Øyvind

Et fett som har fungert godt for meg er 1 del bivoks og 1 del delfiafett. Delene blir veid på kjøkkenvekt og smeltet sammen i et vannbad. For å gjøre fettet mykt tilsetter jeg en passende mengde soya- eller olivenolje. Andre planteoljer fungerer sikkert også. Delfiafettet og oljen får du kjøpt på matbutikken, mens bivoksen kan du kjøpe i plater på apotek eller forhandlere av hobbymateriell. Apropos glidemiddel så leste jeg på et amerikansk forum for noen år tilbake om en kar som hadde funnet det ultimate kuletettet til smøring av fettlapper. Han visste ikke helt hva det var, men på boksen sto det «Anal Lube».

Jeg kan heller ikke se hvorfor Farstad skal kritiseres i denne saken. Etter mitt syn er utspillet hans saklig og greit. Å henge seg opp i bruken av ordet «kanskje» blir for dumt. I en offentlig debatt er det greit å moderere seg, og ikke buse ut med bastante uttalelser som skader vår sak. Det handler om troverdighet. Se for dere overskriften: «Jegere og skyttere føler seg uthengt». Det blir for sutrete, og det ville virket mot sin hensikt. Å sette inn et «kanskje» her var kommunikasjonsmessig smart gjort av Farstad. Han vet nok mer om hva han driver med enn de fleste her inne.

Det blir som regel alltid satt fokus på våpen og våpeneiere i kjølvannet av drap begått med skytevåpen. Etter min mening har pressen selv noe av ansvaret for at drap blir begått. Vær varsom-plakaten har greie retningslinjer for hvordan selvmord skal omtales. Det er kanskje på tide å stramme inn retningslinjene ved omtaler av drap også? Jeg har skrevet et innlegg om det i bloggen min: Drapsreklame.

I praksis tror jeg ikke det har stor betydning om kassene er freste eller støpt, eller om det brukes knapprifling eller skårne rifler når riflingen er såpass grunn som .008". Shiloh lager løpene selv på produksjonsutstyr som ble brukt til å lage rifleløp til den amerikanske krigsmaskinen under 2. verdenskrig, mens C. Sharps bruker Badger-løp. Jeg gjorde ganske grundig forarbeid før jeg bestilte min, og jeg tror ikke jeg fant en eneste person som mente at tilpasninger, finish og generell kvalitet hos C. Sharps var bedre enn hos Shiloh. Men, når det kokte ned til presisjon så kom de ganske likt ut. Presisjonsmessig kommer du langt med en Pedersoli også, men kvaliteten på håndverket kommer ikke i nærheten av det Shiloh eller C. Sharps kan tilby. En av årsakene til at Shiloh for tiden har lang ventetid er selvfølgelig at riflene har godt rykte på seg, men også at flere og flere velger å bestille høy klasse på treverk, metall- og trefinish og gravering. Slike ting er tidkrevende. I tillegg er Shiloh, i motsetning til C. Sharps, kjent for å ha svært god kundeservice. Shiloh har én forhandler, Bill Goodman, som forhåndsbestiller et gitt antall rifler for hvert parti som lages. Kjøper du gjennom Goodman kan du korte ned leveringstiden til 3-6 mnd., men likevel få en rifle laget etter dine spesifikasjoner. Hos Goodman må du betale $150 ekstra i forhold til prisen du betaler hos Shiloh. Det er ikke meningen å starte en «min rifle er bedre enn din»-diskusjon. Jeg skulle gjerne hatt en av hver, og supplerer gjerne samlingen min med en High Wall fra C. Sharps.

Jeg fikk en Shiloh Model 1874 Sharps i sommer. Jeg valgte kaliber .45-70 Gvt. pga. muligheten for billig ladeutstyr, og mulighet til å skyte både røyksvakt og svartkrutt. For meg sto valget mellom en C. Sharps og en Shiloh, men jeg endte opp med en Shiloh. Shiloh og C. Sharps holder til i samme gate i en småby i Montana, og er bitre konkurrenter. De samarbeidet tidligere, men gikk hver til sitt for en del år siden. Shiloh har nå to års leveringstid, men jeg tror du kan få en C. Sharps i løpet av noen måneder. En del av toppskytterne i Norsk svartkruttunion bruker Winchester High Wall-rifler produsert av Uberti, så dersom du har interesser i den retningen så kan du jo vurdere et kaliber som er godkjent for svartkruttskyting. Kriteriet for NSU-skyting er at patronen opprinnelig var en svartkruttpatron, som f.eks. .45-70, 40-65 eller lignende. Her er en sak om min Sharps: http://www.svartkrutt.net/artikler/vis.php?id=41 Jeg kjøpte også med en artig .22 innstikkspipe som jeg bruker til trening: http://www.svartkrutt.net/blog.php?id=48a09d091fe59

