Vargen

Salmiakk funker som bare det, jeg brukte vanlig husholdningssalmiakk da jeg overtok ei rifle etter bestefar. Han hadde visst bare "pusset" med motorolje eller noe slikt, var mye kobber inni der. Det måtte tre runder med salmiakk-bløtlegging og puss til før det kom ut pusselapper som ikke var kraftig blågrønne. Etter det har rifla gått aldeles utmerket, men nå må jeg nok til med ny runde grovpuss etter at jeg har lekt meg litt med blykuler. Og da hjelper vel ikke salmiakk... Noen tips?

Kan det ha vært forskjellig kuleform på 6 og 6.5, slik at den ene kula lagde mere turbulens og dermed mer synlig kondensspor enn den andre? Hvis det f.eks. ble skutt med båthalekuler i 6.5 og flathale i 6mm, så kan det muligens utgjøre en forskjell. Eller så var det kanskje egentlig synlige spor etter alle kulene den dagen, men fordi noen tilfeldigvis la merke til det på 6mm'en så fortsatte alle å kikke der mens ingen så så nøye etter foran de andre våpnene. Man må som oftest kikke på akkurat riktig sted i det skuddet går for i det hele tatt å legge merke til slike spor; fokuserer man ikke på rett sted så legger man ikke merke til dem.

Ikke det du spurte om, men da jeg søylebeddet min M55 som har samme avtrekksmekanisme, så turte jeg ikke å demontere. Det så ut som om pinnene var nitet over?

Uansett, det jeg gjorde var tape rundt avtrekksmekanismen slik at det ikke kunne komme noe inn. Funket som bare det, uten demontering.

Med forbehold om at jeg ikke jobber på våpenkontor, og muligens kan huske feil:

Blanketten har blitt oppdatert en del ganger, for blant annet å gjøre det enklere for saksbehandlerne å skjønne hva det er man søker om. Det er slett ikke alle som jobber på våpenkontor som forstår ut ifra en modellbetegnelse om ei hagle er halvauto, pumpe eller enkeltskudds- og det tar tid å slå opp i lister eller google ting. Da går alt mye raskere når de enkelt kan se om det er krysset for halvauto/pumpe eller ikke. Raskere skasbehandling vil jeg påstå er et gode.

Det er likevel langt ifra alle lensmannskontorer m.v. som har oppdaget endringen, og det er nok også mange som vil bruke opp de gamle skjemaene for å spare litt penger. Derfor er det fremdeles mange gamle skjemaer i omløp.

Har du fått innvilget på gammel type skjema, ja så er søknaden innvilget uten noen dikkedarer og du kan kjøpe en hvilken som helst hagle som er godkjent brukt til det formålet du søkte på.

Har du derimot fått innvilget på nytt skjema, og krysset av for at du vil ha ei enkeltskudds hagle, da gjelder tillatelsen kun for enkeltskudds (og dobbeltløpet; enkeltskudds betyr i denne sammenhengen at det ikke er magasin. Det skal visst ikke være logisk ).

Altså, alle tillatelser gjelder for det som var fylt ut da de ble innvilget.

Keith: hvis du har fått en innvilget tillatelse på gammelt skjema, så er alt i orden. Hvis du leverer søknad på gammelt skjema så kan det hende du får beskjed om å fylle ut et nytt, eller det kan hende du får en telefon fra våpenkontoret når saksbehandleren lurer på hva det skal krysses av for i datasystemet når denne informasjonen mangler på skjemaet. Uansett så er det neppe verdens undergang?

Dersom man skal kjøpe hagle men ikke helt har bestemt seg for pumpe eller halvauto eller for den saks skyld en Marlin "goose gun" bolthagle (som teoretisk sett er forbudt pga avtagbart magasin selv om du neppe blir nektet å kjøpe en), og ønsker å klå litt på forskjellige modeller i butikken, så vil jeg anta (uten å garantere noe) at man på nytt skjema kan skrive dette i feltet for utfyllende opplysninger. Noe sånt som at man ikke har bestemt seg, og derfor ønsker å få tillatelse for en stk hagle med enten halvauto, pumpe eller enkeltskudds mekanisme slik at man kan kjøpe den hagla man måtte finne som passer. Da har man i alle fall ikke løyet, bevisst eller ubevisst, og hvis søknaden da går igjennom (jeg vil anta at det går bra hvis ikke våpenkontoret har noen grunn til å nekte deg halvauto) så står man fritt til å kjøpe den mekanismetypen man måtte ønske. Dersom man derimot "tar en spansk en" og bevisst obfuskerer søknaden så saksbehandler tror det er snakk om enkeltskudd, og så kjøper seg en SPAS 12, så kan man få alvorlige problemer.

Klart som blekk?

Men spesialvåpen krever utdanning, og det har det skortet på i vårt forsvar. Til sammenlikning er det meg fortalt at de tyske MG-operatørene som kom hit i -40, hadde 12-16 måneders spesialistutdanning på MG. I tillegg til Grunnutdanning. De hadde pussa litt..

Jepp..

Jeg husker en gang mot slutten av 90-tallet, vi hadde stand med framvisning av militært utstyr da det kom en gammel gubbe stavrende på to krykker. Han kikket interessert på MG-3'en, og en av gutta våre demonstrerte pipeskift. Det ble da brukt klut som varmebeskyttelse, slik man driller pipeskift i Norge.

Gubben mente at det der kunne han gjøre bedre, og knirket seg ned i liggende stilling bak våpenet. Han fant fram det verktøyet som ligger i tilbehørsveska, jeg husker ikke hva det heter men det er en sak med flere funksjoner blant annet hylseutdrager mener jeg å huske. Dette verktøyet passer rett inn i låsesporet på pipa, og han brukte det som håndtak omtrent slik man bruker håndtaket til stekepanna på et billig stormkjøkken.

