Øyvind

1000 nye geværer er lagt til. Når kan du søke på til sammen 2000 geværer fra nr. 1 til 3637.

Jeg har nå lagt ut en søkbar database der du kan finne opplysninger om Hærens lange 4''' modell 1860 kammerladningsgeværer. Omtrent samtlige infanterigeværer av M/1860 ble som kjent bygget om til Lundsgeværer etter 1867, men informasjonen stammer fra tiden da de fremdeles var «ekte» kammerladere med perkusjonskammer. Siden det tar tid å transkribere protokollen, kommer jeg til å publisere dataene i seks bolker på 1000 geværer hver. Nå er de 1000 første lagt ut, og du kan søke i serienumre fra 1 til 2286. Merk at de korte og lange geværene var nummerert innenfor samme serienummerrekke. Du finner søkesiden her: https://svartkrutt.net/1860 Her er et eksempel på et søk på gevær nr. 814 som har en del tilleggsinformasjon, mens her er et gevær som ble solgt på auksjon i går (nr. 2245). Jeg oppdaterer denne tråden så snart en ny bolk er lagt ut. Gi meg gjerne en lyd om det er noe som ikke fungerer! (Bildet er av et 4''' skytterlagsgevær.)

Jeg la nylig ut en søkbar database som inneholder informasjon om 97 % av alle 4 linjers kammerladningskarabiner som ble produsert for det norske artilleriet og kavaleriet – altså av modellene 1862/66 og 1865. Ved å søke opp en karabin vil du få informasjon om: Produksjonssted Produksjonsår Navnet på besiktningsoffiseren som godkjente den Når den ble mottatt ved Hovedarsenalet Når den ble utlevert og til hvilken avdeling Hvor godt den skjøt under innskytingen Søk etter din karabin her: https://svartkrutt.net/karabin

Det er jeg som holder på med boken om kammerladningsgeværer og samler inn data om skytterlagsgeværene. Registrer gjerne ditt eksemplar her: https://svartkrutt.net/skytterlag/ Ditt gevær ser for øvrig ut til å være i praktfull stand. Til nå er det kommet inn data om 15 helskjeftede skytterlagsgeværer, så denne modellen er relativt sjelden sammenlignet med skytterlagsgeværene som var basert på de militære 4''' kammerladningsgeværene M/1860. De helskjeftede geværene som har årstallsmerking er som regel merket med året 1863 og de som har serienummer mellom 1 og 220. Det er registrert ett annet eksemplar med snellert, sveitserkappe og Landmark-mekanisme, men med et annet baksikte. Dette eksemplarer har verken nummer eller årstallsmerking, og er ellers veldig likt ditt gevær Jeg tror ikke kolbekappen og snellerten er ettermontert. Geværet kan også ha blitt levert fra fabrikk med Landmark-sluttstykket. En snellertlås for kammerladere ble patentert av en ansatt på våpenfabrikken i 1866. Tidlig i 1868 begynte KV å tilby Landmark-sluttstykke og snellert som tilleggsvalg. Snellert kunne en få for 1 spesidaler (4 kroner) ekstra, for patronsluttstykke måtte en ut med 2 spd. (8 kroner). Skytterne kunne bestille både perkusjonskammer og patronsluttstykke til samme våpen, for kobberhylseammunisjonen var på denne tiden svært dyr og til tider vanskelig å få tak i for sivile. En kunne også få Landmark-sluttstykker til eldre geværer som opprinnelig hadde perkusjonskammer. Den nevnte artikkelen til Hanevik i MTM 160 (juni 2015) og en fortsettelse i MTM 163 (mars 2016) er det beste som er skrevet om disse geværene. Geværet som har store likhetstrekk med ditt er avbildet i sistnevnte artikkel.

Da er det nok en kammerladerbajonett. Har den våpennummer eller andre merkinger? Disse bajonettene ble laget ved Kongsberg våpenfabrikk, Liège i Belgia og Herzberg i dagens Tyskland og skilles ved hjelp av merkingen.

Bildene er små, men jeg vil tro den har hørt til et norsk 18 lødig kammerladningsgevær. Merkingen kan tolkes som følger: W M – Valdreske nationale Musketer-Corps O C – Ourdalske Compagni («Aurdalske» på moderne norsk) N 68 – Rodenummmer (soldat) nr. 68 Som regel er disse bajonettene kun merket med soldat- og kompaninummer, f.eks. C 68 (Kompani C, soldat 68).

