Jump to content

balter

Members
  • Posts

    986
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by balter

  1. 41_-838805408.jpg

     

    Gammel klassiker, miljøversting, bil nr.2 for jakt, henger transport, stubbebryting etc.

    Eneste konfigurasjon som anbefales er: 4.0l rekkesekser, 4 trinns automat.

     

    re : Særleg interressert i:

     

    - forbruk - opplevd snitt: 1,4l/mila, opptil 1,7 går lett.

    - køyrekomfort - bra faktisk, 5 poeng på en skala der volvo-jeep får 1 og AudiA4 får 10.

    - eigenskapar utanfor asfalten - meget bra!, unngå myr, bruk litt brede bløte dekk på snø

    - prisnivå på service og andre kostnadar ved bilhaldet. - billig (ifh VW/Audi) og lett tilgjengelig, men merk at det skal være plenty olje tilstede hele tiden der det skal. Min motor bruker ikke olje v 100.000km, det er differ etc jeg tenker på..

  2. Appropo svinedyrt,

     

    her er ammo jeg syns er OK, men faktisk til nå trodde var dyrt:

     

    Federal Kal 22 -250 Premium 55 gr Trophy Bonded - kr 18,75 pr stk.

    Federal 22-250 SS HSSP Powershok - kr 12 pr stk.

     

    Ikke så gale priser i forhold til konkurrenten da..

     

    Forøvrig kan en nok diskutere poenget med å bruke en kostbar kule i finkaliber (som sliter med å beholde litt restvekt), isteden for å velge en helt ordinær 6,5 eller .30 i 700m/s...

  3. Mer "bang for the bucks" i o/u feltet. Pluss at i det store o/u utvalget er det meget lettere å finne noe som passer ergonomien.

     

    Sagt det, så vil jeg peke på Fabarm's s/s. Og på Star s/s i den andre enden av skalaen, men den enden er ikke så morsom.

     

    Lykke til!

  4. Lanber - jaktet/skutt med i 20 år, aldri et problem. Eneste er litt slarkete fortre, kan sikkert fixes i låsingen. Boret opp til cylinder i begge løp. Standard treverk.

    SKB705S - jaktet/skutt med i 2 år, aldri et problem. Flott teknikk, treverk, kvalitetsfølelse, 5 choker, 71cm løp, fin balanse.

     

    Mye sant i å kjøpe den dyreste hagla en har anledning til,,,, ok..opp til 50.000 ihvertfall..

  5. POD byråkratene har fått "the lions share" av bevilgninger til justis.

    Rapport produksjon er en korrekt karrierefremmende aktivitet i et slikt system. Overskrift og ukritisk omtale i Aftenposten er strålende aksept på vel utført analyse og konklusjon.

    I dagens avis korrigerer en spesialrådgiver i POD det til at rapporten skal hjelpe politi og andre å være forberedt på et scenario som kan skje i fremtiden.

    Noe bedre bekreftelse på at rapporten er svada kan en ikke forvente å se.

    POD bør for egen del sikre at rapportproduksjonen ikke slippes ut av huset før den er vurdert av folk med erfaring og perspektiv. I motsatt fall vil de miste troverdighet blant publikum, og det er ikke bra for dem.

  6. Statskog har klart det igjen, de er kun interessert i penger og gir fullstendig faen i viltforvaltning og jegerne generelt. :evil:

     

    Det å begrense bevegelsesfriheten til jegerene til en fjerdedel, kan muligens spare noen fugleliv.

    De som er godt kjent i hele terrenget kan ikke lenger jakte alle de biotoper som bruker å være gode, kun i den fjerdedel som de evt er tildelt.

    Nye jegere vil bruke lang tid på å finne ut av terrengene, kanskje aldri, hvor grytene ligger osv. Fint for fuglen igjen.

     

    Men, dersom det totale antall jegere i tillegg er økt, vil den nevnte besparelsen av fugleliv bli borte. (Jeg tolker det som økningen jegere er 25% , men vet ikke sikkert).

     

    Jegere ønsker seg forutsigbare forhold, for å kunne planlegge hvor, når og sammen med hvem, en skal jakte. Utleier bør tenke på dette ved organiseringen av kortsalg, dersom en ønsker å unngå at terrenget utvikler seg til et sistevalgs shooting-field for hill-billys.

