Ja, han ble dømt fordi det ikke ble regnet som nødverge når naboen skjøt på 80-90 meter. Derimot fikk han kritikk fra eksperthold i den neste saken, fordi han skjøt på for nært hold, og at man aldri burde skyte på bjørn på nærmere hold enn 50-60 meter fordi en evt skadeskyting kan føre til at bjørnen angriper før man rekker å få i vei oppfølgningsskudd. Så kan man jo da spørre seg hvilket hold ekspertisen mener man bør skyte på, dersom man nå skal skyte i nødverge. Skal man sammenholde konklusjonene fra disse to hendelsene vil det nødvendigvis være et sted mellom 50-80 meter, en strekning bjørnen tilbakelegger på noen korte sekunder.
At det fellende skuddet på Arvasslibinna ble skutt bakfra på 140 meter har i mine øyne ingenting med nødvergesaken å gjøre, men er derimot et vitnesbyrd om at jegerkorpset i Lierne handler etter et jegermessig korrekt handlingsmønster. Nemlig at man avslutter det man har startet på. Og det var faktisk det siste Lundemo ble dømt for - det var naboen, Leirfall, som skjøt det første skuddet etter binna.
`
Den den andre bjørnen han skaut var ikkje det lisensjakt eller uttak av skadedyr? I fall ja ,så er det jo sikrast å skyta på litt avstand nettopp for å unngå farlige situasjonar.
Nødverge derimot framstår jo som ein farleg situasjon. No kan vel og kanskje nødverge brukast for å unngå ein farleg situasjon,men kor langt hold kan ein då skyte på? Då kan ein jo skyta på 200m og sei ein ville forhindre ein farleg situasjon,men er det rett då? Dessuten bør ein vel først prøve å skremme dyret vekk før faren blir akutt.