Grimm

Jegermeisteren oppfordrer meg til å bruke rapporteringsknappen om jeg er misfornøyd, så da har jeg gjort det. Jeg er av den oppfattning at den stadig tilbakevendende diskusjonen om bruk av våpen i selvforsvar mot hund er et tema vi kan klare oss uten på forumet. Slikt forsvar av person eller dyr kan i gitte situasjoner være lovlig etter bestemmelser i Hundeloven. Imidlertid så ligger emnet knappest under hovedfokusområdet for forumet og tilfører krangel og ingen ting positivt. Moderatorkorpset får vurdere om de er enige i mitt standpunkt eller ikke.

Jeg er enig med eies i å være betenkt over deler av det som skrives i denne tråden. Det postes innlegg om våpenbruk i selvforsvar mot hund. Forumreglene sier at vi ikke skal ha diskusjoner om våpen brukt i selvforsvar og det kunne etter mitt syn også omfattet selvforsvar mot hund, ikke bare mot mennesker. Det postes også innlegg som etter mitt syn tenderer mot oppfordring til selvtekt, selv om det pakkes inn med et tynt lag av hypotetiske problemstillinger. Jeg mener moderatorene burde gå en runde til på denne og liknende tråder. Er dette "skyt bikkjen"-temaet noe kammeret er tjent med å diskutere slik det gjøres i dag?

Når jeg leser dette tenker jeg at tiden heller er moden for sertifikat for tastatur og internettilgang.

Det er gjerne ikke så interessant for det man ønsker å diskutere i denne tråden. Imidlertid ville jeg finne det langt viktigere at politiet trener tilstrekkelig på vurderingene om de skal skyte eller ikke, enn at de bedriver mye teknisk skytetrening. Å true med skytevåpen vil kunne eskalere situasjoner voldsomt. At vanlige tjenestemenn er godt trent til å taktisk og mentalt kunne takle ulike skarpe scenarier, anser jeg som viktigere enn at de er godt trent til å kunne treffe blink hver eneste gang.

Det jeg stusset på var det gordon setter skriver om at jegerne i Troms boikotter takseringsarbeidet. Hvis det er tilfelle så er datagrunnlaget dårligere enn det burde være. Statskogs vurderinger av kvoter ut fra eksisterende datagrunnlag er det de selv som svarer for. For øvrig er Statskog forvalter av terreng over hele landet, både velfylte og skrinne. Jeg tviler på at de vil velge en forsiktig linje i Troms for å unngå å fornærme seg selv...

Hvorfor boikotter jegerne tellingene? På Sølvverkskogene til Statskog i Buskerud var det kø av jegere som ville delta på taksering. Der er takseringen i regi av NJFFs fylkeslag som i forkant holdt takseringskurs for nye ekvipasjer. Kanskje det kunne være mulig med en slik revitalisering også i Troms? Jeg vet ingenting om rypeforholdene i Troms, men om jeg var ansvarlig hos Statskog for fastsetting av kvoter og ikke hadde gode nok data så ville jeg valgt en meget forsiktig linje. Det er nok av steder hvor man har brydd seg lite om å ha kontroll med uttak kontra kortsalg og hvor det nå knapt er en fjør igjen å finne.

Jeg forsøkte en stund om det var mulig å gjøre kominasjonshund ut av min støtende fuglehund (springer spaniel). Slike hunder fra de rette linjer er for tiden dominerende på blodsporprøver og vanlige på ettersøk. Min hund er imidlertid fra linjer som har fuglejakt som det vesentligste, men spor er også fullt mulig å få til. Etter et par forsiktige forsøk med blodsporprøver i tillegg til den primære opplæringen til fuglehund valgte jeg å avslutte planen om kombinert hund for både ettersøk på hjort og fuglejakt. Min konklusjon var at selv om jeg skulle lykkes i å få hunden godkjent som ettersøkshund så ville jeg ikke kunne stole på den. Tendensen til å forlate hjortesporet til fordel for fersk fugl var klart til stede. Uavhengig av hvilke hund man prøver å få til som kombinasjonshund så er det et poeng jeg vil ønske å holde frem; ettersøket bør ha prioritet! Dersom hunden gjør jobben på hjortesporet men er mindre god på fugl, så er det et problem for meg. Men dersom hunden ikke er helt pålitelig til å søke opp skadd vilt, så er det et problem for viltet. Skal man ha en godkjent ettersøkshund og bruke den på reelle ettersøk så bør det være en pålitelig sporhund du kan stole på vil gjøre jobben. Min mening er at det ikke vil være i tråd med min personlige jegermoral å ofre noe av kvaliteten som ettersøkshund til fordel for fuglejakt. Det var denne erkjennelsen som fikk meg til å la være å gå videre med å få hunden godkjent til ettersøk, og i stedet kun bruke den på småviltjakten. Skal bruken rettes mot båndhund eller drivende hund på hårvilt, og ikke reelle ettersøk, da stiller spørsmålet om kombinasjonshund seg ganske annerledes. Skadd hjort mener jeg derimot fortjener det beste fra hund og fører og ikke et kompromiss med fuglejakt.

