Nemi

Annslagsenergi kravet er 980 J. 1400kg bil i 200 km/t blir 2 160 494 J. Den bayerske børsa der har en overkill faktor på 2200 Og restvekta på prosjektilet bør jo ligge opp mot 99%.

Ikke skryt sånn av Jmonsen! Han blir bare så ugrei av det... og i tillegg er han bergenser og de er født kjepphøye og trenger ikke oppmuntres til å bli enda værre. Neeeida! Gratulerer så mye, lillegutt - dette har du ærlig fortjent!! Gratulerer til alle med gode resultater. Selv slet jeg jo litt for å få halt i land seieren i Sporter, men det gikk til slutt. (uten ironifilter; skuffende dårlig deltakelse i denne klassen i år. Håper det tar seg opp!)

De siste skivene mine gikk i posten i dag. Det skulle vel rekke fram i tide!

Gratulerer så mye med tiuren, Terje! Dette har du venta på i mange år, og ekstra morsomt var det at den ble skutt for yngstemann Uma. Når det løsner, så løsner det visst skikkelig... To tiurer på to dager er nesten litt kvalmende.

Dette var trist, kamerat. Vi føler med deg! R.I.P Quattro.

6,9 i snitt på siste runde, og du er på pallen Før jeg har skutt siste runde Det klarer du vettu, .35Whelen! 6,9 i snitt bør jo være innen rekkevidde

Tusen takk! Og takk for gratulasjoner! Jeg regner villreinjegerens kvalifiserte gjetninger som høyst troverdige, men slaktet blir ikke veid før i dag. Det ble ikke tid i går, men bukken ble godkjent. Den er riktignok ingen ungbukk som man sikter på å ta ut. Jeg hadde satt meg noen kriterier for hvilket dyr jeg skulle finne og jeg er meget fornøyd. En bukk på denne størrelsen er max uttelling etter min mening, og det like greit å spare de få simlene som går i dette området. Forøvrig er terrenget Ringsaker jakt og fiskeområde, med overgangsavtaler med tilhørende områder. Bukken ble felt med Browning A-bolt .308, og Federal Fusion 150 grs gjorde jobben på en upåklagelig måte. Gratulerer til alle som har fått dyr!

"Jeg drømte at du finner rein i dag" sa Terje før jaktdagen startet. Hadde det enda vært så vel! Å jakte villrein i dette terrenget er ingen lett oppgave, terrenget omfatter alt fra snaufjell til store myrområder og det ER faktisk en grunn til at skogsrein kalles "spøkelsesrein" Den har tusenvis av gjemmesteder og når den aller nådigst viser seg fram gjelder det å være våken. Vi er heldige å bor i nærheten av store jaktområder, og det har blitt mange, lange turer etter reinen. Uten resultuat - håp og spenning har gått via frustrasjon til innbitt viljestyrke. Den reinen skal finnes! Også denne dagen var området tilsynelatende tomt. Etter å ha søkt gjennom terrenget der jeg har sporet mest, har jeg egentlig tenkt å snu for å jakte gjennom et annen del av terrenget. Jeg fikler litt med kikkerten, søren som den dugger altså. Og dermet eksploderer krattet 30 m unna og ut stormer en diger bukk. Før jeg rekker å si amen er rifla på plass og sikringen av. Nei, denne reinen er for stor for mitt "fritt dyr under 50" kort. Men jeg har hvertfall sett rein, og med økt motivasjon rusler jeg tilbake. Etter å ha passert et høydedrag, ser jeg en skygge og rekker å gjemme meg i en busk før to rein til kommer ut på myra. Den minste ser lovende ut, men jeg er usikker. Jeg ringer villreinjegeren etter at de har passert, som svarer kontant og uten tvil hvordan en liten bukk skal se ut på hodet. Jaggu godt med eksperthjelp for en helt fersk reinjeger. Like etter får jeg vite at det er sett 6 dyr til i området, og jeg leker snikende ullteppe over neste høydedrag og får øye på den lille flokken gjennom et skogholdt. Jeg fortsetter, fast bestemt på å lage minst mulig lyd - men herregud da, er det mulig at pulsen kan være så øredøvende bråkete? Eller at krabbing i lyngen er så støyende.. Kikkerten som dingler så irriterende på brystet forsvinner og etter endel smyging kommer jeg i posisjon og får lagt an på en liten bukk som jeg har sett ut. Den går i bakken som om den var...ja nettopp, skutt. Resten av flokken finner det best å forlate området i en faderlig fart. Jeg spurter fram og bukken ser meg i øynene og trekker sitt siste åndedrag i det jeg kommer fram. Jeg bøyer meg ned og klapper den myke pelsen - såså, det er over nå. Det blir ingen julepakker i år, Rudolf er død. Etter vommingen får jeg beskjed om at Terje har fått tips om hvor han kan finne igjen flokken og klart å smyge seg innpå. Også han blir belønnet med en fin, liten bukk. Det blir selvsagt et helvete å få dyrene fram til farbar veg. Snørr, tårer og svette renner men med god hjelp av venner kommer vi fram. For å oppdage at frk. Flink Hansen har låst nøklene inne i bilen. Jaja, faren min kommer som en virvelvind innover fjellet med ekstranøkkel og vi rekker akkurat skoleforestillingen til dattera mi. "Husk å vaske hendene" sier fattern og jeg ser at jeg definitivt ikke er klar for catwalken. Life has it's ups and downs! Fornøyd vorseth med ekstra mye barter Terjes bukk Edit: lagt til bilder

