Ravntind

Takker igjen for all støtte. Jeg har advokat som jobber med saken. Hva dette etterhvert vil koste meg vet jeg ikke, og jeg velger heller ikke å tenke på det nå. Ellers er det slik at jeg i dag har mottatt brev fra Helgeland politidistrikt. Etter at dommen forelå ble det sendt en skriftlig henvendelse til politiet, der det på bakgrunn av dommen ble gitt uttrykk for ønske om at politiet utleverer de beslaglagte våpen. Dette har jeg nå fått svar på i form av et vedtak om å tilbakekalle våpenkort og innlevering av våpen. Videre pålegges jeg å innlevere den ammunisjon jeg måtte ha. Det kreves innlevering av ikke registreringspliktige skytevåpen, samt et forbud mot å eie eller inneha skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Jeg er målløs....

Jeg reagerer på den fremstillingen saken får i artikkelen. Jeg hadde aldri til hensikt å skjule noe for politiet. Jeg var jo der i et lovlig ærend, med et lovlig våpen og ammunisjon som jeg mener jeg har oppbevart i tråd med lovens forskrifter. Jeg foreviste mitt våpen og ammunisjon for politiet straks etter å ha bedt disse om å komme inn. Fremstillingen i artikkelen om at politiets "dyneløfting" skulle ha avslørt meg på noe vis stemmer ikke. Derimot stemmer det at jeg på telefonen benektet å ha noe våpen før vedkommende i andre enden sa at han var fra politiet, og deretter ba meg komme ut. Dette ble belyst i retten, og jeg må vel si at man tror meg når jeg gjør rede for dette, og man videre sammenholder dette med vitneforklaringen til en av tjenestemennene som var på stedet. En annen faktafeil i artikkelen er at forelegget jeg opprinnelig fikk i saken var på kr. 3000, og ikke kr. 4000 slik man kan lese i artikkelen. Nå har vel artikkelen noe som kanskje er ment som et humoristisk tilsnitt, og man kan jo kanskje se underholdende sider ved saken. Men tro meg; det var ikke særlig morsomt å bli vekket av væpnet politi som var gått i stilling rundt hytta, og med meg på kornet. Trolig er det fullt mulig å faktisk bli skutt i en slik situasjon dersom man på noe vis skulle bli oppfattet som "vanskelig" der og da. Politiet var opphisset og tydelig spente, noe som gjør at du føler et umiddelbart behov for å roe ned gemyttene. Mvh.

Saken vil bli anket, og det av den enkle grunn at jeg hele tiden har hatt både våpen og ammunisjon under tilsyn på ei låst hytte som jeg aldri mottar besøk på de gangene jeg har vært der. http://www.ranablad.no/nyheter/article3863287.ece Viser til vedlagte avisreportasje, og kan bekrefte at da jeg på natta ble vekket av telefonen med en fremmed stemme som ikke presenterte seg, men bare spurte om jeg hadde våpen, så nektet jeg for dette ut fra en mistanke om at dette måtte være noen som tullet med meg. Alkoholinntaket det videre skrives om dreier seg om ca. 2 dl. Whisky. Ikke all verden med andre ord. Saken inneholder prinsippielle sider som er av betydning for både jegere og konkurranseskyttere. Dersom denne dommen blir stående vil vel dette medføre en del praktiske dilemmaer knyttet til det å drive med jakt og konkurranseskyting. Mvh.

Det foreligger en dom i saken. Retten har funnet at jeg har oppbevart mitt jaktvåpen i tråd med lovens forskrifter og er derfor ikke skyldig i å ha oppbevart den medbrakte rifla på ulovlig vis. Jeg frikjennes derfor på dette punkt. Imidlertid mener retten at ammunisjonen skal være nedlåst, og da med henvisning til at ammunisjon "skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff, eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen" Videre fastslår retten at det for ammunisjon ikke finnes noen særskilt unntaksbestemmelse for midlertidig oppbevaring. Retten dømmer meg derfor til en bot pålydende kr. 2000 for det man mener er uforsvarlig oppbevaring av ammunisjon. Jeg vurderer å anke dette, men må si som sant er at jeg her og nå er rimelig lei hele denne saken. Mvh.

