Bukke

Fulmen Dette gjelder jo i høyeste grad vår villreinstamme, som eksempel. Det samme gjelder f.eks enkelte underarter av rype i Norge, som vi er alene om å ha. Jeg mener det er å spille hasard med en skjør art, å tillate ulv i fjellet. "Vi får se hva som skjer" er ingen god forvaltning. Vi har også mange andre arter i norge som har kommet de senere år. Mårhund, villsvin etc. Hvorfor skal de utryddes?

Det er nok en ganske klar målsetting fra forsker/forvaltningsmiljøene, at ulv skal være en naturlig del av norsk natur, også i høyfjellet. Senest i påsken er det observert ulv i Knudshøområdet, og i fjor i Lesja-traktene. Det ser ikke ut til at det er den helt store bekymringen om villreinen, fra disse forsker/forvaltnings-miljøene. Og ikke gidder de høre på andre heller. Meningsterroren råder, naturlig nok, for med ens oppfatning og faglig enighet, følger penger og levebrød. Men hva innavls-problematikk gjelder - var det ikke antydet (kanskje mer enn antydet) for noen år siden, at endel gener, kan tilbakespores fra Frøsøn Dyrepark i Østersund?

Når en hører diskusjon rundt mårhund, og kravene om eliminering av bestanden, bl.a grunnet frykten for at den kan spre rabies - hvor kommer rabies-frykten inn i bildet, med tanke på at dette er russisk ulv? Eller er ikke den russiske ulven en potensiell bærer av rabies?

Dersom jeg rekker det, skal jeg på fotokurs mandag. Er som total amatør å regne. Får se hva jeg får til med min Panasonic FZ8. Sikler på speilrefleks, men Visakortet er litt for varmt enda, etter Swarovskien. Her i traktene har vi en knall foto-festival gående om dagen. "Nordic Light", hvor Morten Krogvoll er kunstnerisk leder. Knall opplegg, med masse foredrag, kurs, utstilllinger, og med masse andre happeninger. For de interesserte kan dere se mere om arrangementet her. http://www.nle.no/?div_id=1&pag_id=1

Utrolig flotte bilder Ditt siste bildet ville jeg anta var Havelle jeg også, ut fra hode/nebb-fasong. I skille mellom vinter/sommerdrakt?

Denne vaksinen skal jeg høre med legen min om. Ekstremt mye flott i områdene jeg har jakt, og det er slett ikke uvanlig å plukke av seg både 10-12 stk etter ei jakthelg. Har i det siste dusjet på meg "Eutan" på bukse/jakke, hvor flotten kan tenkes å krype inn. Hjelper litt. edit - trykkleif

Hmmm, jeg har også jaktet i de Nordmørske skoger noen tiår nå, i all slags vær, og hele høsten igjennom. De klærne var åpenbart intet dumt alternativ. Ett av mine hovedpoeng, er at klærne skal være relativt lyse, da de blir mye mindre synlig på lang avstand. Mørkere klær, blir ofte en "svart bevegelig flekk". Hvordan er disse klærne når kulda setter inn?

Var forsåvdidt på utkikk etter "lydløse" klær, (i den grad en kan kalle Norrøna Finnskogen Gore-tex lydløs da). Det er igrunnen derfor, bl.a, jeg tenker litt på Dermizax. Prismessig er det vel liten forskjell på disse alternativene, med mindre det er noen supertilbud på Bergans Pasvik II, i disse tider da? Men jeg tenker like mye på erfaringer som slitestyrke, bevegelighet, vasking (ja, jeg vasker også selv!) pusteevne etc etc.

Har brukt Norrøna Finnskogen i noen år nå, men må innse at dressen snart er mett av dage. Samtidig har mange konkurenter kommet godt etter, og ett av merkene er Bergans Pasvik II. Hadde vært interessant å høre erfaringer med denne Bergansdressen.

NOJS har jeg store forventninger til, og det er masse saker de kan bidra til, fullt ut på linje med NJFF, og kanskje til og med bedre. Blyforbudet er en sak for eksempel?

Hva har man å bygge på av erfaring fra Sverige? Har inntreden av villsvinet i de svenske skoger, gått på bekostning av annet vilt? Eller gitt andre store belastninger? Nå vet jeg de er usedvanlig uvitende bortig der, siden de fremdeles skyter med blyhagl, men likevel, evner Svenskene å gi oss noen fornuftige betraktninger rundt dette temaet?

Enig i det Fulmen. Det er ikke lette betraktninger. I samme slengen kan vi jo nevne minken, som opprinnelig også rømte fra pelsdyrfarmer, og som har etablert seg i norsk fauna. I enkelte områder takler naturen dette, i andre områder har den f.eks fullstendig utryddet store kolonier med makrellterner. Men så lenge man aksepterer det ene, blir det noe inkonsekvent å utelukke noe annet.

