Igår hadde jeg en merkelig opplevelse med meg selv. Litt i tvil om jeg skulle servere den her, men hvor skal man ellers levere ut jaktsjela...
Hadde en fin kveldstur på et større område. Mye vind her nede, så det blir en del smyging. Har fått bukk både første og andre dagen, og koser meg rett og slett på jakt.
Denne kvelden hadde jeg gått en del kilometer, og var på vei tilbake mot bilen da det komemr et skikkelig heseblesende følge opp heia. Geit og bukk får jeg se i det dunkle lyset. Vinden er helt feil, og geita stikker sporenstreks. Bukken blir stående i et halvt minutt, så jeg rekker å få skrudd opp forstørrelsen og konstatert 100% at dette er riktig (jfr spøken fra Finnlight... )
Bukken ruser ut noe aldeles vanvittig i skuddet, men jeg har en god følelse. Idet skuddet går, springer det ut et 3. rådyr som jeg ikke ser hva er bortsett fra at det er voksent. Nesten 100 meter bortenfor der igjen, springer en fjorårs elgkalv vettskremt av smellen. For et liv i heia!
Glad og fornøyd (for å si det pent) rusler jeg bortover dit jeg så bukken tok, og finner en fin sekstagger. Ikke verdens største akkurat, men en jeg syns er veldig fin. Tar ut av den nærmest i mørket og en million mygg susende rundt...
Idet jeg tar bukken på skuldra og vandrer mot bilen, skjer noe rart. Jeg blir rett og slett litt nedfor. Litt deppa. Fordi det kommer over meg at jeg aldri, ever, noensinne vil oppleve en slik jaktstart. Og jeg er bare i 30-årene... Ja, jeg vet jeg er rar, men dette var spesielt. Bestemte meg etter hvert for å tenke på hver situasjon, spenningen, kicket og gleden. Leve i nuet.
I dag gikk jeg ut igjen. Jeg tror det ikke selv, men jaggu datt nr 4 på fire dager. Jeg er målløs... Dette vil i hvert fall aldri i verden skje igjen...
Skitt jakt, folkens!