Har ingen bilder eller harde data å vise til, men en anekdote fra sist på 80- eller tidlig 90-tall da to karer i slekta brukte .308 Norma Nosler Partition til å slakte ned en flokk sauer som var blitt ville og umulig å få ned fra fjellet. De var vant med god effekt av denne ammunisjonen på elg, og regnet det som gode ekspanderende kuler etter datidens standard.
Det viste seg at partition kula ikke rakk å ekspandere nevneverdig i små saueskrotter, det ble små hull inn og ut. To skyttere tømte hver sin Mauser, ladet om, og skjøt videre på de samme dyrene
Til slutt ble ulldottene liggende, samtlige hadde gode treff gjennom lungene men altså minimal ekspansjon. Noen av sauene var truffet av to eller flere skudd, før de la seg ned, lang fluktstrekning på de fleste. Skuddholdet var ikke langt da de begynte å skyte, godt under hundre meter, og dette var før folk begynte å kappe piper for å montere demper så hastigheten burde være god nok. Begge riflene hadde full lengde pipe, litt usikker på den ene men den andre var en Israelsk Mauser med standard pipe altså 60 cm.
Etter denne hendelsen hadde jeg oppfattet Partition som en relativt tregt ekspanderende kuler ved normal hastighet, men i denne tråden ser jeg den omtalt som hurting ekspanderende. Har kulas konstruksjon endret seg i årenes løp?