Vargen

Termisk har ofte lav oppløsning ja, i forhold til moderne kamera for synlig lys. Noen termiske sikter har vesentlig lavere oppløsning også, jeg ser noen til salgs hvor kameraet har 384x288 for eksempel.

8x58RD er jo en klassiker som ble ladet både svartkrutt helt i starten og etter hvert med røyksvakt. I ei solid fallblokksrifle kan du nok lade den ganske hett med røyksvakt også. Mulig det går an å bare rømme opp kammeret fra 8x57 og bruke den eksisterende pipa? Har ikke studert kammertegningene for å sjekke om det ville gått an. Eventuelt sette tilbake pipa et par omdreininger på gjengene og så kamre om.

For øvrig har jeg selv opplevd at hjernen "så" noe annet enn virkeligheten, i et snaut halvsekund, så jeg vet at det er mulig. I halvmørke og regn kom brått en mann stormende ut ei dør rett mot oss, med en blank kniv i hånda hevet for hugg holdt med knivbladet vendt nedover. Jeg brølte mens jeg trakk batongen, og oppdaget feilen i samme øyeblikk. Det var ikke en kniv men en av de sølvfargede gamle Nokia mobiltelefonene, en sånn litt bananformet sak. Fyren ante ikke at vi var der før jeg ropte, han la seg umiddelbart paddeflat så han skled bortover asfalten og slapp alt han hadde i hendene. Vi hadde rykket ut på melding om husbråk, tilfeldigvis hadde mannen akkurat da fått nok av å krangle med kona så han tok sine eiendeler og stormet ut døra. Og der sto vi. Måten han holdt mobilen på kombinert med at han kom brått i høy fart, i dårlig sikt, og at vi utfra meldingen forventet å kunne treffe på en voldsutøver, førte til at hjernen min tolket synsinntrykk feil. Opplevelsen av at "kniven" brått ikke var en kniv er noe jeg aldri vil glemme. Men feiloppfatningen varte bare et øyeblikk, jeg har litt vanskelig for å tro at den ville ha vedvart lenge nok til å finsikte og avfyre skudd som i den omtalte jegerens tilfelle. Med mindre han altså skjøt på et så lite synlig, delvis skjult mål at det ikke var enkelt å identifisere det som noe annet enn "et eller annet levende". I den tro at det mest sannsynlig var en rev, men uten reell mulighet til å oppdage om det var noe annet. Og om så er tilfelle, jeg vet ikke og har ikke deltatt på noen rekonstruksjon, så vil jeg si det er rett å avslå søknaden. Det er forskjell på å se feil, og på å velge å skyte i en situasjon der man ikke har god nok oversikt over mål og bakgrunn slik at risikoen for å se feil blir overhengende. Denne risikoen øker vesentlig i dårlig sikt, ved delvis tildekket/skjult mål, og ved bruk av termisk eller annen nattopptikk som presenterer et annerledes bilde enn hva synet er vant til. Jakt under slike forhold krever derfor ekstra aktsomhet, man må gi seg selv tid og mulighet til å oppdage/korrigere feiloppfatningen før man trekker av.

Til en viss grad opp til hver enkelt saksbehandler, fordi det er umulig å ramse opp alle eventualiteter i retningslinjene. Med klageadgang til POD som sikring mot grove feilvurderinger fra saksbehandleres side. Jeg har kun vært borti ett enkelt tilfelle der POD tok en klage til følge, men det har sikkert skjedd flere ganger i andre distrikter.

