Traff en siland i går på ettermiddagstrekket. Resten av flokken på 3 dro og jeg så ikke noe mer til anda og kjappet meg å lade på nytt. (Har hatt dårlig erfaringer med skadeskutt and som har blitt borte før). Hadde i tillegg bikkja løpendes rundt så det ble litt kaotisk. Anda dukket opp igjen og rett før jeg skulle til å smelle til på den igjen dukket den under og sannsynligvis, i likhet med to andre ender jeg har skadeskutt før, dukket og beit seg fast i sivet. Sporløst forsvunnet.
Dette irriterer meg, og det er ingen morsom situasjon å komme opp i, særlig når det har skjedd en gange før og. Den gangen med en kamerat som skjøt ei stokkand som dro rett ned og teina for skudd, men som dukket under og beit seg fast.
Faren til kompisen hadde lest at endene gjør det når de er skadeskutt, biter seg fast og da låses kjeven og de sitter bom fast der nede. Så og si umulig å finne igjen. Vi tok en båt og brukte padleåra rundt stedet kameraten mente anda hadde dukket under, uten hell.
Nei. Andejakt er utrolig morsomt og action fylt, men skadeskyting er ikke morro... Det virker riktig at dem låser kjeven i sivet, flere som har hatt samme erfaring ? Jeg brukte vismuth 4. Avstand til anda som ble truffet vel 25m.