setesdølen

Mange bra forslag her. Men hvem som er størst, er vel betinget av biotop/miljø. Noe som jeg ikke så nevnt i farta, som jeg tror er sterkt undervurdert er ekorn. Det er en formidabel eggtyv som de færreste tenker på. Det ser ut som det blir fredet viltart nå, det er synd og skam.

Viltart:rev Antall: 9 Fangst/våpen: .280 Viltart: kråke Antall: 7 Fangst/våpen: .280/hagle/.22 Viltart:skjære Antall:4 Fangst/våpen: hagle/.22 Viltart:nøtteskrike Antall:4 Fangst/våpen: hagle/.22 Viltart:ekorn Antall:21 Fangst/våpen: hagle/.22 poeng: 154 By elgjakt at 2011-12-05 By elgjakt at 2011-12-05 By elgjakt at 2011-11-26

Vel, fikk tak i denne linken nå, bare skumleste såvidt før jeg vil legge det ut her. Kjenner nakkehåra reiser seg når det kommer noe derfra uansett snart. Ber moderator slette tråden om den allerede finnes, beklager det i såfall. http://www.dirnat.no/content/500042398/Horing-pa-revisjon-av-forskrift-om-utovelse-av-jakt-felling-og-fangst

Vel, vet ikke helt hvordan jeg skal forme denne tråden. Etter en del skriverier i media, tenkte jeg at det var egentlig ganske bra ironisk agurknytt: http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=12803 http://www.fvn.no/lokalt/mandal/article888873.ece Vel, det er for meg utrolig å se hvordan dette reisefølget har bestått kunnskapen om viltet. Hvordan i all verden skulle det være mulig å treffe levende rovvilt når man er ute på tur? Er ikke det bare dumme sauebønder som blir straffa for å forsvare dyra sine som ser rovdyr? Det er veldig bra at Storberget har tatt til orde for å fornye redningshelikopterene, vil tro det blir mange flytimer på de når politiet anser dette som en trussel. Med dagens rovdyrpolitikk tror jeg kanskje de bør øke antall helikoptere og? I samme tidsrom var det en person som ikke hadde meldt seg etter avtale inne på fjellet litt lenger nord. Der fikk de ikke assistanse av seakingen til inn å lete, det måtte sendes 15 mann inn, ikke savnet lenge nok kanskje, slik jeg oppfatter det. Vel, vil til slutt si meg enig med en sno-mann i her: Vanvittig sløsing med ressurser! Men misforstå meg rett, min holdning til rovdyr kommer ikke fram her, bare urbane tullingers vurdering av naturen. Slik oppfatter jeg det!

Joda strix er en topp bjørnehund, det er også takket være Ole Gjermund og de gutta som jakter med han sin ære også. Statistisk sett så blir jo Strix en promille av alle gråhunder registrert i landet. Tror ingen med greie på hund har nevnt at en gråhund ikke har det motet som trengs på en bjørn. Undersøkelser viser at nærsagt en hvilkens som helst hund kan brukes på bjørn, det handler faktisk om spesialisering, akkurat på samme måten som med ettersøkshunder og elghunder og rådyrhunder. Hadde det vært 1000 vis av bjørn i Norge hadde vel andel bjørnhunder som det skytes bjørn for ligget på nivå med elghunder som det felles elg for En hund som det skytes bjørn for og blir preget på bjørn blir overveiende bjørninteressert. Er veldig enig med villreinjeger. I alle raser er det forskjellige typer: lette- tunge, tøffe-mindre tøffe, osv. En rase er ikke ensartet, den er formet av arv og miljø!, dvs den blir født med forfedres egenskaper, så kommer eier, terreng, opplevelser på vilt, og masse mer, og er med og former videre. Var ikke rasen NEG etterkommere av det som kaltes dyrehunder også da? Meg bekjent fra historie er det jaktet mye bjørn med elghunder, også blandingsraser. At noen misliker at noen foretrekker russiske hunder, forstår jeg ikke. At det ikke passer ens egen stil, forstår jeg. For meg blir det som å tenke eksempelvis Kongsberg, Mauser, Remington, osv. Jeg velger verktøy som passer stilen min, verktøy som jeg liker, og verktøy som passer jobben jeg skal gjøre, tenker jeg. Jeg har vært så heldig å få oppleve et par stykker i skogen, det er en utrolig opplevelse. Ja, det må oppleves for å beskrives. Jeg var utrolig spent på hvordan det ville bli. Siden har jeg hatt en våt drøm om bjørnejakt med hund, men kan ikke garantere at jeg ikke gjør i buksa om jeg hadde fått oppleve det . Det er heftige dyr!

