Celcius

Du kan late som du spiser Russisk kaviar når du er på skytebanen med denne hagla, mens de andre får nøye seg med Kavli eller Mills.. Treffer du det du skyter på også, gjør jo det hele enda mere sofistikert. Skjeftene kan sprekke på Baikal, puss vekk lakk først som sist ( på Baikal altså ), sett treverket inn med kokt linolje som er godt uttynnet med terpentin når det gjelder de første strøk. Kokt linolje fordi det inneholder antibakterielle stoffer som tar knekken på sopp og diverse ulumskheter. Terpentin fordi det fjerner blåmann, og stygge mørke flekker på eldre treverk. Nå er vel dette mere vanskelig på denne Toz som har innlagt sølvtråder i treverket, men vil tro den kanskje er oljet fra fabrikk. Amerikanske våpenprodusenter bla Remington og Winchester var notoriske når det gjald å bruke lakk på skjefter før. Pent i begynnelsen ja, men stygt senere og treverket tørket ut.

BRNO ZP 47 og 49 har en kvalitet som langt overgår den prisen de ble solgt for tidligere. Holdbarhet kommer an på bruk og vedlikehold. Prisen er vel markedet som bestemmer, men er ikke mange av disse til salgs nå.

Tror nok at som sistenevnte her sier så er det mindre rømte mink fra farmer nå, sikkert færre minkfarmer også. Oteren skremmer ikke vekk minken her i området, ser heller ikke ut som Havørnbestanden beskatter så mye av minkbestanden heller, selv om Havørna tar en og annen mink. Her er mindre mink enn f.eks. på 70 og 80-tallet, tror flere jakter på den også, praktisk talt alle minkfarmer som var her i området er nedlagte for lenge siden. Men det kommer en og annen inn i området fra andre steder. Den oppholder seg nært vann, sjø eller ferskvann, har observert mink langt innpå snaufjellet, nær ei elv.

Noe merkelig, i statene bruker de hagle med slugs når de må på utedo der det er mye bjørn i nærheten. Hvis den er brukbar til Brun og svartbjørn så burde den også være det for villsvin. De har vel også en god del erfaringer angående slug til villsvin nedi Europa, f.eks. polen. Når det gjelder slike kuler i glattløpede våpen, så ble jeg veldig overrasket over effekten med rund/spisskuler i flobert 9mm her tidligere i sommer. Har fått fatt i noen 100 ja kanskje 1000 skudd, og skjøt tvert igjennom en 25 liter silodunk på 40-50m Prøvde også i en 2"x4" men greide ikke gjennomskyting i 2", men det var ikke langt unna. Dette på ca 20cm hold. Presisjonen var noe helt annet, kula gikk noe høyt i forhold til siktepunktet, og jeg hørte hvislingen av kula når den var i lufta på lengre hold, sikkert fordi den begynte å rotere. Problemet er presisjonen, en rev hadde ligget langflat etter en fulltreffer med 9mm flobert helkule.

Joda ble kjøpt dette siste Lucznik 187 som jeg la bilder ut bilder av, bare å vente på pakken. Har også kommet over ett Mars 187 nå, og Diana 36++++

Nei neppe, tror at han bare vil skyte 1000 skudd før han skifter fjær, dette betyr neppe at orginalfjæra er utslitt etter 1000 skudd. Har selv flere Maccari fjærer til Diana 34 og 350M uten at jeg har prøvd de ennå. Ser at ikke alle er overbegeistret over Maccari fjærer. Tror det grunner i at luftgeværet ikke blir kraftigere, men heller svakere med en mere rolig "oppførsel" under skyting. Det avhenger også av hva en gjør selv, som bruk av Moly, skimsing med skiver, polering / buttons, fjærguide og tophat. Kan kanskje være litt vanskelig å vite hva en skal gjøre første gang, men det går stort sett ut på det samme når det gjelder fjærvåpen. Søker du på forskjellige forum så finner du sikkert bilder over demonterte luftgeværer, muligens også Tomahawk.

Ja det er det uten at jeg akkurat husker navn og plassering. Ammo kan være noe billigere, men mye utstyr er faktisk dyrere i Sverige enn Norge selv om du tar valutakurs i betrakting. For de som kjører videre nordover bør ta det rolig, det finnes en rekke villmark og jaktforetninger i områdene Vilhelmina og Dorotea. Bla har Dorotea ett jakt og fiskemuseum. Bruk gjerne Google og søk på Østersund, du får opp kart, kommunekart og en masse info. Send gjerne en email til f.eks. turistinfo før avreise, de kan sikkert komme med gode tips angående jaktbutikker. Fant bla. disse: Östersunds Sporttjänst AB Box 54 83121 ÖSTERSUND

Her er mange bilder over innbygningskasser for alskens feller også Conibear, bla har jeg lagt inn noen bilder av hva jeg bruker. Søk på feller og fellefangst, like greit du gjør det selv som noen andre gjør det for deg. Begynner du under småviltjakt så er du på god vei.

