Ravntind

Hei folkens. Når det gjelder oppbevaring av ammunisjon vil jeg på det sterkeste råde samtlige til å følge ordlyden i lov og forskrift ganske så ordrett. Lås døra, med ammunisjonen oppbevart i et eller annet låsbart, som en skuff, et skap, eller lignende innretning med lås på. Eneste unntaket vil være dersom rommet ditt er dokumentert godkjent til formålet på grundig vis av rette instanser. Ved en eventuell hendelse der spørsmål rundt dette kan bli tema vil en fremadstormende og ambisiøs politijurist kaste seg over dette som en sulten ulv. Og da har man det gående..

-Tror jeg går for 6 volt, i tråd med det Humbo nevner.. Mvh. Ravntind

Takker for tilbakemeldinger og tips fra samtlige, og stor takk til Jim114 for linken som avklarte mysteriet. Dillon har dessverre ikke utstyrt vekta med noen symboler av noe slag. Bruksanvisningen gir heller ingen indikasjoner på hva som er gjeldende polaritet, bortsett fra at det anbefales å bruke original batterieliminator. -Klart de vil selge den også Altså: senterpinne er negativ. Spenningen strømforsyninga leverer er 9 volt. Mistenkte at det kunne være noe mer enn 6 volt, som er spenningen man får fra batteridrift. Mvh. Ravntind

Hei folkens. Jeg har en Dillon D-Terminator elektronisk kruttvekt som jeg skifter batterier i sikkert mye oftere enn nødvendig, og tenkte derfor å ta i bruk en batterieliminator. Jeg kunne jo kjøpt en original selvsagt, men har etterhvert en hel eske av disse i forskjellige varianter som kanskje kan være brukbar. Men, hva er polariteten på pluggen på baksiden av vekta. Altså strøminngangen? Er pluss i "senterpinnen" eller "ytterhylsa"? Kanskje noen her har svaret, og kanskje attpåtil vet hvor mange volt den originale strømforsyninga leverer, 6 volt eller kanskje mer?

"SV har svart" -Og hvordan lød dette spørsmål?

Det er godt at det er flere enn meg som ser at vår sak er en tverrpolitisk sak. Å gå i en partipolitisk stillingskrig rundt teoretiske doktriner og ideologier er i denne sammenheng det samme som å skyte seg selv i foten. Det er også å skyte seg selv i foten når man legger i vei med alskens konspirasjonsteorier som for eksempel at et bevæpnet folk sikrer demokrati, osv… Dette er rett og slett ikke holdbare argumenter i dagens Norge, og en slik argumentasjon vil selvsagt aldri få gehør i vårt samfunn. Jeg tror tvert i mot at man skaper uro og avsky ved å fremstille saken på dette viset. I det øyeblikk det oppstår et inntrykk av at jegere og konkurranseskyttere har sprikende politiske motiver for å skaffe seg våpen, så vil landets våpeneiere fremstå som så suspekte at det ikke er til å fortenke seg i at samfunnet eventuelt sier nei til dette. Skytesport og jakt har lange og sunne tradisjoner her til lands. La oss verne om dette. Og husk; det er media som setter dagsorden og som etterspør politisk handlekraft de gangene det finner sted en eller annen tragedie der våpen er inkludert. ______________________________ Som en bisetning kan jeg nevne at jeg sa opp mitt abonnement av Våpenjournalens siste årgang av den grunn at bladet på beklagelig vis mer og mer fremsto som en politisk partiplakat enn et ellers svært interessant og godt blad. En bok ble utgitt av VJ som visstnok handlet om både borgerkrig og annen elendighet, og det var dråpen som fikk begeret til å renne over for min del.

http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article4249415.ece

Det MÅ komme på plass en endring av forskrift til våpenloven etter denne dommen, der både Lagmansrett og Høyesterett har nektet å ta inn over seg de prinsippielle sider ved dommen. Slik situasjonen er nå må samtlige som medbringer ammunisjon på jaktturer eller konkurranser der man overnatter utenfor egen bolig ha med seg et låsbart remedium som tilfredsstiller utydelige krav til nedlåsing av ammunisjon.