Det har betydning, til dels i ulike retninger. Jeg kan for lite om fysikken til å gi mer enn en grovt forenklet og kanskje feilaktig oversikt. Hvis et prosjektil har tyngdepunktet (senter av massen) foran senter av luftmotstand, så er det aerodynamisk stabilt og vil orientere seg etter fartsretningen. Uheldigvis så er den fasongen med minst luftmotstand i supersonisk hastighet motsatt, den er spiss foran og buttere bak noe som plasserer tyngdepunktet bak senter av luftmotstanden. Helt riktig som du skriver, at vanlige spisskuler helst "vil" gå baklengs. Spinnstabilisering motvirker dette, og en godt stabilisert kule vil fortsette å peke langs løpsaksen (mer eller mindre, det vingler litt) også utover i kulebanen når fartsretningen ikke lenger er parallell med kulas lengdeakse. I spisskulas barndom på 1800-tallet anså man dette for å være et problem. Og kanskje var det det også, med høye kulebaner i lave hastigheter og med de relativt korte kulene de hadde den gangen. Man ønsket ikke at kule skulle miste for mye hastighet av å gå "sidelengs" gjennom lufta, så etter den franske offiseren Tamisieres patent ga man kula noen "luftriller" bak for å øke luftmotstanden bak tyngdepunktet og dermed gjøre kula litt aerodynamisk stabil. Målet var at den skulle rette seg etter fartsretningen og hele tiden ha spissen foran. Norge brukte slike kuler i både Kammerladningsgevær og munnladere fra 1855. Et annet triks som ga samme virkning var hulbasekuler, det gjør bakenden lettere slik at tyngdepunktet havner lengre fram. Senere ble kulene tynnere og lengre, hastighet økte og kulebanen ble flatere. Da oppsto et annet fenomen: kula kan få aerodynamisk løft, som en flyvinge, når den peker skrått oppover i forhold til fartsretningen. Man mister litt hastighet på at kula ikke går helt med spissen fram, men vinner litt flatere kulebane likevel fordi kula får løft og "flyr". Samtidig skjer det noe annet: spin drift. Kula roterer jo, fort, så når den går skrått gjennom lufta vil luftstrømmens hastighet bli forskjellig på hver side av kula ettersom den på ene siden går mot spinnet og på andre med. Dette gir en sideveis komponent til det aerodynamiske løftet, slik at kula skjener litt til en side. Høyre- og venstreriflede våpen vil få spin drift hver sin vei.

Svartkrutt er mulig i .30 selv om det ikke blir historisk riktig, for mange år siden gjorde jeg noen forsøk med svartkrutt og støpte kuler i .308 sånn bare for å ha prøvd. Presisjonen ble ikke stort værre eller bedre enn med mer "korrekte" svartkruttkalibre. Men det kokser fort igjen i det trange løpet med full flaskehalspatron og mye krutt, så en kan ikke skyte veldig mange skudd mellom hver puss.

Da har du kanskje misforstått hvor lista ligger i disse forvaltningssakene. Kravet til våpenerverv er at våpeneieren/søkeren skal være edruelig og pålitelig. Lista ligger ved tvil om hvorvidt han er edruelig og/eller pålitelig. Tvil. Rett nok må det være begrunnet tvil, men det er altså tilstrekkelig for avslag at man har grunn til å tvile på at han er skikket til å ha våpen. Man behøver ikke ha grunn til å mistenke ham for å være farlig, bare ha grunn til å tvile på at han er ufarlig. Dette kan virke som flisespikkeri, men det plasserer lista et sted på andre siden av 50% hvis jeg kan si det slik. Ellers så er det jo slik at vedkommende skal ha fått et begrunnet skriftlig avslag. Jeg har ikke lest denne begrunnelsen, ikke hele i uredigert tilstand i alle fall, og det har nok ikke du heller. Vi vet derfor ikke hva som er vektlagt.

@20mm cannon, jeg tråkket muligens over streken da jeg dro fram (tidligere?) politisk ståsted. Poenget mitt med å gjøre dette var at du ble spurt om hva du egentlig mente mtp hvem som skal få ha våpen, og etter mitt syn svarte noe ullent. Da tenkte jeg det var relevant å vise til hvilke ideer du tilsynelatende har flagget tidligere. For øvrig lurer jeg litt på hvordan man rent praktisk og juridisk skulle håndheve det du foreslår, hvor går lista for "særdeles kriminelt sinnelag" mener du? @Per-S, reglene er like og skal i prinsippet praktiseres likt ja. Men alle saker og søkere er forskjellige, så utfallet av vurderingen kan bli forskjellig.

Jeg bruker ei Lee .515-450f tang som jeg har kortet litt inn, fres er sikkert bedre verktøy men jeg spente den opp i dreiebenken og fjernet litt gods slik at kula blir litt kortere og bakerste smørerille er fjernet. Vekta blir da ganske nær original kule. Jeg bruker omformede .348 win hylser, skulle jeg skaffet hylser i dag ville jeg prøvd å få tak i .50 Alaskan eller .50-110. En utfordring jeg fikk med hylser laget av .348 er at hylseveggen ble litt for tykk, så når kula settes i buler hylsa litt ut og kan kamre tregt samt at kula blir klemt litt sammen. Fant en løsning på det med å dreie hylseveggen litt tynnere, er mulig man slipper dette med hylser som ikke startet med flaskehals. Jeg bruker .50-70 diesett og .348 hylseholder. Full hylse med svartkrutt, veldig enkelt og rett fram når du først har hylser og kuler.

