Vargen

 

 

Jeg vil da si at i en 308 så utgør 1-2 grain reduksjon, veldig mye med en standar demer, hvis du da har et løp på 47cm vil du antgelig høre forskjell veldig godt oxå.

Jeg har løp i full lengde, 58 cm eller noe slikt. Hører i praksis liten eller ingen forskjell på ladninger så lenge kula går rundt 300 m/s eller litt i underkant. Forskjellen er nok der, men den blir forsvinnende liten- og anslaget bråker uansett MYE mer enn skuddsmellen, så det har ikke så mye for seg å forsøke å dempe noe ytterligere.

Men i et kort løp har du antakelig rett, trykket ved munningen er nok betydelig høyere da.

Var en tråd på SL om 308 hylser med "tykke vegger" som var beregnet på sub ladning.

Noen som har info om slike fortsatt er å oppdrive?

 

Hva skulle være vitsen med det?

Vitsen er å få rask trykkoppbygning med minst mulig krutt, slik at man oppnår passelig hastighet med minst mulig gassvolum som demperen må håndtere. Dette skal i teorien gi mindre lyd, men i praksis er nok forskjellen ganske minimal så lenge man har en noenlunde effektiv demper og bruker raskt pistolkrutt.

Jo større hylsevolum for en gitt kruttsort, jo større ladning må til for å få kula opp i en gitt hastighet fordi kruttet da har større volum å forbrenne i og trykkoppbygningen blir langsommere. Til stille subladninger er det ideelle å ha relativt høyt kammertrykk men lite gassvolum, slik at kula "bråstarter" men trykket så synker under kulas ferd mot munningen. Med langt løp kan det la seg gjøre å få nesten stille ladninger selv uten demper, hvis trykket bak kula har sunket tilstrekkelig før kula forlater munningen. Dette er vanskeligere å få til med store hylsevolum. Det er ikke uten grunn at dedikerte subkalibre har lite hylsevolum i forhold til kulediameter; spesialhylser med tykke vegger er en måte å oppnå samme effekt uten å måtte kjøpe en dedikert sub-rifle.

Jeg lader selv sub i vanlige .308 hylser, og som nevnt tidligere setter jeg BT-kuler bak fram. Dette er primært for å redusere hylsevolumet noe; kula tar mere plass i hylsa på denne måten. Når jeg setter samme kule rett vei, så er det ikke mulig å sette den like dypt. Jeg må da øke ladningen en del for å få samme hastighet, ladningen blir altså mindre effektiv med kula satt på normal måte og demperen får litt mere gassvolum å håndtere. Dette utgjør neppe noen hørbar forskjell, vi snakker tross alt bare om ett til to grains forskjell i kruttladning, men det er nå morsomt å lade så effektivt og stille som mulig

Der er vel en "Gunsmithing:" serie som er veldig bra, jeg har "Gunsmithing: Guns of the Old West" (tittlel fritt etter hukommelsen), og den er veldig bra. Beskriver en del generelle reparasjonsteknikker for gamle våpen, som hvordan sette nytt hode på originale skruer, hvordan reparere sprukne kolber osv. Hvordan lage spesialverktøy for å løsne fastrustede skruer, hvordan bore ut skruer uten å ødelegge godset rundt, sånne ting. Det er en ok del om hvordan man kan vurdere om et våpen er kandidat for full restaurering, eller om det er best å bare reparere mekaniske feil og la finishen være i historisk slitt tilstand. Videre beskrives de vanligste (og noen uvanlige) våpen innenfor den aktuelle epoken, med beskrivelse av hva som er RIKTIG måte å reparere de vanligste feielne som erfaringsmessig kan oppstå på disse. Og så en haug "exploded views" og fullstendig demonterings/monteringsanvisning for nesten alle revolvere, hagler og rifler som er vanlige innen cowboy-skyting pluss noen flere (han tar blant annet for seg gamle double-action revolvere samt grovkalibrede rifler).

Det eneste jeg har å utsette på denne boka er at Colt Lightning pumperifler ikke er nevnt, forfatteren har mest fokusert på revolvere.

Jeg hørte en gang om et morsomt triks med salong, det var visstnok en gubbe som vant mye penger på veddemål ved å skyte en pingpongball som hang og dingla i ei snor på 100 meter i til dels sterk sidevind.

Det han hadde funnet ut var at han kunne tilpasse lengden på snora (og muligens legge litt vekt i ballen) slik at ballen ble blåst like langt ut til sida av vinden, som det vindavdriften på kula ble. Altså kunne han sikte der ballen ville ha vært hvis det var vindstille, og hvis vinden var tilnærmet lik i hele kulebanen, så gikk kula like langt sideveis som ballen, og traff automatisk.

Det så sikkert imponerende ut, å kunne treffe en slik liten ball som dingla vilt i kastevind- hver gang!

 

Jeg tror ikke det har noe å si med tanke på klebing. Med saktebrennende krutt vil en riktignok kunne få soting fordi trykket er lavt i det kula forlater munningen, men når trykket bygger seg opp bør klebingen bli lik.

 

Det kommer litt an på. Dersom det allerede har lekket en del gass bakover rundt, hylsa, så er det jo et visst gasstrykk utafor hylsa også. Dersom gasstrykket mellom hylsa og kammerveggen er tilnærmet lik trykket inni hylsa, så er det ingen krefter som kan ekspandere hylsa. Trykket kan bare ekspandere hylsa dersom det er vesentlig høyere trykk inni hylsa enn mellom hylsa og kammerveggen. Og det er det ikke nødvendigvis dersom trykk har fått lekke rundt hylsehalsen.

Nå er nok ikke dette noe problem i praksis, jeg tror du må fyre med våt elefantbæsj for å få så langsom trykkoppbygning at dette skjer.

Jeg anser den ladningen jeg oppga i en annen tråd for å være rimelig bankers:

7,9 grs Norma P5 og S&B 180 grains FMJBT, satt baklengs og dypt i hylsa (den må settes dypt pga bratt "nese" når den settes baklengs, hvis du ikke har uvanlig lang friboring). I min Tikka M55 med standard løpslengde og 1:10 stigning ga dette såvidt i underkant av 300 m/s, med relativt minimal variasjon i hastighet og ypperlig presisjon på de avstandene jeg har testet.

