Robinson

Det er slik at det ikke er så mye nytt i denne saken å diskutere. Som @Jegermeistern sier, har det skjedd før at jegere har skutt jegere. Alt for ofte synes jeg nå. Da jeg begynte å jakte var dette noe som skjedde år om annet. Nå treffer de første meldingen avissidene samme uken som jakten starter. Hvert år. Skremmende og deprimerende.

Det som gjør denne saken spesiell er etterspillet.

Der han som skjøt jegeren erklærer: "Ja, han ligger der død. Jeg skjøt han for jeg trodde han var en rev, noe han opplagt ikke er. Men : Dette-er-ikke-min-skyld!!  Det er hans skyld. Og jeg tar ikke på meg noe som helst ansvar for dette. "

Det er denne delen som får hakene til å dette hos de aller aller fleste jegere.

Noe å tenke på. De trenger at noe gir dem en hånd der borte. De har for lite jegere og for mye hjort.  Hjorten er blitt ett så stort problem at det nå ikke lenger er noen closed season for hjort i Scotland. De kan jaktes året rundt. England har like store problemer, men England being England  har de ikke sluppet det helt løs enda. 

https://www.nature.scot/professional-advice/protected-areas-and-species/licensing/species-licensing-z-guide/deer/deer-authorisations

Jeg klarer  å holde skuddene innenfor svarten på 100m blinken. Stående uten reimer og denslags. I en jaktmessig stilling med venstre fot strukket litt fram.  Når jeg mestrer dette vet jeg at jeg kunne avgitt ett slikt skudd på en voksen hjort eller elg forsvarlig. Men ikke ett rådyr, for der er "blinken" mye mindre.

Jeg må også si at å lese dommen har endret mitt syn på domfelte på linje med @Skrueråmuttere. Før så jeg på han som en skjødesløs jeger som forvoldte sin kamerats død, og ønsker å vri seg unna konsekvensene av det. Når man leser dommen framstår han i tillegg som en utrivelig og kverulerende person som angriper den avdødes familie og skylder på den døde (mannen han drepte) for at det som skjedde.  

jeger63 skrev (25 minutter siden):

 

Så vidt jeg kan forstå og lese i saken, har vedkommende erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalen (uaktsomt drap) .

Vi leser ganske mange av disse krim reportasjene der den kriminelle innrømmer faktiske forhold, men ikke erkjenner straffeskyld.   "Joda, jeg stakk kniven i damen, men mener at jeg ikke bør straffes for dette". De er klassiske , slik også denne ex-jegeren er. Og de lykkes sjeldent i retten. Heldigvis.

jeger63 skrev (25 minutter siden):

 

Du skål være bra tjukk i hue om du ikke forholder deg til din forsvarers råd.

Vel, det hjalp ikke denne karen noe særlig å høre på advokatens råd. Ellers hadde vi ikke hatt denne diskusjonen nå

jeger63 skrev (25 minutter siden):

Han ber ikke om tilgivelse fra omverdenen ? 

Han søker om våpen for å utøve jakt.

Nei, han ber ikke om tilgivelse. Kanskje han burde??

jeger63 skrev (25 minutter siden):

Det er jaktkamerater som føres som vitner for han, mon tro om de har tilgitt? De hører kanskje ikke til omverdenen ? Eller kan være de ikke forstår at han har gjort noe galt ?

 

 

 

Ja men kan lure på mye her. Også om disse jaktkameratene. Kanskje de er bedre venn med denne ex-jegeren, enn med den døde? Og familien hans? Bare spør.   De har kanskje det til felles med ex-jegeren at de ikke ser at noe galt har skjedd her.