Gratulerer nok en gang med flott storbukk, Hallgeir!!! Jeg humret litt da jeg fikk bildet, - Hallgeir ser ut som en guttekvalp bak den digre ruggen. For de som ikke vet det så er IKKE Hallgeir noen smågutt, men mer som et bevegelig fjell med sine ca 2 m på strømpelesten Selv har jeg vært ute tidlig og sent uten å lykkes, det er vanskelig å jakte i dette terrenget. To jegere som gikk ut en litt annen vei enn meg og minstejenta mi, gikk seg rett på to dyr som sto i stien. Uten å være klare til å felle dyr... Aaargh, det skulle vært meg!

Fus telles ikke! Det er førstemann på huk (ikke badeplassen altså) som teller i utslagsfinalen, i innledende runder er det stolleken som er avgjørende. Ser ikke helt bortfra at det er 2 stk herfra som tar turen også. ...minnes at det var noen som medbrakte en overjordisk saus til riskrem, som fortsatt mangler motstykke. Mulig at den kan reinkarneres og medbringes på nytt...

Imponerende! Spennende å følge finalen. Gratulerer Tore, dette er stor inspirasjon for alle hagleskyttere I det heletatt er det mye flott idrett å se på, vi har vel sett mer sport de siste dagene enn vi gjør på et helt år eller.

Aaaargh! Eier du ikke medfølelse?!? Vel, skjønner du har en gullgruve av et duejaktområde som man kan misunne deg såpass at det er litt vanskelig å være glad på dine vegne Lykke til!

Har hatt med ungene på duejakt og det har fungert helt fint. Saft og boller på post hører med, like viktig som hørselvern og god sikkerhet. Men kjære deg Melk - hvor bor du?? *kremt* Man kan jo bidra med litt hjelp til å få bukt med dueproblemet..

Vrøvl og forbannet dikt! Dette er så trivelig håndarbeid på vinterstid atte. Fint at du har gitt etter for langvarig press. Når havelysten først har tatt bolig i kroppen, går det nok ikke lang tid før du plutselig en dag har benkebørse i skapet.

Rett skal være rett. I denne saken har såvisst ikke NJFF ligget på latsiden, det jobbes med dette i alle ledd.