Nei det er høyst uvanlig i Norge men i f.eks. Latin - Amerikanske land og i Afrika - områder der gris holdes være vanlig. Der er slikt som kyllinger og høns løsgående sammens med gris. Det var ikke poenget, poenget er at der finnes mus og rotter i tusentall i Norske fjøs, selv om de har katter, noe som ikke er en fordel hvis en driver med sau. Når en høster fo`r til småfe og storfe så rasker en med seg musebol, rådyrkalver og ingen sorterer dette ut av fo`ret. Det havner i siloen sammens med alt det andre. Det er sammen med alt gresset. katter driter, og føder i silo,er. Joda man legger pressening over ved endt silolegging, men den taes av ved uttak av fo`r. Unngår dette til en viss grad ved bruk av rundballer, men det som kommer med under slåtten blir der, hvis det ikke plukkes ut før utkjøring i fjøs, enten med fo`rvogn eller gamlemetoden - trillebåre. Fluemakk lever i gamle myserester, og avføring fra husdyr, ingen fjøs har vært fri for dette, i hvertfall fjøs som det har og er husdyr i. Grisen gies også ofte litt silofo`r hver dag, ikke så mye men litt. Men som jeg sier i mitt første innlegg, den spiser sin egen avføring, flumakk, sur myse, og kommer den over eller får fatt i ett musebol, mus, rotte så går dette ned på høykant, sammens med kasserte Wienerbrød fra den lokale handler. Dette HVIS den blir foret med myse. Hvor ofte tror dere mysetankene blir rengjorte? Sjelden eller aldri, flumakk kravler på kanten av påfyllingstussen. En skjelden gang spylles varmvann gjennom hvis avtappningstussen går tett av tyknet og surnet myse, ikke for renhold, men for å få myse ut av tanken til dyrene, enten det er gris eller storfe. Mine besteforeldre, og til dels min mor under sin oppvekst fo`ret kyr og griser med kokt tang, kokte fiskerester dvs. hoder og innvoller, kokte poteter og sikkert en og annen selvsprukket høne. Rett og slett som ett fo`rtilskudd. Jeg har ennå ikke nevnt all muselorten som kan være med i kraftfo`ret... Bruker en de gamle sekker som heises opp eller utkjøringsvogner, trillebår så er dette ett yndet sted for mus og gråspurv som driter der det høver seg. For å unngå dette må man bruke ett lukket foringssystem, men selv det er ikke 100% sikkert, for mus og spurv piler mellom dyra når de blir servet kraftforet via automatiske fo`rstasjoner. Nok om dette, måker er neppe det værste en kan spise, har spist endel måker riktignok for noen år siden. Ungmåker er å foretrekke som hos det meste av vilt.

Hvis det er meg du sikter til, så skal jeg tilfredstille din nyskjerrighet. Jeg er utdannet Agronom, økologisk sådann, har vært gårdsbestyrer på en slik skole for en kort tid, arbeidet i landbruket og således tilbrakt mange 1000 timer i fjøs også grisefjøs. Med karakter på 6 i det meste ved eksamen bortsett fra en 5,er. For å spe på mitt tidligere innlegg så kan griser ete egne unger, ta knekken på og spise høns, kattunger, små valper osv. hvis de skulle komme i veien. Grisen er rett og slett altetende. Dregtighetsperioden er 3 mnd + 3 uker + 3 dager = 114 døgn. Brunst varer ca 2 døgn. Ved svak brunsttegn hos purke kan rånespray brukes ( ett god middel ved jakt av villsvin, men lovlig) ? Eventuelt hive purka i traktorhenger og ta en kjøretur i nabogrenda. Ved ett tidligere lokalt slakteri ble det funnet i maven hos kyr ( ett av de 4 maver ) og sauer, plastposer, øl og bruskorker, glassskår, spiker, bolter, skruer. Selv har jeg plukket ut av rundballer sundrevne ølbokser som har blitt hivd ut på dyrket mark fra bil, disse har blitt revet opp av fo`rhøster og var direkte livsfarlige hvis kua hadde fått dette i seg. Ellers får kyr tvunget / får svelge i seg magneter, nå plastlagte for å samle opp metallgjenstander som spiker, skruer osv. Tilfredsstilt?