Er veldig enig med villreinjeger. I alle raser er det forskjellige typer: lette- tunge, tøffe-mindre tøffe, osv. En rase er ikke ensartet, den er formet av arv og miljø!, dvs den blir født med forfedres egenskaper, så kommer eier, terreng, opplevelser på vilt, og masse mer, og er med og former videre. Var ikke rasen NEG etterkommere av det som kaltes dyrehunder også da? Meg bekjent fra historie er det jaktet mye bjørn med elghunder, også blandingsraser. At noen misliker at noen foretrekker russiske hunder, forstår jeg ikke. At det ikke passer ens egen stil, forstår jeg. For meg blir det som å tenke eksempelvis Kongsberg, Mauser, Remington, osv. Jeg velger verktøy som passer stilen min, verktøy som jeg liker, og verktøy som passer jobben jeg skal gjøre, tenker jeg.

Det er bra, det gleder meg å høre, greit å vite og. Er ganske mange år siden jeg jobba med teorien i NJFF, i hundeklubber og ettersøksring, har danna meg ganske sterke meninger etter mange runder med praksis etter det. Slutta stort sett med teori, fordi det er praksisen det handla om for meg. Var så mye, etter min mening, subjektive, egoistiske meninger som til slutt ble tvunget fram for andre motiv enn viltets ve og vel. Men da har teorien tatt meg igjen , da har jo verden gått videre, det er bra .