Siden vi snakker om forvaltningsvedtak kontra straff her, kommer jeg på en hendelse på Bryne her i nabolaget for noen 10 år siden, der en våpen butikk ble utsatt for ett innbrudd.  I løpet av etterforskningen ble det blant annet slått fast at innehaver hadde gode venner i bikemiljøet rundt Hells Angels i Sandnes, detaljer rundt innbruddet framsto som tvilsomme og da flere av de stjålne våpnene ble funnet i motorsykkelgjengens besittelse og noen vitner stod fram og fortalte at innbruddet var arrangert med innehavers samarbeid, reiste politiet tiltale og ville ha innehaver i fengsel. Innehaver ble frifunnet av retten, det kunne ikke bevises hinsides enhver tvil at innehaver var med på dette. Men bevilgningen til å handle med våpen ble inndratt og forsikringsselskapet hans ville ikke betale erstatning. Fordi det var overveiende sannsynlig at han hadde gjort det han var tiltalt for. Det er ikke ett brudd på menneskerettighetene at man ikke får lov til å drive butikk, eller eie våpen...

vass skrev (11 timer siden):

 

Jeg må også skyte inn til deg Tore, du nevnte tidligere at han holdt fast ved å nekte straffeskyld, dette er nok så normalt å gjøre selv i ganske åpenbare saker da man som siktet har juridiske fordeler i retning av en mest mulig rettferdig sak. Det betyr ikke automatisk at han synes han ikke har gjort noe galt, bare så det er nevnt.

Jeg skjønner at det kan være juridisk smart i noen situasjoner å blånekte på at man har gjort noe galt. Som det å nekte straffeskyld innebærer.  Men i noen tilfeller er det åpenbart ikke smart. Som i dette. At ex-jegeren nå hevder at han har lagt dette bak seg, så hvorfor kan ikke resten av verden gjøre det samme,  fungerer ikke når man har drept noen. Det er fortsatt noen som sørger over den døde. Og enda flere som føler med de som sørger.  Det hjelper lite for disse hva denne ex-jegeren føler eller synes inne i seg, når alt han gir utrykk for er at har ikke gjort noe galt. Å gi utrykk for, å vise anger er viktig. Å ikke ville det er arroganse. 

For å ta ett lite eksempel, uten at det på noen måte kan sammenlignes med det som har skjedd her.  

Senhøstes 1945 begynte Nürnberg rettssakene, og på tiltalebenken der satt det overlevende lederskapet fra Hitlers 3. rike og skulle svare for nazistenes ugjerninger.  Det finnes mange klipp på Youtube som viser disse arrogante tiltalte som sitter der med armene i kryss og svarer bastant "nein" på spørsmålet om straffeskyld. Det var ikke deres skyld. Det gjorde bare det de fikk beskjed om. Med ett unntak. Albert Speer. Hitlers yndling og hans rustningsminister og arkitekten bak nazistenes krigsindustri der slavearbeid var en viktig del. Han hadde virkelig mye å svare for og aktoratet ønsket han også i enden av ett tau.  Han erklærte seg skyldig, innrømmet i sin forklaring alt det forferdelige han hadde forårsaket og ba om tilgivelse. Det hjalp litt at han så ut som en likandes kar også. Mens hans medtiltalte ble sendt opp trappene til tauet og fallemmen, den ene etter den andre, ble Speer dømt til noen år i fengsel og ble i etterkant en media yndling , også her i Norge. Det var mange, kanskje med rette, som hevdet etterpå at Speer var en sleiping og at krokodilletårene hans ikke burde reddet han fra tauet.  At han slapp for billig fordi han var god til å snakke for seg.  Poenget mitt er at hvordan man framstår er viktig for hvordan omverden skal dømme deg. Kanskje hadde Speer en smart advokat som hvisket han noen ord i øret. "Prøv å se litt sorgfull ut. Legg deg flat. Så skal vi se om du ikke kan slippe å gå trappene med Keitel og de andre". 

Denne ex-jegeren vil ikke få tilgivelse fra omverden før han ber om det. Og man ber ikke om tilgivelse når man ikke har gjort noe galt...