Smakk! sa det, og pipa var skiftet på null komma svisj. Våre MG-skyttere sto der med store øyne og bare glante, denne giktiske gamle gubben skifta pipe fortere enn de trodde var mulig og det uten å berøre noen "varme" deler.

Det viste seg at han var gammel frontkjemper med spesialistutdanning på MG-42, han hadde vært på østfronten i flere år men hadde ikke tatt i en MG siden 1945. Håndgrepene satt fortsatt i ryggmargen, så lenge etterpå. Da kan man snakke om overlæring!

MG er definitivt et spesialvåpen, og selv om de fleste infanterister kan lære seg å gi ild med MG i noenlunde riktig retning, så kreves det spesialistutdanning for å kunne utnytte våpenet 100%.

Selv i dag kommer man over MG-3 som har blitt feil eller mangelfullt vedlikeholdt, det er ikke alltid våpenet fungerer med skarpt selv om det består en tørr funksjonstest. Jeg har vært borti MG-piper som hadde fin rifling, men som var tørrklikket med så mye at det var banket små grader rundt kammeråpningen. Ved skarpskyting hang messingen seg opp på disse gradene, så våpenet kilte seg hvert fjerde eller femte skudd. Dette på et våpen som kom rett fra depotet, og som i teorien kunne ha blitt levert ut i den tilstanden i tilfelle krig.

En annen ting som må testes, når jeg kommer hjem fra ferie, er å forsøke å provosere fram stort patronspill ved gjentatt skyting med svake ladninger i ei hylse. Jeg tenker på det fenomenet som jeg en gang refererte til på SL, men som jeg ikke har fått testet enda; at tennhetta kan skyve hylsa framover så hardt at skuldra settes litt tilbake, og at sub ladninger kanskje ikke strekker hylsa ut igjen.

Jeg ser for meg en test omtrent som følger:

En hylse med umodifisert tennkanal, og en hylse med tennkanalen boret opp til større diameter. Begge engangsskutt med full ladning, og ikke presset om.

Begge hylsene skytes 10 ganger med kun tennhette, ikke krutt eller kule, uten å presses imellom. Deretter svertes hylsene, og presses i full-lengde kalibreringsdie. En bør nå kunne se på hvor sverten slites vekk, om skuldra har blitt satt tilbake til lengde under spec. Hvis ikke skuldra ble satt tilbake av tennhettene, så skal den bli blank etter pressing. Hvis skuldra ble satt vesentlig tilbake, så forblir den svart etter pressing og vi har potensielt farlig patronspill.

Noen tanker om dette?

Var de hylsene som dere fikk merker i støtbunnen på skutt flere ganger på sub nivå, eller var de skutt på normalnivå før testen?

Riktignok fikk vi svake merker i hylsebunn allerede ved 3000bar, min teori er at den raske trykkoppbyggingen gir trykktegn som ved for stort patronspill selv med korrekt ompressing. Men det er en teori som bør testes ut nøyere før jeg blir for påståelig.

Her fikk jeg faktisk en aha-opplevelse - jeg tror vi fikk klare tegn på patronspill her - skal bli artig å repetere dette i kontrollerte former. Halspressing etter første avfyring er nok riktig medisin her - tror vi også for å sikre oss ytterligere, skal sette kula godt i bommene...

Der sier du noe...

Hvis man setter kula i bommene, så bør vel trykket bygges opp enda litt raskere og en kan muligens komme enda litt ned i ladning med samme hastighet? Da jeg satte kula bak fram _måtte_ kula dypt i hylsa for å gå klar av riflingen, men jeg tenkte ikke på at det kunne være en gevinst å hente på å sette _i_ bommene. Etter ferien skal jeg prøve å sette kula en millimeter lengre ut, og se om hastigheten forandres. Tipper den blir høyere

Må testes!

De som er vant med å bruke kniv, bruker den til det meste.

De bryter nok ikke opp biler hver dag, men den gangen de må, er det jo kjipt å dra tilbake til leiren for å hente kubein.

 

Jeg vil påstå at jeg er vant til å bruke kniv, jeg tilhører den siste generasjonen som brukte kniv til å spisse blyanten med på barneskolen.

Jeg var riktignok ikke med på så veldig skarpe situasjoner, men jeg har tjenestegjort på Balkan og gikk der alltid med to-tre kniver på meg. Ikke noe fancy, ingen superkniver, men nok til å få jobben gjort.

Det man må huske på er at bajonett og feltspade i alle fall den gangen fremdeles hadde fast plass i stridsvesten. Bajonetten har rævva dårlig eggstål, men er nokså seig og kan brukes til boksåpning samt lette bryteoppgaver uten å ta nevneverdig skade. Jeg brukte derfor aldri gode kniver på ting som ville sløvet eggen unødig; bajonetten og litt rå makt fikk duge på slikt. Skulle man hakke i stykker noe eller trengte lengre brekkstang, kom feltspaden fram. En feltspade er nok i lange baner hvis man skal bryte opp en vanlig sivil bil, og driter i hvordan bilen ser ut etterpå.

Foruten bajonett og feltspade hadde jeg en gammel samekniv av ukjent fabrikat, sannsynligvis middelmådig fjærstål. Denne var fin til å hugge rajer med og slikt, og det gikk fint å kappe vanlig uherdet ståltråd/hesjestreng uten at eggen ble mere skjemt enn at et drag med brynet ordnet det. Derimot så tålte den ikke å kappe linje til felttelefon, fordi denne er forsterket med tynne hardståltråder. Leatherman eller lignende redskap må til på slikt (jeg ødela forresten flere Leatherman-varianter i diverse forsøk på å komme meg løs fra herdet piggtråd. Litt flaut å rope etter hjelp når man i ren idioti har tryna i egen piggtråd- _igjen_).

