansett, så er ravnejakt mer spennende og utfordrende enn hva mange tror. Jeg beskrev hvordan jeg jaktet ravn i denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=66477

Joda, men når blykulene først begynner å suse er det lett for at man skyter litt mer enn det man hadde som utgangspunkt (snakker av årelang erfaring med utallige instanser av "skal bare skyte litt" ) ! Problemstillingen har faktisk nettopp vært behørig diskutert her huset... Uansett, så kan du jo kjøpe litt flere revolvere etterhvert slik at du kan fordele slitasjen .

Enig i at det er nydelige revolvere, men hvor mye bruk tåler en slik egentlig?

Åh - beklager! Ellers er jeg helt på linje med deg når det kommer til Manurhin. Jeg forguder ikke alt som er amerikansk, men revolvere... Om du først og fremst skal ha en revolver til mer uformell skyting, og siden du selv nevner Blackhawk og .45 LC, så finnes det jo fortsatt en slik som leveres sammen med sylinder i .45 ACP (og tilsvarende i .357/ .38/ 9mm). Da har man jo straks litt mer å pusle med ved ladebenken om man ønsker det. Jeg hadde en gang en Blackhawk med 4 5/8" lang pipe, og den var artig til slik skyting, men litt klumsete (årets underdrivelse) til felt. En Blackhawk burde det være lett å få fatt i innenfor budsjettet du nevner, og samtidig ha nok penger til overs til et par håndfuller med komponenter.

Du må da skjønne at når jeg skriver model 15, så mener jeg M19 ... Joda, en M15 er sikkert greit, men jeg mente selvfølgelig den nydelige "Combat Magnum". Beklager trykkleif.