Bukke

Stooor takk til Bukke

...selv om det ikke ble dyr på meg, så får jeg vel bare bite i tastaturet, og si gratulere...

Dersom jeg blir med, skal sekken fylles med øl, og jeg skal smatte ekstra godt på hver slurk, mens jeg iakttar slakting/bæring.

Det er bare å gi seg ende over - Jeg bøyer meg dypt i støvet, og gratulerer på det hjerteligste!!

Skal en såkalt "ettersøkshund" fungere slik lovverket krever må den være bra dum. Derfor har jeg heller aldri klart å føre noen av mine hunder frem til blodsporpremiering engang, så dumme hunder har jeg aldri hatt...

Skikkelig godt innspill - kunne herren opplyse oss andre, og gi oss et aldri så lite innblikk i hvilke prøver, hvordan man skal teste og godkjenne, "kloke hunder", som du åpenbart er så heldig å være i besittelse av?

Slutter meg til mye av det jmonsen skriver her. Jeg vil på ingen måte fremheve meg selv som noen ekspert, men har tross alt mine erfaringer, siden jeg har hatt et par godkjente hunder, og har hatt godkjent hund siden kravet kom i sin tid. Har også noen ettersøk på samvittigheten.

Jeg kan kanskje kaste inn en noen brannfakkler/momenter, for diskusjonens del.

Er dagens ordning blodspor/ferskspor god nok, med tanke på godkjenning av ettersøkshunder?

Man følger idag et spor av blod, med lukt av viltdel kun i starten, og på slutten av sporet.

I ettersøkssammenheng "flyr" ikke viltet, og hunden har et utall andre referansepunkter, enn blod, underveis i sporet.

Er det på tide å gjeninnføre slep av viltdel/klauvsko-spor i kombinasjon med blod, for ettersøkshunder?

Jeg er av den oppfatning, som mange andre, at vi i fremtiden må skille mye mere på konkuranseformen "blodspor", og ettersøk.

For den del kan det jo trenes hunder, og lages konkuranser, hvor man legger spor med solbærsaft, med vafler som belønning i enden.

Neste "brannfakkel" - de hundene som er godkjent til ettersøk, til bruk for eget vald, har en tendens til å brukes altfor lite. En vesentlig del av "etterutdanningen" til en ekvipasje ligger i at den faktisk blir brukt, for å bygge egenerfaring. Hvordan løse dette?

Siste "brannfakkel" - Vi har i enkelte områder alfor lite godkjente ettersøkshunder.

Er dagens ordning med ettersøksringer, en medvirkende faktor til at flere jaktlag havner på den bedagelige siden, og bryr seg lite om å godkjenne sin egen hund?"...vi slipper å tenke på ettersøkshund, så lenge vi har tlf til ettersøksringen"?

Altså - virker ordningen med ettersøksringer, mot sin hensikt?

Langt i fra vei er det færre jegere

Helt enig med deg. Imidlertid er ikke alle enige om, at reinsjakt tilhører fjellet. Et lite eksempel, dog for noen år siden. Dessverre var "status" ikke så mye bedre i 2010....

...bilde fra et viktig trekkområde/overgangsområde for rein...

Hjerkin Utmåling øst, har vel overgangsavtale med Folldal hele jakta, etter hva jeg husker.

Folldal har ofte Knudshøreinen på sønnavær. Steinhøa/Sletthøa/Einstakahøa er jo alltid gode områder, men mange ganger står den helt på "kanten" til Folldal sentrum. Men øst i terrenget er også bra, da avhengig av været selvsagt. (Storhøa/Kakkeldalen/Fatfjellet)

Eller er det vel jevnt over dyr å finne i området Høggia/Marsjøen. Ofte trekker de forbi området Fundberget/Kongsbekken på omslag til nordavær, når de drar til Oppdalsgrunn..

På omslag til vestavær går det ofte over Heimtjønnhøa/Kvitdalen/Armodshøa over mot Knudshø.

