rabiat

Du må legge sporet i medvind og ta på han selen så langt unna at han ikke kjenner lukten fra sporstart. Du har også latt han lykkes med å bruke taktikken du beskriver. Hunder har en tendens til å gjøre det som lønner seg. Hvis han prøver denne taktikken må du bare forholde deg rolig til han roer seg, eller du kan følge på selv om det bærer ut i huttiheita. Der finner han ingen leverpostei og etter en stund vil han forstå at taktikken ikke fører til noen verdens ting. Du må også begynne å la sporet ligge betraktelig lenger, slik at det ikke lukter blod over et stort område. Blodmengden må være minimal, kanskje en halv dl utspedd med vann til en dl. Forsterk ro, la uroen dø ut av seg selv.

Når det gjelder rase ift jakt, så er det stort sett slik at hundene sjeldent legger noen stor vekt på, om de er definerte som jakthunder eller ikke. Som regel er det eieren og miljøet rundt, som legger begrensninger for hvilke muligheter en hund har for å lykkes med sitt tiltenkte bruksområde. Det som kreves er en god trener og klart definerte mål for treningen. Disse målene kan ikke være urealistiske ift trenerens evner og hundens forutsetning. Utover dette er uttrykket "the sky is the limit", dekkende. Lykke til med puddlingen

Ser ut som du har kommet godt i gang med blodsportreningen. Selv har jeg prøvd å gi hundene godbiter i sporet og ved sporslutt, men de har etterhvert blitt mindre og mindre interessert i disse. For å få den siste hunden hunden til å koble blod og godbit, slepte jeg biter av elglever (som inneholder mye blod). De første sporene var ca.10 m og jeg økte etterhvert liggetid og lengde. Startet når hunden var 9 uker og ved 6mnd alder gikk det greitt med nattgamle. Har selv erfart at det er bedre å øke liggetiden enn lengden. Bytt ut levra med vanlig blod fra flaske, når sporene er 100 m lange og et par timer gamle og slep skanken langs sporet. La hunden få skanken til å gnage på, etterpå. Etterhvert kan du begynne med å legge skanken i sporslutt. Godt råd. Hvis valpen er motivert og ivrig, så er det ingenting i veien med å gå spor hele dagen, men det fordrer at du merker når hunden at hunden begynner å miste motivasjonen, før den merker det selv og at du gir den hvile eller finner en måte å øke motivasjonen på. Ellers er det jo mange gode råd her, så din oppgave blir å finne ut hvilke som fungerer for deg og hunden din. Bruk det som funker, om det så skulle være brukte dametruser ved sporslutt

Er absolutt ikke ut etter å "ta" deg personlig, men noen ganger kommer du med de herligste lissepassninger, som jeg må få prøve å få i mål. Hvis enkeltpersoners mentale helse skulle være en rettesnor for sammensetningen av arter i norsk fauna, da tror jeg vi kun har stått igjen med, hummer og kanari. Bokstavlig talt Jeg våger påstanden, at den som må medisineres pga ulv, måtte hatt medisin uansett. At det for endel mennesker går utover trivselen kan jeg være enig i, men ansvaret for den mentale helsen til folk som bor på bygda, tror jeg strengt tatt "bygdadyret" må ta skylda for.

Rart med det der gitt. Folk pleier å bli litt hårsåre når en prøver å bære våpen på offentlig sted. Har aldri fått "påpakning" pga kniv, men opplevde en gang (post 9/11) at en "flyvert" blåste seg opp når jeg prøvde meg på å ta med hagla som håndbagasje på flyet til Nord-Norge. Makan til surpomp skal en leite lenge etter. Selv etter at jeg opplyste om at ammunisjonen lå i lasterommet, beholdt han den lite kledelige rødfargen i fjeset og var fast bestemt på at hagla måtte ut av kabinen

For ytre min mening om trådstarters opprinnelige innlegg, må jeg bare si at folk som driver med den formen for fritidsbeskjeftigelse, burde vært dømt til: 1. evig opphold innenfor Oslo bygrense. 2. å aldri få eie, prøve, ta i et våpen 3. å aldri få jakte, være med på jakt, snakke om jakt, lese om jakt. For jeg synes ærlig talt at slike personer (samt personer som åpent støtter ulovlig jakt på freda arter) tar av seg buksa og driter på den aksepten jakt har i det norske samfunnet. Jeg ønsker at mine barn og barnebarn skal få oppleve den meningsfylte hobbyen/livsstilen som jakt er. Aksepten er ikke selvsagt, og den fremmes ikke av at jegere fremstår som hardbarka kriminelle. Forklaringen på hvorfor driver med ulovlig jakt på freda rovdyr, må på ingen måte brukes som en unnskyldning. Jeg føler at flere debatten gjør nettopp det.

