Jeg tror ut ifra egen erfaring at røykeslutt handler om å ikke ta hensyn til egne 'barnslige' behov. Nei, det er ikke pent sagt, men det er vel det som må til. I -95 var min kone gravid, røykeloven begynte og stramme inn.. og jeg var 30..og det jeg vil kalle storrøyker. Jeg rulla 50 ut av en Petterøe's 3, og den holdt i en halvannen dag . Jeg var 'addict' . Jeg har flere forgjengere som kvelda i 50-60 årsalderen..storrøykere allesamma, og det var hjerte/karsykdommer som tok dem. Vel..det kan man få åkke som.Jeg hadde en teori at 20 år uten røyk før fylte 50 ikke vil skade Så.. jeg sa til meg selv,våren -95, at jeg skulle slutte 1.April -96. Dagen før,30.mars gikk jeg tom for røyk . Kjøpte inn en tipakning med sigaretter...for jeg skulle jo ikke slutte før den 1ste.. Den 1ste kom, og det lå 3 sig igjen i pakka, da jeg skulle kjøre på jobb. Kan jo ta de,tenkte jeg. Da var det en 'faan' som sa inne i meg 'SLUTT Å TULL!!!' Jeg heiv pakka ut av bilen, og har aldri røyka siden. De påfølgende dagene ble et sant HELVETE,jeg fant på all verdens unnskyldninger om at jeg 'fortjente' en røyk.. Så jeg tok kontakt med legen, som ga meg resept på Nicorette tyggis. Og han presiserte at jeg måtte følge bruksanvisningen.. Som sagt så gjort. Den gjorde HELVETET litt lettere å leve med, og etter nedtrapping over et par uker, slapp HELVETET taket,takk og pris. Klart jeg kjente suget en gang i blant senere, men da tok jeg 'en runde' med meg selv, og 'fortalte meg selv' hvilken jævla idiot jeg var som i det hele tatt tenkte tanken. Røykesug=selvmedlidenhet... tenk på det.