En stor del av problematikken rundt  denne jegeren, er at han ikke aksepterer at han har gjort noe galt. Umiddelbart etter det fatale skuddet erkjente han at han hadde vært uaktsom, altså var skyld i det som hendte. Under rettssaken trakk  han denne erkjennelsen og erklærte seg "ikke skyldig" i uaktsomt drap. Han ble dømt likevel, men den greia at han argumenterte for at dette var en "shit happens" situasjon og egentlig ikke hans skyld, for han trodde virkelig at det var en rev, har ikke hjulpet han. Og utalelser som at det var mange andre momenter her som også gjorde at dette skjedde, og derfor " ikke min skyld", har ikke vært til hans fordel heller. Han ble dømt likevel, og påstandene hans taler ikke i hans favør når han nå ønsker tillit igjen. Jeg tror han har fått dårlige råd av advokaten sin, eller så snakker vi om en person med liten evne til selvinnsikt. Uttalelser som " jakt er hele livet for meg" , med andre ord : "jeg har det vondt nå fordi jeg ikke kan jakte", etter at han har drept en kamerat, framstår ganske umusikalsk for å si det mildt. 

Hvis jeg hadde drept en kamerat, og kanskje fortsatt kjenner kameratens familie, ville jeg ligget lavt resten av livet. 

"Selv mener mannen at han har sonet sin straff for jaktulykken" sier advokaten hans.

Han kan aldri sone for noe slikt, og i alle fall ikke med noen måneder i fengsel. Han har bare gjort unna den juridiske delen av saken. Han burde skamme seg over dette resten av livet, håpe på den dødes families tilgivelse, og være glad for de andre gode tingene livet kan gi han. Jakt er ikke det viktigste i livet...

Security is mostly a superstition. It does not exist in nature, nor do the children of men as a whole experience it.
Life is either a daring adventure or nothing at all.

Helen Keller

Bedre kontroll av hva Ola&Kari tenker og føler kan sikkert gjøre oss sikrere.

Kina har god kontroll på innbyggerne sine. Man burde sende en delegasjon på studiereise dit for å lære kontroll. Overvåkningen er total. Kameraene er overalt utendørs i byer. Du blir filmet med ansiktsgjenkjenning når du går på fortauet, måten du går på er like individuell som ett fingeravtrykk og ved bruk av algoritmer blir du registrert og vurdert. Går du på rødt lys blir du bøtelagt uten at noen rettsprosess du er klar over. Den er automatisert og de går rett inn på bankkontoen din og henter pengene og du får en prikk på din sosiale ratingside. Får du for mange prikker kan du ikke kjøpe en tog eller bussbillett, du kan ikke reise med fly eller med noen som bruker elektronisk betaling. Og det gjør alle. De fleste restauranter og noen av de største kjøpesentrene vil være utilgjengelig.  Teknologien er her hos oss også, så hvis politikerne ønsker mer kontroll kan de få det. Hvis vi lar dem. 

Kjøpte en lommekniv av Puma Solingen for noen måneder siden uten problemer. Jeg tror nok det er når man kjøper kniver med design der forvaltningen kan tillate seg tolkningsrom, problemer kan oppstå. Som foreks. at "assisted opening"  er en springkniv. En Plain Jane kniv gir ikke problemer, mens eksotiske kniver kan.  

Jeg kan se for meg at noen og enhver av hustruer her i landet hadde syntes det var greit å ha en slags vetorett når gubben vil ha ny børse. "Det blir ikke kjøpt noen drilling her i huset før badet er pusset opp! Forstått??" Vi må bare forberede oss...

Jeg dro til California i 2019 for å besøke familie, og i den forbindelse satte jeg meg litt inn i lovene i akkurat den staten. Fordi vi planla litt fotturer i Lake Tahoe området. Jeg var innom en nettside for å sjekke lover , husker ikke nå hvilken. Men det jeg husker er at slirekniven som bæres synlig fra beltet på hoften var kosher. Helt innenfor. Men hadde man en jakke som var lang nok til å skjule denne beltekniven var det å regne som  concealed carry og dermed verboten. En lommekniv i lommen var lovlig, men i ett beltehylster der man var uheldig og lot skjorten henge løst og dermed skjule beltehylsteret var det samme greia. Ulovlig. Jeg hadde planlagt å ha med en liten helle kniv som jeg bruker som neck knife her hjemme, men den ville uansett vært ulovlig hvis den havnet innenfor skjorten. Så den ble igjen hjemme, og en liten puma lommekniv i lommen ble løsningen. Problemet med både USA og Storbrittania er at konsekvenser kan bli så drakoniske hvis man tråkker feil her. Man kan havne i fengsel. Og det er kjipt langt hjemmefra...