Interessant problemstilling! Jeg kan fortelle at i tråden Våpen på jakttur var det slik at våpenet jeg hadde med meg var en halvauto rifle. Hadde det vært en boltrifle vill det jo vært enkelt å plukke sluttstykket ut og oppbevare dette separat/gjemt. Jeg hadde ikke noe ønske om på plukke rifla fra hverandre for å ta ut sluttstykket av den grunn at jeg har opplevd å få treffpunktendringer etter en slik operasjon. Derfor oppbevarte jeg rifla under konstant tilsyn, noe jeg også fikk godkjent for i retten, men ikke av politiet. Uansett tror jeg ikke politiets representanter var i stand til å forstå slike betraktninger og hensyn, og det spilte vel liten rolle at rifla var halvauto. Jeg ville imidlertid ikke etterlatt rifla uten tilsyn i en bil med bare en hengelås gjennom låskassen, av den grunn at den da er et komplett våpen som lett kan gjøres skytbar.

Hei Vømmøl Kort fortalt: Dette er en sammensatt greie som jeg av hensyn til personvern ikke kommer til å diskutere på Kammeret. Politiet har vegret seg sterkt for å gjøre rede for hva som er sagt, og jeg har ikke snakket med vedkommende.

Hei Niki Jeg finner det helt ubegripelig om retten på noe vis skulle bruke saken fra Austbø som noe referansepunkt i denne saken. Under politiets skarpe aksjon mot meg hadde jeg et umiddelbart behov for å roe ned gemyttene, og jeg ga overfor politifolkene på stedet uttrykk for forståelse for at man kan bruke en slik aksjonsform når omstendighetene er uklare og meldingen omhandler våpen. Der og da refererte jeg til saken på Austbø som jeg har friskt i minne som en svært tragisk hendelse, og gav uttrykk for at når man nå har avdekket de faktiske forhold i mitt tilfelle, så må man ta dette til etterretning og ta realiteten inn over seg for ikke å gå for langt. Jeg mener politiet ikke tok de faktiske og reelle forhold til etterretning, og dette ut fra at man på opphisset vis ikke bare valgte å ta beslag i mitt medbrakte våpen, men også de våpen jeg oppbevarte i godkjent våpenskap hjemme hos meg. Når så påtalemyndigheten i form av en politijurist et par dager etterpå bøtelegger meg for å ha oppbevart våpen og ammunisjon på uforsvarlig vis ruller ballen videre til Tingretten. Jeg må i ettertid kunne si at jeg opplevde rettsaken som en noe underlig greie, der jeg nå i ettertid føler det mest som om jeg har vært et objekt i en hestehandel av et eller annet slag. Som en annen her i tråden nevner opplever jeg også at det foreligger noe som jeg tolker som en tydelig intensjon om å dømme meg nærmest for enhver pris i denne saken. Men det er som sagt helt ubegripelig om retten har lagt saken fra Austbø til grunn for sine betraktninger. Jeg vil tro at det er andre uklare forhold som påvirker dommerfullmektigens standpunkt i denne saken, uten at jeg skal spekulere videre rundt dette. Forøvrig vil jeg si at din tolkning av lov og forskrift er sammenfallende med den tolkning seriøse jurister gjør i samme sak.

Etter mine opplevelser i denne saken vil jeg slett ikke stole på at en gammel tolvsju-boks med hengelås tilfredsstiller eventuelle krav... Når det gjelder ovenfor nevnte sak må jeg i grunn bare tilføye at jeg er glad for at meddommerne i saken hadde vett til å gå mot dommerfullmektigen, som faktisk har ønsket å dømme meg for å ha oppbevart også våpenet uforsvarlig, i strid med hva forskriftene til våpenloven faktisk sier om midlertidig oppbevaring.