Denne ladningen har jeg skutt i utforbakke, ikke så voldsomt bratt men etter mine beregninger mellom 12 og 15 grader. Ingen problem med presisjonen da, men har ikke kronografert i utforbakke så jeg vet ikke om hastigheten varierer. Det gikk hull i hull på 50 meter i utforbakke, så jeg regner med at det vil holde tommen eller deromkring på 100 meter- men har ikke testet seriøs presisjon på papp på lengre hold enn ca 55 meter enda. Etter mye ratting på høydejusteringen fant jeg ut at ladningen i mitt våpen holder minute-of-kråke på 130 meter, og er fornøyd med det. Jeg har målt ut avstander til alle trærne utfor stuevinduet, og ved å sammenligne reelt antall antall klikk med tabeller i PCB fant jeg fram til en omtrentlig BC slik at jeg har avstandstabeller for alle aktuelle kråkehold. Nå må jeg bare få meg en kikkert med litt bedre høydejustering, jeg blir sprø av å telle 80-90 knepp på den billigkikkerten jeg bruker.

Er det SÅ LETT å tuske til seg et våpen fra politiet?

 

 

For det tredje det du fortrøstningsfullt beskriver som at systemet skal bli bedre med tiden: Hvor mange år har dere drevet på å tulle nå? Og fordrer ikke dette og bygger du ikke dine forhåpninger på at du har TILGANG til registeret? Vi andre har ikke det.

 

Nei, det er ikke fullt så lett- vedkommende ville jo da hatt et forklaringsproblem da han skulle ha visst hvor våpenet befant seg, og ikke har meldt det stjålet. Jeg sier bare at noen kunne ha prøvd, og at det dermed i noen tilfeller kan være vanskelig å finne rett eier av et våpen hvis våpennummeret er alt man har å gå på. Risikoen er dermed at noen kanskje aldri får tilbake et stjålet våpen selv om det havner hos politiet, men dette skjer nok kun i unntakstilfelle. Jeg fant jo rett eier på det nevnte salonggeværet, og ville ha funnet det ut ifra f.eks. geografiske opplysninger, alder m.m. selv om jeg hadde vært grønn på kjenningstjeneste og ikke visste hvilket merke det var.

En slik "naturlig forbedring" tar selvsagt lang tid- kanskje flere generasjoner- før det nærmer seg perfekt, blant annet fordi våpen har meget lang levetid og mennesker også lever nokså lenge. Hvis en person på 18 år får feilregistrert et våpen og det aldri blir oppdaget så lenge han lever, så vil jo den første muligheten til å rette opp feilen skje i det han dør etter 60-70 år og våpenet skal registreres på hans arvinger. Heldigvis blir mange våpen solgt eller på annen måte avhendet med noen års mellomrom, og da får man en ny mulighet til å avdekke feil. Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste feil i registeret stammer fra tiden før elektronisk behandling, og enten oppsto pga dårlig håndskrift på gamle falmede papirskjema eller pga punchefeil ved overføring til elektronisk register. Med mindre man setter av personell og penger til å ta en møysommelig gjennomgang av _hele_ registeret og kontrollere opplysningene opp mot fysiske våpen (enten ved hjemmebesøk i halparten av landets husstander eller ved å be våpeneiere ta med rubb&rake til lensmannskontoret for sjekk av våpennummer), så vil ikke feilregistreringer oppdages før noen enten sjekker hva som er registrert på seg selv, eller våpenet selges og saksbehandler oppdager at noe ikke stemmer.

Vi kan vel være enige om at registeret burde og skulle være perfekt- men kan du se for deg at staten setter av midler til å gjennomføre hjemmebesøk hos _samtlige_ våpeneiere i norge, med det formål å avdekke feilregistreringer? Jeg synes jeg ser det, vi har jo en del annet å stri med... og jeg skulle likt å høre Fosjord'en hvis noe slikt kom på tale

Og alle SKAL ha tilgang på de opplysninger som er registrert på dem selv, med unntak av noen opplysninger i straffesaker som er under etterforskning. Ikke nødvendigvis i form av et papir som du kan ta med hjem, men hvis du går til ditt nærmeste lensmannskontor eller politistasjon og ber om å få se hvilke våpen som er registrert på deg, så kan de så vidt jeg vet IKKE nekte deg å få se opplysningene på skjermen. Folk får jo til og med se mappa si hos PST (tidligere POT), så hvorfor i all verden skulle noen nekte deg å sjekke om dine våpen er korrekt registrert? Dette er i alle fall vanlig praksis der jeg jobber (jeg er ikke i din del av landet, desverre, ellers skulle jeg ha vist deg hva du har registrert hvis du ville). Nå om dagen får vi ekstra mange slike forespørsler på grunn av amnestiet; folk kommer og vil ha registrert våpen som de har glemt at de registrerte allerede på 70-tallet en gang og som de har rotet bort våpenkortene til.

Våpenregisteret er underlagt reglene i forvaltningsloven, og derfor er det så vidt jeg husker noen ganske klare bestemmelser om at alle skal kunne få opplyst hvilken informasjon som er lagret om dem selv. Hvis en tjenestemann faktisk nekter deg å få se dette, send skriftlig (men høflig og velbegrunnet, det lønner seg) klage til hans overordnede.

For ordens skyld: jeg jobber IKKE på våpenkontor, og har bare lesetilgang på våpenregisteret. Jeg søker på vanlig måte når jeg skal kjøpe våpen, og opplever at jeg må begrunne behov på lik linje med alle andre hvis jeg skal få godkjent kjøpetillatelse.

 

Sentralt våpenregister er tilsynelatende en sql db, og det skulle da være en enkel sak å kjøre et søk på blant annet "unikt" våpennummer for å finne duplikat registreringer. Selvsagt en manuell jobb å skulle gå gjennom resultatene i etterkant (kanskje her problemet ligger ift at de evt da må gå ut og innrømme rot i registreringene i db?)