Gratulerer, lillegutt! Flott at du har fått deg en hund som står til størrelsen din. Du kan vel ikke regne med at maset om at du skal delta på jakt blir særlig mindre etter dette. *plystre*

1) Ja, for å konkurrere må du være medlem i NBSF. http://www.nbsf.no - her finner du nødvendig kontaktinfo. 2) Du står fritt til å konkurrere i alle land, så lenge du er medlem i nbsf. Påmelding/info går gjennom forbundet. I større konkurranser kan det bli nødvendig med kvalifisering, siden hvert land har et visst antall plasser til disp. 3) Hva slags utstyr har du? Har du tilgang på en benk? Hvor bor du? Det er ingenting som tilsier at du ikke kan trene for deg selv, men selvsagt er læringskurven brattere om man trener med andre benkeskyttere. Mer erfarne benkeskyttere får korrigere meg om noe er feil her, dette er tatt fra min forholdsvis beskjedne viten om dette. En ting vet jeg dog med sikkerhet, benkeskyting er utfordrende og knallartig. Det er et inkluderende miljø der de fleste er interessert i å hjelpe hverandre - både på banen og i sosiale sammenheng.

Ole Hilde ble Nordisk Mester på HV 100 med et snitt på 6,01mm. Gratulerer til han og til alle andre med gode resultater. Selv fikk jeg minste gruppe i to av seriene, med kødda meg bort i en av seriene. Slikt straffes hardt i denne sporten! Men jeg lærte jo å telle til 5 da, en gang for alle. Takk for en trivelig helg, mye god skyting og hyggelig gjensyn med våre svenske og finske skytterkompiser. Gledelig er det også at Hjortefot debuterte etter å ha strittet hardt imot lenge. Han dro hjem med et stort smil etter å prestert riktig bra med Terjes sporter.

En flott uke med skyting, lading, latter og gjensyn med skytterkompiser er over. Jeg er veldig fornøyd etter stevnet, nådde noen av de målene jeg hadde på forhånd - andre gikk raka vegen til helvete med hornmusikk og høye kneløft. Før fanden fikk av seg nattskjorta var vi på veg gjennom "Du gamla, du fria, du fjellhøga Nord" Vel framme til første treningsdag møtte vi disse blide herrene. Skyting er ikke bare gode prestasjoner, det er mye trivelig selskap og hyggelig gjensyn også. Bengt Nilsson, Grand Old Man i BR - eneste nålevende som har deltatt i samtlige VM. En kjernekar! Er det forresten noen som har et "normalt" bilde av Trond? ...eller av denne damen? ...eller Snygg-Rune? Første konkurransedag og offisiell åpning av EM ved ledelsen i Brattvall jaktskytterklubb. Noen er litt "uppkjeftiga" - Team Bo Pettersson. En skikkelig doning skal til for å dra med seg alle prylarne/utsyr som skal brukes på et slikt stevne. Og man tager hva man haver - et par bjelker og jekkestropper gjør susen. Place bolt in rifle, commence fire. Standplassen. Banen - flaggene vaier i vinden. Uten stopp, faktisk. Er noe galt, ring 113 - eller Terje Viken, som gjorde en hederlig innsats som holdt nesten helt til topps i HV 200. Fattige 12 hundredeler mm fra pallplassering. Når det ikke skytes, så lades det. Bo Petterson gjorde som vanlig en sterk innsats, og ble nr 5 i Two-Gun. ..eller det hviles. Pål Erik er en ekte benkehviler Pål Otto med Lille Urin. Avtrekket ble fraktet fra Finland, men passet ikke. Men etter litt modifiering av dyktige Rune-fingre, ble det både skyting og store smil. Jari skjøt også bra, når han ikke var opptatt med å slå ned andre med kolben eller gjøre grimaser. Ulrik med riktige hørselvern. Man er jo for faen proffesjonell! På banketten framførte Roland BR-sangen skrevet av avdøde Geir Storevatn. "The answers, my friend, is blowing in the wind" Det ble en rørende stund, og flere måtte opp med servietten og tørke en tåre. Heldigvis er Geir fortsatt med oss i form at mye skreven kunnskap og gode minner for de som kjente ham. Foruten edelt metall ble det delt ut en spesiell pris dette året. Det var flere gode kandidater, - den spanske skytteren som satte 5 tellende skudd i naboens skive eller skytterduen som stilte med en for heavy Heavyrifle. Men vinneren ble finnen som klarte å sette fire velplasserte skudd i motoren for bakpapiret. Meg og min ladekompis, Palle med dom krumma benarne. Om man ikke riktig lykkes i konkurransen, finnes det mye bra trøst i flaskeforet. Dette ble et bra mesterskap for norden. Stefan vant LV 200 og da ble han så glad at han knuste Runes briller. Rune ble Europamester i HV 100 også. Gebing-brødrene i lystig lag. Ulla fra Finland. Skjønner godt at gutta trives godt i Sverige! Vinnere av Two Gun. Gull til Igor i midten. Og dette er en prestasjon av de sjeldne, da rifla han ble ødelagt under frakten - kolben røyk tvert av og ble limt sammen med finsk superlim. Heldigvis holdt March-kikkerten.. Dette kan man kalle en fortjent seier! Bo Petterson fikk masse velfortjent skryt for et godt gjennomført stevne. De fikk derfor utdelt en premie fra Finnland, og siden de var "known as small and greedy people" burde de få en liten pokal for bragden. På pokalen står det "Thanks Bosse" Ole Hilde ble nr 8 i Two Gun, noe som krever at man presterer bra skyting i både LV og HV 100/200 Vi fant også ut at Umeå var en meget trivelig by på natten også! Vi fant en bar med X-antall tappekraner. Det er sjelden jeg har sett noen med et så takknemlig og overrasket smil som når Terje fant ut at de hadde Sam Adams Boston Lager på fat! Takk til Brattvall jaktskytterklubb og til alle skyttere som var med å gjorde dette til en flott opplevelse!