Dette er en og samme sak. Det var fra dag en helt klart at det var om å gjøre å på hurtigste vis få beslaget av mine jaktvåpen overført til ”forvaltningen”. Dermed ble det slik at da jeg med henvisning til strpl. § 208 ba om at dette beslaget ble brakt for tingretten for vurdering, så fikk jeg den 05.05.08 på arrogant vis svar at ”ettersom de etterspurte våpen er overført til våpenforvaltningen kan en derfor ikke se at strpl. §208 kommer til anvendelse”… Ut fra en innbilt visshet om at politimyndighetene jobber effektivt og til ”den lille manns” fordel slår jeg meg til ro med at dette vil ordne seg. Jeg hører imidlertid ingen ting og blir etter hvert utålmodig. Jeg kontakter så politiets jurist som har denne ”forvaltningssaken”. Da jeg endelig lykkes med å få henne i tale er datoen 16.06.08. Vedkommende kan da til min overraskelse fortelle at beslaget slett ikke er overført til forvaltningen, men dette skal hun ordne. Den 19.06.08 mottar jeg så forhåndsvarsel om tilbakekalling av våpenkort, med tidligere nevnte begrunnelse. En skriftlig henvendelse returneres via min advokat, der politiets jurist gjøres oppmerksom på at jeg ikke er tiltalt av påtalemyndighet for de straffbare forhold hun beskriver i sitt varsel om tilbakekalling av våpenkort. Det bes videre om at hun avventer et vedtak til etter rettssaken, noe vedkommende går med på. Er det rart at jeg er både skremt og oppskaket over den behandling jeg har fått i denne saken? …

Takker først og fremst for alle støtteerklæringer. Forøvrig er det slik at jeg pent må vente noen dager til med å få dommen forkynnet, og skal da fortelle hva utfallet ble. Jeg setter pris på at vi forsøker å holde denne tråden saklig, og er enig i at det ikke skal deles ut karakteristikker eller dom over verken politi eller påtalemyndighet her. Politiet gjør den jobb de er satt til, i dette tilfellet basert på en telefon der jeg åpenbart er blitt fremstilt i et svært dårlig lys. Påtalemyndigheten burde etter mitt syn selvsagt ha henlagt saken før den havnet i retten all den tid det ikke har foregått noe ulovlig. Det man imidlertid har gjort er å utstede en bot for at jeg har oppbevart mitt medbrakte jaktvåpen under dyna i køya ved siden av den køya jeg sov i, og da med henvisning til våpenloven § 33 første ledd første punktum jf tredje ledd jf § 27 a første ledd. Jeg har ikke vedtatt denne boten av den grunn at jeg hele tiden har ført forsvarlig tilsyn med våpenet slik forskriften sier at man skal gjøre under midlertidig oppbevaring i forbindelse med jakt og konkurranse, og mener derfor at jeg har overholdt min plikt som lovlydig våpeneier og jeger. Varselet om tilbakekalling av våpenkort bygger på at jeg skal ha "skutt villdyr etter mørkets frembrudd i beruset tilstand", noe som overhode ikke har funnet sted. Jeg er derfor heller ikke tiltalt for noe slikt, og må derfor gå ut fra at juristen som har forvaltningssaken tar dette til etterrettning. Kommer tilbake når jeg vet utfallet av saken. Mvh

Vel. Da har saken vært oppe for tingretten. Endelig dom er ikke falt enda. Det vil si: jeg vet ikke utfallet av rettssaken. Saken omhandler om jeg har oppbevart min medbrakte jaktrifle i henhold til lov og forskrifter. Aktor (og botutsteder) prosederte på at jeg burde ha skilt sluttstykke fra rifla og gjemt dette på et eller annet sted i den nevnte hytta. Vedkommende gjorde det videre klart at han skilte mellom midlertidig oppbevaring av våpen i forbindelse med jakt på det viset at om man overnatter i telt kan gjerne jaktvåpenet være komplett med alle deler, men overnatter du i leid/lånt hytte må vital del gjemmes et eller annet sted i hytten. For landets konkurranseskyttere innebærer dette at om du ligger i telt kan du føre forsvarlig tilsyn med et komplett våpen. Dersom du overnatter i hytte eller hotell må du gjemme en vital del et eller annet sted i hytten/rommet. For min del redegjorde jeg etter beste evne for at jeg hele tiden hadde mitt medbrakte jaktvåpen under forsvarlig tilsyn, samt at jeg er helt på det rene med det faktum at dersom jeg på noe tidspunkt skulle forlate hytte og våpen i et eller annet kortvarig ærend, så er det min plikt å fjerne en vital del fra våpenet, og ta denne med meg. Om retten vedtar at jeg er å finne skyldig i dette forhold vil saken bli anket av den enkle grunn at jeg førte forsvarlig tilsyn med jaktvåpenet hele tiden. Det hører med til historien at politiet fremdeles har mine jaktvåpen i forvaring. Når jeg videre har etterspurt grunnlaget for dette, samt gitt uttrykk for ønske og behov om å få mine jaktvåpen tilbake har dette blitt imøtegått med et varsel om tilbakekalling av våpenkort. Politiets jurist (ikke samme som botutsteder) i denne såkalte ”forvaltningssak” har imidlertid gått med på å avvente endelig vedtak til etter rettssaken. Imidlertid føler jeg meg rimelig sikker på at dersom retten dømmer meg for det nevnte forhold, så vil et vedtak om tilbakekalling av våpenkort foreligge på rekordtid! Jeg er i grunn ganske så sjokkert og skremt over den behandling jeg har fått i denne saken, og mener at alt dette tjener som et varsko og en advarsel til samtlige som driver med jakt og konkurranseskyting.