Prøv http://www.ssfirearms.com/products.asp?cat=147 eller http://winchestersutler.com/Part.html#RaS Eller hør med Euroarms of America: http://www.euroarms.net Her er en sprengskisse: http://www.euroarms.net/Avancarica/esplosi/EXPL_VIEW_R&S.pdf

I forbindelse med kammerladerbokprosjektet jeg holder på med ønsker jeg informasjon om sivile 4''' kammerladningsgeværer laget på Kongsberg Våpenfabrikk: korte og lange M/1860 skytterlagsgeværer og modellen som var helskjeftet. Har du et slikt gevær? Da setter jeg stor pris på om du legger inn informasjon om ditt gevær i dette skjemaet: https://svartkrutt.net/skytterlag/ Dersom du er usikker på hva du har så gir skjemaet deg en veiledning med tekst og bilder. Opplysningene skal brukes til å analysere blant annet produksjonsantall, nummerering, siktemidler og skjeftemateriale. NB! Husk at skytterlagsgeværene skal ha bånd, kolbekappe og avtrekkerbøyle av jern. Er den av messing er den med all sannsynlighet militær. Bildet viser et langt og et kort M/1860 skytterlagsgevær:

Det du har er altså en 4 linjers Modell 1860. Den har opprinnelig et perkusjonsvåpen som ble ladet med papirpatron og løs tennette. Senere har den blitt bygget om til Landmarks mekanisme for kobberhylsepatron, sannsynligvis for Marinen. Jeg skriver sannsynligvis fordi det ble laget en god del forsøksgeværer til Hæren med Landmark-mekanisme. Disse blir som regel forvekslet med marinevåpnene. Er det en marinemodell skal den ha serienummer under 1430. Marinens M/1860 ble produsert i 1427 eksemplarer. 514 stk. ble bygget om til Remington-mekanisme etter 1868, mens de resterende 913 ble bygget om til Landmarks mekanisme en gang fra 1873. Alle var ferdig omgjort i 1877. Verdi har jeg lite greie på, men Marinens M/1860 er langt sjeldnere enn Hærens M/1860. Når det er sagt, så har det vært større interesse for Hærens kammerladere.

Du må gjerne registrere serienummeret og andre data om geværet på denne siden: http://svartkrutt.net/marine/ Jeg skriver på en bok om kammerladningsgeværene, og samler inn all informasjon jeg kan om Marinens kammerladere. Marinens arkiver gikk tapt under det allierte angrepet på Karljohansvern i 1945, så informasjonen om geværene må for en stor del gjenskapes ved registrere data om våpnene. Spesifiser gjerne om geværet har riflet eller glatt kammer og at det har klakk for sabelbajonett.

Det stemmer at riflestigningen er 1:31, men det er i gamle norske desimale tommer. Riflestigingen i engelske tommer er 1:38".

Låsen ser ut til å stamme fra en britisk flintlåsmuskett av typen New Land Pattern som ble brukt mellom 1802 og 1854. Den er merket med Ostindia-kompaniets stående løve. Denne geværtypen kalles ofte «jezail». Du kan lese mer om den her: https://en.wikipedia.org/wiki/Jezail

I forbindelse med et bokprosjekt ønsker jeg informasjon om Marinens 18 lødige og 4 linjers kammerladningsgeværer. Målet er å få data om så mange som mulig, slik at serienummerrekker, produksjonsantall og produksjonsår kan bestemmes. Alle bidrag er viktige, så om du har en marinekammerlader er jeg takknemlig for bidrag. Opplysningene kan registreres via dette skjemaet: http://svartkrutt.net/marine/ NB! Marinens Remington-geværer kan også registreres, siden dette er ombygde 4 linjers M/1860 kammerladere.

NM i svartkruttskyting ble arrangert på Nidaros skytebane og Trondheim pistolklubbs bane ved Jonsvatnet i Trondheim i helgen. Mesterskapet klaffet akkurat med varmebølgen (alt er relativt) som bredte seg over Midt-Norge denne helgen, så det ble en varm opplevelse. Hyggelig var det i hvert fall. For de som ikke kjenner til skyteprogrammene, så skytes det med rifle på 100 meter, med revolver, muskett og rifle på 50 meter og med revolver og pistol på 25 meter. Det skytes både med originale antikke våpen og kopier av disse – alt fra luntelås- til patronvåpen. Her finner dere resultatlistene. Litt bilder og video: Banen sett fra skivenes perspektiv fra 50-meteren. Folk og fe på 50-meteren før første skytelag startet kl. 9. Skivene henges på plass. Oddvar Deberitz skyter Vetterli (fri perkusjonsrifle stående på 50 meter). Trondheim pistolklubbs flotte revolver- og pistolbane. Dagfinn Torp skyter Mariette (replika perkusjonsrevolver på 25 meter). Dagfinn vant både Mariette og Colt (original perkusjonsrevolver). Her med Mariette-skivene. Arne Riis stiller inn kikkerten på 100-meteren på andre skytedag. Det skarpe sollyset sto midt imot skytterne, og en ustabil vind gjorde forholdene vanskelige. Det utveksles tips og triks før skytingen starter på lørdagen. Hans Torslett skjøt en steintung dansk papgegøyebørse og holder den som om det skulle vært en hvilken som helst salongrifle. Han endte på 96 poeng i Vetterli original. Knallsterkt, og bare 1 poeng bak norgesrekorden. Skyting med kammerlader på 100 meteren. Oddvar Deberitz skyter Minié replika. Han satte for øvrig ny norgesrekord i Minié original med 91 poeng. Det står det stor respekt av under de vanskelige forholdene. Nøyaktighet er viktig når en lader munnladningsvåpen. Det lades. Medaljene deles ut.