Min eldste hund fikk også en periode med pesing, etter å ha vært helt trygg i bilen tidligere. Det var ikke etter en ulykke, men trolig en konsekvens av endret kjøremønster (begynte med hyppig kjøring på de delvis asfalterte hjortetråkkene i Fjaler, uten å slakke på farten... ). Løsningen min ble å legge om til mer hensynsfull kjøring på dårlige veier, samt å polstre buret bedre. Hun fikk rett og slett en tykk og myk hundeseng å ligge på, av typen i skai med høy og fast kant hele veien rundt. I tillegg byttet jeg ut det skranglete gamle gitterburet med et lydløst fra Hercules. Sengen og buret dempet rystelser og lyder mye bedre. Pesingen gikk gradvis over, men det gikk mye fortere i den komfortable Volvoen enn i den støyende Berlingoen. Også ved taxiturer tok det lengre tid før hun igjen ble rolig i bilen. Ved busskjøring peser hun stadig, men der har jeg ikke store forhåpninger om å få henne ut av stresset med det første. Det er veldig vanskelig å gjenskape et trygt miljø på buss. Støtter de som sier at man må ta tiden til hjelp og være tålmodig med hunden. Den har tidligere vært trygg på situasjonen. Hvis den eksponeres for stresset sammen med en avslappet og trygg eier så er det godt håp om å få hunden til å falle til ro etter hvert. Imidlertid er ikke alle i en slik situasjon at de kan la være å ta hunden med på transport den ikke er trygg på. Som enmanns husholdning og pendler i anleggsbransjen må hunden være med på pendlerreisene og bo sammen med meg i jobbleiligheten. Å sette henne på kennel hver gang jeg skulle på jobb ville vært en dårligere løsning enn å eksponere henne for den stressende situasjonen.

Da er det i gang på Oppdal. Jeg skulle ha skutt sti i dag men må dømme i stedet. Etter å ha sett postene ville jeg selv ha valgt skeetbørsen

Det kan kanskje være forskjell på ulike skiveleverandører, men Megalink sin elektroniske skive stilt på nordisk rådyr gir hhv. 10, 15 og 20 cm diameter på 10er, 9er og 8er. Den har bare 3 poengverdier, og deretter er det vitalt område.

Det ble i dag arrangert stevner i jegertrap og leirduesti i Åsane. Jegertrapstevnet var fylkesmesterskap for Hordaland. Resultater fra forrige helgs stevner i jegertrap og nordisk jaktskyting finner man her. Neste stevner i fylket er Jegertrap hos Os JFL søndag 2/6. For dem som foretrekker skeet arrangerer Bergen leirdueklubb to stevner 1. og 2. juni hos Åsane JFF på Gaupås. Kombinasjonsskyttere kan legge turen til Nordfjordeid 2/6. Der arrangerer Eid JFL Landsdelsmesterskap i nordisk jaktskyting.

