På veg hjem etter to dager på bukkejakt i West Sussex, England. Resultatet ble en liten bukk, noe skuffende kanskje, men tusen ganger bedre enn ingen i det hele tatt.
Dette var virkelig "Enlgand's green and pleasant land". Vakkert rullende landskap med dype løvskoger og åkre med ulike vekster - et fantastisk rådyrterreng. Dessverre fikk bestanden seg en skikkelig knekk i vinter med lange perioder med store mengder regn og snø, og med temperaturer ned mot minus ti. Uansett er det mye dyr der etter norsk standard.
Det som gjorde jakta vanskelig var at dette omtrent har vært tidenes tørkesommer der borte. Det har vært sol og 25-30 grader i lange tider og ikke noe regn. Det var brune og døde åkre over alt. Det var nok også mye av grunnen til at dyrene beveget seg lite. De var lite ute på åkrene og det virket som om de var mest i aktivitet om natta, når det var litt kjøligere og fuktigere. Vi hadde også håpet at brunsten var i gang, men det var det overhodet ingen tegn til.
Vi så 5-10 dyr per "outing" som besto av smygjakt langs åkerkanter og andre hotspots, men dessverre så vi mest geiter. Så bare fire bukker. Hadde et par muligheter på to av dem, men de ville bare ikke stoppe. I går kveld prøvde jeg derfor noe helt annet. Posterte inne i tykke skogen ved et dyretråkk. Etter en stund kom ei geit trippende og en halvtime etterpå kom en liten toårig bukk forsiktig frem. Ulidelig spennende, men fikk skutt han på under ti meters hold. Ikke noe stort trofé akkurat, men en fin souvernir å ta med hjem. Og når kjøttet ligger på tallerkenen er det uansett ingen som spør hvor stort geviret var:)