I Norge var det, og stedevis er det fremdeles, en tradisjon for at det storviltet som ettersøksansvarlige, både offentlige og private, ikke får tak i etter egenvurdert innsats på ettersøk, blir friskmeldt !
Men fordi jeg selv sitter i en utsatt posisjon for kritikk, har jobb som viltkontakt i en kommune, ønsker jeg derfor å belyse dette temaet og få noen synspunkter fra andre, ikke minst for å opplyse meg selv. Har vel på en måte gått gradene, men blir aldri utlært. Jeg startet en gang i tiden med ettersøk etter at jeg dro et skudd i pukkelen på en elg, fant den ikke igjen, bare kaos. Siden har det heldigvis blitt bedre, og fått gjort noen gode gjerninger.
I mitt virke som kommunal viltkontakt, opplever jeg at det å søke etter dyr som har en potensiel skade, ikke skal friskmeldes før det er stadfestet friskt. Men det er min holdning.
Tar opp dette temaet her, selv om jeg regner med at det her er stort sett seriøse og pliktoppfyllende mennesker, og dette skulle også vært tatt opp i andre fora.
Av og til må man bare kaste inn håndkle, man finner det bare ikke viltet om man prøver etter alle "kunstens regler". Men det er fremdeles skadet!
Påskutt vilt skal jo ansees skadet, bør ikke påkjørt vilt ansees skadet?
Men hvordan bør disse "kunstens regler" defineres?
Av hvem?
Det avhenger vel helt av den enkelte person?
Jeg opplever er at det gjøres helt etter hvem som har jobben i den enkelte kommune, og hvillken innsikt, evne og interesse denne personen har. Desverre er det altfor mange som har fallviltsarbeid på politisk og "kjendis"grunnlag.
Men er det riktig?
Selv om kjørereglerene burde være klare for hvordan dette skal gjøres, begrenses det i stor grad hvor iherdig man skal lete, det er tross alt fellingsavgifter/viltfondsmidler som brukes for å dekke disse søka.
Bør det ikke være et slags et minimumskrav til søk og kunnskap der og, som for jegere?
Det er jo tross alt vi som skal prøve å fortsette etter at andre har gitt seg!
Hva tenker du som jeger om det å skade vilt og hvordan vil du finne det igjen?
Hva skjer da når kommunen kommer på "pliktløp" etter at det er blitt et offentlig ettersøk?
Det er vel mest komfortabelt når de sier at det er godt nok det som er gjort? Eller?
"Dyret var sikkert ikke skadet (helt sikkert ikke mye), bare fortsett å jakte, du"? Noen som har hørt den noen gang?
Hvordan vil du som bilist oppfatte det å skade et dyr i trafikk, og synes du det skal det bli funnet?
Når du ser et skadet dyr, vil du det skal bli tatt hånd om/ avlivet? Tilbakemelding på arbeidet som er gjort og resultat?
Uansett hvor du er i landet, skal du få meldt inn viltuhell og observasjoner av skadd vilt/dødt vilt til 02800.
Men hva skjer etterpå? Sikkert ikke mange som blir oppringt, Men jeg ringer opp skadeforvolder og forteller hvordan søket gikk. Og det betyr faktisk mye for de aller fleste!
Hadde desverre en utrolig negativ opplevelse av det i en annen del av landet en jeg bor i selv, derfor dette sørgtunge tema.
Det er til minne om en toyotatruffet hjort.
Kommunens mann fant ikke hår på skadested engang, "veien var nok saltet" sa han. "Lenge siden påkjørsel og" (var på stedet snaue 20 timer etter jeg meldte politi).
Ca 100 mil seinere drøsser det hår av toytaen, og det er oppgulp fra hjorten på skjermen fremdeles etter sammenstøtet, og bulkene er der.
I den kommunen var det innført småkongedømme og fordelspolitikk, sikkert noe med økonomi og, som styrte fallviltarbeidet. Slik så jeg det, og sa det, både til politi og viltnemd.
Jeg skulle ikke komme med noe der. Blande seg inn slik.....
Bør man ikke som jeger, velger og bilist kreve effektive systemer?
Håper den hjorten døde fort.....