Kampen mot rusen og rusmidler har ikke vært en kriminalitetsreduserende faktor i den vestlige verden. Forbudstiden i USA sørget for at det dukket opp en ny negativ og ødeleggende maktfaktor der. De superorganiserte kriminelle gruppene som også var betydelige voldsutøvere. I dag har vi vår "war on drugs". Volden i kjølvannet av den har vært enda verre. Bare se på amerikanske byer som Baltimore og andre. Så har de prøvd å liberalisere der borte med å legalisere cannabis i blant annet California, i håp om at volden kan reduseres. Men så er det det at det kokain og heroin gjengene som står for den verste volden, og ingen har turt å tenke på å legalisere disse rusmidlene. Det blir for drøyt. Hva er løsningen? Ikke vet jeg, men krigen mot rusmidler er en krig som alle vet er tapt, og aldri vil vinnes. Og en svært ødeleggende bivirkning av denne krigen er at den gjør de organiserte kriminelle enda rikere og dermed enda mektigere. Og farligere...

XXL har for en stor del ansatte på tiltak. Med andre ord er det svært unge folk eller folk med lite erfaring. Og når de har vært så lenge at de har opparbeidet seg erfaring, blir de sparket ut dørene og de tar inn nye på tiltak. De vil helst bare ha slike som NAV betaler lønna til...

@Skrueråmuttere Jeg har ingen dokumentasjon å vise til , men jeg tror det @Röda_Lacket sier stemmer. Jeg husker godt oppslaget for ganske mange år siden, en reportasje fra rekruttskolen Harald Hårfagre her hos oss. Fete typer om alarmerende tendenser der rekrutter har med seg ulovlige "våpen" når de sjekker inn på skolen. Behørig dandert på ett bord  ble de fotografert alle "våpnene" som var beslaglagt, diverse lommekniver og blant annet en samekniv. Husker jeg også tenkte da "what?!!. Om noen uker skal disse rekruttene lære å bruke en AG (det er så lenge siden) , og antagelig diverse andre våpen som er godt egnet til å skade andre. Kanskje noen spisse også? Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor institusjonalisert idioti er blitt...

https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/drap/nasjonal-drapsoversikt-2023.pdf

Drapstatistikken for 2023 er klar nå, og viser 38 drap. Ganske mange. Så er det dette vi diskuterer her, om strengere lover for å bære en kniv og hvilke kniv man eventuelt kan ha lov å ha med seg ut, kan redusere dette tallet.

Statistikken viser at de aller fleste drapene ( 29 stk.) skjedde enten i offerets, drapsmannens ( de aller fleste drapspersoner er fortsatt menn),  eller i i felles hjem. Altså ikke ute i det hele tatt. Ofrene er fordelt ca 50/50 mellom menn og kvinner ,  med en liten margin i menns disfavør. Den store og alarmerende tendensen er rus. I ca halvparten av alle drap  er rus involvert. Dernest viser det seg at ett stort antall av de drepte er i familie med den som tar livet av dem. Deprimerende. Så jeg tror ikke at lommekniven i lommen min, eller andres lommer, er en viktig faktor i denne statistikken i det hele tatt.

Röda_Lacket skrev (21 timer siden):

 

 

Det at noe er aktverdig er kanskje ikke der standarden burde ligge. Kanskje en mer helhetlig "produktsikkerhet" tenkning til kniv og skarpe gjenstander?

 

https://reason.com/2019/10/07/the-u-k-must-ban-pointy-knives-says-church-of-england/

Siden det som en gang i tiden var Stor-Brittania har blitt trukket fram som eksempel på hvordan kniver og skarpe gjenstander skal vurderes, er det litt interessant å merke seg at der borte har også kirken blandet seg inn i debatten. Og dradd den helt inn i kjøkkenskuffene.