Til slutt hadde jeg en Gerber "Applegate/Fairbairn" combat folder, som neppe er spesielt solid men som holder sylskarp egg og er forholdsvis lett å sette opp. Denne ble kun brukt til oppgaver som trengte _skarp_ egg. Den bor fremdeles i uniformslomma mi, ti år etterpå, og har blitt brukt til mye rart (har blitt misbrukt en del også, nå som jeg ikke lenger oppholder meg i "hurrateigen" og lett kan få tak i ny kniv).

Det kan høres litt overdrevent ut å drasse på så mye stål, og en skikkelig høykvalitetskniv kunne muligens ha erstattet alt. Men så lenge man er beordret til å dra på bajonett og feltspade uansett, kan ikke denne vekten spares inn (og jeg ville ikke lagt dem ifra meg om jeg fikk lov). Jeg tror ikke noen kniv som blir brukt slik jeg brukte samekniven ville ha holdt seg barberbladskarp særlig lenge, selv om det helt sikkert går an å få bedre stål. Dermed må man ha med bryne uansett- og et drag med brynet om dagen er ikke mye arbeid for å holde eggen ved like så her utgjør ikke kvalitetsforskjellen så mye i praksis. En kniv som er stor nok til slikt bruk er for stor til andre ting; dermed trenger man minst to kniver i tillegg til bajonett og feltspade. Den Gerberen jeg nevnte er også i overkant, men lett nok til at den allikevel duger til finarbeide.

Ville jeg ha brukt en customkniv hvis jeg hadde råd, og kvaliteten var merkbart bedre? Selvsagt. Men for mitt knivbruk den gangen, som jeg anser for å være nokså seriøst, var altså en halvgod samekniv og en fabrikklaget foldekniv Godt Nok.

Ja, jeg vet av erfaring at de svakeste ladningene kan gi problemer ved at hylsa ikke tetter mot kammeret. Jeg bruker derfor kun halspressede hylser til subladning, med unntak av noen helpressede til måling av hylseutvidelse hvis jeg er i tvil om hvilket trykknivå jeg ligger på. Har ikke opplevd at det har "spyttet" gasstrykk bakover med halspressede hylser som tidligere har vært skutt med full ladning i samme våpen, men det har skjedd med helpressede hylser og svake ladninger. Bruk briller ved eksperimentering!

Og selvsagt må man tenke sikkerhet og være absolutt helt sikker på at man ikke har fått dobbeltladning, det er plass til alt for mye pistolkrutt i ei stor riflehylse. Med lette blykuler og sub nivå skal det nok mere til enn ei dobbeltladning før det går riktig ille, men bedre føre var...

Stadig flere gode argumenter for min tanke om en "voksen-salong" i pistolkaliber!

 

Men til 30-kaliber, alle data med 100 grains semiwadcutter av samme type som brukes i 32 S&W Long:

 

(snippet data osv).

Forsåvidt enig, en hendig liten pistolkalibret rifle med demper hadde vært både gøyal og praktisk. Aller helst skulle den tatt vanlige pistolmagasiner som finnes i handelen.

Men her snakker vi altså om subladning i .30- og årsaken til det er nok ganske enkel. Det er nemlig mange som har fått seg demper på elgrifla, og som vil få "i pose og sekk" ved å kunne bruke den samme rifla som nettopp "voksensalong". Med lyddemper og riktige ladninger kan jeg drive skytetrening fra stuevinduet uten å forstyrre naboene (har sikker bakgrunn, også for fulle ladninger), og så lenge jeg uansett lader selv blir prisen omtrent den samme uavhengig av kaliber. Jeg har dermed ikke så stort behov for en dedikert "voksensalong" at noe slikt har fått plass på budsjettet enda.

De dataene du lister opp ser ut som et greit utgangspunkt, og med smurt blykule er det STORT slingringsmonn fra disse og opp mot noe som kan ligne på farlig trykk. Altså totalt ufarlig som du skriver, i alle fall så lenge man sjekker at det ikke sitter fast ei kule i løpet når man tester de letteste ladningene. Med såpass lette kuler blir også kruttmengden så liten at det heller ikke noe for seg å bruke reduserte hylser, så der er vi enige.

Fordelen med reduserte hylser eller kreativ ladeteknikk oppstår når man skal skyte tyngre kuler, som krever mere krutt. De lette wadcutterne funker utmerket til blinkskyting på papir, men skal jeg skyte på noe levende vil jeg ha minst 180 grains kule. Da kan alskens triks for å redusere hylsevolumet gi en gevinst, ved at kruttmengden reduseres såpass at en vanlig, standard demper ikke overanstrenges. De fleste dempere som selges til storvitlkalibre er ikke laget for stille subskyting, men for å dempe en full ladning såpass at hørselen ikke går åt skogen. Med slike dempere er det derfor en del å hente på å redusere gassvolumet så mye som mulig, spesielt altså hvis man har kort løp.

 

 

Jeg vil da si at i en 308 så utgør 1-2 grain reduksjon, veldig mye med en standar demer, hvis du da har et løp på 47cm vil du antgelig høre forskjell veldig godt oxå.

Jeg har løp i full lengde, 58 cm eller noe slikt. Hører i praksis liten eller ingen forskjell på ladninger så lenge kula går rundt 300 m/s eller litt i underkant. Forskjellen er nok der, men den blir forsvinnende liten- og anslaget bråker uansett MYE mer enn skuddsmellen, så det har ikke så mye for seg å forsøke å dempe noe ytterligere.