Hei Truls Det du spør om var aldri noe tema i retten av den grunn at jeg hele tiden oppholdt meg tilstede i hytten sammen med både våpen og ammunisjon. Det retten kort og godt har kommet frem til er at jeg har benyttet hytten i forbindelse med jakt tidligere, og at jeg derfor burde ha sørget for en mulighet til å låse inn i skap både våpen og ammunisjon. Det er ingen andre forhold som ligger til grunn for rettens betraktninger enn dette. Dommen er imidlertid avsagt under dissens, der meddommerne har gått mot dommerfullmektig i saken og påpekt at det i forskriftene til våpenloven klart og tydelig står at ved midlertidig oppbevaring av våpen finnes det unntak fra bestemmelsene om nedlåsing av våpen eller vital del. Dermed ble jeg frikjent for å ha oppbevart våpenet uforsvarlig. Retten har enstemmig konkludert med at det ikke finnes tilsvarende unntaksbestemmelse for midlertidig oppbevaring av ammunisjon, og har dermed dømt meg for å ha oppbevart ammunisjonen uforsvarlig. Denne dommen innebærer at dersom du jakter fra samme hytte flere sesonger, selv om den bare er lånt/leid for anledningen, så må du rigge deg med et eller annet låsbart remedium for å låse inn ammunisjonen. Det holder ikke engang at du alene er tilstede og passer på den mens hytta er lukket og låst. Hvilke andre ringvirkninger denne rettspraksisen i ettertid kan få kan man jo bare spekulere i.

Da har saken kommet til sin ende i rettssystemet. Etter at Lagmannsretten avviste anke på dom fra Rana Tingrett ble avslaget påklaget med begrunnelse i en saksbehandlingsfeil. Anken ble på nytt avvist av Lagmannsretten, og saken gikk derfor til Høyesterett for vurdering. Jeg hadde inderlig håpet at Høyesterett ville se de mulige problemstillinger rundt tolking og anvendelse av loven i dette tilfellet der jeg er dømt for uforsvarlig oppbevaring av ammunisjon, men den gang ei. Høyesterett har nå også avvist anke i saken, og henviser kort til Lagmannsrettens forklaring, der det igjen vises til at jeg bare har fått en bot i saken, noe man åpenbart ikke betrakter som tilstrekkelig for å vurdere saken på nytt. Dermed blir denne dommen fra Rana Tingrett stående for ettertiden. Resultatet av dette kan i ytterste konsekvens medføre en del kreative problemstillinger ala de som har vært nevnt tidligere i denne tråden. Uansett vil dette kunne medføre at alle som leier/låner hytte under jakta må rigge seg med en låsbar innretning for oppbevaring av ammunisjonen. Dette vil kanskje i særlig grad gjelde de som jakter fra samme hytte hver sesong. De som selv eier hytte de bruker under jakt bør kanskje vurdere godkjent våpenskap for å unngå å havne i samme situasjon som meg. Jegere som benytter telt har selvsagt et dilemma. Hvordan disse skal løse utfordringene vet jeg sannelig ikke, men problemstillingen etter dom i Rana Tingrett er der like fullt. Jeg tviler sterkt på at det har vært lovgivers intensjon at lov og forskrift omhandlende oppbevaring/besittelse av våpen og ammunisjon under en kortvarig jakttur skulle kunne tolkes og anvendes slik man har gjort det i denne saken. Det virker sant og si noe sprøtt at det er uforsvarlig av meg å oppbevare ammunisjonen ulåst mens jeg alene er tilstede og passer på den, mens det i henhold til loven ville vært riktig om jeg hadde båret ammunisjonen til bilen og lagt den der, uten noen form for tilsyn. Det bør etter dette komme på plass en endring av lov og forskrift, slik at man for fremtiden unngår enhver tvil om hva som skal være tillatt og hvordan man skal kunne etterkomme de pålegg som lov og forskrifter medfører for landets jegere og konkurranseskyttere.

Det håper jeg også. Her er forøvrig et annet artig prosjekt i aluminium til salgs: http://commercial.apolloduck.com/featur ... ?id=103048 Burde ikke være noe problem å ordne alskens "låsbare innretninger" i en slik en..