Truls. Tiltredes 100%. Saken er at det er "meningsterrorren" som råder forvaltning, direktorat, departement, fylkesmenn, etc etc. PT, er det ikke riktig å mene at villsvin skal finnes i de norske skoger, naturlig utvandret fra Sverige eller ei, og derfor skal de skytes.

Kan anbefale et sted til - http://www.opticsbestbuy.com/ Spør etter Igor Motkin. Gikk 5 dager fra jeg bestilte til det var meg ihende.

Du finner et par greie Swarovski her nå. Grei pris. http://www.finn.no/finn/bap/object?finn ... T.svl=Link (PS - ikke mine )

For å si det slik - det hendte de stakk innom på kaffebesøk innimellom. Satt jeg innest i sofakroken, kom bikkja selvsagt krypende under bordet og opp til meg, med sin overstrømmende gjensynsglede. Problemet så vi igrunnen ikke før bikkja reiste seg opp i sin fulle høyde, og tok med salongbordet i samme slengen. Rottweiler er en flott hund, i rette hender vel og merke.

Eieren er stikkordet her. En tidligere nabo hadde Rottweiler/hannhund. En skikkelig godgutt, som var sosial, og omgjenelig, og bare snill. Samtidig var den skikkelig skarpdressert. Lydig i enhver sammenheng, og en sann nytelse å tilbringe tid på tur med, selv om ikke eier var med. Rottweiler er selsagt stor og kraftig, og "brautende", og det blir litt omtrent som "elefant i porselensbutikk" dette. I det øyeblikket eier ikke rår med en slik hund, og særlig slik det var beskrevet i starten av tråden her, kan en slik hund være direkte farlig. Enhver hund "ute av kontroll" f.eks som følge av dårlig eier, og som begynner å bite mennesker, bør avlives

Så er det ikke bare meg altså Tryna med blodboksen for noen år siden, og hadde et svare strev med å forklare kona - "nei, jeg er hverken påskutt, eller påkjørt. Jeg har det helt fint - jeg bare snubla med blodboksen...."

Tips - bruk en kjepp, ca. 1 mtr., med en liten svamp på tuppen. Slik blir det lettere å fordele mengden blod i sporet, ved at du lager et stempel. Så øker du bare lengden på stemplene etterhvert som dere har fremgang. Du fryse ned blodet i melkekartonger, 3 dl i hver, som er praktisk og lett å ta med når du legger sporet, og så har du samme mengde hver gang, uavhengig av sporets lengde. Type blod spiller ingen rolle.

Jeg hadde heller lagt penga i optikken, men det er nå meg det da.

Tips - velger du Nikon, så gå for Nikon Monarch.

Prisen beregnes på bakgrunn av kvittering så vidt jeg forstår. Så må du antakelig betale svensk mva, og deretter søke om refusjon, men dette er jeg ikke 100% sikker på.

For å si det sllk - jeg hadde for noen år siden en hund selv, som begynnte å "skape seg" til enkelte familimedlemmer. Det ble verre og verre, og til slutt hadde den liten respekt for alle, meg inkludert, og den lot seg ganske enkelt ikke korrigere. Så kom dagen da den bet mor i huset. Jeg tok hunden sporenstreks til veterinær, og avlivet hunden. Punktom Jeg har derfor forlangt at denne rottweileren skulle avlives umiddelbart. Før du aner ordet av det, har denne hunden kanskje skamfert unger.

Dæsken! Dette er ikke terreng for nybegynnere folkens - bare så det er sagt! 25 min er et meget fint og rolig tempo. Kan høres ut som du har en skikkelig "analytiker" å jobbe med? Men - dette understreker betydningen av hvor viktig det er å kjenne hunden godt, og "lese" når den har kryssende ferskspor, og samtidig gi hunden tid til å "kontrollsjekke" og få konstantere - "jaha - så det var her den bukken tok veien - da tar jeg med mor tilbake til sporet så vi kommer oss videre"!! Og så har Amigo helt klart en matmor, som forstår akkurat dette! Jeg er også ganske heldig med dachstispa mi. Den er veldig tydelig, og veldig "lesbar". Den legger øra bakover, når den kommer innpå ferskpor, og så sjekker den noen mtr., før den kikker på meg og sier "ser du far? - her gikk dyret, men nå sporer vi videre"! Så snart den kommer inn på blodsporet igjen, så har jeg pådraget i lina. På blodspor-prøven skulle hun imidlertid bløffe meg. Det var etter at hun tok overvær. Det viste seg å være et dødt rådyr-kje i ei grøft, like ved siste vinkel/avhopp, noe som ble behørlig kommentert av dommer i kritikken!! Vi fikk korrigert oss inn igjen, runderte litt, og fikk tatt igjen sporet og rett på sporslutt. Folkens - trening, trening, og atter trening! Det gir resultater til slutt!! Grattis igjen Helga-Mari!

Det er bare å gratulere. Dette hørtes ut som en solid utfordring til både hund og fører! Hvor langt var sporet? og hvor lang tid brukte dere?