Det burde kanskje gå, men man må likevel da kontakte alle som har mulig dobbeltregistrerte våpen for å få dette sjekket da det kan finnes mange våpen med samme nummer. Det kan til og med finnes mange våpen med samme nummer, av samme modell og kaliber; jeg har vært borti i alle fall en tysk fabrikant som i sin tid startet ny nummerserie hvert år elller for hver "produksjonslot" av samme modell eller noe slikt. Og så har du våpentyper som har vært produsert på et utall forskjellige fabrikker (M98, for eksempel). Det er vel nesten ingen mausere som er registrert med trebokstavskode for hvilken fabrikk de ble laget på, og dessuten har mange blitt slipt ned og merket om opp gjennom årene. I mange slike tilfeller hadde ikke fabrikkene en delt nummerserie, men startet på 1 alle sammen

Jeg skulle nylig finne eier på et salonggevær som ble innlevert i forbindelse med amnestiet, og da jeg søkte på våpennummeret kom det opp 15-20 forskjellige våpen. Flere av disse var mausere i likt kaliber. 3 stykker var salonggevær, så hvis jeg ikke hadde visst hvilken produsent salongen var fra hadde jeg ikke ut ifra registeret kunnet finne ut hvem som eide den. Jeg måtte da ha kontaktet hver enkelt som hadde registrert salongevær med det nummeret, og bedt dem om å vise meg våpenet sitt. Den som da ikke hadde noe våpen å vise fram kunne muligens være rett eier- eller en luring som så sitt snitt til å få et gratis salonggevær. "Davven, det er børsa mi jo! Henger ikke den på veggen da? Neiggu, det gjorde den ikke. Noen må ha tatt den gett, takk for at du gav den tilbake!". Nå ble ikke den problemstillingen aktuell, men det kunne ha skjedd...

For øvrig blir det nok færre og færre feil etter som tiden går, i dag blir alle våpensøknader registrert elektronisk i tillegg til å sendes ut i papirformat. Selv om "blålappen" blir borte, så skal det gå an å finne ut hva du har fått godkjent søknader på. Jeg søkte for eksempel på meg selv, og da så jeg at søknaden på ei hagle jeg kjøpte for 7-8 år siden fremdeles var å finne i registeret i tillegg til at rifla selvsagt var registrert på meg. Dette gir en viss sikkerhet, for hvis selger ikke leverer papirene til politiet, så er det i alle fall registrert at du på riktig tidspunkt hadde en godkjent søknad for aktuelt kaliber og våpentype.

Det er vel ikke noe stort problem å få tak i et lite .22 magasin beregnet på et annet våpen, og så lage et adapter (eller simpelthen fylle opp med epoxy i magasinbrønnen og plassere det nye magasinet nedi) så det sitter fast på noenlunde riktig sted. Den store utfordringen blir nok å få til pålitelig mating, det kan hende du må modifisere bolthodet og eventuelt lage ei materampe. Mye tenking og arbeid i forhold til hva du da sitter igjen med til slutt.

Jeg har ikke erfaring med akkurat den vekta det er linket til, men i min jobb kommer jeg over forholdsvis mange billige digitale vekter. Vi tar rutinemessig slike i beslag fra folk som har brukt dem til å veie noe helt annet enn krutt, for å si det sånn. Jeg har helt gitt opp å veie beslag på "klientens" vekt, da flere av disse billige vektene har til dels store avvik. Mange av dem er merket med "+/-0,1 gram" men er overhodet ikke så nøyaktige; på de billigste vektene betyr det bare at displayet er i stand til å vise en desimal etter komma

Avvik på over et halvt gram er ikke uvanlig, men det gjør vel ikke så mye for folk som seller en viss brun substans i 100-grams plater. Et halvt grams avvik på kruttmengde i en pistolpatron, derimot

Jeg ville ikke ha brukt noen vekt som ikke spesifikt fra produsentens side er oppgitt å være beregnet på å veie krutt med, eller som er laget for laboratoriebruk e.l. og sertifisert til en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.

Forøvrig er det mange slike auksjonstekster som er litt spesielle... "hobbyvekt" for å veie fiskesluker, smykker, "urter" m.v.? Hvem F.... veier slukene sine på digital vekt med 0,1 eller 0.01 grams nøyaktighet? Og hvem andre enn gullsmeder har noen interesse av å veie smykker nøyaktig? "Urter" er i det minste klartekst, det er nokså opplagt hva disse vektene egentlig er ment å brukes til. "Pre-kalibrert"? MAO ubrukelig, billig møk som ikke kan rekalibreres... og som ikke er så stort tap for lyssky "forretningsmenn" å miste når politet tar dem i beslag.

 

Vargen: Når du sier at jeg skal pusse den skikkelig, snakker vi da om treverket eller øh.. sånn våpenpussing? Hva betyr det å få den "søyelbeddet"? Hva betyr det at sluttstykkegangen på din er glatt og fin? Sånn at jeg vet hva jeg skal se etter på denne.

Jeg vet ikke om det er 3-skuddsmagasin eller 5-skuddsmagasin i den... Hvis den går omtrent i flukt, som du sier, er det vel 3-skuddsmagasin denne har? (Magasinet står vel i på bildene, gjør det ikke?)

Da snakker jeg om våpenpuss, ja. Forhåpentligvis har børsa blitt tatt godt vare på opp gjennom årene, men ved å ta en grundig puss oppnår du to ting:

1. Du kan etterpå være sikker på at pipa er rein slik at presisjonspotensialet er maksimalt.

2. Du får "fiklet" litt med våpenet og inspisert alle kriker og kroker i jakten på skitt eller rust, slik at du lærer våpenet å kjenne og dermed får bedre innsikt i hvordan det funker og hva som eventuelt krever utbedring. Aller best innsikt (og mulighet til å forebygge rust) får du dersom du tar den ut av stokken, dette bør gjøres en gang i året eller så for våpen som brukes utendørs i regn eller en gang i tiåret for våpen som bare brukes under tak. Hvis du ikke føler deg komfortabel med å bruke skrujern på rifla så få noen til å hjelpe deg; bare pass på at det brukes et skrujern som passer skikkelig så ikke skruene ødelegges (ødelagte skruehoder pga bruk av billige skrujern er vel vanligste feil på våpen).

Søylebedding er en av flere måter å få mekanismen til å sitte skikkelig fast i stokken. Dersom mekanismen ikke sitter stødig og godt fast i treverket så vil rekylen gjøre at mekanismen beveger seg i stokken for hvert skudd, og man får litt forskjellig rekylopptak fra skudd til skudd. Dette kan være ødeleggende for presisjonen, og det hjelper ikke å stramme skruene hardt fordi dette bare presser samen treverket og gjør tilpasningen enda dårligere. Ved søylebedding støpes det inn to "søyler" av aluminium e.l. som skruene strammer mot, slik at man kan skru skikkelig til uten at noe gir etter. Samtidig støpes det glassfiber rundt mekanismen, slik at den passer perfekt i stokken og ikke kan bevege seg.