Artig tråd, og igjen et imponerende stykke arbeid. Jeg fulgte båtprosjektet på Sluttstykke også med stor interesse. Fin løsning for oppbevaring av jaktbørsa. -Men hvordan tenker du å løse dette med den nødvendige låsbare innretning for ammunisjonen?

Hei Karl M. Det er selvfølgelig fint lite som kan gjøres nå. Saken har snart gått til veis ende, og det gjenstår bare å se om høyesterett velger å behandle den. Dette er vel i grunn tvilsomt, men det ville helt klart vært interessant å høre hvordan Høyesterett vil tolke lov og forskrift omhandlende dette med midlertidig oppbevaring av ammunisjon under utøvelse av jakt. Jeg kommer til å oppdatere når jeg vet noe mer.

Status er som følger: Jeg er i ferd med å få nattesøvnen tilbake, og med det får jeg oppleve fredelige og uforstyrrede netter atter igjen. -Veldig godt er det, og det innebærer også at jeg får tilbake alt overskudd jeg behøver i en hektisk hverdag på jobb. Jeg har fått tilbake mine våpenkort med tilhørende redskaper, og jeg er i sving i skytterlaget. Jeg må si som sant er at jeg fryder meg stort over at det rekrutteres stadig nye skyttere til laget. De yngste skytterne er skytterlagenes reelle kapital for fremtiden! Så til saken: Det ble gjort et forsøk på å påklage Lagmannsrettens avgjørelse om å avvise anke i saken, der argumentet for dette var at det det forelå en saksbehandlingsfeil i og med at det manglet viktige dokumenter som understreker de prinsipielle sider ved dommen fra Rana Tingrett, da Lagmannsretten besluttet å avvise saken. Lagmannsretten på sin side avviser på ny anke i saken med en svært vag begrunnelse, og saken går derfor videre til Høyesterett for vurdering. Nåløyet for at saken kommer opp for Høyesterett er imidlertid svært trangt, og det er kanskje nå vi burde tone flagg i saken, og påpeke sakens prinsipielt svært viktige sider og mulige konsekvenser? Jeg mener: dersom denne dommen skal bli stående uten konsekvenser i form av for eksempel endringer eller ytterligere presiseringer i forskrift til våpenlov, så innebærer dette i realiteten at det store flertall av jegere og konkurranseskyttere i gitte situasjoner vil være nær sagt fritt vilt for alle jaktlystne maktutøvere. Jeg vil på det sterkeste påstå at dette er en uholdbar situasjon, som må behandles av landets lovgivende organer. Jeg vet at dette på generell basis er en problematikk som opptar våre organisasjoner som DFS og NJFF. Diskusjonene rundt ny forskrift til våpenlov har vært mange, og jeg er slett ikke sikker på at man har kommet i mål med dette arbeidet til tross for at ny forskrift nå er vedtatt.

Først og fremst vil jeg be om at vi viser tilbakeholdenhet, og med det IKKE setter i gang noen kampanjer av noe slag mot noen involverte i denne saken. Ankesaken er ikke avgjort, og jeg tviler sterkt på at eventuelle kampanjer bidrar i positiv retning her og nå. Ellers kan jeg fortelle at jeg til min glede har fått medhold fra Politidirektoratet når det gjelder klage på tilbakekall av våpenkort og inndragning av våpen. ”Klagen tas etter dette til følge” står det nederst i brevet. Gjett om jeg er lettet og glad. Jeg vil rette en stor takk til DFS som har bistått meg i alt dette. Jeg har imidlertid ikke hørt så mye som et pip fra Helgeland politidistrikt, og avventer ytterligere gledesutbrudd i anledning saken til etter at jeg mandag morgen har vært hos politiet og bedt om å få utlevert mine våpenkort og våpen. Ha ei god helg folkens!

