Tembo

.318 WR var forbildet da jeg bygget meg en 338-06 for noen år siden. Til denne lader jeg 250 grs Woodleighkuler med URP krutt. 57 grs. gir ca. 2450 ft/s og kan kanskje gi deg en pekepinn på hvor du kan begynne. Orginalt var patronen oppgitt til å levere 2400 ft/s, men Craig Boddington skriver i boken Safari Rifles at kronografering av gammel Kynoc ammo ga i underkant av 2200 ft/s. Dette kan selvfølgelig skyldes gammel svekket ammunisjon, men det kan jo også være at patronen aldri ga høyere hastighet. Uansett er det mange gamle afrikajegere som anser .318 WR som noe av det dødligste man kunne bruke på mellomstort vilt. Den lange slanke kula i moderat fart ga også en fabelaktig penetrasjon. Det enkleste er selvfølgelig å benytte hylser fra de nevnte leverandører, men det går også an å kalibrere om 30-06 hylser. Kaliberet er .330 og med ca. samme hylsevolum som 338-06 så bør en startladning på 52-54 grs være trygg.

Du er vel klar over at her har du brutt de fleste av Kammerets regler. Gammel dobbelrifle og et klassisk kaliber nevnes ikke med ord her uten tilhørende BILDER.

Jeg har skutt så smått vilt som noen impalaer med 500 grs Woodleigh PP. Dette var riktignok i 458 wm hastighet, men ekspansjonen var helt normal. En elgkalv veier vel ca. det dobbelte så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for dårlig ekspansjon, ihvertfall ikke hvis du speeder opp farten til 460 nivå. 500 grs A-frame og Barnes vil nok ekspandere, men du vil oppleve langt bedre skuddvirkning med litt mykere kuler som Hornady og Woodleigh.

Skulle tro du hadde fått hjelp av Blomster-Finn.

Følger spent med på "opprettings og lakkerings" prosjektet. Spesiellt siden jeg har samme drillingen og ser at den også trenger litt oppfrisking av oljefinishen etter jaktsesongen. Lurer litt på prosedyren din med påføring av olje. Polerer du bort overflødig olje mellom hver påføring? Skjønner at du ikke vil åpne den store kloke boken for almuen, men du kunne kanskje dele noen erfaringer om selve påføringsprosessen.

Telelinser med lengre brennvidde enn 300 mm og med brukbar lysstyrke er dessverre ikke på billigsalg. Jeg har Canon's 70-300 f/4-5,6 IS og er ganske godt fornøyd med denne. Denne passer ikke sammen med teleconverter. Prisen er ca. 4500,- Jeg har også Canon 300 f/4 L IS og denne er superskarp, men koster dessverre endel lapper. Jeg bruker den også sammen med 1,4 converter og får da en 420 mm med et blendertrinn dårligere lysgjennomgang. En 2 ganger converter gir to blendere redusert lys og da sliter du med å få autofokus til å fungere. Et objektiv med dårlig lysstyrke vil også gi lange lukkertider og dette er lite egnet til å fotografere motiver som ikke er stillestående. Forresten så synes jeg at forskjellen mellom 300 og 400 mm er overraskende liten.

Siden trådstarter allerede har kjøpt en rifle i 458 winmag synes jeg dette er et brukbart argument for å fortsette å bruke dette utmerkede kaliberet. Han vil da slippe utgifter til brotsjing og kanskje justering av mating. Hvis man skal bygge ei grovkaliberrifle på ei lang låskasse kan jeg godt være enig i å velge lottutgaven. Det virker bare som om mange er av den oppfatningen at hvis man skal jakte storvilt i Afrika så er lott det eneste saliggjørende. For å gjenta meg selv litt så kan jeg heller ikke forstå hvor man får krampe når man kan lade patronen til god hastighet uten hard komprimering av kruttet.

Jeg kjenner til flere tilfeller av skjeve løp fra Sauerens barndom, men med ei så gammel pipe som i tillegg er kappa er det vel vanskelig med noen reklamasjon. Oppvatring av forsiktet mot siktestol kontra stillskrue er ihvertfall ikke problemstillingen her siden andre piper oppfører seg normalt.

