Vargen

Korrekt. Og det som fører til mye erosjon er ladninger med mye krutt og høy hastighet, spesielt med langsomtbrennende krutt hvor deler av kruttladningen skytes framover i løpet mens den brenner. Skal du få pipa til å holde lenge, så reduserer du slitasjen ved å skyte lette treningsladninger med blykule og passelig små mengder raskt krutt. Da får du relativt lav temperatur, og få eller ingen kruttrester i fast form som kan "sandblåse" pipa. I tillegg får du billig treningsammo

I praksis får du vel kjøpt det meste av komponenter med våpenkort på hva som helst, men du har såvidt jeg vet ikke lov til å inneha ammo for andre kalibre enn de du har våpenkort på (med mulig unntak for antikviteter og slikt). Med andre ord kan du godt lade ammo til kompisens våpen, såfremt han er sammen med deg når du lader og han og tar patronene med seg hjem etterpå. Litt firkanta, men også litt logisk. Forretningen skal egentlig sjekke våpenkort ved salg av komponenter, men som andre har nevnt syndes det mye mot dette.

Kan man få problemer med unøyaktig anvisning hvis man skyter med grove kalibre på elektronikkskiver? Grunnen til at jeg spør, er at jeg nesten bare har skutt på papp med min .45-70, og at treffpunktet da har holdt seg stabilt fra dag til dag. Dette til tross for at jeg har adskilt våpenet for puss mellom hver gang; jeg har en takedown mekanisme så pipa tas løs for puss. Siktene sitter på pipa, så det skal ikke ha veldig mye å si at pipa tas av og settes på igjen. Her om dagen skjøt jeg derimot på elektronikk, og da vandret treffpunktet på uforklarlig vis og enkelte skudd ble anvist helt bort i staur og vegger. Riktig nok er jeg ikke spesielt flink til å skyte, men jeg pleier å merke at jeg gjør noe feil hvis jeg napper et skudd utenfor svarten. På elektronikken hadde jeg noen skudd som føltes riktige, men som ble anvist helt ut i 1'er ringen. Selv på serier med brukbar samling vandret middeltreffpunktet sideveis, en serie satt i høyre kant av svarten og den neste i venstre kant. Jeg trodde først at jeg hadde slått siktene skjeve og begynte å stille, men ga fort opp da jeg så at treffpunktet vandret uavhengig av hva jeg gjorde med siktene. Jeg kontrollerte jevnlig at ingen ting var løst, og etterstrammet takedown-mekanismen uten at det hjalp. Til slutt stilte jeg siktene tilbake til utgangspunktet og dro hjem. Etter en slik miserabel dag på banen, hvor ingen ting stemte, pusset jeg rifla og så nøye etter skitt e.l. som kunne ha kommet i klem og skapt spenninger i takedown-mekanismen. Nada. Der fantes kun et tynt lag med grease, som alltid. Skrudde sammen etter puss, og dro på en bane med pappskiver neste dag. Nå var treffpunktet tilbake der det skulle være, litt over senter av svarten på 100 meter. Treffpunktet holdt seg også stabilt over flere serier, uansett varmskyting osv. De skuddene som bommet visste jeg var bom før jeg fikk se skiva; som sagt pleier jeg å merke det selv hvis jeg napper av et skudd. Ingen ovverraskelser på pappen, altså. Problemet mitt er selvsagt at jeg skulle ha prøveskutt på papp før adskilling og puss, for å være sikker på om problemet lå i elektronikkskivene eller i våpenet. Ved å både adskille for puss og bytte til papp har jeg endret to ting på en gang, og kan ikke være sikker på hva som var årsaken til dårlig presisjon. Dersom andre har opplevd merkelig anvisning på elektronikk med grove kalibre, så kan jeg muligens slå meg til ro med at våpenet er til å stole på også etter adskilling for puss. Hvis elektronikken derimot er til å stole på også med store høl, så tør jeg ikke adskille våpenet før jakta. Dette er ei bøylerifle som det er usannsynlig mye arbeid med å ta ut sluttstykket av, så jeg må i så fall pusse fra munningen med fare for å få dritt og våpenfett inn i mekanismen der det skal være reint. Jeg skyter med bly ladd til nærmere 600 m/s og smører derfor løpet med grease for å unngå blying; puss er dermed en grisete affære og blir veldig mye enklere hvis jeg kan ta løs pipa. Erfaringer og synspunkter?