Jeg forstår den skepsis som etter hvert kommer til uttrykk når det gjelder denne saken. Det er selvsagt et dilemma knyttet til internett og kvalitetssikring av opplysninger som kan fremkomme her. Et annet dilemma knyttet til internett kan være å nettopp dokumentere riktigheten i opplysninger som man deler med andre, av hensyn til personvern osv. Jeg for min del er svært betenkt over å skulle få mitt navn klint ut over internett i forbindelse med en sak som dette. I denne saken føler jeg i grunn at jeg har fått mer enn nok oppmerksomhet gjennom reportasjen i lokalavisen, og er i grunn veldig takknemlig for at mitt navn ikke fremkom i artikkelen. Tanken på å legge ut saksdokumentene omhandlende både dom og all korrespondanse knyttet til vedtaket om tilbakekall av våpenkort har selvfølgelig streifet meg mer enn en gang. Det som har avholdt meg fra dette er nettopp dette med navn, der jeg ikke ønsker mitt navn offentliggjort i den grad dette er mulig. På grunn av personvernet vil neppe de øvrige involverte i saken heller dette. Det er selvfølgelig mulig å fjerne navn, men jeg velger fremdeles å ikke legge ut denne dokumentasjonen til offentlig beskuelse. Om jeg noen gang skulle finne på å ombestemme meg, vil dette sannsynligvis være knyttet til hvilket endelig utfall saken får. Det jeg kan si er at dommen ikke inneholder annen kritikk mot meg, enn dette med at jeg ikke har oppbevart ammunisjonen nedlåst. Dommen frikjenner meg for å ha oppbevart våpenet uforsvarlig. En av polititjenestemennene som var på stedet og som jeg da snakket med, vitnet i retten. Hans vitnemål inneholdt ingen kritikk av meg. Jeg er derfor redd jeg må skuffe alle som er overbevist om at det i dommen må finnes beskrevet andre forhold som ikke er kommet frem her. Dommen er for øvrig et offentlig dokument som er søkbart på nettet, og det er vel ikke utenkelig at Vargen for eksempel har lest dommen? Ellers har DFS, samt NJFF alle dokumenter i saken. Til slutt vil jeg si at min grunn for å skrive om saken her på Kammeret var i utgangspunktet bygget på sterk undring over politiets og påtalemyndighetens fremgangsmåte i saken. Jeg hadde ikke andre ønsker enn å høre hvordan andre opplever dette i forhold til egen praksis rundt dette med oppbevaring av våpen og ammunisjon knyttet til utøvelse av jakt og for den del konkurranseskyting, der man overnatter på forskjellig vis. Underveis utviklet saken seg, og etter hvert kan man vel si at saken står til skrekk og advarsel. Noen økonomiske motiver har jeg aldri hatt, og det er overhode ikke aktuelt å legge ut noe kontonummer her på Kammeret, der det forventes at folk skal sette inn penger. Dersom man opplever at denne tråden og det jeg har skrevet her på noe vis medfører noe som er uønsket på Kammeret, vil jeg oppfordre styret til å slette den. Mvh.

Dette er i grunn gode nyheter: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 833615.ece Dette innebærer vel at man må begrunne et avslag på en anke på grundigere vis enn ved kun å henvise til at det bare er utstedt en bot i en sak.