Vel, tenkte jeg skulle henge meg litt på igjen her. Her er mange meninger, mange vinklinger på utfordringen med å utføre et ettersøk. Vil derfor komme med noen hjertesukk og hjertebarn. Etter at jeg skamskjøt en elg og fikk oppleve hvordan det var, for deretter prøve å finne den igjen, med hjelp av hund og ekstra skytter, lærte jeg mye. Fant ikke igjen den elgen da, det blei gjort så mange feil underveis, at jeg kunne skrive masse om det og. Isteden for å henge rifla på veggen, begynte jeg å trene elghunden min på ettersøk, forbannet meg på at slik skulle det ikke bli igjen. Dette var før kravet til ettersøkshund kom. Mitt enkle utgangspunkt er: Ettersøk er etter min mening HELT avhengig av en rekke faktorer som må vurderes for å ha en mulighet for å lykkes. For å nevne NOEN av de i nøkkelordsform: Det skadde dyret: Hva slags dyr? Hvilket kjønn? Alder? Hva slags skade? Alene? Hvordan oppsto skaden: Et skudd? Fler skudd? Hva gjorde dyret når det ble påskutt? Før det ble påskutt? Drivjakt? Lokkjakt? Hundejakt? Miljø: Snaufjell? Havreåker? Tettbygde strøk? Ødemark? Bratte lier? Holme i skjærgården? Hva skjedde etter påskyting? Hva skjer under sporing? Ettersøksjegeren: Hvor god artskunnskap har man til viltarten man skal lete etter? Hvor god kunnskap har man til skadd adferd på samme viltart? Hvor skogstrent er man? Hvor godt leser man sin hund? Etter en god del år, og en god del ettersøk, vil jeg påstå at jeg skulle funnet igjen den skadde elgen relativt greit med den kunnskapen jeg har nå, den jeg skadeskjøt den gang. Etter masse lærerike timer i Guds frie natur, da plukker man opp et og annet. Hvorfor: Fordi jeg har fått prøvd det meste!? NEI, fordi jeg har innsett at så godt som ingen søk på skadde levende viltarter er like så lenge dyret er i farta, fordi det alltid er uendelig mange faktorer som påvirket, påvirker og kommer til å påvirke videre i ettersøket. Improviser, tenk, stopp i tide og bytt taktikk! Mener det handler det mye om det også. Har trent og brukt flere hunderaser til ettersøk, derfor: ALLE hunder som har nese og vil spore det eieren ønsker den skal gå på, kan brukes på ettersøk! Spørsmålet er bare om den egner seg til ettersøket (les: ovennevnte punkter, og kombinasjonen av disse!) hundefører starter på? Klarer hunden jobben? Klarer hundefører jobben? Hvor godt har man trent hunden? Hvor mye stoler man på at den gjør det man tror og ønsker? Jeg har gått flere ettersøk uten hund fordi jeg vurderte det mest formålstjenelig, og fått bekreftet dette ved fall. Likeledes har jeg også brukt 2 hunder samtidig på noen søk, for å få nok ettersøksegenskaper til den oppgaven vi holdt på med. Mange meninger om fart på sporing, osv, her. Min mening er at det avhenger jo helt av hvor man er (snaufjell: stor fart, eikekratt på høsten: sneglefart), hva slags skade dyret har osv. Igjen punktene over som bestemmer. Det som er helt sikkert etter min mening er at i det øyeblikket dyret ser menneske, lukter menneske, hører stemmer, ELLER forbinder aktivitet/lyder med menneske, har man et godt stykke igjen før fall. Dette er ofte undervurdert! Blodspor er: Trening! Man lærer hunden at man ønsker den skal følge et spor, man lærer selv å lese hunden, osv. Mange kommentarer på at hundefører tar hunden av sporet. Ja, men hvorfor? Ser ikke hundefører at den er på sporet? Kanskje ikke. Hvor mye har vedkommende trent da? Ser hundefører at hunden markerer blod på reelt ettersøk? Har gått ettersøk på friskmeldte dyr, funnet blod, deretter dødt dyr. Hva har skjedd dagen før? Ingen gjør vel dette med vilje? Man blir aldri god nok uansett, men trening, prøving, ikke stoppe, gir mulighet. Jeg går nesten alltid alene på ettersøk nå, halvparten så mye støy, og lite utslag på påvirkning av andre, vi er flokkdyr vi og. Helt ærlig sagt og ment, det spiller ingen rolle hvilke lover og forskrifter man har for godkjenning, slik jeg ser. Det handler om respekt for viltet, respekt for det vi gjør som jegere. Hvorfor kom de reglene vi har i dag? Var ikke det fordi mange mente jegerne ikke gjorde nok for å finne igjen skadd vilt? Husker en gang i tiden historiene gikk om både fulle folk og døde dyr som lå igjen på heia…. Ser man på Danmark, Tyskland, osv, har de en annen holdning til ettersøk som profesjon (dog kanskje også annet vilt, og miljø/terreng). Skal man gå ettersøk, må det vel for å få tak i det skadde viltet, ikke for å bli populær, eller for å oppfylle noen teoretiske krav. Få tak i viltet!!!, det er det det handler om, friskmelder man, er det fordi man SER det klarer seg. Dømmer også på ettersøks- og løshundprøver. Må vel på en grusomt generell måte med enkelte forbehold, si at klarer man ikke de momentene som kreves, kan man nok også slite på en del reelle vanskelige ettersøktyper. Om reglene er riktig eller gale, kommer jo an på hva slags ettersøk man får, hva slags hund man bruker, osv. Det kan nok høres ut som skryt mye av det jeg mener og skriver, men det er ikke ment sånn. Jeg har vært veldig heldig ofte, funnet på ting som har gått i boks, prøvd mye. Min skamskyting har gjort meg ganske innbitt på å gjenfinne skadd vilt, og etter mange år er det blitt lettere å se løsninger og måter å jobbe på. Derfor kalte jeg tråden ettersøksnorge, men den skulle vel egentlig vært kalt ettersøksverdenen! Uansett, enig eller uenig, tren deg selv, din hund, skaff deg kunnskap, og finn din stil! Skal man drive med ettersøk, bør, og skal!, man etter min mening ha en reel sjanse for å finne det skadde viltet, uavhengig av regler!

Gratulerer Utrolig godt gjort!

Veldig bra, Godt jobba. Gratulerer så mye

Ja, der er mye fælt, men da har man fler virkemidler, i og med at det er offentlig ettersøk, det er endel mer omstendelig og fler begrensningen med private ettersøk. I tillegg er det en del bilførere som ikke melder fra, forferdelig.