Ja, mengdetrening uten instruksjon kan til og med gjøre vondt verre ved at man lærer seg til uvaner. Det er høyst varierende hvor mye hjelp og instruksjon man får på forskjellige baner. I går trente jeg på en bynær bane hvor standplassleder er en meget dyktig skytter, som fulgte med på de skytterne som hadde problemer og ga konstruktive tilbakemeldinger. Desverre var det her en del kø og mye stress, man fikk kun skyte de 15 og måtte så umiddelbart forlate standplass. Folk som slet fikk dermed ikke så mye instruksjon, men det lille de fikk var av høy kvalitet med konkrete tilbakemeldinger som "du kniper igjen øyet før du skyter" eller "du trekker av med hele hånda i stedet for med ytterste ledd av pekefingeren". I dag skjøt jeg på en annen bane, litt utafor allfarvei og med gammeldags skivetrekk. Her var det en mye mer avslappet tone og god tid til å skyte så mye man ville, men instruksjon var det så som så med. En fikk stort sett klare seg selv, men folk som trengte hjelp til å stille på kikkerten fikk visst vite hvilken vei de måtte skru i det minste. Jeg vet selv hva det var jeg slet med- stygge nappeavtrekk og "møting" av rekyl- så i mitt tilfelle fungerte det mye bedre å kunne skyte i ro og mak uten instruksjon inntil jeg klarte å legge av meg de verste uvanene. Stresset på den første banen gjorde bare problemene værre, og det var ikke noe stort poeng i å høre på at instruktøren sa jeg gjorde akkurat de feilene jeg selv visste at jeg gjorde. Hva som er god trening kan variere veldig fra skytter til skytter, spesielt når vi snakker om så få skudd som 30 eller 100 egentlig er. Skal det være noe poeng i mengdetrening så må man enten være såpass erfaren i utgangspunktet at man klarer seg uten instruksjon, eller så må man få instruksjon av høy nok kvalitet til at man ikke øver inn uvaner. Dessuten må man ha nok skudd til at det virkelig er mengdetrening, og da snakker vi ikke om 100 eller 200. Mengdetrening handler om automatisering av handlinger, og da trengs det flere tusen skudd før ting sitter "i ryggmargen". 30, 40 eller 100 skudd er nok til å finne ut om kikkerten sitter fast og er ordentlig innskutt, og med litt instruksjon eller selvinnsikt kan det også være nok til å få en "aha"- opplevelse eller to hva gjelder avtrekk og skytestilling. Etter å ha oppdaget en feil kan man så skyte en serie eller fem for å bekrefte for seg selv at man kan unngå feilen når man er konsentrert om akkurat det- men uansett om du skyter 35 eller 100 skudd er ikke det i nærheten av å være nok til å virkelig innlære riktig teknikk slik at du slipper å tenke på det og kan skyte på "autopilot" resten av sesongen. Og hvis man ikke finner feilene sine, er det ingen som helst poeng i å skulle banke ut 100 skudd spredt utover pappen bare for å nå et gitt mengdekrav. Selv endte jeg opp med å skyte et par hundre skudd med forskjellige grovkalibre i år. Det holdt for å få skutt opp med to rifler og oppdage (men ikke permanent avlære) noen feil jeg har det med å gjøre. Men det er ikke nok til at jeg tør å skyte på vilt på lange hold eller fra ustødige skytestillinger. Kan jeg få lagt meg ned med støtte så gjør jeg det, i alle fall hvis holdet er noe særlig over steinkastlengde. Jeg må fremdeles konse om å ikke nappe eller møte rekyl, så de par hundre skuddene var ikke nok mengdetrening til å gi noen mening i så måte. De var nok til at jeg fant feilene og kunne begynne prosessen med å rette på dem, det var det hele. Jeg skulle gjerne hatt tid og råd til å skyte et par tusen skudd i sommer, men ferie med kone og barn har høyere prioritet så det blir neppe mere trening før jakta. Etter oppskytingen prøvde jeg et par serier i mere feltmessige skytestillinger, for å minne meg selv på mine egne begrensninger så jeg ikke skal gjøre noe dumt i skogen. Konklusjonen ble da at jeg helst bare bør skyte liggende med støtte, i alle fall med den ene rifla- men hva så?