Opp i alt dette må vi ikke glemme at knyttnever også kan ansees som ett voldsprodukt, men du verden så greie de er å ha til hverdags formål, som å kneppe igjen en skjorte eller knytte ett slips. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli vedtatt lover, først der borte på holmen i vest  og kanskje litt senere hos oss andre som synes de er eksempler til etterfølgelse, der menn må gi fra seg både knyttnever og testikler når de har nådd pubertetsalder. Det er godt kjent at begge har og kan initiere vold. Menneskelig re-produksjon kan lett tas hånd om ved at menn donerer sperm før de nødvendige inngrepene og problemet med slipset og skjorten løses lett ved at man enten har en kvinne tilgjengelig for dette, eller endrer sine klesvaner. Både den framstormende robot teknologien og AI, sammen med med at kvinner stadig ønsker seg større innpass i mannsyrkene, vil gjøre mannlige håndverkere overflødige. Og siden menn på denne måten vil bli pasifisert vil de ikke  savne hverken nevene eller testiklene. Hva eventuelt kvinner måtte savne må vi se på som akseptable ofre for å få en tryggere hverdag...  

Risikokartlegging og god avviksbehandling henger sammen. Før jeg ble pensjonist, arbeidet jeg i en bedrift som levde av å selge konseptet "sikkerhet". Sikkerhet var også en del av bedriftsnavnet. For å å få innpass hos de kundegruppene vi ønsket, blant annet shipping og offshore, måtte vi dokumentere at vi hadde den kompetansen som var nødvendig. For oss var det enkleste å la DNV dokumentere dette og sertifisere oss. Så hvert 3. år kom en delegasjon fra dem inn dørene våre og saumfarte bedriften og vår dokumentasjon . Noe av det de brukte mest tid på var vår avviksbehandling. Jeg husker diskusjonene jeg hadde med sjefen min om dette, når vi i forkant skulle forberede oss. Jeg mente at vi hadde for få registrerte avvik, og måtte "lete" etter flere. Og kom med noen forslag til feil vi hadde opplevd og visste om, som vi kunne registrere og behandle. Jeg husker uviljen rundt bordet, spesielt fra sjefen. " Det er ikke særlig kollegialt av deg. Er du ute etter å henge ut kolleger? Vi trenger vel ikke å være super pirkete her. Det er menneskelig å gjøre en ærlig feil."  Jeg ble nedstemt og husker godt da vi satt rundt bordet med DNV byråkratene  og de ba om få se de avvikene vi hadde registrert og dokumentasjon på behandlingen av dem. Flott powerpoint presentasjon av alt dette kunne vi vise, av alle 5 avvikene . I løpet av en tre års periode.  Det ble litt stille rundt bordet da de så på hverandre og spurte etter resten av avvikene.  Og det er det som er greia. Siden alle kan gjøre feil, er det ikke uvanlig at feil gjøres. Og hvis feilene er så pass alvorlige at de er avvik fra forskrifter, må de behandles. Hva gikk galt? Hvorfor? Kan vi gjøre noe for at dette ikke skjer igjen? Dermed ble det et alvorlig avvik på oss. Mangelfull registering og dermed behandling av avvik. Selvfølgelig var det ingen som trodde at vi bare hadde hatt 5 avvik i løpet av 3 år. Så når politi for eksempel insisterer på at alt har skjedd riktig når en ansatt der sender en haglladning gjennom ett kontorvindu under kontroll av en innlevert hagle, eller en offiser skyter en medsoldat i foten, trenger vi bare å vente på neste skudd gjennom vindu eller i fot. Det vil skje igjen. Men jeg mener ikke at slike ting nødvendigvis trenger å få negative konsekvenser for den uheldige. Både offshore og innen luftfart er man opptatt av å unngå det man kaller "stille avvik." Dvs at man helst ikke vil la noen få vite om blemmene, for da kan de komme sanksjoner. Det er også en trussel mot sikkerheten.  Men nå er det kanskje pr. definisjon vanskelig at vådeskudd blir "stille" avvik. Folk får vite om dem.