Høns egner seg kun til koking, de er ganske så seige og trenger en tid. Ellers kan du bruke den i frikasse med grønnsaker som erter og gulrøtter med en smule ingefær tilsatt. Ungfugl som kylling, Poulard som er oppfeitet hanekylling og broilere blir noe annet. Geit kan brukes til det meste, best er geitekilling til grilling. Voksne geiter kan brukes til frikasse, raguer, og slikt som blir kokt / trekt over tid. Avlivning av høns gjør du ved å bruke øks og kutte av de hodet, eventuelt ta tak i hodet vri og trekk. Geit må vel avlives med skytevåpen, husk å stikke den etterpå for at den skal blø ut, vær forsiktig når du stikker så du ikke kutter spiserøret også i samme slenga.

Måker er godt spisende, men det bør helst være ungfugl. Er vel nærmere 20 - 25 år siden jeg smakte dette nå. Når det gjelder hva måken spiser.... Hvem spør seg hva grisen spiser nå i disse grilltider? Er vel ikke mange som tar inn over seg at den spiser sin egen avføring? I tillegg kommer det grisen kan greie å få fatt i av animalsk føde, som kan f.eks. være ett helt musebol med unger, eller enda bedre ei feit rotte som kommer for nært. Litt bedre er det vel kanskje med kjøtt av stor og småfe. Men gammel surnet myse med fluemakk, avføring av husdyr og muselort, rester av musbol i silofo`ret kan muligens fremheve entreco`tens smak?

Garna skal ha mindre maskevidde enn ca 34mm ellers skal de synkes ned til 3 mtr under havflaten, dette gjelder også fjære sjø. Oppsynet er nådeløse når det gjelder dette, garna skal også være merket med eiers navn og adresse. For noen år siden ble en Nord-trønder innlagt på psykiatrisk avd etter en jakt arrangert av oppsynet i ren Miami Vice stil, han hadde satt ulovlige garn. Ble forfulgt med båt, sjøfly, helikopter og til slutt bil. Da mannen ble tatt var han fullstendig utkjørt. Når det gjelder regelverk kan du kikke her: http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/fiske-og-fangst

Du har justerbare skinner også som f.eks. denne: Nikko Stirling Adjustable 1 piece Mount http://www.opticswarehouse.co.uk/prodde ... EFR&cat=92 ( ikke sikkert linken funker, men opticswarehouse har den ). Har 2 stk av disse liggende for senere bruk til luftvåpen. De ser rimelig solide ut, og holder de til ett kraftigere luftgevær så holder de til salong og mere til.

Selv vil jeg med tiden kjøpe ei slik hagle, tror du ikke gjør noe dumt ved ett slikt kjøp. Var foresten ei Toz fint brukt på Fin.no for ca 7-8.000,- kr for en tid siden. Holder den like lenge som Baikal, så sliter du den aldri ut, og så ser den fin ut også i tillegg.

Tenker litt på denne: POD skrev: Ved vurderingen må det derfor foretas en full gjennomgang av behovet for de 6 våpen vedkommende allerede innehar. Selv så sender jeg inn fangst/fellingsrapport via nettet. Lurer sterkt på om disse kan legges til grunn ved senere søknader og behovsprøvning? Har ikke felt/jaktet så mye de siste åra grunnet lengre tids sykdom, borsett fra noen kråker og fellefangede Mink. Kanskje man må begynne å plusse på litt når det gjelder rapportskjemaet når det gjelder felt vilt, selv om man lyver? På den andre side, vet jo de fleste at fiskere og jegere lyver generelt sett når det gjelder fangst og fiske?

HVIS det er Engelskprodusert og ikke prisen er høy, er det bare å kjøpe. Noen av disse Tomahawk,er kan ha nydelige skjefter, men tror neppe der er noen nye Engelske Tomahawk i salg nå. Ser på utenlandske forum at selgere bemerker at det er Engelske Webley&Sscott de selger, er sikkert en grunn til det. Nei, det var ikke HW 97K jeg tenkte på, disse ligger vel over 4000,- kr også nå? Men ser disse Tomahawk på Finn.no til ca: 2400,- kr, det er veldig billig, er ikke mye man får av luftgevær for dette i Norge. Det avhenger av hva du skal betale, du har ikke nevnt om det er til denne pris ca. 2400,- kr? Som sagt får du ikke mye for 2400,- av luftgevær i Norge, har jo noen Kina produserte da, og de billigste HW og Diana.