Det oppfordres til å "avvikle" slik ammo innen rimelig tid, men foreløpig kan du ikke straffes for å ha dette. Det som kan skje hvis denne relativt ufarlige "panserbrytende" ammoen (som egentlig ikke er spesielt effektiv, datidens "panserbrytende" var ikke helt på høyde med hva Bofors lager i dag) blir funnet hos deg ved kontroll er vel at du f.eks. får pålegg om å skyte det opp innen et år. Forresten er det en grei ting med forskrift og rundskriv slik jeg leser dem; "brannstiftende" ammo er definert på en måte som IKKE omfatter sporlys. Det er et krav at brannsatsen er beregnet på å antennes ved anslag for at ammoen skal regnes som brannstiftende. Sporlys tenner ikke ved anslag, og er dermed tillatt. Eller er det noen flere spissfindigheter jeg ikke har fått med meg?

Max tre forsøk??? Hva skjer da hvis man skyter opp med to våpen. Greier det på første forsøk med det ene, og bommer så på tre forsøk med det neste. Da er man godkjent med ett våpen- men hvis man gjorde det i motsatt rekkefølge får man ikke forsøke seg med det antatt beste våpenet? Jeg har i år som alle tidligere år greid prøva på første forsøk med min gamle Tikka M55, som er utstyrt med kikkert og lyddemper. Ei lettskutt børse, som aldri har feilet og som jeg alltid har satt fem kjappe innenfor sirkelen med. Men: jeg forsøker å få ei gammel bøylerifle med jernsikter til å gå skikkelig, og nå har det gått prestisje i at jeg VIL få den til å holde storviltkravet. Jeg har brent ett oppskytingsforsøk på at jaktammoen hadde høyere treffpunkt enn treningsammo (ladningene skulle teoretisk ha lik ballistikk men virkeligheten passet ikke med teorien). Brant oppskytingsforsøk nr to på det jeg mener var to skudd i samme hull- det var fire trill runde hull pent samlet i skiva og ett av dem hadde litt større diameter enn de andre- som ble bedømt som fire treff og en skivebom. Brant forsøk nr tre på totalt nervesammenbrudd etter episoden med to kuler i ett hull, med stygge nappeavtrekk og skyting på feil skive. Etter dette har jeg møtt opp på flere treninger, og har enda ikke nådd det punktet hvor jeg føler meg trygg på at jeg vil klare prøva med denne rifla. Så hvorfor prøve i det hele tatt? Jo, fordi dette er ei ypperlig børse for raske skudd på korte hold, i skogsterreng hvor holdet skjelden overstiger 40 meter og "aldri" overstiger 80m. Jeg mener selv at min praktiske, effektive skuddvidde med denne rifla på mitt treningsnivå er 80 meter, og vil ikke løsne skudd mot vilt på lengre hold. Men prøva må jo tas på 100, så da blir det mye trening og likevel flere forsøk. Er jeg en håpløst dårlig skytter? Ja, kanskje, med kraftig rekylerende våpen med lang slagtid og jernsikter. Betyr det at jeg er en håpløst dårlig jeger, når jeg VET at jeg ikke er i stand til å treffe med bøylerifla på lange hold? Jeg tror ikke det...

Nettopp, vi snakker "worst case" her og ikke nødvendigvis noen realistiske scenarier. Dette er nyttig, fordi: Dersom en skal være sikre på at en lov eller forskrift skal kunne fungere i normaltilfellene, så er det lurt å først se for seg vanskeligste mulige tilfelle og se om det fremdeles henger på greip. Feil og mangler er enklere å oppdage hvis en ser på "worst case" enn hvis en kun ser på sideliggere kaliber 12. Våpenlovgivningen skal og må være entydig og fornuftig også for ting som ikke er helt A4.