  7. God ettåring? Er vel ikke mange som er det?

     

    God i betydningen "god etter alderen",,,,

    med hensyn til helse, fysikk, humør, stamtavle, fremvist jaktlyst, sporfinnerevne, evt premiering, det du peker på...

    Alt med tanke på elgjakt, der løs-hunden ikke skal gå for hardt og langt ut etter elg som ikke bier, samt kunne brukes til sporing på påskutt, pluss funke som den tause/stille bandhund..

    Pluss det å spare jegeren for føste året med en valp i huset.

     

    Er det noen tips der ute?

  8. Tror det er en ide og bare fore i vårknipa, her mars-april. De fleste rådyr stryker som kjent med i april.

    Da foredler også vinteren stammen som den bør.

    De uheldige konsekvensene av stor dyre konsentrasjon , stress og unaturlig kost minskes.

     

    Starter en opp feks. 1 mars med oppskjærte epler og poteter samles de raskt. Fortsett med kornavrens, er det kaldt gi poteter for å gi væske.

    Spredte forplasser er selvsagt en fordel, unna biltrafikk.

     

    Når "mine" 6 matgjester finner forplassen tom, 20 meter fra hus, går de opp på verandaen og raner forsekken der.

     

    normal_P1060078.JPG

  9. Balter, bare en liten pressisering. Rypa klekker rundt St. Hanstider, og ikke høsten.

    Skulle nesten tro du var ihuga prøvemann, så godt som du kjenner til miljøet :D

     

    Vedrørende klekketid: Du har rett selvsagt.

    Vedrørende tjuvtrening: På seg sjøl kjenner en andre. Har hatt fuglehund i snart 25 år og vært endel ute.

     

    Fredningen og båndtvang er til i første rekke for å værne viltet, fugl og firbeint.

    Prøver å holde meg innenfor loven.

     

    Ville vi Hensigten, saa maae vi ville Midlerne

    Christian Magnus Falsen

  10. Vi kan vel like gjerne innse at vi diskuterer tjuvtrening av fuglehunder. Tjuvtrening foregår om våren, samt om høsten etter at eggene er klekt.

    Ofte benyttes terrenger en selv ikke disponerer, for ikke å ødelegge for seg selv til jakten.

     

    I tiden før påske benyttes hverdagene, i påsken er det bare amatører som viser seg, etter påske er det fritt frem med lite folk i fjellet.

     

    Hensikten kan være å skaffe seg en fordel i over de andre deltagerene på jaktprøvene.

    Unnskyldningene for tjuvtrening er "alle gjør det" , "gjør ingen skade" etc.

     

    Det er en uting synes nå jeg.

  11. 1) The only valid censorship of ideas is the right of people not to listen.

    ~Tommy Smothers

     

    Hjelp gjerne de uinteresserte... ved å gi en tydelig overskrift på tråden, feks. med ordene Ulvdebatt nr.1, 2, 3, 4...

     

    2) Think for yourselves and let others enjoy the privilege to do so, too.

    ~Voltaire

     

    Har vi følt at gleden ved at noen yttrer seg, fullstendig kveler ergrelsen over det som sies?

     

    3) The only weapon against bad ideas is better ideas.

    ~Alfred Whitney Griswold, New York Times, 24 February 1959

     

    Barnehagens debattform er: du er dum du, nei du er dum du, og hvis ikke moderator kommer raskt - så slår de hverandre med spaden.

    Nettforumets ide er meningsbrytning, det er sprik i feltet med så mange medlemmer, men ideene kan bare bli bedre ved åpen drøfting..

     

    4) Censorship feeds the dirty mind more than the four-letter word itself.

    ~Dick Cavett

     

    For mye skitt syns du, så gå tilbake til pkt 1.

  12. re Tinnoset:

    Ut på isen tidlig , kl 0600 ihvertfall. Kan virke som stimene er inne en tur og mater seg på morran, og forsvinner etterhvert. Ofte dødt utpå dagen.

     

    Trangt om parkering i helgen, igjen lurt å være tidlig ute.