Våpenet er en dansk rolling block-rifle. I artikkelen som bildene er hentet fra blir det påstått av ladningen var 56,2 grains Goex Cartridge, med andre ord svartkrutt. Goex Cartridge er som navnet tilsier laget for skyting i patronvåpen, og tilsvarer omtrent sveitser 4 (1,5 Fg). Jeg synes at mekanismen ser overraskende ren til svartkruttladning å være. Skytteren ville vel neppe tatt seg bryet med å pusse de sørgelige restene av våpenet sitt? Jeg er rimelig sikker på at skytteren har skutt en patron som ble ladet med noe mer moderne, men hva vet jeg. Min gjetning er røyksvakt krutt og mye sådan. Dersom det virkelig var svartkrutt som forårsaken denne løpssprengningen så må løpet ha hatt en alvorlig svakhet i utgangspunktet.

Jeg er enig med trådstarter; +1-innlegg er i mine øyne en uting, og en litt fordummende måte å diskutere på. Skal en først si seg enig om noe eller med noen i form av et innlegg så bør en ta seg tid til å forklare hvorfor.

Ja, brukte dem i vår. Jeg sendte de nødvendige papirene til dem flere måneder før rifla jeg skulle importere var ferdig, og det var ingen forsinkelser fra deres side. Alt i alt var jeg godt fornøyd med dem, og jeg ville brukt dem igjen.

Jeg har aldri hørt om karbid-dier for .45-70 Gvt. Årsaken er vel at .45-70 ikke er helt rettvegget, men koner noe (jfr. «straight walled» versus «tapered» på engelsk, der f.eks. en .45 Colt er «straight walled» og en .45-70 er«tapered»). Karbid-dier må vel helst være rettveggede for at du kan droppe smurningen. Redding lager karbid-dier for rifler i blant annet .308 og .223, men de må fremdeles smøres. Men, finner du en die der smurningen kan droppes i en .45-70, så gi beskjed.

Jeg tror prisen er lik for sveitser og Wano, ja. Tidligere har Wano alltid vært en del billigere. Forholdet mellom tysk og sveitsisk granulering er vel som følger: 1 Fg --> sveitser 5 (den groveste granuleringen, ofte brukt i musketter) 1.5 Fg --> sveitser 4 (ofte brukt i riflepatroner. kan sammenlignes med f.eks. Goex cartridge) 2 Fg --> sveitser 3 (Det tradisjonelle riflekruttet, men fungerer ofte bra i håndvåpen også) 3 Fg --> sveitser 2 (Det tradisjonelle håndvåpenkruttet, men fungerer ofte bra i langvåpen også) 4 Fg --> sveitser 1 (fengpannekrutt til bruk i flintlås)

Det er vel nettopp handelslekkasjen til Sverige som er en av grunnene til at prisene er høye, og at det er vanskelig å få tak i krutt i Norge. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: De som kjøper krutt i Sverige er ukollegiale og er med på å grave graven til svartkruttsporten i Norge. Gjør som du vil. For meg betyr ikke penger alt.

Det har vært dårlig tilgang på skyttersvartkrutt i mange år. Nå har Engelsrud NFI Pyrotechnics planer om å ta inn et nytt parti svartkrutt. Før de bestiller vil de ha inn en forhåndsbestilling på minst 100 kg. Jeg oppfordrer derfor alle som vil ha svartkrutt til å sende en mail til gunnar@fyrverkeri.no og bestille svartkrutt. Det bestilles både Wano og Sveitser, og prisen er 650,- kr per kilo. Prisen er stiv, men slik situasjonen er nå er det lite vi kan gjøre med det. Det er også problemer knyttet til transport av svartkrutt. Svartkrutt er klassifisert i fareklasse 1.1D (sprengstoff), og kruttet kan derfor ikke sendes med vanlig godstransport. På forumet på svartkrutt.net diskuterer vi nå hvordan dette kan løses. Et annet problem er lagring. Du må søke til brannvesenet for å få godkjent oppbevaringstillatelse, og deretter til politiet for å få ervervstillatelse. Per i dag har det kommet inn bestilling på 52 kg. Jeg oppfordrer alle som vil drive med svartkruttskyting om å bestille nå. Vi vet ikke når neste sjanse kommer. PS. Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har noe med Engelsrud å gjøre, eller har noen økonomisk gevinst av svartkruttimporten.

Kobberinnholdet i gammelt tinnskrot kan variere mye, og derfor vil jeg helst unngå det. Jeg ble tipset om at Biltema har 500 grams loddetinnstenger som inneholder 99,3 % tinn og 0,7 % kobber. Det spørs om ikke det er veien å gå. Med 3,5 % tinn i legeringen så skal 500 gram med tinn i teorien holde til 414 kuler med den kuletypen jeg skal støpe.