Det er jo en fristende tolkning, og det kan til og med hende at man får retten med på det hvis det skulle oppstå problemer. Men jeg er redd for at det som egentlig menes er munnladere, altså ikke patronvåpen. Vi får håpe jeg tar feil; uansett burde begrepet ha blitt definert i forskriften, da det er nokså vesentlig å definere entydig hva som er omfattet av forskriften og ikke.

Ikke så veldig uklart muligens, men de kunne nå tatt seg bryet med å definere hva de mener med "svartkruttvåpen", på lik linje med hvordan andre våpentyper og funksjonsmåter defineres siden de bruker dette som et begrep. Videre skulle jeg ønsket en presisering av hvilke ammunisjonstyper de regner som så ukurante at våpen kamret for dem ikke er kontrollpliktige. Ammunisjon til ikke-kontrollplktige våpen må ikke "enkelt" kunne lages ved hjemmeladning- betyr det at 12,7x44 er for enkelt siden man kan omforme hylser osv, eller mener de f.eks. kalibre hvor ferdige hylser og kuler finnes i alminnelig handel, og hvor eneste forskjell er annet krutt og trykkstandard enn moderne ammo? Eller menes her kun pinfire og andre rariteter? "Alt" kan lages bare man legger nok arbeid i det, så hva en byråkrat anser som å være "enkelt" er ikke lett å vite. Forutsatt at enkelte sentertende kalibre med gammel norsk tradisjon fremdeles kan anses som ikke kontrollpliktige, så hadde det fint gått an å sette opp en liste. Det er ikke så veldig mange aktuelle kalibre uansett, i alle fall hvis vi fokuserer på de antikke våpentyper det finnes mange eksemplarer av i landet. Dersom en 12,7x44 Rolling Block nå er underlagt samme kontrollregime og behovskrav som en banemauser eller jaktrifle, så frykter jeg at en stor del av Norges våpenhistorie ender opp som spiker eller plombert skrapjern i løpet av en generasjon eller to. Dette er våpen som omtrent aldri brukes til noe kriminelt, så det finnes ingen som helst rasjonell grunn til å innskjerpe noe på dette området. Dersom slike tidligere ikke kontrollpliktige våpen nå skal bli kontrollpliktige, hva med å lempe på behovskravene for denne kategorien så de registreres men uten behovskrav på linje med grove luftvåpen?

Denne er nok ment å ramme "rambokniver" etter byråkratenes forgodtbefinnende, fortrinnsvis like etter at en eller annen idiot har begått et drap med noe annet enn en morakniv. For øvrig og litt OT har vi ved stasjonen hvor jeg jobber en stor samling beslaglagte kniver, med overvekt av "tøffe" rambokniver og slikt. Men den eneste av dem som vi positivt vet har blitt brukt til drap er en gammel morakniv med rødt treskaft... Denne er vel ment å ramme alle mulige slags improviserte eller fabrikklagde slag- hugg- og stikkvåpen etc. En god tanke muligens, men muligheten for misbruk er til stede. Dette er jo det reneste vrøvl. En veldig smal dolk kan være en stilett, en bred dolk er definitivt ikke det. Her vrenger man på definisjoner for å få bruke et forbud mot en type kniv til å ramme helt andre typer som opplagt ikke var ment å dekkes av den opprinnelige teksten. Jeg leser denne både positivt og negativt. Man skal tillate våpen som ikke er helt ideelle, med andre ord er det lov å kjøpe noe som er morro og ikke bare noe som er egnet til å vinne. Men det går en grense for hvor moro man får ha det, klart uegnede våpentyper blir avslått. Samtidig blir man tvunget til å konkurrere med uegnede våpen hvis man ikke har søkt i taktisk rekkefølge... Jepp... å opprettholde forbud mot ei skarve salongrifle, som i virkemåte og effekt mot målet ikke er det minste forskjellig fra f.eks. en 10/22 kan ikke ha noen annen begrunnelse enn at man ikke vil miste ansikt ved å innrømme at man har gjort en feil. Og å forby disse "panserbrytende" pistolkalibrene uansett ladning og prosjektiltype er åpenbart i strid med forskriftens ordlyd; panserbrytende ammo (med hard kjerne) er forbudt, mens f.eks. en .224 Boz ladd med fragmenterende kule (eller bly ) åpenbart ikke er det. Videre retter dette forbudet seg kun mot ammunisjonen, så i prinsippet kan man lovlig ha et våpen i disse kalibrene men får da ikke ha ammo til det