Men i et kort løp har du antakelig rett, trykket ved munningen er nok betydelig høyere da.

Var en tråd på SL om 308 hylser med "tykke vegger" som var beregnet på sub ladning.

Noen som har info om slike fortsatt er å oppdrive?

 

Hva skulle være vitsen med det?

Vitsen er å få rask trykkoppbygning med minst mulig krutt, slik at man oppnår passelig hastighet med minst mulig gassvolum som demperen må håndtere. Dette skal i teorien gi mindre lyd, men i praksis er nok forskjellen ganske minimal så lenge man har en noenlunde effektiv demper og bruker raskt pistolkrutt.

Jo større hylsevolum for en gitt kruttsort, jo større ladning må til for å få kula opp i en gitt hastighet fordi kruttet da har større volum å forbrenne i og trykkoppbygningen blir langsommere. Til stille subladninger er det ideelle å ha relativt høyt kammertrykk men lite gassvolum, slik at kula "bråstarter" men trykket så synker under kulas ferd mot munningen. Med langt løp kan det la seg gjøre å få nesten stille ladninger selv uten demper, hvis trykket bak kula har sunket tilstrekkelig før kula forlater munningen. Dette er vanskeligere å få til med store hylsevolum. Det er ikke uten grunn at dedikerte subkalibre har lite hylsevolum i forhold til kulediameter; spesialhylser med tykke vegger er en måte å oppnå samme effekt uten å måtte kjøpe en dedikert sub-rifle.

Jeg lader selv sub i vanlige .308 hylser, og som nevnt tidligere setter jeg BT-kuler bak fram. Dette er primært for å redusere hylsevolumet noe; kula tar mere plass i hylsa på denne måten. Når jeg setter samme kule rett vei, så er det ikke mulig å sette den like dypt. Jeg må da øke ladningen en del for å få samme hastighet, ladningen blir altså mindre effektiv med kula satt på normal måte og demperen får litt mere gassvolum å håndtere. Dette utgjør neppe noen hørbar forskjell, vi snakker tross alt bare om ett til to grains forskjell i kruttladning, men det er nå morsomt å lade så effektivt og stille som mulig

Der er vel en "Gunsmithing:" serie som er veldig bra, jeg har "Gunsmithing: Guns of the Old West" (tittlel fritt etter hukommelsen), og den er veldig bra. Beskriver en del generelle reparasjonsteknikker for gamle våpen, som hvordan sette nytt hode på originale skruer, hvordan reparere sprukne kolber osv. Hvordan lage spesialverktøy for å løsne fastrustede skruer, hvordan bore ut skruer uten å ødelegge godset rundt, sånne ting. Det er en ok del om hvordan man kan vurdere om et våpen er kandidat for full restaurering, eller om det er best å bare reparere mekaniske feil og la finishen være i historisk slitt tilstand. Videre beskrives de vanligste (og noen uvanlige) våpen innenfor den aktuelle epoken, med beskrivelse av hva som er RIKTIG måte å reparere de vanligste feielne som erfaringsmessig kan oppstå på disse. Og så en haug "exploded views" og fullstendig demonterings/monteringsanvisning for nesten alle revolvere, hagler og rifler som er vanlige innen cowboy-skyting pluss noen flere (han tar blant annet for seg gamle double-action revolvere samt grovkalibrede rifler).

Det eneste jeg har å utsette på denne boka er at Colt Lightning pumperifler ikke er nevnt, forfatteren har mest fokusert på revolvere.

Jeg hørte en gang om et morsomt triks med salong, det var visstnok en gubbe som vant mye penger på veddemål ved å skyte en pingpongball som hang og dingla i ei snor på 100 meter i til dels sterk sidevind.

Det han hadde funnet ut var at han kunne tilpasse lengden på snora (og muligens legge litt vekt i ballen) slik at ballen ble blåst like langt ut til sida av vinden, som det vindavdriften på kula ble. Altså kunne han sikte der ballen ville ha vært hvis det var vindstille, og hvis vinden var tilnærmet lik i hele kulebanen, så gikk kula like langt sideveis som ballen, og traff automatisk.

Det så sikkert imponerende ut, å kunne treffe en slik liten ball som dingla vilt i kastevind- hver gang!

 

Jeg tror ikke det har noe å si med tanke på klebing. Med saktebrennende krutt vil en riktignok kunne få soting fordi trykket er lavt i det kula forlater munningen, men når trykket bygger seg opp bør klebingen bli lik.

 

Det kommer litt an på. Dersom det allerede har lekket en del gass bakover rundt, hylsa, så er det jo et visst gasstrykk utafor hylsa også. Dersom gasstrykket mellom hylsa og kammerveggen er tilnærmet lik trykket inni hylsa, så er det ingen krefter som kan ekspandere hylsa. Trykket kan bare ekspandere hylsa dersom det er vesentlig høyere trykk inni hylsa enn mellom hylsa og kammerveggen. Og det er det ikke nødvendigvis dersom trykk har fått lekke rundt hylsehalsen.

Nå er nok ikke dette noe problem i praksis, jeg tror du må fyre med våt elefantbæsj for å få så langsom trykkoppbygning at dette skjer.

Jeg anser den ladningen jeg oppga i en annen tråd for å være rimelig bankers:

7,9 grs Norma P5 og S&B 180 grains FMJBT, satt baklengs og dypt i hylsa (den må settes dypt pga bratt "nese" når den settes baklengs, hvis du ikke har uvanlig lang friboring). I min Tikka M55 med standard løpslengde og 1:10 stigning ga dette såvidt i underkant av 300 m/s, med relativt minimal variasjon i hastighet og ypperlig presisjon på de avstandene jeg har testet.