Hvis de fobiske angstbiterne hadde tatt "rev i seilet" og kommet seg til en profesjonell behandler, kunne kanskje trivselen på bygda blitt en helt annen. Hadde bare en promille av den negative energien som brukes på rovdyr, rundt om i det ganske land, hadde vært brukt på en positiv måte, da ville alt vært mulig. Dommedagsprofeter trenger en ikke å lete etter i religiøse fundamentalistiske miljøer, en kan jo bare slenge opp en tråd om rovdyr i herværende eller andre lignende fora, som kommer alle de små innfule, pessimistene krypende fram fra stubben sin. Om en av mine sauer/hunder/unger hadde falt for skarpe klør eller tenner, så hadde de på et vis kommet til nytte, i motsetning til om de hadde hatt radialdekkmønster over ryggen, pga en eller annen idiot som hadde det travelt med å komme seg til jobben. Håper mange av de andre innleggene også er spede forsøk på å beherske spissformuleringens kunst

Elendig batterikapasitet Mitt har stått ute i en mnd snart. Fortsatt er batterikapasiteten på 96%. Har du plassert ditt på månen, siden du besøker det så sjeldent

Forsåvidt enig med deg jaktlykke, men bur kan være et greitt "fengsel" for valper i destruksjonsmodus. Men med en gang en har mulighet til å passe på, bør døra til buret åpnes. Ideelt sett bør valper og unghunder aktiviseres (spor, apport, lydighet, generellt nesearbeid) ved slike tendenser, og burbruken bør begrenses til korte perioder. Hos meg er det rift om å ligge i det åpne buret og det er okkupert 24/7. Med en gang en må ut for å drikke eller strekke seg, kommer nestemann og overtar plassen. Hvis en av hundene mener at noen har hatt det for lenge, markeres dette ved å legge seg oppå førstemann

Da hadde det blitt tynt med jakthunder der jeg kommer fra For all del, i en idell verden burde ingen hunder få lov å bære tenner, men de gjør nå engang det. Vil bare fram til at det er opp til eier hvordan han tolker sin egen hunds adferd og hva han gjør med det. Mer kompetente folk kunne kanskje kommet til en mindre bombastisk holdning enn "skyt og grav ned". Når en person spør om råd må han få flere altarnativer. Rådet blir jo ikke noe bedre fordi de fleste mener det

Hvis en skjærer av klauvene på et nyskutt dyr, kan det lønne seg å fryse disse ned i en pose sammen med litt vann og blod fra dyret (par spiseskjeer med blod). Når du tiner klauvene vil denne "gugga" trekke inn i klauvene og en trenger ikke blod, ved leggingen av klauvsporet. Da kan en ha full konsentrasjon på merking av sporet eller GPS'en. Ellers tror jeg det er liten misforståelse å ikke legge spor i snø. Lar en sporet ligge et døgn eller to, vil en merke at hunden bruker nesen i stedefor øynene (slik mange later til å tro). Er det flekkvis med snø vil du merke hvordan hunden må jobbe med sporet i overgangen mellom snø og barmark. Disse terrengskiftene er god trening for hunden.

Synes det er en litt merkelig måte dere definerer biting på. Selvsagt kan det være noe galt med hunden, som fører til reaksjonen, men denne hunden har stjålet noe det er verd å forsvare og viser det tydelig gjennom å knurre til eier. I et annet tilfelle setter barnet seg på hunden og hunden blir skremt (regner med at det ikke ble behov for tur til legevakta for barnet). I mine øyne er dette to hendelser som har lite med aggresjon å gjøre, men er helt klart innenfor normal adferd. Hunden blir skremt og markerer dette ved å "bite", men avslutter enhver form for aggressjon med en gang det blir klart at "angriper" ikke er farlig lenger. Løsning: Skill uforutsigbare barn fra hund, så lenge du ikke er tilstede. Bytteforsvar. Løsning: Venn hunden til at det er greit å bli tatt fra "bytte", gradvis, gjennom å holde deg i nærheten av hunden når den spiser, helt til du kan ta ut og legge ting oppi matskåla, uten at hunden reagerer. Den dagen en hund angriper for å skade/drepe vil det være på en helt annen måte. For å slå fast en ting med en gang, så aksepterer jeg ikke at hunder biter, men selv definerer jeg farlige hunder som, hunder som ikke har signaler før de angriper, samt ikke avslutter angrep og hunder som lever i miljø der omgivelsene ikke har forståelse for betydningen og tolkningen av signalene. Barn og hunder med lav biteterskel bør holdes adskilt og enhver tilsiktet skade fra hunden sin side må vurderes som grunn til avlivning.