NB - se opp for lokale helter, og "urbanjegere", som har en tendens til å kjøre bilkolonner, frem og tilbake, for å forhindre reinen overgang over veien, ved "Kjærringa" (mellom Råtasjøhøa og Steinhøa). Dette har jeg sett så mange ganger, at det er direkte flaut å titulere mange der som "jeger".

Dyra kan også trekke over ved "Bekklægret", på nordavær.

Sjitt jakt!

...herrejemini for en "diskusjon".....

Tispa -velkommen skal du være, og jeg ønsker deg all mulig lykke til - imidlertid ser jeg godt konturene av hva du får å slite med, så lykkeønskningene her inne, kan du bla tilbake og se på, når du trenger litt motivasjon for å fortsette.

Så litt spennende ut, men hva med regn & nedbør? Vil pastaen bare regne vekk?

Ser for meg at saltstein vil vare mye lengre? Som denne:

http://www.wingevapen.no/index.php?do=c ... topcat=512

Her er et bitttelite eksempel...

Dere har max 1-2 sekunder til rådighet på skuddplassering...(og ikke hele dagen/uka i etterpå-klokskapens lys, med teoretiske betraktninger, vurderinger på alle tenkelige ettersøkstråder på kammeret. Ei eller telefon-konferanse med alle mulige "eksperter", før du slipper skuddet.)

Kun 1-2 sekunder.

Ha en praktfull 17. mai.

Trekningsliste for reinsjakt lagt ut på Statskog.no

Ikke blandt de heldige i år heller

Rekylen er ikke så ille, og etter mitt skjønn iallefall ikke noe værre enn 30-06 (har det også).

Men børsa kommer til å bli brukt med demper, da ettersøkene ofte kan gå i nærheten av bolig-strøk.

får man renere skuddbilder og bedre skuddvinkler med grovere kaliber

Vel, nå er det slik at ikke alle områder man går ettersøk i, er "öpna landskap".

Det er også slik, at jeg går ettersøk på trafikkskadd vilt. Hos oss er det slik, at det på enkelte steder finnes mye busk & kratt.

Derfor vil jeg heller ha med meg et kaliber hvor jeg kan skyte tunge kuler, fremfor ei lett 6,5 kule.

Holder på å bygge meg en ren ettersøksbørse. Ombygd Remington Model Seven.

Kaliber 358 winchester. L = 97cm (uten demper), vekt 3,6 kg (uten demper). Har tenkt å bruke 250 grs kuler i ettersøkssammenheng. Årsaken er helt enkelt at jeg vil ha et lite og lett våpen, som skyter tunge kuler, og som jeg ikke trenger å bekymre meg så mye for, om det skulle komme ei ripe eller to.

Vil anbefale et grovere kaliber enn 6,5. Årsaken ligger i det enkle faktum at man ofte ikke får rene skuddbilder ved ettersøk. Heller ikke optimale skuddvinkler ifht dyret.

Da var de første 20 trykka igjennom pipa. Greide ikke vente mere. Litt uvant med "bare" 4x på kikkerten, og ikke minst grov stolpe, men det kommer seg nok.

Starta med 250 grs Hornady spire point, CCi hetter, Remington hylser, 45 grs 202 bak, COL 69. Samling fra 2-6cm.

Ladeboka (nr.5) sier max 47 grs 202, så nå blir det å øke på til max for å se hvordan utslaget blir.

Men - skulle gjerne hatt noen ladedata til Woodleigh PP, 250 grs.....

"Me lyt berre erkjenna, at misunninga, er mykje sterkare enn kjønndrifta, i Noreg"

Sitat, Herbjørn Sørebø.

Må vel til med noen testladninger etterhvert. Har et par ladninger i Norma 202 og 250 grs Hornady Spire point, som jeg skal til med først. Deretter blir det litt woodleigh i samme vekt

Da er børsemakern ferdig med sin jobb. Ser bra ut. 97cm, og 3,2 kg uten siktemidler og demper. Blir vel fremdeles godt under 4 kg tilsammen. Nå blir det Duracoat etterhvert.