Om det er udiskutabelt å foretrekke kan nok diskuteres. Det er en kjennsgjerning at en stående hund kan avsøke åpne rype-/skogsfuglsterreng mer effektivt enn en støtende. Den kan derfor bringe flere (trykkende) fugl for skudd. (Nå forutsetter vi selvsagt veldresserte jakthunder og ikke hunder som jakter på egen hånd). Dersom jeg selv skulle valgt hund først og fremst for slike terreng hadde jeg gått for en stående hund. Siden jeg før et slikt valg hadde rådført meg med venner og bekjente i mitt lokale jeger-/skyttermiljø så er oddsen høy for at jeg ville ha endt opp med Gordonsetter. Jeg har hatt flotte jaktopplevelser sammen med venner med dyktige stående hunder. Imidlertid har jeg også opplevd spennende jakt i de samme terrengene med støtende hund. Det finnes fordeler og ulemper med alle raser, det handler om hva man foretrekker. En av grunnene til at jeg har valgt støtende hund er at jeg jakter en god del i tette, kuperte og ofte svært små terreng på vestlandet. For eksempel etter rugde under trekket sent på høsten, i terreng som ikke er større enn at en GS kan jogge gjennom det på få minutter. Om det da fortsatt er mest effektivt med stående hund kan absolutt diskuteres, og det gjør vi... Mitt noe irriterte utbrudd mot Pal skyldtes delvis temmelig høy sigarføring på vegne av stående hunder, og delvis at han neppe har lest trådstarters behovsbeskrivelse særlig grundig. Jeg leser om en jeger som først og fremst er interessert i en hund som kan apportere duer, ender og gås. Da snakker man om vannapport, og gjerne også om dirigert apport fra skjul ut blant lokkeduer. Man skal være rimelig fanatisk for å hevde at stående fuglehunder er bedre egnet for disse formål enn retriverraser. Blant de fremste rasene for avansert apport finner man Labrador og Golden retriver. Imidlertid vil trådstarter gjerne ha en kombinert hund som også kan fungere i rypefjellet. Da sitter man etter mitt skjønn igjen med jaktversjonen av Engelsk Springer Spaniel som et svært godt alternativ. Om noen mener at en labrador kan gjøre en god jobb med å bringe rype og orrfugl for skudd så må de argumentere for det. Om andre mener at stående hunder kan gjøre en god jobb som apportør blant vannliljer og lokkeduer så må de argumentere for den løsningen. Vedkommende bør da også si noe om oddsen for å kunne lykkes med disse hundene til et slikt kombinasjonsformål. At det finnes enkeltindivider av Vorsteh (eller andre stående raser) som kan dirigeres til å svømme til høyre eller venstre på 60 meters hold i tett vannvegetasjon, det tror jeg gjerne det gjør. At det finnes enkeltindivider av Labrador (eller andre retriverraser) som kan pløye opp rypekullene på fjellet, det tror jeg også på. Men hva er oddsen for at trådstarter skal få tak i en hund med slik kombinasjonsevne om han velger disse rasene? Det vet ikke jeg, det må dere som driver med slike hunder fortelle. Det jeg kan fortelle er at oddsene er meget gode for å få tak i en jaktspaniel som lar seg dressere til den kombinasjonen trådstarter ser for seg. Word!

Så det er altså ikke "tradisjonelt" nok alle jaktturene jeg har hatt med støtende fuglehund etter fjellrype, lirype, orrfugl, skogsfugl, rugde etc.? Alle fuglene jeg har felt over spaniels har altså blitt felt på "et ikke tilstrekkelig tradisjonelt" vis? Jeg som trodde jeg var en tradisjonsbærer når jeg har jaktet rype og annen fugl på støkk og med spaniel, men så har jeg altså hele tiden gjort det feil! Ikke nok med det. Skriver jeg om den jakten jeg bedriver med mine jaktspaniels så driver jeg reklame for egne raser, og dessuten på feil arena? Interessante synspunkter du har der Pal... Jeg foreslår imidlertid at du forteller trådstarter hvorfor han bør velge de raser du nevner til den jakten han ser for seg, heller enn å rakke ned på andre raser. I motsetning til deg ser jeg ikke noe negativt i å drive reklame for de raser en har mest tro på. Særlig ikke når man ser dem utmerket godt egnet for det formålet som forespørres. I motsetning til deg ser jeg heller ikke at Kammeret generelt eller denne tråden spesielt er feil arena for å diskutere pro og kontra ved ulike raser til ulik jakt, snarere tvert i mot.

Jaktcokcer og jaktspaniel kan du lese om på denne gruppen på FB; Spanieljegere. Man kommer vanskelig forbi spanielrasen slik du beskriver ditt behov for jaktkamerat. Lystapportører både på land og i vann, og samtidig helt vill etter å skremme fugl opp av lyngen innenfor haglehold Det er flere kenneler som har leveringsklare valper for tiden, bla. Kennel Fantin der jeg har mine to hunder fra. De apporterer det aller meste, men den 7 kilos gjedden jeg dro var West litt skeptisk til...

Jegertrapstevnet på Kismul i morgen 19. mai er utsatt grunnet vansker med en kaster. Ny dato for stevnet kommer. Stevnet med 100 duer JT/NT i Samnanger på mandag 2. pinsedag går som planlagt.