Denne ladningen har jeg skutt i utforbakke, ikke så voldsomt bratt men etter mine beregninger mellom 12 og 15 grader. Ingen problem med presisjonen da, men har ikke kronografert i utforbakke så jeg vet ikke om hastigheten varierer. Det gikk hull i hull på 50 meter i utforbakke, så jeg regner med at det vil holde tommen eller deromkring på 100 meter- men har ikke testet seriøs presisjon på papp på lengre hold enn ca 55 meter enda. Etter mye ratting på høydejusteringen fant jeg ut at ladningen i mitt våpen holder minute-of-kråke på 130 meter, og er fornøyd med det. Jeg har målt ut avstander til alle trærne utfor stuevinduet, og ved å sammenligne reelt antall antall klikk med tabeller i PCB fant jeg fram til en omtrentlig BC slik at jeg har avstandstabeller for alle aktuelle kråkehold. Nå må jeg bare få meg en kikkert med litt bedre høydejustering, jeg blir sprø av å telle 80-90 knepp på den billigkikkerten jeg bruker.

Er det SÅ LETT å tuske til seg et våpen fra politiet?

 

 

For det tredje det du fortrøstningsfullt beskriver som at systemet skal bli bedre med tiden: Hvor mange år har dere drevet på å tulle nå? Og fordrer ikke dette og bygger du ikke dine forhåpninger på at du har TILGANG til registeret? Vi andre har ikke det.

 

Nei, det er ikke fullt så lett- vedkommende ville jo da hatt et forklaringsproblem da han skulle ha visst hvor våpenet befant seg, og ikke har meldt det stjålet. Jeg sier bare at noen kunne ha prøvd, og at det dermed i noen tilfeller kan være vanskelig å finne rett eier av et våpen hvis våpennummeret er alt man har å gå på. Risikoen er dermed at noen kanskje aldri får tilbake et stjålet våpen selv om det havner hos politiet, men dette skjer nok kun i unntakstilfelle. Jeg fant jo rett eier på det nevnte salonggeværet, og ville ha funnet det ut ifra f.eks. geografiske opplysninger, alder m.m. selv om jeg hadde vært grønn på kjenningstjeneste og ikke visste hvilket merke det var.

En slik "naturlig forbedring" tar selvsagt lang tid- kanskje flere generasjoner- før det nærmer seg perfekt, blant annet fordi våpen har meget lang levetid og mennesker også lever nokså lenge. Hvis en person på 18 år får feilregistrert et våpen og det aldri blir oppdaget så lenge han lever, så vil jo den første muligheten til å rette opp feilen skje i det han dør etter 60-70 år og våpenet skal registreres på hans arvinger. Heldigvis blir mange våpen solgt eller på annen måte avhendet med noen års mellomrom, og da får man en ny mulighet til å avdekke feil. Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste feil i registeret stammer fra tiden før elektronisk behandling, og enten oppsto pga dårlig håndskrift på gamle falmede papirskjema eller pga punchefeil ved overføring til elektronisk register. Med mindre man setter av personell og penger til å ta en møysommelig gjennomgang av _hele_ registeret og kontrollere opplysningene opp mot fysiske våpen (enten ved hjemmebesøk i halparten av landets husstander eller ved å be våpeneiere ta med rubb&rake til lensmannskontoret for sjekk av våpennummer), så vil ikke feilregistreringer oppdages før noen enten sjekker hva som er registrert på seg selv, eller våpenet selges og saksbehandler oppdager at noe ikke stemmer.

Vi kan vel være enige om at registeret burde og skulle være perfekt- men kan du se for deg at staten setter av midler til å gjennomføre hjemmebesøk hos _samtlige_ våpeneiere i norge, med det formål å avdekke feilregistreringer? Jeg synes jeg ser det, vi har jo en del annet å stri med... og jeg skulle likt å høre Fosjord'en hvis noe slikt kom på tale

Og alle SKAL ha tilgang på de opplysninger som er registrert på dem selv, med unntak av noen opplysninger i straffesaker som er under etterforskning. Ikke nødvendigvis i form av et papir som du kan ta med hjem, men hvis du går til ditt nærmeste lensmannskontor eller politistasjon og ber om å få se hvilke våpen som er registrert på deg, så kan de så vidt jeg vet IKKE nekte deg å få se opplysningene på skjermen. Folk får jo til og med se mappa si hos PST (tidligere POT), så hvorfor i all verden skulle noen nekte deg å sjekke om dine våpen er korrekt registrert? Dette er i alle fall vanlig praksis der jeg jobber (jeg er ikke i din del av landet, desverre, ellers skulle jeg ha vist deg hva du har registrert hvis du ville). Nå om dagen får vi ekstra mange slike forespørsler på grunn av amnestiet; folk kommer og vil ha registrert våpen som de har glemt at de registrerte allerede på 70-tallet en gang og som de har rotet bort våpenkortene til.

Våpenregisteret er underlagt reglene i forvaltningsloven, og derfor er det så vidt jeg husker noen ganske klare bestemmelser om at alle skal kunne få opplyst hvilken informasjon som er lagret om dem selv. Hvis en tjenestemann faktisk nekter deg å få se dette, send skriftlig (men høflig og velbegrunnet, det lønner seg) klage til hans overordnede.

For ordens skyld: jeg jobber IKKE på våpenkontor, og har bare lesetilgang på våpenregisteret. Jeg søker på vanlig måte når jeg skal kjøpe våpen, og opplever at jeg må begrunne behov på lik linje med alle andre hvis jeg skal få godkjent kjøpetillatelse.

