Tolvsju

Kjøpte nylig en 2001 Mercedes Geländewagen 400 CDI, som 2-seter lett lastebil, for ca. 300'. Men for 250' får man da også litt. Bilen har 3 sperrer, og starter offroadkjøringen der andre stanser. Og det med nær personbilkomfort. Jeg tror det er et resultat av: "hvis vi lar tyskerne bruke ufornuftig mye penger over ufornuftig mye tid, blir resultatet bra."

Jeg har brukt 6,5x55, 270Win, 308win, 30-06, 45/70, 338 WM og 510 FørlandVVV short +++. Du spør "er det noen praktisk forskjell?" En SOLID konklusjon, som veldig mange her på forumet HELT sikkert er enige i er at det er MYE mindre praktisk forskjell mellom de ulike kalibrene, enn teoretisk! Etter mange år med "spennende" prosjekt med villkatter, subsonic, bla-bla osv., har jeg for egen del begynt å bli trett av et utall med variasjoner som ikke gir vesentlig endret ytelse. Mange ulike hylser, dier og kuler, mange timer i ladebenken... uten at det egentlig endrer ytelsen i de reelle jaktsituasjonene. Skal du ikke jakte Elg el. krevende utenladske artrer, gå for 6,5x55 eller 308Win. For Elg er 308Win og 30-06 utmerket, og tilstrekkelig. Preferansen her går heller på "kort" eller "lang" mekanisme. Legg det du vil ekstra i riflekvalitet og kikkert.

Jeg har regnet det samme regnestykke før, og finner 416 som det minste praktiske kaliberet. Men kulevalg og annet blir mye enklere om du tar skrittet opp til .458, og da er 45/70 det praktiske alternativet. Men det begynner å bli stort hull i enden, og dette krever mye av demperen. Det duger ikke med en som har samme dia som løpet..... ser for meg noe á la de store objektivlinsene fra Leupold Ville nok gått for et .22 prosjekt, (50R Mag) og funnet en enkeltløpsløsning for tung subsonic.

Det aller beste tipset er sikkert å være nydusjet HVER gang den brukes, og ha på plenty med deodorant;-)

Husk at 5,6x50R magnum bruker .223 kuler, mens 5,6x52R bruker .228 kuler - den er ikke så kurant.

det du har ladet der er jo definitivt ingen subladning. 750 msek med N310... du fant ikke et kjappere krutt å prøve med? jeg har lada sub ladninger i 308w med norma P4 og fra 120 til 200 grs kuler. ikke sett noe i nærheta av trykktegn. men jeg lada ikke opp mot 750 msek. jeg fikk mellom 3 og 500 msek avhengig av ladning. så å lade 750 msek med N310 (selv med en lett kule) i 308w det syns jeg hørtes risky ut. (men det er hva jeg syns) Riktig Høggern, dette er ikke sub-ladninger. Jeg klippet bare inn et eksperiment fra en annen tråd. Dette er heller maks-ladninger med raske krutt og lette kuler. (Uten å gå helt OT; for å finne koseladninger, på en måte á la 22 Hornet.) Men effekten jeg erfarte - tror jeg - kan inntreffe også med tungre kuler i sub-hastigheter. Med kruttet samlet i tennhette-enden: moderat/lavt trykk, men med kruttet samlet i kule-enden; høyere trykk(i verste fall for høyt.)

Jeg har en Buster XL med 70 HK Evinrude, og har fulgt tråden med stor interesse og MISUNNELSE. Gratulerer med det ypperste kystverktöy som finnes!!

Vanskelig å si; Jeg la ikke merke til noen forskjell i sotingen, de så OK ut alle, men det var en VELDIG tydelig forskjell mellom "krutt fremme" og "krutt bak", med tunge hevearmsløft og metallflyt inn i utkasteråpningen.

Fra et tidligere innlegg: For å teste litt brukte jeg 308-børsa med 93grains Sako-kuler, og N310-krutt for å komme rundt 750m/s. Her erfarte jeg store forskjeller på vinklingen på våpenet. Hvis jeg løftet løpet mot himmelen, senket det ned mot blinken og skjøt, ble resultatet bra. God presisjon - fint trykk. Hvis jeg gjorde motsatt; senket løpet mot bakken, løftet op til blinken og fyrte av; så fik jeg overtrykk og tungt hevearmsløft. Jeg vil mistenke at subladninger i "relativt" store hylsevolum lett kan vise litt av samme effekten/variasjonen. Noen erfaringer?

Bruk fila på et stjerneskruejern, så er du langt på vei!

Jeg har hatt noen tanker om å brotsje opp et 22 Hornet kammer til f.eks. 5.6x 50 R Mag, og til daglig bruke reduserte ladninger som emulerte 22 Hornet. For å teste litt på forhånd brukte jeg 308-børsa med 93grains Sako-kuler, og N310-krutt for å komme rundt 750m/s. Her erfarte jeg store forskjeller på vinklingen på våpenet. Hvis jeg løftet løpet mot himmelen, senket det ned mot blinken og skjøt, ble resultatet bra. God presisjon - fint trykk. Hvis jeg gjorde motsatt; senket løpet mot bakken, løftet op til blinken og fyrte av; så fik jeg overtrykk og tungt hevearmsløft. Jeg vil mistenke at subladninger i "relativt" store hylsevolum lett kan vise litt av samme effekten/variasjonen. Noen erfaringer? Det har gjort meg litt skeptisk....