Joda, men det er forskjell på litt synlig bul og en forskjell i diameter på over 2mm. Og når bulen i tillegg er asymetrisk, slik at kula står skjevt i hylsa, er det neppe heldig for presisjonen. Alt med måte!

Hehe, jeg kan vel ikke påstå at jeg treffer femkrona med ghost ring jeg heller. Men presisjonen er god nok til jaktbruk på forsvarlige hold, og samlingene ble gode nok til at jeg tydelig så treffpunktforandring med jaktkula. Jeg hadde filt på forsiktet til jeg traff senter med treningskuler støpt i samme form, da med baksiktet skrudd så langt opp som det går. Det viste seg at med softnose kuler må jeg skru litt ned igjen. Men min rifle er visst litt sær, den gir helt uforutsigbare og store treffpunktforandringer ved endring i kulevekt. 460 grains kuler i 550 m/s gikk en drøy halvmeter lavere enn 350 grains i samme hastighet for eksempel, selv om den tunge kula åpenbart har bedre BC og må skyte flatere. Jeg tror det kommer av at pipa er veldig tynn, så den svinger mye under rekylbevegelsen.

Jeg har sett dette på .45-70 og andre mer eller mindre rettveggede kalibre, det er visst noe som "bare er sånn". Men jeg liker det ikke. Jeg kjøpte en pakke Remington fabrikkammo .45-70 som hadde store buler og som hadde synlig skjevt isatte kuler, det var ikke særlig imponerende. For å få til å lade uten slik bul, og for å få kulene til å sitte rett i hylsa, presser jeg så lite som mulig uten å få treg kamring. Utstøterstanga så langt ned den går, og dia opp så den presser sånn passelig. Det blir likevel godt hold på kulene, og liten eller ingen buling på hylsene når man setter i kula. Dette kamrer helt problemfritt i mitt våpen, men en må jo prøve seg fram så ikke det kamrer tregt.

Eller det kan være to forskjellige gjerningsmenn, med helt forskjellig motivasjon... Det er ikke bare enkeltpersoner som er utsatte for identitetstyveri, firmaer og foreninger er minst like utsatte for slikt.

Jeg har gjort det samme, ladet i tilfeldig rekkefølge men sortert før skyting så hver serie kun består av en type hylser. Så lenge hylsene er trimmet til samme lengde og du har god klaring til max, så ser jeg ingen grunn til å skulle lade i separate hylsegrupper.

Jeg har prøvd den metoden også, men det fungerte dårlig. Blylegeringene ble blandet når jeg fylte på mer mens det var flytende bly i nesa, så det bare ble en liten del av kulenesa som ble myk. Og det ble dessuten asymetrisk, med mykt bly bare på ene siden av nesa. Ved å la nesa størkne før man heller i mere bly, oppnår man en mere symmetrisk plassering og mindre blanding av legeringene. Det blandes lite ved ny smelting i forma, bare littegrann langs skjøten. For øvrig viste det seg at treffpunktet ble litt forskjellig, antakelig fordi børsa mi er følsom for endringer i pipesvingninger (den gir helt ville endringer i høyde med forskjellige kulevekter og hastigheter, ofte går harde ladninger lavere enn lettemed samme kule). Softnose-kulene er littegrann tyngre enn de vanlige, og det var visst nok til å heve treffpunktet ut av sirkelen i reinskiva. Samlingen var god nok, men det hjalp lite når jeg ikke hadde skutt inn riktig med jaktkuler; sånn går det når man har det travelt. Men det går på neste forsøk, nå er jeg innskutt

