Til tider har jeg vært svært forundret over hvor sinte enkelte er på Bajkal. Det er ingen Beretta, men det utgir de seg heller ikke for å være. Mange snakker om at de er så tunge, men det vil jeg faktisk si meg uenig i. Jeg har en o/u, og den er 3,2 kilo. Den dagen det blir for tungt skal jeg slutte å jakte. Litt forunderlig faktisk, folk er gjerne både tjue og tretti kilo overvektige, men om hagla veier hundre gram for mye kan den ikke bæres.....
Min bajkal har gått bortimot tretti tusen skudd. Det finnes overhodet ikke slark, og blåneringen er den mest rustmotstandige jeg har sett på noe våpen. Stokken har aldri vært blendende vakker, men den er da oljet og grei nok. Jeg har også arvet en enkeltløper. Denne ser ut som arvesynden sjøl etter førti år i båt. Rustlaget utenpå er tjukt, og kolben er surret sammen med tynt tau etter nærkamp i mangel av ammunisjon.... Det som forundret meg mest med denne var at da jeg dro ei fille gjennom løpet var det ikke en synlig rustflekk der inne i det hele tatt! En Beretta ville aldri i verden tålt den behandlingen over så lang tid bedre! Merk at jeg ikke sier dette for å rakke ned på Beretta.
For å oppsummere: Bajkal er ikke vakre, men de gir utrolig mye for pengene.