Bedding er vanligvis ikke nødvendig på et vanlig jaktvåpen, og jeg vedder på at Tikka'en din helt fint klarer storviltkravet uten bedding. Min holdt kravet med GOD margin også før beddingen, men jeg lker å vite at alt er så perfekt som det kan bli. Den lille ekstra presisjonen jeg fikk ved å bedde er egentlig bare relevant hvis jeg skal treffe et rypehode på 150 meter, elgen merker ikke forskjell på en 30mm samling og en på 15mm.

Det du bør sjekke er om pipa er frittliggende, og om mekanismen sitter sånn noenlunde i stokken. "Frittliggende pipe" betyr at treverket ikke skal ligge helt inntil løpet, unntatt helt innerst ved mekanismen. Dette er fordi treverk har det med å forandre form og størrelse littegrann med forandringer i fukt, temperatur osv, og hvis stokken ligger inntil pipa kan dette føre til at stokken presser mot pipa i varierende grad og gir treffpunktforandringer. Måten man sjekker dette på er å ta et stykke tynn kartong (gamlekara sa en femtilapp, men jeg synes det er en fordel med litt mere klaring enn som så) og tre denne inn mellom pipa og treverket helt forrest. Hvis du kan dra kartongen helt bak til låskassa uten at den kiler seg fast, så vet du at det er klaring mellom pipe og stokk. Videre så kan du sjekke om mekanismen sitter fast i stokken, ved å prøve å bende litt sideveis og opp og ned på pipa i forhold til stokken. Ikke bruk voldsom makt, den kraften du har i fingrene skal være nok. Det er normalt at du da greier å klemme pipa litt fra side til side i stokken, men når du slipper skal den helst sprette tilbake til samme sted. Hvis den ikke gjør det, så kan børsa være kandidat for en beddejobb- men prøveskyt først, det kan godt hende den går utmerket allikevel.

Med "glatt sluttstykkegang" mener jeg simpelthen at sluttstykket sklir glatt i låskassa når man tar ladegrep, det er ingenting som "lugger" og det kjennes ikke ut som om det er noe sand inni der. Dette er en stor fordel på jakt, hvis man må skyte et raskt oppfølgningsskudd, fordi det gjør det enklere å ta raske ladegrep. Hvis du tar noen ladegrep og alt sklir glatt, så er dette i orden. Hvis noe lugger eller det kjennes ut som om det er grus inni mekanismen, så trengs det enten grundig puss og smøring eller så er det noe feil. Egentlig burde det være en selvfølge at alle rifler har glatt sluttstykkegang, men mange moderne masseproduserte våpen er lagd på billigst mulig måte og er fulle av grader og skarpe kanter innvendig slik at sluttstykkegangen blir rufsete. Gammel Tikka er kjent for å ha meget høy kvalitet på dette punktet!

Så kan det også være en fordel å sjekke om kikkerten sitter godt fast, at alle skruer på kikkertmontasjen er skrudd passelig til (men ikke bruk voldsom makt her heller- mannfolk som meg har en tendens til å herpe disse skruene. Hvis kikkerten ikke sitter fast vil den bevege seg fra skudd til skudd, med elendig presisjon som resultat.

For øvrig kan jeg nevne at min mor, som er heller liten av vekst, skjøt opp med min M55 et år. Stokken passet henne ikke så veldig bra, men hun trakk nå av de fem skuddene mens en haug gamle gubber kom med velmente råd eller humret åpenlyst. Glisene stivnet når alle skuddene satt innenfor et kronestykke; flere av gamlekara sleit med å treffe innenfor de 30 cm som er kravet.

I tilfelle du ikke vet noenting om hvordan våpenet betjenes får jeg vel nevne det viktigste; du får ha meg unnskyldt hvis dette er selvfølgeligheter.

Sikringen er den lille hendelen oppe på høyre side bak ved mekanismen. Så vidt jeg husker er bak sikret og fram avsikret; ser du en rød prikk er den avsikret. Det kan hende du må avsikre for å få tatt ladegrep. På venstre side bak på låskassen er det en sort, firkantet knott som kan trykkes inn. Hvis du holder denne inne mens du drar sluttstykket bakover, så får du sluttstykket helt ut av låskassen. Magasinet løsnes med den lille, serraterte hendelen foran i avtrekkerbøylen (pass på å holde fingeren unna avtrekkeren mens du løsner magasinet).

Edit: skrivefeil som skyldtes at jeg holdt en urolig unge med en hånd og skrev med den andre.

Det bør vel være mulig, må sikkert trykkskytes på nytt etterpå så du vet at den tåler tunge jaktladninger. Jeg har selv en eldre kal. 16 som er brotsjet opp fra 65 til 70mm kammer, men jeg aner ikke hvem som gjorde det da dette var lenge før jeg kjøpte den.

Bare bruk det som du vil, jeg har ingen problemer med det.

Hvis man prøver å presse sluttstykket bakover med ei pussestang fra munningen, så vil man på MP5 og AG3 erfare at det krever veldig mye kraft (og vil sannsynligvis skade våpenet), men det er i prinsippet mulig. Sluttstykket er på disse våpen ikke egentlig låst, det er bare "bremset" en del.

Dette forstår jeg ikke helt. Sluttstykkehodet på disse våpnene er låst med ruller i låskassa - presset ut av tennstempelleiet gjennom sidene på sluttstykkehodet. Dersom man skal klare å presse sluttstykkehodet tilbake manuelt fra løpsenden, må noe gå i stykker, for disse systemene låser ikke opp før sluttstykkebæreren trekkes bakover slik at låserullene felles inn. Slår man derimot hardt nok på støtbunnen, er det en teoretisk (jeg har ikke prøvd, derfor teoretisk) mulighet for at den kan låse opp, men ikke ved å sette på en statisk last som tilfører en kraft som tilsvarer den generert av kammertrykket mot hylsas projiserte areal mot støtbunnen.

Her tar for en gangs skyld Hr. Vinje feil

Jeg måtte ned på våpenrommet og prøve med en MP5, satte en tomhylse i kammeret for å beskytte støtbunnen og stakk en stål pussestang inn fra munningen. Det skulle ovverraskende lite kraft til for å overvinne "låsingen", og presse sluttstykket tilbake. Litt hardere enn å ta ladegrep på vanlig måte, men ikke værre enn at det går fint med en hånd på pussestanga. En AG3 har nok adskillig hardere låsing, men prinsippet blir det samme. De første millimetrene krever forholdsvis stor kraft, inntil rullene er presset ut av inngrep.