 

Sentralt våpenregister er tilsynelatende en sql db, og det skulle da være en enkel sak å kjøre et søk på blant annet "unikt" våpennummer for å finne duplikat registreringer. Selvsagt en manuell jobb å skulle gå gjennom resultatene i etterkant (kanskje her problemet ligger ift at de evt da må gå ut og innrømme rot i registreringene i db?)

Det burde kanskje gå, men man må likevel da kontakte alle som har mulig dobbeltregistrerte våpen for å få dette sjekket da det kan finnes mange våpen med samme nummer. Det kan til og med finnes mange våpen med samme nummer, av samme modell og kaliber; jeg har vært borti i alle fall en tysk fabrikant som i sin tid startet ny nummerserie hvert år elller for hver "produksjonslot" av samme modell eller noe slikt. Og så har du våpentyper som har vært produsert på et utall forskjellige fabrikker (M98, for eksempel). Det er vel nesten ingen mausere som er registrert med trebokstavskode for hvilken fabrikk de ble laget på, og dessuten har mange blitt slipt ned og merket om opp gjennom årene. I mange slike tilfeller hadde ikke fabrikkene en delt nummerserie, men startet på 1 alle sammen

Jeg skulle nylig finne eier på et salonggevær som ble innlevert i forbindelse med amnestiet, og da jeg søkte på våpennummeret kom det opp 15-20 forskjellige våpen. Flere av disse var mausere i likt kaliber. 3 stykker var salonggevær, så hvis jeg ikke hadde visst hvilken produsent salongen var fra hadde jeg ikke ut ifra registeret kunnet finne ut hvem som eide den. Jeg måtte da ha kontaktet hver enkelt som hadde registrert salongevær med det nummeret, og bedt dem om å vise meg våpenet sitt. Den som da ikke hadde noe våpen å vise fram kunne muligens være rett eier- eller en luring som så sitt snitt til å få et gratis salonggevær. "Davven, det er børsa mi jo! Henger ikke den på veggen da? Neiggu, det gjorde den ikke. Noen må ha tatt den gett, takk for at du gav den tilbake!". Nå ble ikke den problemstillingen aktuell, men det kunne ha skjedd...

For øvrig blir det nok færre og færre feil etter som tiden går, i dag blir alle våpensøknader registrert elektronisk i tillegg til å sendes ut i papirformat. Selv om "blålappen" blir borte, så skal det gå an å finne ut hva du har fått godkjent søknader på. Jeg søkte for eksempel på meg selv, og da så jeg at søknaden på ei hagle jeg kjøpte for 7-8 år siden fremdeles var å finne i registeret i tillegg til at rifla selvsagt var registrert på meg. Dette gir en viss sikkerhet, for hvis selger ikke leverer papirene til politiet, så er det i alle fall registrert at du på riktig tidspunkt hadde en godkjent søknad for aktuelt kaliber og våpentype.

Det er vel ikke noe stort problem å få tak i et lite .22 magasin beregnet på et annet våpen, og så lage et adapter (eller simpelthen fylle opp med epoxy i magasinbrønnen og plassere det nye magasinet nedi) så det sitter fast på noenlunde riktig sted. Den store utfordringen blir nok å få til pålitelig mating, det kan hende du må modifisere bolthodet og eventuelt lage ei materampe. Mye tenking og arbeid i forhold til hva du da sitter igjen med til slutt.

Jeg har ikke erfaring med akkurat den vekta det er linket til, men i min jobb kommer jeg over forholdsvis mange billige digitale vekter. Vi tar rutinemessig slike i beslag fra folk som har brukt dem til å veie noe helt annet enn krutt, for å si det sånn. Jeg har helt gitt opp å veie beslag på "klientens" vekt, da flere av disse billige vektene har til dels store avvik. Mange av dem er merket med "+/-0,1 gram" men er overhodet ikke så nøyaktige; på de billigste vektene betyr det bare at displayet er i stand til å vise en desimal etter komma

Avvik på over et halvt gram er ikke uvanlig, men det gjør vel ikke så mye for folk som seller en viss brun substans i 100-grams plater. Et halvt grams avvik på kruttmengde i en pistolpatron, derimot

Jeg ville ikke ha brukt noen vekt som ikke spesifikt fra produsentens side er oppgitt å være beregnet på å veie krutt med, eller som er laget for laboratoriebruk e.l. og sertifisert til en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.

Forøvrig er det mange slike auksjonstekster som er litt spesielle... "hobbyvekt" for å veie fiskesluker, smykker, "urter" m.v.? Hvem F.... veier slukene sine på digital vekt med 0,1 eller 0.01 grams nøyaktighet? Og hvem andre enn gullsmeder har noen interesse av å veie smykker nøyaktig? "Urter" er i det minste klartekst, det er nokså opplagt hva disse vektene egentlig er ment å brukes til. "Pre-kalibrert"? MAO ubrukelig, billig møk som ikke kan rekalibreres... og som ikke er så stort tap for lyssky "forretningsmenn" å miste når politet tar dem i beslag.

 

Vargen: Når du sier at jeg skal pusse den skikkelig, snakker vi da om treverket eller øh.. sånn våpenpussing? Hva betyr det å få den "søyelbeddet"? Hva betyr det at sluttstykkegangen på din er glatt og fin? Sånn at jeg vet hva jeg skal se etter på denne.

Jeg vet ikke om det er 3-skuddsmagasin eller 5-skuddsmagasin i den... Hvis den går omtrent i flukt, som du sier, er det vel 3-skuddsmagasin denne har? (Magasinet står vel i på bildene, gjør det ikke?)