Jeg hadde en gråhund og en bayersk viltsporhund. Det var et ekstremt ettersøk, lærte mye av det. Var mange ting som skjedde på det ettersøket. Mange andre elg vi spora forbi, og de gangene den skadde bremsa opp, var bak friske dyr. Brukte bayeren til å sikre riktig spor, slapp den og når jeg var relativt sikker på at gråhunden hadde riktig dyr, begge hundene gikk i los på den fler ganger, men den sto aldri i los, bare rask ganglos. Dette var bare litt av det som skjedde de dagene. Det er stor forskjell hvor lett elg står i los, det vet man heller ikke. I allefall ikke på ettersøk, særlig om dyra forbinder skaden/smerte med menneske (lukt, lyd eller syn). Igjen og avhengig av skade. Noen leter og støkker, noen prøver å drive om igjen, osv. Lykkes man ikke med det, er som regel ettersøka vanskeligere. Jakta mye i indre sørnorge, men også langs kysten, kan love deg at elgen ikke står like godt i los alle steder uansett! Har hatt en god del ettersøk, opplevd mye rart. Ingenting er gitt på forhånd, forventer heller ikke det. Hadde ikke peiler da jeg hadde det søket, hadde nok vært noe enklere da. Sporhund, løshund, eller ikke hund i det hele tatt, det er det jeg har brukt på ettersøk, det kommer an på hva som hadde skjedd, og skjedde videre, det er min erfaring.

For meg synes at des fortere ettersøket begynner, des bedre. Kravet er at ettersøksekvipasjen skal innfinne seg innen 4 timer, er det ikke? Det er vel for å ha en definisjon på avtale/ regelverk, trodde jeg. Hvor langt har viltet gått på den tiden? Hvor lang tid bruker man på å spore samme distanse? Man har en jobb å gjøre, uavhengig av tiden når man først er kommet dit. Mitt lengste ettersøk var på nesten 3 dager på elg, før jeg skjøt den. Den var støkket ut i sårleie, hadde vomskudd, gikk og gikk. Hvor langt den var forran meg på det meste, vet jeg ikke, men tror nok det kan ha vært over 4 timer. For meg betyr tiden med å komme til stedet mye, man får fortere føling med dyr og eventuelt jegere. Overtar man søk etter andre ekvipasjer, vil mange momenter spille inn. Da spiller ikke timer og minutter noen rolle i det hele tatt. Oppgaven er mye vanskeligere. Kun resultat teller da. Poenget mitt er at man må prøve alt for å lykkes, dyret bør ikke friskmeldes før det er konstatert sikkert friskt.

For noen år siden kom kravet til ettersøkshund på hjortevilt. Nå går diskusjoner om ettersøk på småvilt. Ettersøk på rovvilt? Jakten forandrer seg, før var det livsstil og inntekt/matauk. http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... 11/688.pdf" target="_blank Les til ettertanke.

Er best slik du beskriver, går som regel greit, men det temmelig kjipt om skanken forsvinner på prøve. Har opplevd det noen ganger med skanken knyttet i hyssing. En gang gikk hunden som skulle prøves, ut av sporet et lite stykke for sporslutt, ca 12-15m ut av sporet, og fant skanken med rester av hyssingen på, bra mye gnagd på, hehe. Om skanken er borte og hunden ikke markerer sporslutt, men leiter rundt, og vil videre? Hvordan dømmer man det? Jeg vet hva jeg gjør/gjorde, men man kan få endel problematiske diskusjoner i forhold til hundefører. Vel, er vel egentlig ikke noe stort problem, ville bare nevne muligheten, ikke får å starte en veldig diskusjon. Ellers er både rev og grevling potensielle kunder sammen med eventuelt hund.

Er veldig enig i de overstående tips. Ville bare nevne et par ting. Jeg synes nok det er litt lettere å ha kontroll på merkingen med en sporleggerstav. Da kan man gjøre markering på andre sider av trær, osv, enn der man går selv. Jeg lager sporleggerstav av gamle brøytestikker av bambus, de er stive og lette. Til svamp bruker jeg Alfa Laval sine skumgummipropper til vasking av melkeanlegg, de holder bedre på blodet og søler ikke så mye som vanlige svamper jeg har prøvd, man kommer lenger for hver dypping, og får fordelt blodet jevnere. Fåes kjøpt på Felleskjøpet rundt omkring. Jeg bruker også ketchupflaske, kommer ann på bedømmelseskravet på sporet. La litt mer arbeid i NM- spor enn på godkjennnelsesprøver og trening.