Geometrien på denne rullelåsingen er slik at kraft bakover på sluttstykket "gires opp" av de vinklene som rullene arbeider mot. Sluttstykkebæreren aksellereres raskere enn sluttstykkehodet inntil rullene er ute av inngrep, og dette gir en effekt tilsvarende et mye tyngre sluttstykke uten låsing. Å presse sluttstykket tilbake blir som å forsøke å løfte en tung vekt med en lang vektstang som vipper i feil ende, hvis du skjønner hva jeg mener.

Det som gjør at rullelåsingen likevel virkelig låser ved skudd er en kombinasjon av at stålet fjærer (så rullene et øyeblikk ikke er helt runde) og at friksjonen ved høy belastning blir så stor at rullene ikke kan rulle. Hvis de skal rulle mot kassa, så må de skli mot låsestykket og omvendt. Ved høyt trykk overvinner friksjonen det momentet som vil få dem til å rulle, og mekanismen låser. Dette låsesystemet er såpass genialt at det låser ved høyt trykk, men åpner igjen når trykket i kammeret er redusert såpass at rullene kan trille igjen.

Du skriver at sluttstykket "trekkes" tilbake, men dette skjer jo bare ved manuelt ladegrep. Hvor sitter "trekkemekanismen" på en MP5, mener du? Det er jo ingen gassmekanisme eller annet som kan trekke sluttstykket bakover, det er kun rekylbevegelsen (som i Benelli Inertia) og trykk fra hylsa som kan virke på sluttstykket. AG3 og MP5 fungerer i motsetning til Benelli'en selv om du setter kolben inntil en vegg slik at rekylbevegelsen er eliminert, og da sitter vi igjen med trykk fra hylsa som eneste kraftkilde.

Forøvrig vil jeg, uten å ha turt å prøve, anta at man ikke får til å dytte sluttstykket bakover med pussestanga dersom man klinker til med ei slegge. Det åpner seg når man øver en moderat kraft mot sluttstykket, men ikke hvis kraftimpulsen er høy over kort tid.

Jeg har selv en slik M55 i .308, det er et ypperlig jaktvåpen med forbausende god presisjon og godt avtrekk. Jeg måtte riktignok bedde min, da kassa satt litt løst i stokken.

Puss den skikkelig, eventuelt få den søyelbeddet, og du har et våpen som er fullt på høyde med det som produseres i dag. Kanskje enda bedre, for det er vel ingen fabrikker i dag som leverer så gode avtrekk rett ut av esken som det Tikka gjorde på den tiden. Sluttstykkegangen på min er glatt og fin, sikringen er lydløs, og børsa gir et solid inntrykk. De kom med 3 og 5 skudds magasiner, det på 3 skudd flukter med underbeslaget og er meget driftssikkert mens 5-skudderen stikker noe ut og kan gi enkelte forkilinger. Bruk 3-skudderen på jakt!

Her var det mye forvirring...

Det siteres blant annet fra kilder som virker tilforlatelige, men som ikke bruker vanlig engelsk terminologi. Det som i en post ovenfor kalles " delayed blowback" er i beste fall en misforståelse, når man faktisk beskriver rekyldrift med låst sluttstykke og kort piperekyl ("recoil operated"- ikke "delayed blowback"). Jeg skal forsøke å oppklare begrepene etter beste evne, så får dere heller krangle dersom dere er uenige

"Blowback", som vi kanskje kan kalle masselåsing på norsk, baserer seg på at et tungt sluttstykke vil bevege seg saktere enn ei lett kule når begge blir utsatt for lik kraft. Hastighetsforskjellen (eller rettere, akselerasjonsforskjellen) gjør at kula har tid til å forlate munningen før hylsa og sluttstykket har beveget seg så langt bakover at det oppstår nevneverdig gasslekkasje bakover. Sluttstykket begynner å bevege seg bakover i samme øyeblikk som kula begynner å bevege seg framover, det er bare hastigheten som er forskjellig. Klebing av hylse mot kammervegg hjelper riktig nok til, men er IKKE det eneste som hindrer hylsa i å bli blåst i fillebiter. Blowback-våpen har FAST pipe som ikke beveger seg i forhold til ramma under rekylbevegelsen. Sluttstykket er IKKE låst til pipa eller ramma/låskassa, det er bare holdt i fremre stilling av ei mer eller mindre stiv fjær samt at slagfjæra ofte hjelper til. Her blir det, som noen riktig har påpekt, ingen rekylbevegelse i løp eller ramme dersom våpenet blir spent fast. Likevel beveger sluttstykket seg- og det eneste som kan utøve noen som helst form for kraft på sluttstykket er tomhylsa, som presses bakover av kruttgassen. Betegnelsen "blow back" er faktisk veldig godt beskrivende for denne typen mekanisme; det er kruttgassen som "blåser" hylsa og dermed sluttstykket bakover.

Slike våpen fungerer ofte utmerket uten utdrager, helt til du får behov for å ta ut en skarp patron fra kammeret. Jeg kjenner til i alle fall ett tilfelle av vådeskudd under forsøk på å ta ut en patron fra kammeret på et våpen som manglet utdrager, men som hadde "fungert helt fint" til konkurranseskyting; eieren hadde ikke tenkt over at det kunne være noe feil for våpenet kilte seg jo aldri Så lenge han bare ladet med 6 skudd og kun skjøt felt, så oppsto det aldri noe problem.

Hvis du har tilgang på et våpen med masselåsing så kan du gjøre følgende forsøk:

1. Stikk en pussestokk inn fra munningen, og press den bakover mot sluttstykket. Du skal nå greie å presse sluttstykket bakover, på samme måten som ei tomhylse presser det bakover når det er gasstrykk i løpet.

2. Ta ut pussestanga, og saus inn kammeret med olje. Ta på skytebriller, eventuelt rigg deg til med snoravtrekk fra dekning. Lad opp med et i kammeret og ett i magasinet, gi ild. Det vil nok spytte litt varm olje, men jeg tør å vedde nokså mye på at hylsa ikke blir blåst i fillebiter slik den ville ha blitt dersom det utelukkende var klebing mot kammervegg som holdt den igjen.

3. Spenn våpenet fast eller hold kolben inntil en vegg, og forsøk å skyte. Dere vil oppleve at det fungerer utmerket, til tross for at det ikke er noen rekylbevegelse som kunne ha tilført sluttstykket bevegelsesenergi. Når pipa er fast og INGENTING annet enn hylsa og sluttstykket beveger seg bakover, hvor kommer bevegelsesenergien fra? Den kan umulig komme fra rekyl i betydningen motkraft til kulas akselerasjon, for denne kraften overføres her i sin helhet via løp, låskasse og stokk til veggen bak oss. Kraften kan kun komme fra et sted, nemlig trykket i løpet som virker mot bunnen av hylsa.