Jeg bruker som regel taktekkerbly til svartkruttkulene mine, men nå trenger jeg tinn å ha i blandingen. Hvor kan jeg skaffe meg reint tinn på en billigst mulig måte? De har tinn f.eks. på http://metal.no, men å kjøpe fra slike steder blir ofte dyrt. Noen smelter om gamle pokaler og lignende og har dette i legeringen, men pokaler, tinnfat og annet krimskrams er vel laget av «pewter» som er en legering av tinn og kobber. Jeg er klar over at jeg kan bruke hjulvekter, men det vil jeg helst unngå siden legeringen fra lodd til lodd kan variere. I tillegg inneholder hjulvektene som oftest antimon, noe jeg vil unngå. Det finnes vel også loddetinn som kommer i 50/50 eller 60/40 bly/tinn, men det hadde vært greit å hatt en klump med rein vare. Så, er det noen som har forslag?

Jeg oversatte våpensøknaden fra nynorsk til amerikansk-engelsk for et par dager siden. Dersom noen vil ha en kopi er det bare til å sende en PM.

Jeg snakket nettopp med ETSS. I mitt tilfelle kunne jeg gjerne oversette søknaden selv dersom jeg ville (og det vil jeg selvfølgelig). Jeg skal få laget en enkeltskudds replikarifle i USA. Rifla har et modellår midt på 1870-tallet, og dette er et ganske streit våpen. Det er mulig reglene er annerledes dersom det er snakk om mer moderne våpen, som for eksempel halvautomatiske våpen. Jeg har altså forstått reglene dit hen at den originale ervervstillatelsen ikke skal forlate landet, men at du skal ta en kopi av den norske ervervstillatelsen og legge ved en engelsk oversettelse. Dette synes jeg også virker fornuftig. I kveld har jeg laget en nøyaktig kopi av ervervssøknaden på nynorsk i M$ Word og kommer til å oversette den i løpet av de nærmeste dagene. Dersom det er noen som trenger denne når den er ferdig så er det bare å sende en PM.

Jeg skal ta inn en rifle fra USA om ca. et halvt års tid. Så vidt jeg vet er det ETSS som skal ta seg av eksporten av rifla. Når det gjelder importsertifikatet så er det for så vidt greit. Men, når det gjelder våpensøknaden, er det noen som har et klart svar her? Hvordan gjør dere det når dere oversetter? Går det an å bare scanne den innvilgede søknaden og oversette søknaden i for eksempel en photoshopfil? Det beste hadde jo vært om søknaden fantes i engelsk versjon, men det gjør den vel ikke. Jeg har fått en munnlader tilsendt fra USA, og i det tilfellet måtte jeg selv ta med våpenet på lensmannskontoret for å få registrert det. Den gikk rett gjennom tollen. Jeg trodde det var tollen som skulle føre inn våpennummer etc. på søknaden, og så sende inn til politiet. Munnladere er dog mye lettere å få tilsendt fra USA siden de er registreringsfrie der borte.

Du kan bruke alle tre, hva som er best finnes det ingen fasit på. Ingen av granuleringene er farlige å bruke, såfremt våpenet ditt er i normal god stand. Jeg vil tro at de fleste bruker FFg. Den ladningen jeg bruker mest er enten 58 grains Wano FFg eller 50 grains sveitser 3. Sveitserkruttet er noe hissigere enn de fleste andre kruttyper. Sveitser 3 tilsvarer for øvrig FFg.

Jeg ville ikke gjort det. Aldri i livet. Nå har ikke jeg lest artikkelen, men du nevner at det er et brekkvåpen. Hva slags brekkvåpen er det? Husqvarna produserte dobbeltbørser i 12,17x44 helt fram til 1940-tallet (Husqvarnas Model 17B ble kamret i dette kaliberet fram til 1942 om jeg husker riktig). Det er ikke sikkert at en militær Remington kan sammenlignes med et «nyere» Husqvarna-våpen, sånn helt uten videre. Dersom forfatteren er et ansvarlig menneske så går jeg ut fra at han skriver noe om farene ved å bruke røyksvakt i slike gamle våpen også.

Jeg ville holdt meg unna røyksvakt krutt i en 12 mm militær Remington. For et par måneder siden var det en ulykke i Sverige, dessverre med tragisk utfall, som involverte en gammel rifle i dette kaliberet. Dette var en jaktombygd Remington. Skytteren brukte gammel ammunisjon, men det er ingen som vet om det ble brukt røyksvakt krutt eller svartkrutt. Det gikk uansett ikke bra.