Hei. Jeg har tidligere bedt om at man forsøker å holde denne diskusjonen på et saklig nivå. Det er slik at jeg er dømt for det tidligere beskrevne forhold, og det er slik at jeg mener man behandler meg på et urimelig vis. Men det tjener ingen hensikt å fremstille politiet på et suspekt vis. Som tidligere nevnt har politiet gjort den jobben de er satt til, i dette tilfellet basert på en telefon fra noen som åpenbart ikke vil meg noe godt. Politiet kunne ha gjort en vurdering med et annet utfall der og da, men man gjorde ikke det. Påtalemyndigheten kunne erkjent at her har ikke noe straffbart funnet sted, men man gjorde ikke det. Dermed kom saken for retten på grunn av ikke vedtatt forelegg for uforsvarlig oppbevaring av våpen. Retten kom frem til at det våpenet var oppbevart i forhold til lov og forskrift, men fant merkelig nok ut at ammunisjonen ikke var det, på ei hytte der jeg var alene og hadde konstant oppsyn med både våpen og ammunisjon. Dette gjør saken juridisk interessant i og med at den medfører en betydelig innskjerping av hvordan man tolker og anvender lov og forskrift omhandlende dette. Politiet har så etter at dom forelå til min store fortvilelse fattet et vedtak om tilbakekall av våpenkort og inndraging av våpen. Selvsagt mener jeg at man her går urimelig langt, da dette innebærer en ytterst streng praktisering av dette. Det er også slik at jeg mener dette er så urimelig at det for meg fullstendig overskygger det som må kunne sies å i utgangspunktet være en dom for et bagatellmessig forhold omhandlende en eske på 20 skudd. Men det er kanskje meningen at dette for meg nettopp skal overskygge dommen, uten at jeg skal spekulere videre rundt dette. Det vil uansett ikke ha noen hensikt å henfalle til å dele ut karakteristikker og annet over de ansvarlige i et slikt tilfelle. Det skal vi holde oss for gode for.

Det skal i prinsippet være mulig å få saken prøvet for Høyesterett. Muligheten for dette vil vel bero på hvorvidt man klarer å tydeliggjøre problemstillingene rundt denne dommen fra Rana tingrett. Dersom man ikke får frem det juridisk sett prinsippielle og interessante i denne dommen, samt konsekvensene av den, er det vel tvilsomt at Høyesterett så mye som lukter på saken. Saken bør jo selvsagt være interessant for lovgiver, det er jeg enig i. Men jeg vil be pent om at vi ikke tillegger denne saken noen større partipolitiske poenger slik den står nå. Kanskje denne diskusjonstråden burde vært flyttet fra "Våpen i samfunn" til "Lover og regler"?

Jeg er organisert under DFS og har derfor drøftet saken med Skytterkontoret, så vel som det lokale skyttermiljøet. Jeg har fått de beste skussmål fra folk som kjenner meg. DFS har gjennom advokat som har studert saken, klart og tydelig påpekt overfor politiet at man i denne saken mener det ikke finnes grunnlag for å inndra mine våpenkort og våpen. DFS mener videre at dersom det er mulig å tolke lov og forskrift slik man har gjort i denne saken der jeg er dømt for det man mener er uforsvarlig oppbevaring av ammunisjon på ei hytte der jeg er alene og har ammunisjonen under konstant oppsyn, så må det komme på plass en endring av forskriften da denne i sin nåværende form vil kunne ramme mange flere enn meg. Ikke bare jegere, men også landets konkurranseskyttere. Videre har jeg fra første dag i denne saken engasjert egen advokat og har via han hatt dialog med politiet rundt dette. Problemstillingen rundt dette jeg er dømt for i retten er interessant, men for meg her og nå overskygges dette av vedtaket om å inndra mine våpenkort og våpen fordi jeg mener at man her går urimelig langt i sitt ønske om å straffe meg.

Hei Saken går mildt sagt i motbakke. Hålogaland lagmannsrett har avvist anke på dommen med den begrunnelse at jeg bare har fått en bot. Dermed er jeg redd denne dommen blir stående, med de følger dette vil kunne få.. Ellers er det slik at juristen som behandler beslaget av mine våpen har valgt å opprettholde vedtaket tross sterke protester. Dermed går dette vedtaket nå i disse dager til Politidirektoratet for vurdering. Denne juristen går langt i sitt ønske om å påføre meg straff ved å spekulere rundt omstendighetene i saken uten hensyn til de faktiske forhold som ble belyst i retten, og som ble bekreftet av polititjenestemannen som vitnet i retten. Blant de beslaglagte jaktvåpen er også to ikke registreringspliktige luftgevær som man fritt kan kjøpe så mange man bare vil av, enten man er straffet eller ei. Jeg finner i grunn ikke ord som er dekkende for den fortvilelse og frustrasjon denne saken medfører for både meg og min familie.