     

    Tinnsjøpilken er en stor tung huggpilk (!) m 2 faste kroker, som funker bra med et lite maggot oppheng under. Ned på dypet kan funke, men det varierer nok..

    Dvs en kan sikkert bruke noe lignende med tyngde og blinkeffekt + maggot på liten krok. Sjekk ut hva de andre pilkerene bruker !

  13. Ser ut som du har fått overtatt en flott hund!

     

    Uten å være besserwisser så vil jeg råde deg til å kun ha en hund om gangen. Få max kvalitetstid på den du har, og ikke spre tiden på to, da synker kvaliteten, og frustrasjonene øker. Kanskje den yngste må gå og vansmekte fordi den eldste er jaktbar og i sin beste alder.

  14. Noen råd/tips som jeg har plukket opp nylig litt her og der, du vil sikkert høre det samme fra noen:

     

    1) Unngå stortgående jaktidiot som du ikke kan kontrollere, kjøp hvalp etter foreldre med kun 2dre premier på fjell

    2) Kjøp tispe, de er greiere på alle måter, i hus og dressur

    3) Istedenfor å kjøpe GS valp etter uinteressante foreldre, kjøp pointer!

     

    Min mening om rådene:

    1) Feil, ikke følg dette rådet, 1ste premieringer betyr bedre sammarbeid dvs dressurbarhet mm.

    2) Feil, ingen forskjell mht hushold, dressur osv., kjønnene er kliss like. Obs, mye vanskeligere for deg å få kjøpt en tispe etter bra foreldre!

    3) Riktig, ikke pådra deg en GS etter uinteressante foreldre, kjøp Pointer. (men det er heller ingen garanti for suksess)

  15. Litt av sporet,,,, men herom dagen dro kammeraten og undertegnede ut på revelokk etter jobb. Raska på litt for det gikk jo mot mørket. Vel fremme kan han konstantere at saueren best kan brukes som klubbe, sluttstykket er betryggende arkivert hjemme. Noen som har gjort det samme?

     

    En annen gang sleit jeg veldig med å få den medbrakte 30-06 ammo'en til å entre i 308 kammeret... Noen som har prøvd det ?

  16. Forresten, hvor kan jeg se disse jaktprøvene?

    Er forresten fra Buskerud, så hadde vært fint med noen tips om noe ikke så alt for langt unna..

    En klubb nær deg:http://www.telefuglehund.org/medlemstilbud.html

     

    Terminliste for jakthundprøver: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=303

     

    edit: (Det må bli prøvene på Rjukan og Hovden i vinter!)

     

    Lykke til videre!

    normal_Rapp-2.jpg

  17. Hva skal jeg se etter med tanke på jakt premier da?

    Hva er forkortelsen for denne "premien"?

     

    Se etter Søksegenskaper, Viltfinnerevne og Fuglebehandling. Under finnes skjema som dommerene benytter. Forsøk å danne deg et bilde av hvordan din hund bør være i forhold til disse kriteriene. Finn foreldredyr som er bedømt til å ha egenskapene, tro og håp at valp etter dem arver egenskapene.. Regn med at det er himla stor etterspørsel etter relativt få av de mange kull på markedet. Andre leser også statistikker.... fordi livet er for kort til en dårlig jakthund.

     

    http://www.gordonsetterklubben.no/images/stories/pdf/jaktpr.pdf

  18. ......et hav med useriøse parringer. Problem for alle raser og klubber, avling på hobby dyr er ikke på samme seriøse nivå som feks i landbruksnæringen. Det produseres flest middelhavsfarere.

     

    ....egne seg godt til jakthunder. Linjeavl på ønskede egenskaper er meget effektivt. Seleksjon av foreldre gjøres ved dokumenterte jaktprøveresultater og individenes påvislige nedarvingsevne.

     

    ....mer rolige av seg og dette går videre i genene? GS’ene er bygd for å løpe 10mil på jakt hver dag hele uken, ikke påregn at de automatisk går og loffer ved fot når de kommer ut av huset.

     

    ....gjøre grundig "research" rundt parringer/kull av denne rasen før jeg velger valp? Raseklubbens avlsråd er kilden til informasjon. Sjekk websidene. De vil peke deg videre. Sjekk ut alle fuglehund klubbene likesågodt..