Viltart: Rev Antall : 8 stk Fangst/våpen : Rifle/hagle Viltart: kråke Antall : 1 stk Fangst/våpen : Rifle/hagle Viltart:grevling Antall : 2 stk Fangst/våpen : Rifle/hagle Poengsum: 92 Uploaded with ImageShack.us

Hvem er det da skikkelig dårlig formulert: "...men det er ikke vi ...", mente: ....men er det ikke vi... Du er hjertelig velkommen til en weekend her på Finnskogen. Jeg har ei lita fin hytte midt i kynnareviret du kan få låne gratis. Ta med ski for det er 80 cm med snø enkelte steder, noe som gjør at de stort sett bare løper på vei. Her kan du få utløp for fantasiene dine om at ulv er herlig i naturen. Ulv er greit i litt mindre mengder, men når det kommer 9-11 stk løpende blir trivselsfaktoren kraftig svekket. Gleden av skituren med barna i skogen er helt forsvunnet, harabikkja står bak huset ubrukt og elgstammen reduseres alt for fort. Vi opplever nå at lange tradisjoner der skog og utmark har vært sentrale, forsvinner pga en stadig økende ulvestamme. Tusen takk for det, det hadde vært lærerikt. Hvis jeg får muligheten til å jakte på ulv, hadde tilbudet ditt vært enestående for å lære om den. Vil samtidig for å unngå misforståelser, understreke at jeg er ikke for ulv, men som du skriver, greit i mindre mengder, men den ulven vi har i norge er jo heller ikke av den opprinnelige ulvestammen. Minken ble også innført! Jeg vil gjerne jakte, men ikke det siste dyret av en rase her, med noen få unntak. Ulv er en av dem, det er tusenvis av dem der de kommer fra. Med respekt for natur mener jeg respekt for dyra, også ulv, men har ikke respekt for politikere, de har ordnet det slik at du betaler prisen. Det er i hovedsak de som skaper mitt rovdyrhat. Du har min dypeste sympati.

Alle dyr er flotte, all natur er flott, men det er ikke vi mennesker som ødelegger den med politikk og walt disney- syndrom.

Ikke alltid lokalbefolkning tar feil . Akkurat denne burde ikke skytes! Håper ikke den dør før den har besøkt og hilst veldig godt på familien sin! http://www.fvn.no/lokalt/setesdal/article823764.ece

Lurte bare på om du vet om SNO bare "takker og bukker", registrerer meldte sporobservasjoner av enkeltindivider uten å sjekke de, og bare går ut på meldte antatt familiegrupper i de områdene der nede ? Jeg hører stadig om sporfunn nedover i Birkenes/Lillesand/Froland, også i Arendal, men mer sporadisk der. Men dette kjenner sikkert du til bedre enn meg, ser ut som du har fått deg et bra nettverk . Her øverst i Setesdalen (Valle/Bykle), ser det ut som det har etablert seg et par dyr langs dalen (blitt sett fler ganger), i tillegg er det ei bra hanngaupe som jeg mener vi deler med Fyresdal, den er skikkelig stor, men har også et stort revir. Har funnet spor etter den i 5-6 år nå, men det er ikke så ofte. Det er endel skabbrev her i dalen nå, og det blei skutt ei forkommen skabbgaupe i Bykle for noen få uker siden, så det vil nok påvirke også.

Nå er den siste reven skutt i år, rådyra og fuglene fått mat, bikkja har fått tyggebein. Nå er det Jul. Riktig God Jul til alle kjente og ukjente her:

Takk for tipset. Leita lenge, men ikke funnet noe. Prøver sverige da.

Noen som vet om, eventuelt hvor, man kan få tak i RL19 og RL22 ?

Fin oppfrisking i gammelt og fremdeles like aktuelt tema. Ville bare nevne en praktisk detalj angående mld til viltnemd, valdansvarlig der man eventuelt går i annen part sitt terreng. Noen steder er det ikke alltid like gode naboforhold, og bevisbyrden tilligger hos den som skadet viltet for at det er det påskutte viltet som er felt på annen sitt terreng. Denne diskusjonen og krav til at man må bevise sitt rett til det påskutte viltet kommer lettere på agendaen om ikke kontakt er meldt de repektive parter. Bare en praktisk detalj, ikke nøl med å kontakte rettighetshavere og forvaltning, da slipper man kanskje de diskusjonene.