Det er klassen som heter Remington. Du kan fint bruke en Trapdoor og andre patronrifler som Sharps, Jarmann, Winchester etc. i både 106 og 107.

Det er ikke snakk om hvor mange våpen som ble produsert det og det året. Det jeg vil fram til er approbasjonsårene for mekanismene – slik vanlig er med andre norske militærgeværer. Dersom man skulle legge årstallet for approbasjonen av kaliberet til grunn for modellbetegnelsen, må du begynne å kalle f.eks. Jarmann-geværene for M/1877 etter året det ble bestemt at 10,15 mm skulle være fremtidens armekaliber. Det var ingen som hadde tenkt på å bygge om Marinens 4''' kammerladningsgeværer til Landmarks system i 1867. Dette fant en på først seks år senere. Derfor blir det misvisende å sette tallet «67» i modellbetegnelsen. Dersom en skulle fulgt din logikk burde årstallet i så fall vært 1868. Jeg skjønner heller ikke eksempelet med Hærens ombygging fra flintlås til perkusjon? Her er det jo nettopp approbasjonsåret for endringen av mekanismen som er lagt til grunn (12. februar 1841). Da tappsystemet ble approbert som en ny vesentlig endring i 1851 ble «51» lagt til i modellbetegnelsen, selv om omgjøringene ikke var ferdige før langt ut i 1860-årene.

Marinen bygde som kjent de fleste kammerladningsgeværene om til å kunne skyte metallpatroner etter Landmarks, Lunds og Remingtons systemer. Våpensamlere flest kaller disse konverteringene Modell 1860/67 Landmark, 1849/67 Landmark, 1860/67 Remington osv. Årstallet «67» viser til årstallet 1867 da en har antatt at forandringen ble tatt i bruk. Problemet er at ingen av Marinens patronkonverteringer ble approbert i 1867 – de ble innført mellom 1868 og 1873 avhengig av modell. Jeg skriver litt om dette i min nye bok Skyting med gamle våpen: Fra steinalderbue til svartkruttpatron, men denne artikkelen, kalt Marinens patronkonverterte kammerladningsgeværer, gir et mer deltajert bilde av hvorfor jeg mener at årstallet «1867» bør erstattes med mer korrekte årstall i modellbenevnelsene. For de som ikke orker å lese, mener jeg at følgende modellbenevnelser bør tas i bruk: 4 linjers Remington: Modell 1860/68 18 lødig Lund: Modell 18XX/69 18 lødig Landmark: Modell 18XX/71 4 linjers Landmark: Modell 1860/73 Det vedlagte bildet viser altså en Modell 1860/73 Landmark, ikke en 1860/67 Landmark.

Det kan ligne på en kule til et 4''' Modell 1860 kammerladningsgevær, men vekta er litt lav og diameteren litt liten. 4''' kulene var ca. 28 mm lange og veide rundt 380 grains. Diameteren skulle være 11,77 mm før skyting.

Og siste episode: http://www.taretv.no/?p=8222

Har du lyst på en muskett til jul? Helt gratis? Da kan du bli med i trekningen av en Brown Bess-muskett på svartkrutt.net. Den heldige vinneren blir annonsert på julaften. Det eneste du trenger å gjøre er å begrunne hvorfor akkurat du bør få den. Mer informasjon og søknadsskjema her: http://svartkrutt.net/nyheter/nh_vis.php?id=105 NB. Merk at musketten er en replika, og dermed registrert. Gyldig ervervstillatelse fra Politiet er derfor påkrevd.

Episode 10: http://www.taretv.no/?p=8164

Ny episode: http://www.taretv.no/?p=8061. For oss som liker gamle våpen var det spesielt interessant i begynnelsen der vi får se en Larsen-boltrifle i kaliber 6,5 mm med Schous patent.

Det kom ny episode i dag: http://www.taretv.no/?p=7999 Det ser ut som det legges ut en episode hver mandag.

Har dere fått med dere serien på TareTV om ombygging av Mauser til jaktrifle? Ikke så interessant i seg selv kanskje, men det dukker opp mye annet interessant i episodene fra børsemakerverkstedet til Kjell Gunnar Larsen i Larsen Biathlon. Her er lenke til episodene som er sendt så langt: Fra Mauser til jaktrifle del 1 Fra Mauser til jaktrifle del 2 Fra Mauser til jaktrifle del 3 Fra Mauser til jaktrifle del 4 Fra Mauser til jaktrifle del 5

Jeg bruker Biltemas ultralydvasker til vask av tønner som er skutt med svartkrutt. Mens den putrer og går pusser jeg resten av våpenet manuelt. Jeg får ikke hele våpenet oppi. Den er uansett fint til å vaske skitne hylser med.