     

    Bli med og se på jaktprøver, snakk med folk i miljøet, hør hva dommerene sier, se hva som blir premiert (egenskapene) og hva som er ubrukelig….

     

    Lykke til!

  19. GS'en er ideell for fjellturer om vinteren, grei til snørekjøring, min er vel årsaken til at jeg kommer meg ut.

    Synes bikkje foran, lett sekk og pulk bak meg er god løsning. Det har vært teltturer på 4-6 dager, ofte Hardangervidda og Skarveheimen. Kaldt for hund og mann fra minus 15 og vind, men ikke opplevd krise. For å unngå problemer så vil det hjelp med:

    - sørge for at hunden er godt trent,

    - venne hunden med seletøyet og snørekjøring

    - klippe labber og pels før turen (har elektrisk klipper for labbene)

    - ta med en liten og god saks for mer klipping underveis

    - kvalitetsfor + olje på forhånd og underveis

    - sørge for at bikkja spiser og drikker det den bør

    - besørge vannforsyning i teltet (husk alt fryser til is og hunden skal ha nok vann)

    - spruteflaske (ala ketchup) for å sprøyte vann i hunden

    - hundedekken, vann og vindtett, benyttes utenpå seltøyet ved behov, og om natten.

    - underlag for hunden

    - sportstape og nål og tråd for å lappe sammen hunden

    - unngå å ha stålkanter på egne og pass for andres ski, farlig for hunden

    - labbesokker (som reserveløsning ved krise)

    - diverse rep saker og tau for seler, pulk, tjoring etc.

     

    ... har noen flere tips ?

    normal_P1020534_%28Small%29.JPG

  20. Jeg synes forsker Hans Chr Pedersen hovedpoeng med sitt foredrag er at rypejakta skal under sterkere statlig styring. Dette er meget gangbar politikk i Norge. Statens institusjoner må følgelig få mer makt, ansvar, arbeid, ansatte og bevilgninger.

     

    For å forankre denne ønskede utviklingen må det etableres noen sannheter i det offentlige rom:

     

    1) Andre interessenter i rypejakta (grunneiere, jegere, organisasjoner, fjellstyrer mm) har ikke kompetanse, ressurser, integritet og moral til å selv forvalte, men må instrueres om kvoter og krav til refugier fra myndigheten

    2) Dersom ikke myndigheten får sterkere monopol på rype forvaltningen, blir rypejakta kun for rikfolk

    3) Jakten er den største trussel mot rypebestanden, bare myndigheten kan hindre utryddelse

     

    På stortinget vil dette spillkortet, lansert med generelle miljøargumenter, ha betydlig tyngde når hestehandlingen avgjøres.

    Deretter bevilges det, institusjoner og byråkrati gror på seg, karrierer bygges og prestisjen øker.

     

    Som en skjønner har jeg ikke noe tro på at en sentralisert styring gir positiv effekt for rypene og jegerene.

    Husk historien om villreinstammen på Hardangervidda. Antall rein i teori og praksis, og hvem visste best tilslutt? Og nå ønsker de å forvalte ryper som storvilt? Fornøyelig, jeg vil tro de er vanskeligere å telle ryper enn det var å telle rein på flyfoto. Men metoden er vel fortsatt å fylle en matematisk modell med forutsettninger og gjettninger og lansere svaret som den sannhet tiltak og forvaltning skal funderes på.

     

    Egen observasjon:

    Et rypeterreng jeg leier ligger omgitt av svært mye større refugi områder. Det har vært lav sesong kvote i årevis, det attraktive der har vært alltid å ha godt med ryper i terrenget, bla for hundetrening. Bestanden har fulgt kurven (nedover) for det sørlige Norge de siste 5år. Høst 2008 veldig dårlig, tok ut det halve av kvoten.

    Årsaken til tilbakegangen burde NINA bruke tiden sin på, og finne det ut. (Stikkord er rovdyr, klima, sykdom, parasitter, forurensning, vegetasjon dvs. hele det lokale økosystem).

    La så denne kunskapen komme alle interessenter tilgode. Dropp den politiske agendaen.

×
×
  • Create New...