Prisen er i alle fall høy nok til at det lønner seg for diverse omreisende folk å svinge innom alle skytebaner de finner, og raske med seg tomhylser. Det er nok mange baner som har ei tønne med hylser stående ulåst, men det er neppe meningen at dette skal være en inntektskilde for kriminelle østeuropeere. Vi har faktisk hatt noen slike saker hvor spesielt østeuropeere stjeler skrot, og tar det med seg ut av landet. En stor varebil fylt med tomhylser kan være en god månedsintekt for en polakk eller litauer elns.... Jeg vil anbefale alle som driver skytebaner å sørge for at tomhylsene lagres innomhus, så medlemmer kan plukke med seg det de trenger når banen er åpen men at hylsene ikke ligger fremme utenom åpningstid. En liten avsporing der, men delvis on topic

Jeg er fullt klar over at denne metoden ikke akkurat er arbeidsbesparende, men den gikk an å bruke med den tanga jeg hadde for hånden og resultatet ser OK ut. Nesene er myke, og sitter ordentlig fast i resten av kula. Kulene ser fine ut, jeg fikk bare 3 skrotkuler av litt over 30 og det var fordi jeg ikke hadde flukset og skrapt ut dritt av gryta skikkelig. I følge teorien bak denne tungvinte metoden bør man smelte sammen nese og kropp, så ikke nesa løsner i anslaget. Det er visstnok noen som har opplevd at nesa løsner, ved bruk av separat neseform og manglende sammensmelting. Min begrensede testing med hammer og skrustikke tyder på at nesa ikke kan løsne på kuler hvor nese og kropp har vært flytende samtidig, det oppstår et overgangssjikt med middels hardhet i "skjøten". For øvrig tok det ikke så vanvitting lang tid, med riktig takt og arbeidstempo holder man tanga rundt smeltepunktet for bly slik at den bare trenger å varmes/kjøles noen få grader opp og ned per kule. To kuler i minuttet holder for meg, jeg trenger jo bare noen få til jakta uansett. Kuler til trening støpes på vanlig måte i den samme tanga, i mere industrielle kvanta Men er konsensus altså at dette er tungvint som f. men produserer OK ekspanderende kuler til jaktbruk? Jeg får disse kulene opp i omtrent 600 m/s uten å få større trykkringer enn fabrikkammo (og børsa tåler langt høyere trykk), så det er ikke hastighet eller kulebane det står på. Presisjonen ser også brukbar ut, jeg har bare skutt de minst pene av jaktkulene så langt men selv "skrotkulene" samlet greit. Det jeg er mest bekymret for er om soppen kan rives av, i såpass høy hastighet. Dette er flatnesede kuler, ikke hulspiss, så soppen formes nok ikke fullt så aggresivt som det Leon beskriver. Jeg håper dette er nok til at kula oppfører seg ordentlig- men gjør den det ikke, så vil jo kula fremdeles ha minimum .46 diameter og butt flatspiss eventuelt flate der hvor soppen er revet av.

Enig med hjortetrekk i at kvalitet er viktigere enn kvantitet. Jeg har vært på noen baner hvor furstrerte jegere brenner av serie på serie uten å få noen tilbakemelding på hvorfor de skyter så dårlig, selv når det er lett å se at vedkommende lukker øynene og røsker i avtrekkeren. Her vil 100 eller 1000 skudd aldri hjelpe, mannen må få hjelp til å bli kvitt sin rekylvegring. Jeg har også vært på baner hvor erfarne skyttere hjalp folk med tips om bedre skytestillinger, og la seg ned ved siden av dem som hadde problemer for å kunne se hva det var de gjorde galt. På disse banene var det kvalitet i treningsskuddene, ikke bare flest mulig jegere innom på kortest mulig tid for å få penger i skytterlagets kasse. På en slik bane, med villige og kunnskapsrike instruktører, kan flere treningsskudd absolutt ha noe for seg. Men mengdetrening med feil gjør bare at man forsterker en uvane og blir enda dårligere.