Da snakker jeg om våpenpuss, ja. Forhåpentligvis har børsa blitt tatt godt vare på opp gjennom årene, men ved å ta en grundig puss oppnår du to ting:

1. Du kan etterpå være sikker på at pipa er rein slik at presisjonspotensialet er maksimalt.

2. Du får "fiklet" litt med våpenet og inspisert alle kriker og kroker i jakten på skitt eller rust, slik at du lærer våpenet å kjenne og dermed får bedre innsikt i hvordan det funker og hva som eventuelt krever utbedring. Aller best innsikt (og mulighet til å forebygge rust) får du dersom du tar den ut av stokken, dette bør gjøres en gang i året eller så for våpen som brukes utendørs i regn eller en gang i tiåret for våpen som bare brukes under tak. Hvis du ikke føler deg komfortabel med å bruke skrujern på rifla så få noen til å hjelpe deg; bare pass på at det brukes et skrujern som passer skikkelig så ikke skruene ødelegges (ødelagte skruehoder pga bruk av billige skrujern er vel vanligste feil på våpen).

Søylebedding er en av flere måter å få mekanismen til å sitte skikkelig fast i stokken. Dersom mekanismen ikke sitter stødig og godt fast i treverket så vil rekylen gjøre at mekanismen beveger seg i stokken for hvert skudd, og man får litt forskjellig rekylopptak fra skudd til skudd. Dette kan være ødeleggende for presisjonen, og det hjelper ikke å stramme skruene hardt fordi dette bare presser samen treverket og gjør tilpasningen enda dårligere. Ved søylebedding støpes det inn to "søyler" av aluminium e.l. som skruene strammer mot, slik at man kan skru skikkelig til uten at noe gir etter. Samtidig støpes det glassfiber rundt mekanismen, slik at den passer perfekt i stokken og ikke kan bevege seg.

Bedding er vanligvis ikke nødvendig på et vanlig jaktvåpen, og jeg vedder på at Tikka'en din helt fint klarer storviltkravet uten bedding. Min holdt kravet med GOD margin også før beddingen, men jeg lker å vite at alt er så perfekt som det kan bli. Den lille ekstra presisjonen jeg fikk ved å bedde er egentlig bare relevant hvis jeg skal treffe et rypehode på 150 meter, elgen merker ikke forskjell på en 30mm samling og en på 15mm.

Det du bør sjekke er om pipa er frittliggende, og om mekanismen sitter sånn noenlunde i stokken. "Frittliggende pipe" betyr at treverket ikke skal ligge helt inntil løpet, unntatt helt innerst ved mekanismen. Dette er fordi treverk har det med å forandre form og størrelse littegrann med forandringer i fukt, temperatur osv, og hvis stokken ligger inntil pipa kan dette føre til at stokken presser mot pipa i varierende grad og gir treffpunktforandringer. Måten man sjekker dette på er å ta et stykke tynn kartong (gamlekara sa en femtilapp, men jeg synes det er en fordel med litt mere klaring enn som så) og tre denne inn mellom pipa og treverket helt forrest. Hvis du kan dra kartongen helt bak til låskassa uten at den kiler seg fast, så vet du at det er klaring mellom pipe og stokk. Videre så kan du sjekke om mekanismen sitter fast i stokken, ved å prøve å bende litt sideveis og opp og ned på pipa i forhold til stokken. Ikke bruk voldsom makt, den kraften du har i fingrene skal være nok. Det er normalt at du da greier å klemme pipa litt fra side til side i stokken, men når du slipper skal den helst sprette tilbake til samme sted. Hvis den ikke gjør det, så kan børsa være kandidat for en beddejobb- men prøveskyt først, det kan godt hende den går utmerket allikevel.

Med "glatt sluttstykkegang" mener jeg simpelthen at sluttstykket sklir glatt i låskassa når man tar ladegrep, det er ingenting som "lugger" og det kjennes ikke ut som om det er noe sand inni der. Dette er en stor fordel på jakt, hvis man må skyte et raskt oppfølgningsskudd, fordi det gjør det enklere å ta raske ladegrep. Hvis du tar noen ladegrep og alt sklir glatt, så er dette i orden. Hvis noe lugger eller det kjennes ut som om det er grus inni mekanismen, så trengs det enten grundig puss og smøring eller så er det noe feil. Egentlig burde det være en selvfølge at alle rifler har glatt sluttstykkegang, men mange moderne masseproduserte våpen er lagd på billigst mulig måte og er fulle av grader og skarpe kanter innvendig slik at sluttstykkegangen blir rufsete. Gammel Tikka er kjent for å ha meget høy kvalitet på dette punktet!

Så kan det også være en fordel å sjekke om kikkerten sitter godt fast, at alle skruer på kikkertmontasjen er skrudd passelig til (men ikke bruk voldsom makt her heller- mannfolk som meg har en tendens til å herpe disse skruene. Hvis kikkerten ikke sitter fast vil den bevege seg fra skudd til skudd, med elendig presisjon som resultat.

For øvrig kan jeg nevne at min mor, som er heller liten av vekst, skjøt opp med min M55 et år. Stokken passet henne ikke så veldig bra, men hun trakk nå av de fem skuddene mens en haug gamle gubber kom med velmente råd eller humret åpenlyst. Glisene stivnet når alle skuddene satt innenfor et kronestykke; flere av gamlekara sleit med å treffe innenfor de 30 cm som er kravet.

I tilfelle du ikke vet noenting om hvordan våpenet betjenes får jeg vel nevne det viktigste; du får ha meg unnskyldt hvis dette er selvfølgeligheter.