4. Ta ut utdrageren, og forsøk å skyt. Svært mange våpen vil da enten fungere helt fint, eller de vil dra hylsa ut av kammeret men kiler seg fordi hylsa ikke ble kastet helt ut (hylsa blir stående på tvers i utkasteråpningen)

En tanke: dersom det virkelig var slik at klebing alene var nok til å holde hylsa fast i kammeret til kula er ute av løpet, så hadde vi ikke trengt noe sluttstykke i det hele tatt. Hvorfor tror dere blowback-våpen har relativt tunge sluttstykker/sleider og stive fjærer, hvis klebingen er så kraftig som dere tror? Ville dere ha turt å trekke av et våpen hvor hylsebunnen ikke var støttet opp av noe sluttstykke?

"Blowback API" (Advance Primer Ignition) er maskinpistolvarianten av blowback, med åpen bolt. Her starter sluttstykket (som vanligvis er veldig tungt) i bakre stilling, og farer framover i det man trekker av. Tennstempelet er ofte bare en liten tapp på sluttstykket, og er som oftest fast i sluttstykket (det er altså ingen hane eller egentlig slagmekanisme). Tennstempelet stikker så langt ut at skuddet går av like _før_ sluttstykket har stoppet i fremre stilling, altså mens sluttstykket fremdeles beveger seg framover i stor fart, men like etter at såpass mye av hylsa har kommet inn i kammeret at det ikke er fare for hylsespreng. Fordelen med dette er at det demper noe rekyl, ved at den første delen av rekylen motvirkes av at sluttstykket har høy bevegelsesenergi som må overføres _framover_. I tillegg gjør dette det mulig å bruke masselåsing/blowback på kalibre som er for kraftige til vanlig blowback, fordi kraften hylsa øver på sluttstykket først må overvinne sluttstykkets fremadrettede bevegelse før sluttstykket kan bli "blåst" bakover.

Lignende "fortenning" brukes også på en del våpen med andre typer mekanisme (blant annet rekyldrevne 12,7x99 M2HB mitraljøse, som ikke har fast tennstempel men som har "timet" slagmekanisme), da for å dempe rekyl og for å hindre våpenet i å banke seg i stykker. I stedet for at sluttstykket slamrer mot stål i det det går i lås, så bremses det "mykt" opp mot rekylen av neste skudd.

"Delayed blowback" er en betegnelse som dekker mye rart. Det finnes flere forskjellige måter å forsinke sluttstykkebevegelsen på, blant annet H&K sitt "gas delayed blowback" system som tidligere nevnt samt deres gode, gamle "roller locked delayed blowback", som kjent fra AG3 og MP5. "Delayed" betyr her at åpningen av sluttstykket er forsinket på en eller annen måte, og "blowback" refererer til at det er kruttgassen som blåser hylsa bakover og dermed presser sluttstykket bakover; våpen med "delayed blowback" har i likhet med vanlig blowback FAST pipe som ikke beveger seg i ramme/låskasse. Hvis man prøver å presse sluttstykket bakover med ei pussestang fra munningen, så vil man på MP5 og AG3 erfare at det krever veldig mye kraft (og vil sannsynligvis skade våpenet), men det er i prinsippet mulig. Sluttstykket er på disse våpen ikke egentlig låst, det er bare "bremset" en del.

Våpen med "delayed blowback" kan noen ganger fungere uten utdrager, men det fører ofte til forkiling. Hylsa får pga forsinkelsen ikke stor nok fart til å fly rett bakover og treffe utkasteren riktig.

Felles for "blowback" og "delayed blowback" er at våpenet vil fungere selv om det er satt inntil en vegg slik at man får null rekylbevegelse. De vil også fungere selv om de er fritt opphengt uten noe som helst å overføre rekylkrefter til; i prinsippet virker kammertrykket _framover_ på pipa (via friksjon mellom kule og pipe) og _bakover_ på sluttstykket. Trykket forsøker altså å presse sluttstykke og pipe/låskasse i motsatte retninger. "Limp wristing" vil aldri føre til at ikke sluttstykket går langt nok bak på et våpen med blowback-mekanisme, men det kan nok på noen dårlig konstruerte våpen medføre forkiling fordi våpenet vipper raskt mens patronen pga sin massefart forsøker å bevege seg i en rett linje og dermed treffer sideveis inn mot kammeret. "limp wrist" forkilingen her oppstår altså i det en ny patron skal inn i kammeret, ikke i det tomhylsa skal ut.

Det som nok har forvirret enkelte er at man på slike våpen utmerket godt kan ta ladegrep ved å dunke kolben i bakken e.l.; man tilfører da hele våpenet bevegelsesenergi, og bråstopper så låskassa. Det tunge sluttstykket fortsetter under egen massefart/treghet, og blir kun bremset av fjæra. Det man da gjør er egentlig ikke å simulere rekyl ved avfyring, men det er riktig at sluttstykket fortsetter bakover av egen massefart _etter_ at kruttgassen har sluttet å tilføre det bevegelsesenergi. Det blir dermed noen likheter mellom funksjon ved avfyring og "hollywoodladegrep", selv om sluttstykket blir satt i bevegelse på helt ulike måter.

Rekyldrift med (kort) piperekyl

Dette er systemet som brukes på de aller, aller fleste grovkalibrede automatpistoler (og nå snakker jeg ikke om .32 S&W). Varianter benyttes også på enkelte hagler (gammel Browning for eksempel, da med lang piperekyl tror jeg) samt i mitraljøser og maskingeværer. Engelsk teminologi er kort og godt "recoil operated", enten vi snakker om kort eller lang piperekyl. Her har man BEVEGELIG pipe, som er låst til sluttstykke/sleide under avfyring. Det klassiske eksempelet er det som feilaktig ble benevnt "delayed blowback" et stykke lenger opp i tråden: På en pistol med Browning (eller forbedret Browning, som 99% av alle moderne grovpistoler bruker) mekanisme låses pipa fast i sleiden når denne er i fremre stilling. Ved avfyring virker rekylkreftene på løp og sleide som en enhet, og disse beveger seg sammen bakover i ramma inntil løpet vippes nedover i bakkant og låseklakkene dermed går ut av inngrep. Da har det gått så lang tid at kula forlengst er ute av løpet og trykket i kammeret er tilnærmet null (det kan endog et kort øyeblikk være _lavere_ trykk enn en atmosfære, fordi kruttgassen har beveget seg så raskt framover at den pga treghet ikke har fått "snudd" bakover igjen). Underveis har både pipe og sleide aksellerert til en viss hastighet, og har dermed bygd opp bevegelsesenergi. Pipa fanges nå opp av en lenke eller hake, slik at den stopper sin bakoverbevegelse. Sleiden fortsetter under egen massefart, inntil rekylfjær og/eller buffer stanser den.