Jeg har desverre begrenset med tid til skyting, så det blir ikke så veldig mye mer enn de pålagte treningsskuddene med jaktrifle. Noen år får jeg skutt noen hundre skudd med storviltkaliber, andre år blir det med de 30+5. Riktignok skyter jeg i tillegg en del med pistol og slikt, men det gir ikke så mye uttelling for rifle. Jeg kan godt ha blitt oppfattet som en dårlig skytter hvis noen har sett på meg under trening, for da driver jeg ofte med utprøving av ladninger og justering av sikte osv slik at jeg gjerne skyter langt utenfor svarten. Noen ganger brenner jeg av ladninger som ikke samler i det hele tatt, mest fordi det er mindre jobb enn å demontere dem. Derimot har jeg så langt aldri stilt opp på prøva uten å føle meg sikker på å klare den, og har -bank i bordet- aldri behøvd mer enn ett forsøk. Det har ikke blitt stjernesamlinger hver gang, men alt innenfor sirkelen i det minste. I år kan det kanskje bli annerledes, jeg vil for første gang forsøke å skyte opp med ei bøylerifle med jernsikter. Jeg føler meg ikke riktig komfortabel med å bruke denne mot noe levende på hold over ca 80 meter enda, men prøven er jo på 100 og derfor må jeg treffe sirkelen på dette holdet. Dersom jeg nå skulle behøve flere forsøk for å klare prøva, med ei utpreget kortholdsbørse som jeg kun vil bruke i tett krattskog, betyr det i så fall at jeg er en dårlig jeger? De mest realistiske hold hvor jeg vil bruke denne er 30-40 meter, og på så korte hold VET jeg at jeg treffer. Skal jeg jakte i åpnere terreng så tar jeg heller med en .308 med kikkert og demper, og med den VET jeg at jeg kan holde 9'er ringen på 100 meter selv med svært kjappe skudd. Med anlegg og mer tid til å ta kontrollerte avtrekk holder jeg glatt 10'ern med denne- og på post pleier jeg å finne meg et passende anlegg. Avhengig av hvilken rifle du ser meg skyte opp med, så kan jeg altså se ut som enten en dårlig eller en brukbart habil skytter. Men ingen av delene sier noe som helst om min jaktmoral, eller mangel på sådan.

Jeg måtte nettopp prøve fire ganger før jeg fikk postet ett nytt emne. De to første gangene ble det bare timeout, den tredje kom det en feilmelding fra SQL, fjerde gangen funket det... Nå har jeg heldigvis lært å ha en kopi av innlegg i clipboard-funksjonen i windows i tilfelle det ikke går igjennom, ellers måtte jeg ha skrevet hele innlegget på nytt hver gang. Slikt er litt irriterende :-/