Sikringen er den lille hendelen oppe på høyre side bak ved mekanismen. Så vidt jeg husker er bak sikret og fram avsikret; ser du en rød prikk er den avsikret. Det kan hende du må avsikre for å få tatt ladegrep. På venstre side bak på låskassen er det en sort, firkantet knott som kan trykkes inn. Hvis du holder denne inne mens du drar sluttstykket bakover, så får du sluttstykket helt ut av låskassen. Magasinet løsnes med den lille, serraterte hendelen foran i avtrekkerbøylen (pass på å holde fingeren unna avtrekkeren mens du løsner magasinet).

Edit: skrivefeil som skyldtes at jeg holdt en urolig unge med en hånd og skrev med den andre.

Det bør vel være mulig, må sikkert trykkskytes på nytt etterpå så du vet at den tåler tunge jaktladninger. Jeg har selv en eldre kal. 16 som er brotsjet opp fra 65 til 70mm kammer, men jeg aner ikke hvem som gjorde det da dette var lenge før jeg kjøpte den.

Bare bruk det som du vil, jeg har ingen problemer med det.

Hvis man prøver å presse sluttstykket bakover med ei pussestang fra munningen, så vil man på MP5 og AG3 erfare at det krever veldig mye kraft (og vil sannsynligvis skade våpenet), men det er i prinsippet mulig. Sluttstykket er på disse våpen ikke egentlig låst, det er bare "bremset" en del.

Dette forstår jeg ikke helt. Sluttstykkehodet på disse våpnene er låst med ruller i låskassa - presset ut av tennstempelleiet gjennom sidene på sluttstykkehodet. Dersom man skal klare å presse sluttstykkehodet tilbake manuelt fra løpsenden, må noe gå i stykker, for disse systemene låser ikke opp før sluttstykkebæreren trekkes bakover slik at låserullene felles inn. Slår man derimot hardt nok på støtbunnen, er det en teoretisk (jeg har ikke prøvd, derfor teoretisk) mulighet for at den kan låse opp, men ikke ved å sette på en statisk last som tilfører en kraft som tilsvarer den generert av kammertrykket mot hylsas projiserte areal mot støtbunnen.

Her tar for en gangs skyld Hr. Vinje feil

Jeg måtte ned på våpenrommet og prøve med en MP5, satte en tomhylse i kammeret for å beskytte støtbunnen og stakk en stål pussestang inn fra munningen. Det skulle ovverraskende lite kraft til for å overvinne "låsingen", og presse sluttstykket tilbake. Litt hardere enn å ta ladegrep på vanlig måte, men ikke værre enn at det går fint med en hånd på pussestanga. En AG3 har nok adskillig hardere låsing, men prinsippet blir det samme. De første millimetrene krever forholdsvis stor kraft, inntil rullene er presset ut av inngrep.

Geometrien på denne rullelåsingen er slik at kraft bakover på sluttstykket "gires opp" av de vinklene som rullene arbeider mot. Sluttstykkebæreren aksellereres raskere enn sluttstykkehodet inntil rullene er ute av inngrep, og dette gir en effekt tilsvarende et mye tyngre sluttstykke uten låsing. Å presse sluttstykket tilbake blir som å forsøke å løfte en tung vekt med en lang vektstang som vipper i feil ende, hvis du skjønner hva jeg mener.

Det som gjør at rullelåsingen likevel virkelig låser ved skudd er en kombinasjon av at stålet fjærer (så rullene et øyeblikk ikke er helt runde) og at friksjonen ved høy belastning blir så stor at rullene ikke kan rulle. Hvis de skal rulle mot kassa, så må de skli mot låsestykket og omvendt. Ved høyt trykk overvinner friksjonen det momentet som vil få dem til å rulle, og mekanismen låser. Dette låsesystemet er såpass genialt at det låser ved høyt trykk, men åpner igjen når trykket i kammeret er redusert såpass at rullene kan trille igjen.

Du skriver at sluttstykket "trekkes" tilbake, men dette skjer jo bare ved manuelt ladegrep. Hvor sitter "trekkemekanismen" på en MP5, mener du? Det er jo ingen gassmekanisme eller annet som kan trekke sluttstykket bakover, det er kun rekylbevegelsen (som i Benelli Inertia) og trykk fra hylsa som kan virke på sluttstykket. AG3 og MP5 fungerer i motsetning til Benelli'en selv om du setter kolben inntil en vegg slik at rekylbevegelsen er eliminert, og da sitter vi igjen med trykk fra hylsa som eneste kraftkilde.

Forøvrig vil jeg, uten å ha turt å prøve, anta at man ikke får til å dytte sluttstykket bakover med pussestanga dersom man klinker til med ei slegge. Det åpner seg når man øver en moderat kraft mot sluttstykket, men ikke hvis kraftimpulsen er høy over kort tid.

Jeg har selv en slik M55 i .308, det er et ypperlig jaktvåpen med forbausende god presisjon og godt avtrekk. Jeg måtte riktignok bedde min, da kassa satt litt løst i stokken.

Puss den skikkelig, eventuelt få den søyelbeddet, og du har et våpen som er fullt på høyde med det som produseres i dag. Kanskje enda bedre, for det er vel ingen fabrikker i dag som leverer så gode avtrekk rett ut av esken som det Tikka gjorde på den tiden. Sluttstykkegangen på min er glatt og fin, sikringen er lydløs, og børsa gir et solid inntrykk. De kom med 3 og 5 skudds magasiner, det på 3 skudd flukter med underbeslaget og er meget driftssikkert mens 5-skudderen stikker noe ut og kan gi enkelte forkilinger. Bruk 3-skudderen på jakt!