Hvis du smir, hvorfor ikke smi din egen damask?
Alt du trenger er et lettsveist stål, boraks og litt pågangsmot med hammeren. Hvis du får tak i et rent karbonstål med ca. 1% karbon har du et godt utgangspunkt. Du kan smi en "japansk" damask ved å brette stålet mot seg selv. Det du i realiteten gjør er å inkludere "urenheter" i form av oksidert stål. Men husk å børst overflatene som du bretter mot hverandre med en stålbørste, du vil ikke ha med store mengder oksyd. Smir du varmt, nesten på grensen til å brenne stålet vil prosessen medføre en reduksjon i karboninnholdet i stålet. Bretter du stålet 13-14 ganger får du en diskre damask på 4-8000 lag med kanskje 0,6-0,7% karbon, avhengig av hvordan du smir.
Før du skal herde bladet "pakker" du ryggen inn i ovnstettemasse, påsmurt i ca. 5-6 mm tykkels. Massen vil fungere som isolasjon under nedkjølingen og det er bare eggen som blir fullherdet. Vær obs på at stålet vil krommes litt under nedkjølingen. Bruker du olje vil bladet bøyes ned, med vann vil det bøyes opp. Overgangen mellom herdet og uherdet stål vil du kunne få frem/se ved å etse bladet forsiktig med salpetersyre eller jerntriklorid. Svovelsyre går også, men de to første gir best resultat på krystallstrukturer i stål. Svovelsyre er best til å fremme legeringsforskeller.
Med et lett rundslip kan du få en meget fin, skarp og robust brukskiniv som du lager helt selv og som ingen har maken til.