Jeg har et problem, som har utviklet seg i retning av å bli en ny hobby siden det har tatt mye tid og innsats å finne ut av. Jeg har nemlig en rifle i .45-70 som har litt slitent løp og ikke samler i det hele tatt med mantlede kuler. Løpsdiameteren er simpelthen for stor og riflingen for grunn, de mantlede kulene sklir oppå bommene og blir ikke skikkelig stabilisert. Det blir også horribelt mye mantelrester i løpet, antakelig fordi kruttgassen lekker forbi og eroderer kula. De første tre skuddene fra reint løp samler greit, de neste fem sprer over hele skiva. Det er tydelig å se av mantelrestene at kulene bare er i kontakt med toppen av bommene. Blykuler derimot går brukbart, hvis jeg støper og sizer til en diameter som passer i løpet og dertil bruker dobbel bunnkopp (en rett vei og en bak fram, som obturerer og tetter skikkelig i løpet). Men blykuler som er harde nok til å funke i 600 m/s vil neppe ekspandere pålitelig, og hullspisskuler fra kommersielt tilgjengelige former er beregnet på mykt bly i vesentlig lavere hastighet. Jeg har derfor støpt noen flatnesede kuler med myk nese av rent bly, og hard kulekropp. Nesa er så myk at den er nedenfor skalaen på en Lee hardhets tester, mens kulekroppen holder litt over 20 brinell etter noen dager. Slike kuler kan støpes i en hvilken som helst form, etter oppskrift som finnes på youtube: (del 1) (del 2)Å støpe jaktkuler på denne måten er tidkrevende, men man trenger jo bare et par håndfuller slike kuler pr år. Ballistikken blir identisk med treningskuler støpt i samme form, så jaktkulene trengs bare til oppskyting og selve jakta. Jeg har støpt 30 slike kuler, og det holder nok et par år Mine kuler er nominelt 350 grains fra en SAECO form, og jeg har tilpasset mengden mykt bly slik at alt foran fremste drivbånd er mykt. Alt som er i kontakt med løpet er hardt. Jeg har slipt opp form og smøre/sizedie slik at jeg får kuler med diameter .461, som passer i løpet. Jeg har testet at ikke kulene faller fra hverandre, ved å skru ei kule fast i skrustikka og slå til kulenesa sideveis med en hammer. Ikke sjangs å få de to blylegeringene til å slippe hverandre, de er smeltet sammen til en solid masse. Jeg har også prøvd å sette ei kule på en ambolt og klinke til med en tung smihammer, da sopper kulenesa seg fint mens kulekroppen forblir tilnærmet uskadd. Jeg antar derfor at kulene vil henge sammen, i alle fall. Kulenesa er såpass kort at det ikke er all verdens med mykt bly som kan ekspandere, men man trenger vel ikke så voldsom ekspansjon når kula er .46 i utgangspunktet. Selv en moderat ekspansjon vil jo få diameteren opp i 15mm eller mer. Ideelt sett skulle jeg selvsagt ha fått testet ekspansjon i diverse myke blinker så som våte telefonkataloger osv, men jeg er redd for at jeg ikke får tid til slikt. Med en ettåring i hus, flere rom som skal pusses opp og en ny unge på vei er det begrenset hva jeg får gjort før jakta; utvikling av ladedata for disse kulene har tatt nok tid som det er. Spørsmålet er derfor om noen her på forumet har erfaring med støpte blykuler på jakt? Vil rent bly gi pålitelig ekspansjon i ca 600 m/s? Eller vil man i denne hastigheten få fragmentering av den myke nesa, så kulekroppen fortsetter som en slags wadcutter?

Jeg synes å huske å ha lest at Clint McKee i Fulton Armoury hadde en artikkel om Norinco M14-kloner. Hans konklusjon var IIRC at låskassa fint kunne brukes til å bygge et godt våpen på, men at blant annet sluttstykket var helt rape gæærnt maskinert med feil vinkel på låseklakkene slik at headspace etc ble helt feil.

Jeg husker ikke tallet, men mener det var godt over landsgjennomsnittet (uten at det er stort å skryte av).

Hvis overladning var årsaken, så skulle hylsa se ganske stygg ut etterpå. Jeg har mere tro på dritt i løpet, som kan få pipa til å revne selv om ikke kammertrykket blir så vanvittig høyt. Det som skjer er formentlig at kula har rukket å få god fart før den treffer en hindring inni løpet, som får kula til å ekspandere så den "biter seg fast" i løpet og dumper MYE kinetisk energi på deformasjon av kule og løp. Jo mere kula setter seg fast, jo mere ekspanderer den pga massefart og trykk bakfra, og jo mere sitter den fast osv inntil noe revner. Kammertrykket i seg selv er normalt ikke høyt nok til å sprenge ei moderne rifle på den måten, hvis pipa er tett rett foran kammeret slik at ikke kula rekker å få fart. Er pipa derimot tett ved munningen, så kan slike ting skje. Jeg har for øvrig selv sett noe lignende, men det var med hagle. Litt mye stress med å få avlivet en skadd rype, og det kom snø i pipa under omlading. Ett skudd senere, og nederste løp så ut som en muskedunder (Ikke meg som skjøt med snø i hagla altså, men jeg var til stede)