Celcius

Dette er ikke noe nytt innen luftvåpen. Det er produsert luftvåpen som ser ut som både spaserstokker og paraplyer, fjærdrevet. Fine for å skyte forgiftede piler med.... De spennes ved at man tryker tuppen ned. Lær har vært ofte brukt til å trekke opp skjefter på luftvåpen tidligere, disse er selvfølgelig håndlaget og ikke massevare. Materialer som Messing, Kobber, Sølv, Gull og bronse har blitt brukt. Betaler man bare nok så er det nesten ingen grenser for hva man kan få laget.

Mange av de Engelske luftvåpen er meget pene. Var nær ved å kjøpe Wembley&Scott eller BSA i slutten av 80-tallet. Hadde noe brosjyrer som ble nøye gransket hver kveld før jeg sovnet, men det ble ikke kjøpt noe. Hvis det dukker opp noe i virkelig pen tilstand og med en overkommelig pris så ser jeg ikke bort fra at jeg kjøper noe Engelsk produsert.

Ja den var lett å oppnå høyere hastigheter med, enten ved ei sterkere fjær og/eller kombinert med ei mellomleggskive mellom fjær og stempelbunn. Denne bør ikke være for tykk, ellers får man ikke spent opp våpenet. Så jeg er nesten 100% sikker på at den ovenfor som oppnår V0 205 m/s må ha ei uorginal fjær. Presisjonen var også bra på disse Lucznik 87. Tidligere så smurte vi inn stempel og fjær med Vaselin og det hadde merkbar virkning i positiv retning angående effekt. Bruker ennå dette sammens med Moly 60%.

Selvmoderert.

Meget mulig du ligger på omkring V0= 200m/s men kanskje den har en uorginal fjær? Men med orginalfjær tror jeg den ikke greier dette. Mener å huske at man fikk noen meter mere med ei Slavia 630 fjær pga. at Lucznik 87 fjæra var vel myk i stålet, men skal ikke garantere det var omvendt. Det ser ut som den jeg har nå har lærpakning, de jeg var borti først på 70-tallet hadde stempelpakning av kunststoff. Har den alderskode K så er den vel fra 1977 Nei jeg har ikke sprengskisse til disse, men de er veldig greie å skru på, bare man holder seg unna ladearm/spennarm for den er klinket. De selger stempelpakninger av kunststoff hos: http://konceptus.iweb.pl/sklep.konceptus.pl/index.php Samme gjelder fjær, tror de benytter Haenell 312 fjær. Men Slavia 630/631 fjær gjør også susen.

Personlig bryr jeg meg ikke om noen bruker bly eller ikke. Det å løsne skudd på for lange hold uansett ammo irriterer meg mere, dvs sjansen for skadeskyting. Har ett par esker Eley Vismut liggende kjøpt inn for få år siden, nr 3 og nr 5. Ingen av dem er prøvd da jeg ikke har løsnet skudd med hagle på flere år, bare tidvis pusset og polert. Jeg har flere 100 blypatroner liggende fra 80-tallet, og de vil høyst sannsynlig bli brukt når det passer seg sånn for å si det slik. Har også kjøpt blypatroner nylig som solgtes på 70-tallet, men da mere som samleammo. Det er nærmest en haug med personer som handler inn blypatroner i Sverige og selger "dyrt"? på Qxl. Også jeg ville høyst sannsynlig kjøpt blyhaggel i Sverige hvis sjansen bød seg. Min Star Baikal enkeltløper med full boring kan neppe bruke stål, Vismut går sikkert greit, vil heller ikke bruke stål på min o/u Antonio Zoli - vil ikke bruke stål i noe haglevåpen. Regner med at jeg får prøvd denne Vismut med tiden slik at jeg får dannet meg ett bilde av patronen, men husker jeg ikke feil, ble det tidligere også tidvis bomskudd og eller skadeskyting med bly av diverse grunner. Jeg har heller ingen god erfaring med Buchshot, grove hagl, og minimag utgaver av patroner. Det som har fungert best er moderate eller lett laddede patroner som f.eks. 12/65 eller 12/67,5 i min Baikal, ingenting tyder på noe annet når det gjelder min Antonio Zoli og da når det gjelder bly.