Våpen med rekyldrift er avhengige av at ramma ikke beveger seg for lett bakover under rekyl; dersom ramma var vektløs (rettere masseløs; ingen treghet) og ikke ble holdt igjen av skytteren, så ville ikke denne mekanismen fungere. I praksis veier kombinasjonen av ramme og skytterens hender/armer som regel nok til at ramma ikke rekylerer like fort som pipe/ramme, men med noen våpen (spesielt med lett plastikk ramme og stiv rekylfjær) kan "limp wristing" føre til forkiling. Forkilingen består da vanligvis i at tomhylsa ikke blir kastet skikkelig ut, fordi sluttstykket/sleiden ikke har beveget seg langt nok og raskt nok i forhold til ramma. Noen slike våpen vil ikke fungere dersom de avfyres fritt opphengt, andre får bare "limp wrist" feil dersom man holder veldig lavt og løst på grepet slik at pistolen vipper veldig mye (i motsetning til rett bakover bevegelse som ved fritt oppheng). Årsaken til feil er i så fall egentlig den samme som for blowback-våpen, ved at patronen bommer på kammeret fordi den ikke er tilstrekkelig styrt til å følge våpenets raske rekylvipp (eller tomhylsa er ikke styrt tilstrekkelig til å følge våpenet, og bommer på utkasteren).

Rekyldrevne våpen vil så og si aldri fungere uten utdrager, fordi sluttstykket ikke låses opp før gasstrykket i pipa har falt så mye at det i praksis ikke er krefter igjen som kan dytte hylsa bakover. Hylsa må her trekkes ut ved hjelp av utdrageren. Det finnes noen unntak, men dette er stort sett maskingeværer med høy skuddtakt og muligens noen mekanismer som låser opp meget raskt og dermed beveger seg på kanten av hylsespreng.

Dersom man på et rekyldrevet våpen med piperekyl forsøker å presse sluttstykket bakover med pussestang fra munningen, så vil pipa følge med sluttstykket bakover helt til det punktet hvor mekanismen låses opp.

Så nevnes Benelli sitt "inertia" system, som er spesielt fordi det har fast pipe og drives av rekylbevegelsen i hele våpenet. Sluttstykket begynner her å bevege seg i det hagla stopper mot skuldra, og funksjonen på disse er likt "hollywoodladegrepet" som beskrevet ovenfor med det unntak at der er en mekanisme som hindrer sluttstykket i å bevege seg før våpenet stopper i skuldra. Slike våpen vil IKKE fungere dersom man setter kolben inntil en betongvegg, de er avhengige av at hele våpenet får bevege seg litt under rekylen. De vil nok heller ikke fungere dersom de er fritt opphengt, da de må stoppe forholdsvis kontant mot en skulder for å låses opp. Dersom man på et slikt våpen forsøker pussestanga fra munningen så vil man ikke kunne presse sluttstykket bakover; det er låst inntil mekanismen blir utsatt for en rekylbevegelse.

Som en kuriositet kan nevnes at dobbeltløpede hagler med enkel avtrekker og automatisk løpsskift ved avfyring også benytter et slikt "triks" med en mekanisme som aktiveres av tregheten/massefarten i det våpenet stopper i skuldra. Flere slike hagler vil skifte til andre løpet dersom man dunker kolben i bakken, og de fleste vil ikke skifte dersom man skyter med kolben mot en hard vegg.

Gassdrevne og/eller gassassisterte våpen får vi ta en annen gang

Edit: en drøss med skriveleif

Det blir litt enklere å svare hvis du måler hvilken riflestigning dette løpet har, og oppgir resultatet her

Gjør som følger:

Ta fram en pussestang, og lag en rett strek langs stanga med en tusj. Fest på en pusselapp e.l. som går trangt i løpet. Press dette gjennom løpet slik at stanga roteres av riflingen, og mål hvor mange tommer det går på en omdreining (tusjstreken gjør det enkelt å se når stanga har rotert en gang). Hvis stanga f.eks. må dyttes 10 tommer for å rotere en gang, så har du stigning 1:10 som er en forholdsvis vanlig stigning i .308.

Men for å svare på en annen måte: med mindre du har en helt uvanlig bratt eller slakk stigning (lite sannsynlig) så går det sikkert helt fint å kamre den pipa i .30-06.

En del typer skumplast som brukes til polstring i kufferter MÅ IKKE komme i kontakt med aggressive våpenoljer! Det som visstnok kas skje er at oljen reagerer med plasten, som brytes ned og frigjør syre. Da får man rust over natta!

Jeg har selv gått i denne fella, lagt et nypusset våpen i en polstret kuffert, med "rutemønster" etter skumplasten som resultat. Blåneringa forsvant der plasten var i kontakt med oljet stål. Da jeg åpnet kufferten luktet det eddik lang vei, tydelig at det hadde blitt dannet noe syre.

Egentlig er det utrolig at slike kufferter selges som VÅPEN-kufferter, de egner seg muligens til å oppbevare klarinetter eller blokkfløyter, men er fullstendig uegnet for våpen eller verktøy som smøres med olje.

Jeg har alltid brukt min forran en skytebenk og kunne ikke begripe hvordan man klarer å skyte grafen.. før jeg oppdaget at mange liker å drive med stående skyting foran maskina. det forklarer jo saken.

Jeg presterte å skyte min to ganger, liggende med anlegg. Rett nok bare i stengene, den funka fint etterpå. Hvordan gikk dette til?

Jo, du skjønner, jeg holdt på med et idiotisk men morsomt eksperiment med bruk av svartkrutt og diverse blykuler i en .308 med demper, med det formål å en gang for alle besvare en et spørsmål som ble diskutert i det vide og brede på et nettforum. Et forum som primært handlet om science fiction, hvor anakronistisk bruk av skytevåpen hadde det med å dukke opp; noen hadde en teori om at demperen også skulle fange opp noe av kruttrøyken, andre mente at demperen ikke ville funke av en eller annen grunn.