Hmmmmm... Han har jo snart nok til en flett-ny syntetstokket Blaser

Her har du misforstått Dette du spør om, er et KRAV

Fantastisk støtte. Teller ca. 33 nå. Er da en 1/3-del på vei. Er vi oppe i 10 000,- til midnatt?

Jeg er med! Kr 100,- er overført. Det er verdt hver krone! Foreslår Raudnakke oppretter en separat konto for formålet og publiserer kontonummeret her i tråden.

I finkalibrede våpen er løpsvippeffekten mindre enn i tyngre kalibre (lavere kulevekt/våpenvekt forhold), da KAN løpssvingningene spille en større rolle. Jeg regner med at alle på kammeret med grove våpen og erfaring i lave/subhastigheter gjenkjenner "løpstid" og munningsvipp som den helt dominerende forklaringen.

Prövde Hornady v-max 50gr og Sierre MK 52gr. En god sprettert er like bra. Prövde Nosler 45gr. Hornet kuler (.224) Veldig god presisjon. Konklusjon: Neppe noen stor rådyrvelter. Fortsetter som fuglerifle.

Takk! Nå ble jeg lettet! Det hadde jo tatt seg bra ut med en bogmontasje av en fin svart bukk!

Vi kjørte fra Emden området i Tyskland, nedover langs den Nederlandske grensen mot Duisburg og videre i ettermiddag. Det er tydeligvis stor jaktaktivitet i området med MANGE jakttårn av ulike slag. Jeg observert et par flokker med rådyr. Så såg jeg et dyr med bygning som et rådyr, alene, men det virket helt svart. En rømt geit??? Så så jeg en flokk på 6-7 rådyr. Det ene var svart og et veldig mørkt. Jeg kjenner til lyse/hvite varianter, men dette var nytt for meg. Har mange ganger sett veldig lyse og mørke Då-hjort, men ikke svarte rådyr før. Er dette vanlig?

Beklager, min trykkfeil. Det er ikke gamle Savage High-Power(5,6x52R) jeg evt. ønsker å brotsje opp til. Jeg retter 2 tallet i opprinnelig innlegg. Ang. riflestigning så får jeg teste litt så snart jeg får tid, har foreløpig 55gr. Sierra MK til test.

Har montert på en enkel 4x32 kikkert. Jernsikter og fuglejakt er ikke optimal kombinasjon. Men, jeg synder jo litt mot stilen på våpenet. Rifla er kjöpt i Belgia.

Det er kanskje en litt annen fasett av spörsmålet som har generell interesse. Flyreise med våpen. De söte damene i innsjekkskranken spör alltid om sluttstykke eller vital del er oppbevart separat fra våpenet. Jeg har svart "ja" for å gjöre dem fornöyd. Men strengt tatt er det ikke en praktisk god lösning på dette. Hva er egentlig rett svar på spörsmålet?

Jeg har en Ubertireplica av en Baby rolling block, i 22 Hornet. Det er en super "walk-about" rifle, med kjempe presisjon med Winchester 45gr fabrikkammo. Den er fabelaktig å ha med på hundelufteturer langs svabergene, hvor man kan treffe på både måke, ender, mink og hare,...... og Rådyr. http://www.ubertireplicas.com/lever-babyrollingcar.php#prod Problemet er at denne ikke er godkjent for Rådyr. Jeg vurderer å brotsje opp til 5,6x50R Mag (som samme rifla også er levert i.) Rifla har riflestigning på 1:16 (eller 16.5, vanskelig å måle nöyaktig.) så jeg regner ikke med å kunne bruke tunge kuler, heller ikke 50 gr. TSX, pga. lengden. Edit: Kaliber korrigert for trykkfeil. Hvilke 45 gr. eller 50 gr. kuler vil väre ok for Rådyr? Noen ärfaring?

En liten ekstra-anekdote: Vi gav et flott selbiffstykke(ytrefilet) til en svensk lege som jobbet sammen med kona. Han grillet i hagen i Malmø sammen med et nabopar. De var imponert! Det var Nydelig!! Et år sener fikk han et nytt biffstykke. Han gjentok suksessen med det samme naboparet. Kona fikk mail fra legen: "Hils din mann og si; Det var om mulig enda bedre enn sist! Og naboene er så imponert over at jeg kjenner pelsjegere fra det ytterste Norden" Fikk litt eskimo-følelse, selv om jeg ikke trodde Karmøy var så utkant:-)

Bare som en erfaringsrapport: Jeg har skåret kjøttet (ytrefilet av Havert) i terninger (kubikktommer) og lagt dem i vann, og knad og eltet, knadd og eltet. Skiftet vann og gjentatt, og gjentatt! Det vil ganske snart "se-ut-som" lyst og fint kalvekjøtt, men med en gang man begynner å steke, vil blodfargen komme ut, og det "vanlige" sel-preget dominerer. Noen liker det, men min erfaring tilsier at de fleste ikke utenvidere er så glade i det. Men, fortsetter du knaingen nok, blir det nærmest som kalvekjøtt. + Selsmaken forsvinner - Det smaker ingenting. Men med masse salt og pepper (sitronpepper) blir det "et måltid" Oppsummert: Klarte aldri å bli sel-gourmet, og har stort sett sluttet med seljakt.