Det eneste våpen jeg har hatt siden det var nytt som har fått rust er ei enkelløp Star Baikal hagle. Grunnen er sjøvann, nemlig salt og at det ble liggende noen timer før jeg kom meg hjem. Dette har gitt 2-3 små rustgroper ellers er den grei. Jeg har derfor nær sagt alltid med meg ei oljefille eller 5-56 / WD-40 og ei fille når jeg har våpen med meg i båt, og tørker stadig av metallet med ei oljet fille. Ellers bruker jeg ikke noe av de dyre rusthindrende oljer. Bruker det som eventuelt følger med nyinnkjøpte pussesett, eller 5-56 / WD-40 og gjerne tykkere fett som jeg legger på til slutt. Våpenfutteraler egner seg vel best til frakt av våpen enn oppbevaring, men jeg har heller ikke hatt rust grunnet av at våpen lå i futteral. Av gammel vane er jeg ikke grådig med oljepussen heller, blir som oftes gjerne i det meste laget, våpnene har alltid fungert og da er alt såre vel for min del, og som sagt rusten har jeg hold unna også i våpenskapet.

Ja det er det som gjenstår å se, hvor godt denne blånering holder. Blånerte opp Ei eldre Baikal enkelløper for ca 15 - 20 år siden med Hoppes blånering, ihvertfall fulgte det med ett hoppes pusse/vedlikeholdssett for våpen. Med tiden har dette blitt brunaktig i farge, løpet ble da heller ikke polert i den grad som dette er blitt. Dette har ikke skjedd over hele hagla, men mere ved løpets munning, muligens litt dårlig pussing/polering kan være skyld i dette, eller har det hold seg sånn noenlunde, men med en noe "avsmitting" på de deler som man er mest i kontakt med. Men denne hagla har blitt brukt i båt og nær sagt over alt, noe som dette luftgeværet ikke vil bli brukt som, mere litt sånn blinkskyting i ny og ne. Men jeg er spent på som du sier om hvor lenge det holder, etter disse poleringsøkter, noe som gjorde det blånerte metall adskillig blankere enn det var orginalt så håper jeg at jeg holder rust unna. Regner også med at mye pussing/polering med oljefille kan slite på denne type blånering. Greier jeg da å holde rust unna og det i tilfelle vil bli svakere eller mere grålig farge får jeg bare rengjøre med Lynol igjen, dra over med fint poleringspapir og blånere på nytt. At det får en grålig farge etterhvert er vel stålfargen som kommer frem, og jeg har merket at enkelte deler lettere "tar til seg" blånering fortere enn andre.

Ja dette luftgeværet kjenner sikkert flere igjen. Det er veldig lett å skru på, en splint som holder avtrekker, ei avtrekkerfjær og bakstykke som gjenges ut av eller inn på sylinderen. Dette bakstykke har også fjærstyring av stål, denne kan demonteres hvis man vil benytte fjærstyring av plast eventuelt annen uorginal fjær som har andre dimensjoner.

Selvmoderert.

Mulig disse skjefter kan brukes, men du ma da muligens tilpasse for sikringen på co2 utgaven. En annen ting er at festehull for skjfte ikke passer overens. Det selges treskjefter til disse co2 utgaver, hadde en link ovenfor, men skjeftene forsvant plutselig fra nettsiden. Mulig de er utsolgte, og kanskje lager nye senere. Når det gjelder tuning, finnes det stivere hammerfjær, og skimsing bak hammerfjæra lar seg gjøre, der ligger ei plate / pad som fåes i 2 forskjellige tykkelser. Åpning av Ø ( overgang ) mellom løp og ventil lar seg også gjøre. Selve ventilen kan også trimmes ved å lage større volum i den, og sette inn ei sterkere fjær. Løpslengde er det ikke så mye å gjøre med, det kan ikke stikke ut foran pistolramma, det ville bli for stygt selv om lengre løp inntil en hvis lengde ville gitt noen meter extra. Man får da en vurdering om man vil ha mindre hastighet og flere antall skudd pr co2 patron eller høyere hastighet og færre skudd til rådighet pr co2 patron.

Selvmoderert.

Tok noen bilder nå i romjula ca 27.12.08 av en albino gråmåke mener jeg Bilder av Stripegås tatt i fjor eller forleden år om våren, bilder er tatt på langt hold uten støtte. Stripegåsa er sammens med Grågås, og noen Ærfugl, måker og Tjeld.

Selvmoderert.