Når jeg først skulle skyte rare ladninger gjennom demperen så tenkte jeg at jeg kunne kronografere alt sammen og tilføre verden litt unyttig kunnskap; slik som hvor fort en lett rundkule kan spyttes ut av ei stappfull .308 hylse med Fg krutt, eller hvor _sakte_ det er mulig å skyte ut ei 180 grains blykule uten at den tumler.

Det viste seg raskt at trekøl og demper er en dårlig kombinasjon; kruttslammet ble blåst tilbake i pipa slik at løpet nærmest grodde igjen, og etter noen få skudd skudd ble presisjonen fullstendig fraværende. Jeg pusset mellom hver serie, men det var faktisk vanskelig å holde 5 skudd innenfor en helfigur på bare 10-15 meter; jeg hadde aldri i min villeste fantasi tenkt at et riflet våpen i det hele tatt kunne skyte så inn i h... dårlig. De første to skuddene etter puss satt ganske bra sentrert og samlet, deretter spredde det eksponensielt utover i tilfeldige retninger. Det spredde værre enn ei hagle med full cylinder boring, og resultatet ble altså noen merkelig utseende stenger på kronografen.

Hvis noen av en eller annen merkelig grunn har bruk for kronograferte ladedata for svartkrutt i .308 med forskjellige kulevekter og ladninger fra nesten null krutt til full hylse, så har jeg dem lagret ett sted. I følge en amerikaner som etterpå prøvde svartkrutt i en M1A så er det fullt mulig å få akseptabel presisjon, men man må unngå petroleumsbaserte smøre/pussemidler. Og altså ikke bruke demper

Med forbehold om at mine data er utarbeidet i mitt våpen, uten tilgang på trykkmålingsutstyr (med med mikrometermåling av hylseutvidelse):

Jeg har testet litt subladning i min gamle Tikka M55 .308, med løp i full lengde og påsatt Hausken Standard demper. Brukte HP38 og Norma P5 krutt, det var de pistolkruttene jeg tilfeldigvis hadde stående. CCI Large Rifle hetter, ikke magnumhetter eller noe slikt. Blandet lot Norma og Lapua hylser. Hylsene var først engangsskutt med vanlige, supersoniske ladninger i samme våpen, deretter kun necksizet. Jeg har ved tidligere eksperimenter erfart at svært svake ladninger kan gi gasslekkasje bakover rundt en helpresset hylse, fordi trykket ikke blir stort nok til å utvide hylsa. Derfor kun halspressing.

Jeg har ikke testet presisjon på lengre hold enn 50 meter, da dette er lengste tilgjengelige hold fra stuevinduet

Med 180 grs blykule endte jeg opp med 6,4 grs hp38, noe som ga hastighet rundt 300 m/s og lyd omtrent som et litt svakt luftgevær. Presisjonen var god nok til å plukke kråker med, ca 2 tommer spredning. Jeg regner med at en stor del av spredningen skyldtes at disse kulene var litt skjevt kalibrerte, og var synlig "vindskeive".

6,5 grs P5 ga tilsvarende hastighet og presisjon.

Deretter prøvde jeg P5 og 180 grs S&B FMJBT kuler, med kulene satt bakvendt. Hvorfor sette kula feil vei? Jo, du skjønner, jeg her en teori om at kula da får bedre ballistiske egenskaper når den går saktere enn lyden. Butt front og avsmalnende bakende skulle gi lavest mulig luftmotstand, når kula ikke trenger å kollidere med hvert enkelt luftmolekyl slik den gjør i supersonisk fart. Studer fasongen på et vanlig passasjerfly, så skjønner du hva jeg mener. I tillegg mener jeg å ha oppnådd et par små bonuseffekter, ved at kula da må settes veldig dypt i hylsa for ikke å butte i riflingen. Dette hjelper til med å redusere hylsevolumet noe, pluss at kula da styrer seg selv og sentreres veldig bra i hylsa ved kuleisettingen.

7,9 grs P5 og nevnte baklengskule ga såvidt i underkant av 300 m/s og en helt fantastisk presisjon; det gikk hull i hull med knapt nok målbar spredning. Samme ladning med kula satt "rett vei" gav lavere hastighet, pga økt hylsevolum (kula kan da ikke settes like dypt, fordi hylsehalsen ikke får hold på den smale kulespissen).

Ingen av de ovennevnte ladninger var i nærheten av å gi samme hylseutvidelse som fabrikkammo, og jeg opplevde ingen "hang fires" eller andre skumle ting med de rundt 150 skudd som ble avfyrt i forbindelse med testingen. Jeg hadde et par skudd som ble stående i løpet, men det var med ladninger forholdsvis langt under de jeg har oppgitt her. Jeg mener derfor selv at disse ladningene skal være trygge så lenge du ikke i vanvare lager en dobbelt- eller trippelladning (jeg tror, gjentar tror, at du må opp i trippel ladning før børsa revner; det skal være ganske stor sikkerhetsmargin fra de oppgitte ladninger opp til maks trykk).

Ved utvikling av ladning, vær obs på at ladninger som såvidt vil sende ei blykule ut av løpet godt kan føre til at ei mantlet kule blir sittende fast. Bland derfor aldri data for bly- og mantlede kuler.

Det skal visstnok kumme skje litt merkelige ting med messingen, så det tryggeste er å ikke bruke sub-skutte hylser til supersoniske ladninger.

Og, naturligvis: ditt våpen vil nesten garantert gi andre hastigheter, så du må regne med å drive litt testing på egenhånd. Start et halvt til ett grain under, og arbeid oppover. Blykuler gir VELDIG stor sikkerhetsmargin nedover, det skal veldig lite krutt til for å drive ei blykule ut av løpet. Mantlede kuler er litt mere kilne, så ikke reduser med mer enn et grain for mantlede kuler uten å ha ei solid pussestang og ei treklubbe for tilgjengelig.

Edit: for å unngå misforståelser, når jeg sier at jeg satte kula 180 grs S&B FMJBT "svært dypt" baklengs, så mener jeg at jeg satte den nesten så dypt at "båthalen" gikk inn i hylsehalsen. Det er altså bare den koniske kulehalen som stikker ut av hylsa, dette kan gi trøblete mating fra magasin i enkelte våpen.