Jaktfeltstevnet på Osterøy i dag er vel i havn og resultatene er lagt ut på fylkessidene. Godt oppmøte på sesongens nest siste jaktfeltstevne. Da gjenstår kun det siste stevnet som arrangeres av Os 18. august. Men skytterne oppfordres til å også få med seg Landsdelsmesterskapet i elgbane i Åsane om to uker, søndag 26. mai. Også Fylkesmesterskapet i Nordisk jaktskyting er det fortsatt mulig å få med seg. Det ble utsatt i april pga. en defekt elg. Nå er den reparert og vi avvikler derfor stevnet lørdag 18. mai hos Åsane JFF på Gaupås. Stevnet starter kl.12.

Samnanger arrangerte stevne i Jegertrap/Nordisk trap i dag, og resultater er lagt ut på fylkessidene. Godt oppmøte og meget god skyting, særlig av stevnevinner som dro hjem 100 av 100.

Stevneområdet er meget feltmessig. Det er ikke en skytebane, men et beiteområde for sau (og for masser av hjort ). Man parkerer nært ved skyteområdet. Et lite lokale for sekreteriatet i en hytte fungerer også som varmestue. Standplassene er ikke overbygde. Det er ofte vått og gjørmete så godt fottøy anbefales, i tillegg til egnede klær for det været dagen bringer.

Man har leirdueskyting og man har leirdueskyting... Alle som har skutt leirduer har nok ikke like klart for seg hvor fort ting går for seg i OL-grenene skeet, trap og dobbeltrap. Men hvis man ser bort fra den mer ekstreme sportsskytingen og fokuserer på disipliner under NJFF (samt nordisk trap og sporting) så er det uproblematisk å bruke halvauto. Flere dyktige skyttere som hevder seg godt på nasjonalt nivå skyter med halvauto. Når det gjelder pumpe og skyting på doubléer på leirduesti og sporting, er ikke saken like opplagt. Selv ville jeg følt meg temmelig handikapet med pumpe på de aller kjappeste doublé kombinasjonene. For jegertrap og annet som skytes med ett løp så kan jeg ikke se at en pumpehagle som passer skytteren skal stå noe tilbake for en o/u. Hva jeg gjør selv? Mine to konkurransehagler (trap og skeet o/u) er også mine to jakthagler. Det jeg er komfortabel med på banen er jeg også komfortabel med i skogen.

Her er en kartlink med rute fra Kvisti bru og opp til parkeringsplassen. http://kart.gulesider.no/m/n25Ke

Mja, mange hagleskyttere er nok fritatt for arbeid på kristi himmelfartsdag. Det er derfor Samnanger tradisjonelt arrangerer årlige stevner på denne helligdagen samt 1. mai og 2. pinsedag. Men noen av oss må selvsagt jobbe på helligdager også.

Påmelding mellom 9-10 i Samnanger. Terminliste. De skyter på 2 baner (om nødvendig 3) så det går relativt kjapt unna med 100 duer.

Det har vært avholdt to stevner i jegertrap denne uken; 1. mai hos Samnanger JFL og 5. mai hos Øystese JFL. I helgen har det også vært avholdt to skeetstevner i Åsane. Resultater fra denne disiplinen finner man lettest på denne siden. Neste stevner i fylket er 100 duer Jegertrap/Nordisk trap torsdag 9. mai hos Samnanger JFL.

Bergen har avviklet sitt andre stevne i jaktfelt for året. I tillegg avviklet foreningen jaktfelt for kaliber .22 ved hytten i Rødlien 1. mai. Neste stevne i Hordaland er kommende helg 12. mai hos Osterøy JFL i Havrådalen. Etter det tar jaktfeltskytingen pause frem til det siste stevnet i august. Elgbaneskytterne har muligheten til å svinge børsen hos Åsane JFF den 26. mai, når det arrangeres LM Elgbane. Samme dag (helg) og på samme bane tar vi nok sikte på å få avviklet det utsatte stevnet i Nordisk Jaktskyting. Undertegnede var på Stange i helgen og skjøt prøve-NM i Nordisk Jaktskyting. Etter hvert slikt stevne konkluderer jeg med at det er noe jeg må trene litt mer på. Resultatene denne gangen tilsier at jeg bør prioritere noen runder trap frem mot neste stevne...

Dagens jaktfeltstevne i Nordhordaland ble avholdt i kraftig regn og blåst, men der var likevel gode resultater til tross for forholdene. Neste stevner i fylket er begge hos Bergens JFF; onsdag 1. mai jaktfelt kal .22 i Rødlien og søndag 5. mai regulær jaktfelt på Kismul.