Selvmoderert.

Selvmoderert.

Selvmoderert.

Er det Conibear 120 med 2 fjærer ? og 100 kr.stk. ! Det er jaggu billig Ja, det er det, jeg betalte kr 75 pr stk for disse i sommer, og kr 50,- stk for Conibear 110 Magnum mener jeg å huske. Han hadde også 160 varianten i sommer. Syntes selv dette var veldig rimelig, har brukt Synningfella med tut ei stund og de fungere utmerket nå først en Mink har gått i fella. Men det blir fort dyrt hvis man skal ha noe større antall med feller.

Det med innkassing av feller av Conibear-type er veldig effektivt og enkelt. Man kan bruke den samme fangstplassen og oppsettet år etter år. Spesielt ved mårfangst, men også minkfangst kan dette være praktisk. Men ulfjoh01, jeg ville bygd inn fella litt mer enn det du har gjort. Ved å dra frem taket beskytter man fella for bl.a snø. Dette er ihvertfall viktig for oss som bor i innlandet... Du trenger ikke å spenne opp fella etter du har satt den på plass, det kan du gjøre hjemme om du ønsker det, og sikre med ståltråd eller sikkerhetskroker. Til dere som sysler litt med fangst og trenger litt råd og tips, så anbefaler jeg boka Fangst og Feller av John S. Opdahl. Den kommer i nytt opplag nå, og er i mine øyne en "bibel" for oss som driver litt med fangst. Her kan man lære mye om både conibearoppsett og annet snacks.. Tenkte en del over dette, ei felle som er for mye innebygd og igjenspikret gjør det vanskeligere å sette den opp, dvs spenne den opp, samtidig som at den ikke utløses når man drar handa til seg, og særlig på vinterstid, da man fort blir frossen og nummen i fingra. Alternativet er å lage den i 2 deler som jeg synes er bedre en ei godt innebygd felle. Dette kan gjøres ved å lage kassen i 2 deler, en overdel og en underdel. Underdelen setter en opp Conibear,en i, man trer da overdelen ned over underdelen av kassen etter at Conibear er spent opp. Overdel må selvfølgelig tilpasses underdel slik at de passer og låser hverandre av. Men dette blir for mye å dra på for meg, selv de jeg har laget blir i tyngste laget, ( bruker båt og trasker vidt omkring for å finne høvelige plasser ). Ett alternativ er å få en blikkenslager til å lage kassene, eventuelt å kjøpe blikkplater selv og forme dette til. Mitt alternativ fungerer utmerket, de er såpass åpne at jeg får spent Conibear uten problemer, samtidig legger jeg store og mindre flate steiner over fella. Under disse steinene har jeg torvmose, så sne har ingen mulighet for å komme inn ovenfra. Jeg sperrer av også i sidene med stein slik at Mink ikke skal smyge seg mellom slagfjæra og kasseveggen, en åpning må det alltid være. Men jeg bygger opp med stein også foran tildels i vinkel slik at det må være skikkelig snøfokk før fella tettes med sne, og med mye sne så vil den også sne ned, men her er det ikke de store problemene, da det stort sett er snøfritt om vinteren uti øyene. Men setter jeg opp fella slik jeg har fotografert den på kjøkkengulvet så blir den alt for åpen og stormåke og kråke vil gå i den, har faktisk fått en Blåmåke i ei Conibearfelle enda den var noenlunde skjult.

Kjøpte fellene hos en i Trondheim. Han hadde 3 varianter da jeg bestilte sist ( 14 stk ), og jeg betalte kr 75,- for Conibear 120. Ser nå han har gått opp til kr 100,- pr stk Conibear 120 Er vist bare den utgaven han har nå. Men det er uansett veldig rimelig, og frakt blir kr 100,- uansett antall bestilte feller. Ser også han etterhvert har laget ei lignende kasse som meg, men den er mere innbygget og tyngre å sette opp, heller ikke får han "låst" slagfjærene med pinner som jeg har på mine feller. Hadde han utelatt topp platen på fella så hadde den vært lettere å sette opp, blir fort trangt å spenne dette. Det er bare å bruke en eller flere flate steiner som toppdekke, dette stabiliserer fella også. Har flere ganger hendt at Oter har endevendt hele sulamiten, også synningfeller selv om de var dekket med tildels store steiner. Link: http://www.finn.no/finn/bap/object?finn ... T.svl=Link