Jeg ser at de alle bærer HK MP7 , og ikke HK 416. Jeg vet ikke hva det betyr, men på min lokale skytebane på Vatne treffer jeg ofte forsvaret når de har skytetrening. Jeg er uskikker på om soldatene kommer fra rekruttskolen eller om de enda utdanner militærpoliti i Vatneleiren. Likevel har de alle 416, så vidt jeg har sett. Har aldri sett en MP7 der oppe. 

M67 skrev (39 minutter siden):

 

 

 

 

Hvorfor skulle de ikke være vernepliktige?

 

 

 

 

Jeg har vært nabo med denne basen i snart 40 år og har også kjent en soldat  som fungerte blant vaktstyrkene der for ett par tiår siden. Han var ikke inne til førstegangstjeneste, men vervet. Jeg vet ikke hvilken avdeling. Her i vårt distrikt har vi rekruttskolen Harald Hårfagre der man kan finne mannskaper til dette. Men at de skulle bruke rekrutter til dette, i den virkelige spisse enden av forsvaret, synes jeg er ulogisk.  Spenningen ute i den store verden kan jeg lese av bare ved å kjøre forbi basen, som jeg skal på vei til butikken senere i dag. For bare 10 år siden stod vakten ute i det åpne og tok i mot biler på vei inn. Nå har han en enmanns bunker som nok er ment å gi han en mulighet til å holde seg i live noen sekunder ekstra, skulle ett angrep virkelig skje. Det var påtagelig at dagen da det smalt i Gaza, var han plutselig ikke alene i porten lenger, men hadde to soldater i tillegg som holdt øyne med bilene han kontrollerte. Og patruljene ble oftere sett. Og å sende disse patruljene ut for å avverge de truslene de ser på som trusler i dagens klima , uten ammunisjon som virker, framstår for meg som særdeles naivt. Jeg tror ikke  at vi er så naive her i Norge engang. 

En annen gruppe som bærer våpen blant folk nå, er soldater. Jeg er nær nabo med Nato kommando senter på Jåttå her i Stavanger, og i tillegg til vaktsoldatene i port og inne på området, har de nå en stund hatt patruljer ute rundt basen. Litt rart å kjøre til nærbutikken min og møte patruljene rundt i byggefelt og langs veiene. Kledt og utstyrt som de vi ser på TV fra kriger ute i den store verden. Selvfølgelig bærer de skarpt. Det hadde ikke hatt noen mening ellers. Det vekker ingen angst eller andre negative følelser hos meg, men minner meg på at min verden også endrer seg en del, og ikke alltid til det tryggere og bedre. Jeg vet ikke hvilke avdelinger som brukes til dette. Jeg regner med at det er norske soldater, men antagelig ikke vernepliktige. 

En god kamerat skjøt nesten av seg fotbladet med en Remington halvauto rifle, hans første jaktrifle. Alt gikk fint på bane, men da første hjorten hans datt var det rimelig høy puls og han var alene. Sprang fram til dyret som enda ikke hadde sluttet å sparke, stod der og visste ikke helt hvilken fot han skulle stå på, og holdt riflen i en hånd ned langs foten. Selvfølgelig med fingeren på avtrekkeren. Skuddet gikk av og bommet på foten med ett par cm. Var noe unnvikende da vi kom til og sa vi hørte to skudd, men vi fikk historien etter hvert. Halvautoen ble solgt før neste sesongen og boltrifle innkjøpt. 

Winchester sin extension passet ikke. Jeg kjøpte en til slutt av en amerikansk nettbutikk som var ment å passe, men den passet dårlig ( jeg brukte fil i sporet til hammer forlengeren) ,  men syntes ikke det ble bra. Den ligger i en skuff en plass. Jeg puttet på en Aimpoint jeg hadde liggende og bruker hanen slik den er.  Jeg har en  liten Leupold med lang øyeavstand liggende, og tanken er å finne en montasje som gjør at denne kikkerter kan montere  foran hanen.