Gratulerer til alle vinnere så langt, og spesielt til Rune - vi hadde en liten feiring i ladebua i dag. Brattvall-banen gir ingenting gratis, man må jobbe for hvert eneste skudd. Og i dette selskapet raser man fort på resultatlistene dersom man begår en liten feil. I gårsdagens konkurranse skilte 1. og 30. plass ca 2,5 mm. Jeg var derfor meget fornöyd med en 26. plass. Ellers er stemningen utrolig god her, masse hyggelige og flinke folk. Kommentarene og latteren sitter löst, - törrvittighetene til Torstein Åström og gapskrattingen til Trond Åsly höres på lang lei. "Han måste ju vara helt konfysad"

Andre treningsdag er over, og sakene begynner å bli på stell for de aller fleste. Stemningen er god og alle gleder/gruer seg til å ta fatt på konkurransen i morgen. LV 100 skytes i morgen, og jeg tipper at det vil bli noen kvasse resultater. Her er det folk som kan sakene sine og ikke lar seg vippe av pinnen om nordavinden blåser fra alle kanter. Det gjelder desverre ikke undertegnede.. Jeg skyter halvparten av serien på ytterste høyrebenk i morgen og ber til høyere makter om at det blir "svak grønn vind" i morgen

Jammen atte, jeg er jo i Kristiansand 25. juli - kanskje det er mulig å stikke innom? Tror ikke jeg har mulighet til noe helaften-opplegg.

Gratulerer igjen jaktlykke. Jeg er dypt imponert og veldig stolt av deg og Amigo. Tenk, den lille rabagasten har blitt stor gutt *sukk*. Det krever gode egenskaper og mye trening for å få slike resultater, spesielt med tanke på utfordringer som lange reiser, mange krevende konkurranser og ikke minst at dyret går i oppløsning.

Dette var imponerende flyfisher! Gratulerer!

Og nå har jaggu Amigo blitt svensk viltsporchampion også. Grattis!