Har to Ruger No. 1 rifler som begge er "modifisert". Begge var i utgangspunktet i 30-06 og kjøpt for 5.000,- brukte, og begge har fått lettet hanen, satt inn kraftigere/raskere slagfjær og finjustert avtrekket. Der stopper likhetene.
Den første: Walter Lohart løp kammret for 6 mm Norma BR, custum kikkertmontage som sitter rett i løpet uten noen form for skinner e.l., 2,5-10 x 50 Kahles kikkert med lyspunkt og demper. Jeg bruker tre ladninger, 100 grain Nosler Partition, 80 grain Hornady FMJ med flat tupp som er meget effektiv på fuggel som skal spises og 58 grain Hornady V-max. Skyter jeg tre skudd med hver har jeg 9 hull innenfor 2x2 cm på 100 meter.
Den andre: Walter løp i 8 x 57 JRS (eller IRS for de som vil være helt korekte) med de orginale åpne siktene. Den samler aller best med Remington 186 grains (tror jeg det var i farten) CLPSP. Da holder den 3 skudd innenfor 5 cm på 100 meter. Jeg har også en 6x42 Zeiss i orginale Rugermontasjer som kan skrues på etter behov og da er samlinger under 3 cm. Den er utmerket til snik og hundejakt da det ofte blir raske skudd på korte hold, da er det utmerket med åpne sikter. Denne er litt sær, og Norma Oryx sprer som ei dårlig hagle i dette løpet, 20-30 cm spredning på 100 meter. Dette er vel det eneste løpet jeg har hatt som ikke samler bra med Oryx.
Mangen argumenterer med at det går for tregt med enkeltskuddsrifler å få i vei flere skudd, men med litt trening skyter man omtrent like raskt som med de fleste andre. Men det er fremdeles det første skuddet som teller mest.