Begynte med enkeltløper, så ble det pumpe noen år. Etter det over/under. Så noen år med en eldre Husquarna SbS og nå denne: Aya no. 4/53 og her blir jeg.

Link til Vithavuori ladetabeller: http://www.lapua.com/fileadmin/user_upl ... de2009.pdf

.223 utgaven av 200 STR har som Jackknife beskriver spesielle magasiner hvor den korte patronen er plassert i forkant. Likedan har sluttstykket en stopper som begrenser vandringen bakover og som vil oppføre seg som en kort kasse. Har også sett at det har vært litt mateproblemer på testvåpenet, men at det antakelig kunne løses med litt trimming av magasinene. Dette er detaljer som DFS tar opp med Sauerfabrikken.

Ja, etter min mening vil det være negativt. En god feltskytter skal i tillegg til selve skytingen være dyktig til å bedømme avstand og vind. Innføringen av maxavstander reduserte viktigheten av avstandsbedømmelse og ved å sette en øvre grense ved eks. 400m vil dette momentet få enda mindre betydning. DFS er en typisk breddeorganisasjon og tidligere var det ikke nødvendigvis de beste baneskytterne som hevdet seg i toppen på feltstevner. Det var mange feltspesialister som hadde sin styrke i nettopp vind og avstandsbedømming. De skøt ikke like tette samlinger som de beste baneskytterne, men hadde evnen til å skru seg riktig inn i figurene og fikk mange treff. Etter innføring av maxavstander har dette i stor grad snudd seg og nå blir de fleste feltstevner vunnet av de som er i stand til skyte flest innertreff, altså de tetteste samlingene.

Ser det antydes at 3000 skudd med .223 tilsvarer 1200 skudd med 6,5 angående løpsslitasje. Jeg er ikke så sikker på at grunnlaget for denne sammenlikningen er helt god. Etter det jeg har lest om denne testingen på DFS sine sider så går den mye ut på ren presisjonstesting av forskjellig type kulevekter og ladinger. Altså skyting i benk i moderat tempo. Mitt inntrykk er at løpsslitasjen er mye større med den varmskytingen vi får ved DFS baneprogram. Med innføringen av elektroniske skiver ble det også vanlig å skyte flere prøveskudd og programmet blir gjennomført på kortere tid enn ved manuell anvisning. Dette tror jeg har vært med på å ytterligere korte ned levetiden for pipene. For min egen del så skyter jeg både bane og felt med samme pipa og jeg bytter et sted mellom 3-5 tusen skudd. Argumentet om økt levetid på .223 piper tror jeg vi skal ta med ei klype salt og dette får vi neppe svar på før vi kan benytte dette kaliberet selv og høste erfaring med normal DFS bruk.

Jeg reagerer litt på at så mange mener at det nærmest er en forutsetning å brotsje opp til lott hvis børsa skal brukes i Afrika. Likedan frasen om at 458wm er "krampaktig". Denne er blitt gjentatt av våpenjournalister i flere tiår og gjentas ukritisk til det kjedsommelige. Like ofte kommer disse påstandene fra folk uten den minste erfaring fra storviltjakt i Afrika. Jeg skal ikke påberope meg noen bred erfaring selv, men jeg har reist på noen bøffelturer og også nedlagt elefant med 458wm. I tillegg til den erfaringen man selv opplever, er rifler og kalibre ofte temaer som diskuteres rundt leirbålet. (så rart ) Her treffer man ofte lokale jegere som er med på culling og som sitter med erfaring som vanskelig kan oppnås av betalende jegere. 458wm er et av de mest brukte storviltkalibre i Afrika og de fleste er enige om at det er et utmerket kaliber med moderne fabrikkammo eller aller helst hjemmeladet. Med nyere kruttsorter går det greit å oppnå gode hastigheter uten at hverken trykket går i været eller at kruttet må overkomprimeres. Selv bruker jeg bare 500 gr. kuler og N-530 krutt. Mitt våpen (ombygd m98) gir også stor høydespredning med ulike kulevekter og ved bruk av åpne sikter er det derfor fornuftig å bestemme seg for en kulevekt.