Dette hjemmelagede oppsettet bruker jeg til Mink, med Conibear. Kassen er dels laget av trykkimpregnert bordkledning og dels annen plank. Kosteskaft har blitt kuttet i passelig lengde for å låse av fella, disse blir stukket ned i 2" x 4" som har borret hull for dette. Bilde 1 viser kasse med fella i, låspinner for spennfjær er festet med nylontau slik at de er der de skal være og ikke kommer bort. Bilde 2 viser slisser skåret inn i kassen slik at fella får uhindret slå ut og sammen. Bilde 3 viser kanskje ett par spiker som er slått gjennom kassebunn og opp, dette "holder" fella på plass. Enda ett bilde av kasse og felle sett forfra. Legger litt mose og flat stein rundt fella, ikke helt tett, men slik at åte får vitre fritt. Reiser også noen flate steiner i front på fella slik at eventuelt en liten mink ikke skal få lurt seg inn på siden av slagbøyla, dvs mellom kasse og slagbøyle. Lagde 5 stk av disse kasser i sommer på ett øyeblikk, har ferdig oppkuttede materialer til flere slike kasser. Legger kassen også på ett stødig sted, gjerne ved ett steingjerde, med tyngre steiner oppå kassen. Ellers bruker jeg Synningfella, og har det først vært en Mink der så kommer det flere, best resultat er hvis ei tispe har vært i fella. Eller tar jeg vare på biter av hår fra tidligere fanget Mink, disse gnir jeg fella inn med, av og til lar jeg noen hårtuster ligge igjen inni en krok av Synningsfella. Dette blir veldig innterressant for annen Mink.

Kan ikke se man oppnår noe som helst med en anmeldelse av denne sak. Derimot kan man ødelegge for fremtidig jakt med hund på Dønna, hvis man ikke er grunneier selv med hund. Dette fordi mesteparten av eiendom på Dønna er privat eid, og man har sett seg lei av tyvjakt, løse hunder osv. Var ikke lenge siden man fant flere rådyrskinn, bein etc, etter tyvjakt. Personlig som grunneier, vil jeg si at har hundeeier ikke hunden i bånd i båndtid og hunden ikke lar seg innbringe, ligger hunden meget tynt an. Ikke fordi jeg ikke liker hunder, men fordi jeg har sett hva løshunder kan gjørte med sau, rein, fjærfe og små husdyr på privat tun. Med andre ord løshunder aksepteres ikke på min eiendom, jakthunder eller ikke. Nå vet jeg at ett uhell kan skje den beste, men uhell som forekommer seg slik att enkelte hunder stikker av hver ettermiddag og morgen, er ikke uhell i mine øyne men slurv av hundeeier. Man skal passe seg vel for at ikke all hundejakt blir bannlyst på Dønna hvis man ikke er grunneier selv.

Bruk den til fiskekaker du, ett døgn i kjøleskapet gjør underverker. Men frys ikke fileten først fordi farsen da mister sine bindeegenskaper og blir mere løs og holder ikke sammen.

Har skrevet under oppropet for ett par dager siden. Når det gjelder personen det gjelder, hverken kjenner jeg eller vil kjenne vedkommende. Men dette så såpass stygt ut at jeg skrev under, dette kan hvis det er gjengs, ikke være ansvarlig hundehold?

For egen del har jeg store problemer med å legge meg på kne vendt mot hovedstaden 5 ganger daglig og fremføre takketaler til POD. Jeg var en av "idiotene" som etterregistrerte gamle våpen. Deriblandt fantes ei gammel Star Baikal 12/70 som er høyst sannsynlig ubrukelig kominert med stålhagl, og den er "låst" til 70mm patroner i ei tid der lengre hylser er blitt vanlig. I tilegg registrerte jeg ei Anscutz 9mm trostehagle som er fullstendig ubrukbar til enhver jaktsammenheng i mine øyne. Den eies kun som en kurositet. Ergo har 2 av mine 6 muligheter nærmest stilt seg sjakk matt. Jeg kan selge dem, eventuelt plombere, men da er de også fullstendig ødelagt i mine øyne. Star Baikalen ble kjøpt på min 16 års dag for mange 10 år siden, og kan`fungere med de rette patroner, og jeg har vondt for å selge den. Så jeg ser intet godt i presiseringen til POD.