Det forholder seg slik i denne konkrete saken, at siste helgen i mars -08 dro jeg til en fritidseiendom som er i familiens eie. Denne eiendommen ligger ikke i noe hyttefelt, men i et stort område som er regulert som landbruks-, natur og friluftsområde. Det lokale grunneierlaget pleier å selge jaktkort for småviltjakt i området, og jeg har tidligere flere ganger kjøpt jaktkort her. Medbrakt hadde jeg et jaktvåpen, og hensikten var primært å jakte på kråke. Sent på ettermiddagen løsnet jeg tre skudd på vilt i fjæra tilhørende eiendommen. En nabo som bor et stykke unna hører selvsagt dette, og i løpet av kvelden bestemmer denne seg åpenbart for å ringe politiet for å fortelle at han har hørt skudd fra eiendommen. Hvordan vedkommende har lagt dette frem vet jeg ikke, men resultatet blir uansett at midt på natten, mange timer etter nevnte skudd, blir jeg vekket av et bryskt oppfølge av væpnet politi som forlanger å få se eventuelle våpen. Selvsagt slipper jeg politiet inn og foreviser mitt medbrakte jaktvåpen, mens jeg gjøre rede for meg og mine gjøremål Politiet tar beslag i mitt jaktvåpen, og til overmål reiser de hjem til min kone og tar beslag i mine øvrige jaktvåpen som jeg selvsagt oppbevarer på forsvarlig vis i godkjent våpenskap. Påfølgende ukedag tar jeg kontakt med politijuristen som har saken. Han beretter at han skal se på saken og deretter ringe meg. To timer senere ringer han og forteller at han nå har utstedt et forelegg på det tidligere beskrevne grunnlag. På forespørsel fra meg om på hvilket grunnlag man har tatt beslag i mine våpen forteller vedkommende at dette vil det være opp til "forvaltningen" å svare på. Jeg kontakter så advokat, som etter en gjennomgang av saksdokumentene råder meg til ikke å vedta forelegget. Det som i høyeste grad både forundrer og fortviler meg i denne saken er at jeg etter gjentatte forsøk på å få en forklaring og et vedtak på hvorfor man fremdeles har mine jaktvåpen i forvaring, ikke lykkes i å få noen forklaring på dette. Jeg har via min advokat bedt om å få dette beslaget brakt for tingretten, men har da fått til svar at dette ikke er mulig ettersom dette er en såkalt "forvaltningssak". Blir jeg virkelig nødt til å skrive klage til politidirektoratet for i det minste å få se et vedtak og en forklaring mon tro?

Det kan virke noe uklart dette med hvordan man bør oppbevare våpen under jaktturer. Forskriftene til loven sier jo at ved såkalt midlertidig oppbevaring i forbindelse med jakt eller konkurranse skal våpenet oppbevares "under forsvarlig tilsyn". Jeg selv er havnet i den svært lite trivelige situasjon at jeg er blitt bøtelagt med kroner 3000 for å ha oppbevart jaktvåpen og ammunisjon under dyna i nabokøya på det soverommet jeg tilbrakte en natt på under en kort jakttur som varte et døgn. I og med at jeg var alene på denne låste hytta regnet jeg det som mest hensiktsmessig å gjøre det slik, med tanke på å ha redskapen under "forsvarlig tilsyn". Dette er ikke politiet enig i. Og med henvisning til våpenlovens § 27 a første ledd er jeg som sagt tildelt et forelegg jeg ikke har vedtatt. Saken er derfor ventet å komme opp i tingretten av den grunn at jeg mener dette ikke kan være riktig anvendelse av loven. Dersom retten finner påtalemyndighetens påstand riktig, og jeg dømmes for dette forhold, så vil vel kanskje dette nødvendigvis få konsekvenser for alle landets jegere og konkurranseskyttere som hvert eneste år farter landet rundt med våpen og ammunisjon i forskjellige situasjoner?

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan man praktiserer dette med midlertidig oppbevaring av jaktvåpen under en kortvarig jakttur, der man alene overnatter i hytte eller for den del telt. Er det noen formeninger om dette?