Tja du har jo Engelske produserte og Tyrkisk produserte Tomahawk .22 Spørsmålet blir er det ett eldre Engelsk produsert du tenker på, eller et nyere / nytt Tyrkisk produsert? Engelsk produserte har bedre finish, og i det hele tatt bedre kvalitet fra Fabrikk, men siden disse er brukte nå, så må man nesten ha de i hånden, da bruk setter spor. Tyrkisk produserte har dårligere finish generelt sett, noen Tyrkiske Tomahawk kan ha deler som er Engelsk produserte, siden de overtok produksjonen. De selges for ca. 2.400,- kr nå ser jeg, og sammenlignet med Gamo i den prisklassen så ville jeg ha kjøpt Tomahawk. Men for 2.400,- kr har jeg enda bedre alternativer, selv om de ikke er så kraftige som Tomahawk.

skullerud skrev: Jeg har fått en kopi av departentets rudnskriv om våpenforskriften, og det ser ut til atdu bare kan ta imot alle de uregistrerte haglene du vil. uregistrerte hagler kjøpt før 1.oktober 1990 som frivillig registreres før det kommer pålegg fra departementet om at slik registrering, blir ikke å regne som en del av "jaktgarderoben". [/sitat] Ved frivillig etterregistrering av ordinære hagler som nåværende eier lovlig har ervervet før 1. oktober 1990, vil disse ikke inngå i våpengarderoben på 6 komplette våpen når etterregistreringen foretas før det er besluttet tvungen etterregistrering. [sitat/] Dette var gode nyheter oppi all elendigheten. Dermed går 2 stk hagler vekk hos meg, eller rettere sagt teller ikke når det gjelder våpengarderoben. Gir meg muligheter for ytterligere 3 våpen da, enten ei hagle og 2 rifler til eller annen kombinasjon etter behov. Slik det kunne se ut som hadde jeg bare rom for ytterligere ett våpen, og det måtte i såfall ha blitt ei storviltrifle. Nå kan jeg se på kombi - løsninger også.

Selvmoderert.

I natt var det en rådyrbukk på plenen, fikk tatt ett bilde ut av viduet før han lusket vekk.

Også her i området gikk Ravn og Kråker til angrep på lam for en god tid tilbake. Gården lå ved en søppelplass der det var horder av disse fugler, eieren mistet vistnok noen lam, også pga. rev.

Dette er jeg ikke enig i. Greit nok for en i begynnelsen av 20 årene, eller er først i 30 årene og nylig kjøpt alle sine våpen. Men for eldre jegere som har etterregistrert hagler kan antallet hagler snart overskride 6 våpen... Har selv 3 hagler registrerte. 1 stk Anschutz 9mm flobert - totalt ubrukelig til jakt. 1 stk Star Baikal enkeltløper kjøpt 1976 - kan brukes til jakt, men ikke noe førstevalg til rype eller skogsfugljakt. 1 stk Antonio Zoli O/U kjøpt 1994 brukbar til det meste. I tillegg kunne jeg ha hatt: 1 Stk Spansk enkeltløper cal. 16 som arv etter farfar. 3 stk andre eldre hagler som jeg var/er blitt tilbudt fra andre nære slektinger/familiemedlemmer. Hadde jeg tatt i mot disse og etterregistrerte dem så hadde jeg minst hatt 7 hagler, dermed ingen mulighet for å søke på ei rifle til storviltjakt hvis jeg ikke kvittet meg med flere av disse haglene. Derfor er det ingen god politikk å kikke inn i sitt eget våpenskap og uttale seg om hva som er limit for andre, man vet rett og slett ingenting om dette. Skal selv være tilbøyelig for å si at jeg ikke trenger flere storviltrifler, greier meg sikkert med ei som dekker diverse vilttyper. Men på det grunnlaget kan jeg ikke uttale meg for andre.

Da er også det siste Slavia 630 mottatt. Noen små riper på skjeftet, merke bak opppå sylinderen og antydning til rustflekk på forsikte, dvs beskyttelseshetten for kornet. Ellers så det bra ut, var svakt, så ny fjær skal i geværet når jeg har nye fjærer tilgjengelig. Vil også prøve disse spesial tilvirkede tunings stempelpakninger på denne også. Var med en boks Milbro Caledonian kuler, ikke lik den som selges i Norge, eske hadde større Ø og var lavere. Denne kuleeska må spares på. Var også med ett 4x15 kikertsikte, ett sikt som neppe vil bli brukt på noe som helst.

For den som eier ett Slavia 618, så fikk jeg nylig opplysninger om at deler til Slavia 625 passer Slavia 618. Deler til Slavia 625 selges enda, både hos cz-club ( fjær ), og andre steder.