Ser disse ligger på Hel-Sport sin hjemmeside. Her er beskrivelsen: Ideell for bruk i dyp snø, for å unngå våte og kalde føtter. Fotposene er laget i kraftig, pustende bomull med såle av slitesterk og vanntett antiskli materiale. Vil de være tette nok for vading?

Hehe, bra du har starta opplæringa.

Jeg vet, jeg vet. Må være fordi jeg ikke er så glad i katter, særlig ikke de villeste.

Ser det blir nevnt som et poeng at .375 kaliberet er lovlig til alt vilt i flere afrikanske land. Det er ikke bare kulediameteren det stilles krav til men også anslagsenergi. Below are the legal requirements for weapons to be used on the various species of game animals in Zimbabwe. For Elephant, Buffalo & Hippopotamus, a bullet with a diameter of 9.3mm producing a minimum of 5.3 Kilojoules of energy at the muzzle. The lightest caliber to be used on these animals is the great .375 H&H Magnum. Other calibers we recommend are the .416 Remington Magnum, .458 Winchester Magnum (on this caliber try to find ammunition which guarantees at least 2250 feet per second at the muzzle, (Federal and A Square are normally reliable), the .470 Nitro Express. If you have a large caliber double rifle you would like to bring out, try to ensure it is fitted with a good quality scope of not more than 4 x magnification unless you know yourself to be a well-experienced iron sight shooter. For Lion, Eland and Giraffe, a bullet with a minimum diameter of 7mm producing 4.3 kilojoules of energy at the muzzle. For Lion we recommend a .375 H&H firing good quality Soft Nose Ammunition. For Leopard, Cheetah, Crocodile, Spotted Hyena, Sable, Burchell's Zebra, Kudu, Blue Wildebeest, Waterbuck, Tsessebe and Nyala, a bullet with a minimum diameter of 7 mm producing 3 kilojoules of energy at the muzzle. However, for Leopard we recommend the .375 H&H Magnum firing good quality Soft nose ammunition, the 30-06 Springfield will do as good a job as any on this animal as remember shot placement is far more critical than caliber size. For all the animals in this section, we suggest 30-06 or .308 firing good quality 180-grain soft nose ammunition to be the minimum. For Impala, Reedbuck, Warthog, Bush pig and all other small animals a bullet with a minimum diameter of 5.6mm producing 850 joules of energy at the muzzle, there are many great calibers at this end of the spectrum, the 30-06, .308, 7 x 64, we suggest the .243 to be the minimum. Det er ikke for å være gledesdreper for villkattprosjekter kan jo være artige sysler, men i praktisk nytteverdi vil 9,3x62 gjøre samme jobben.

Kan jeg få slenge et lite forslag ut i luften? Det finnes en patron som heter 9,3x62.

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp med denne rasen. Da jeg i 1999 skulle kjøpe valp var jeg fast bestemt på at det skulle bli en Petit. Jeg kontaktet en oppdretter som drev med denne rasen og samtalen kom etterhvert inn på Fauve. De hadde to fauvetisper og ventet kull. Etter å ha lest endel og sett hundene, kom jeg da hjem med en fauvevalp. Dette skulle vise seg å være et lykkelig valg for bikkja hadde stor jaktlyst og vi fikk noen fine år sammen. Et hundeliv er dessverre altfor kort så nå var tiden inne for å finne en etterfølger. Rasevalget ble ihvertfall enkelt. Det måtte bli en Fauve.

Ser på Bassetklubbens sider at ved årsskiftet 2005-2006 var det ca. 150 fauver. Mener å ha hørt ca. 250 nå.

Eller et farget halsband.

Da har jeg vært på besøk hos bassetfauve og plukket ut en tispevalp. Forhåpentligvis en ny rådyrjeger. Jeg hadde bestillt valp etter Hedda og med så jevne/like valper er det neimen ikke lett å velge. Må vel innrømme at av de 2-3 som kom til finalen ble valget tatt på litt tilfeldig grunnlag. Valpen på de 2 siste bildene blir sørlending om en måneds tid.