...joa, man kan jo være enig i at disse siktene ikke er av de peneste. På den andre siden, husker jeg ikke sist, at estetikk på kikkertsiktet, gav meg flere dyr.

Børsemakern har så smått starta jobben. Ble ei LW pipe med 1:12 snurr, da det ble for lenge å vente (3 mnd) på 1:10. Er vel ferdig like etter påske håper jeg, og da gjenstår coating.

Litt kuler er ankommet også - Woodleigh 250 grs PP, og så blir det vel litt 250 grs Hornady Spire point etterhvert. Tenkte å forsøke med litt N135 og Norma 202 bak.

Slike tråder liker vi. *tommel opp*

Håper jergonal summerer opp etterhvert, slik at vi ser bedre hva som evt trengs mere.

....når jeg skulle gi et bidrag til denne tråden, rant det bare gjennom mitt hode, at jeg er utrolig privilligert....

DN tilkjennegir at de mangler kompetanse og erfaring på området. Sitter med en følelse av at DN fremdeles vil stikke kjepper i hjulene i denne saken.

Tillater meg å lime inn (og justere) et innlegg jeg hadde fra forrige tråd, om gåsejakt/forvaltning på Smøla.

Det har vært en konstant økning i gåsebestanden på Smøla, de siste 15-20 år.

For 15-20 år siden, ble det iverksatt et prosjekt, som skulle bidra til å redusere bestanden, samt forlenge jaktsesongen.

Det kom en "jungel" av nye regler, retningsllinjer, årlige endringer i jakttider, reduksjon av jaktbare områder, kun innmarksjakt i starten, kun fra 04.00 - 11.00 på dagtid osv osv.

Bestanden er vel nå omtrent 3-dobblet, siden den gang, antallet jegere kraftig redusert, rekruttering av nye jegere på et minimum, elendig uttak i "jakt-sesongen", og et utmerket matvilt har fått redusert sin status, fra vilt, til "skadedyr". Det skytes nok snart like mye gås, som "skadegås" på våren, som det taes ut i jakta på tidlighøsten.

Kort sagt - en skal vel lete lenge etter en større "forsknings" og forvaltnings-fiasko. En slik forvaltnignspraksis hadde skapt furorie, i all annen forvaltning, f.eks hjortevilt.

--------------------

Tar man frem litt underbyggende statistikk fra SSB (som dessverre bare er fordelt på fylker), så sier den følgende.

Felt gås i Møre og romsdal:

1990 - 2720 stk

2009 - 2340 stk

Dette står selvsagt i grell kontrast til den økningen man har hatt i bestanden i samme periode.

I M&R har man ikke store beiteområder, som kornåkre etc. Da beiter gåsa kun gress og bær. DVS - Så snart gåsa blir jakta på, så drar den sørover, ved første anledning.

Konklusjonen min blir derfor relativt enkel.

1) Man opprettholder dagens forvaltning, men begynner å kalle en spade for en spade, og heller kalle den systematiske skadegåsskytinga på våren for vårjakt. Og/eller,

2) Man åpner den ordinære jakta, uten variable jaktdatoer, uten begrensninger på områder, uten klokkeslett osv, slik at jegerne har et tidspunkt å forholde seg til, og en reel mulighet for å redusere bestanden. Dersom bestandsreduksjon egentlig er forvaltningens målsetting, vel og merke....

3) Det er ikke noe hovedpoeng fra jegerne å begynne jakta i Juli, som de siste år. Poenget må være at gåsa blir fullt ut jaktbar, når jakta starter! 5.august er en fin dato der ute.

Hvis det er slik at de reparerer eller erstatter uansett om skaden er selvforskylt, forteller det meg bare at siktet har så liten verdi, og avansen er så stor, at det ikke betyr mye økonomisk å erstatte det

....nuvel....da er det nok mange "state fo the art-sikter" en kan mistenke for akkurat det samme