Løskanonen var i alle fall tidligere aktiv i et mikroparti, som blant annet har programfestet at alle med ren vandel skal kunne bære våpen til selvforsvar. Det sier litt om hva han egentlig mener, tenker jeg. Selvforsvar mot hvem eller hva da? Mot vårt stort sett ubevæpnede politi? I en ideell verden så hadde alle vært til å stole på, slik at man ikke behøvde å bære våpen men likevel trygt kunne la alle være bevæpnet om de ønsket. I den virkelige verden så gjør en høy nok prosentandel av befolkningen idiotiske ting i fylla, eller i affekt, til at en slik tilnærming vil være galimatias. Ja, også folk som i utgangspunktet har ren vandel.

Jeg håndterte det som kom inn av våpen på kontoret sist amnesti. Det eneste som faktisk var ladd, eller ikke lot seg klarere, var to munnladere fulle av rust og begge med brukne ladestokker fast i løpet. Eierne fikk dem med seg hjem igjen med instruksjoner om forskjellige ting de kunne prøve for å tømme dem, de var ellers fornøyd med å høre at antikvitetene ikke er løyvepliktige. Og en banekrag med brukket utdrager og ei hylse håpløst hardt fast i kammeret, det kunne være skutt tomhylse eller kunne være klikk. Av en eller annen grunn var også hele løpet fylt med små spiker, som var banket hardt sammen og kilt fast. Jeg endte med å sage av løpet rett foran kammeret med baufil, så jeg kunne komme til hylsa med pussestang. Den var tom, viste det seg, men det kunne en ikke vite på forhånd. Dukket også opp noen Rolling Block og en Lunds rifle hvor sluttstykkene var fastrustet. Klarerte disse med pussestang, målte lengden inni løpet til å stemme med tomt kammer.

Utkvittering av beslag handler overhodet ikke om erkjennelse av straffeskyld, og teksten som beskriver gjenstandene er automatisk kopiert fra opprinnelig beslagsrapport. Garbage in, garbage out. Jeg testet nettopp i en sak jeg jobber med, det er mulig å endre teksten i lista over beslaglagte gjenstander i en sak. Korrigert tekst skal da fremkomme på utkvittering hvis denne er generert etter endringen. Datasystemet som brukes er litt krøkkete, "basisløsningen" BL96 er som navnet tilsier opprinnelig fra 1996, og har blitt lappevis oppdatert i hytt og pine siden, så det er ikke alt som er helt logisk oppbygd. Så her kunne noen ha lagt mer arbeid i å få utkvittert ting med riktig beskrivelse av gjenstandene, men de har neppe giddet å legge sjela si i en nødvendig gjørejobb for å få henlagt saken når et par tastetrykk ellers er nok. Man får ikke endelig avgjort saken i systemet før alle beslag er utkvittert.

Har ingen bilder eller harde data å vise til, men en anekdote fra sist på 80- eller tidlig 90-tall da to karer i slekta brukte .308 Norma Nosler Partition til å slakte ned en flokk sauer som var blitt ville og umulig å få ned fra fjellet. De var vant med god effekt av denne ammunisjonen på elg, og regnet det som gode ekspanderende kuler etter datidens standard. Det viste seg at partition kula ikke rakk å ekspandere nevneverdig i små saueskrotter, det ble små hull inn og ut. To skyttere tømte hver sin Mauser, ladet om, og skjøt videre på de samme dyrene Til slutt ble ulldottene liggende, samtlige hadde gode treff gjennom lungene men altså minimal ekspansjon. Noen av sauene var truffet av to eller flere skudd, før de la seg ned, lang fluktstrekning på de fleste. Skuddholdet var ikke langt da de begynte å skyte, godt under hundre meter, og dette var før folk begynte å kappe piper for å montere demper så hastigheten burde være god nok. Begge riflene hadde full lengde pipe, litt usikker på den ene men den andre var en Israelsk Mauser med standard pipe altså 60 cm. Etter denne hendelsen hadde jeg oppfattet Partition som en relativt tregt ekspanderende kuler ved normal hastighet, men i denne tråden ser jeg den omtalt som hurting ekspanderende. Har kulas konstruksjon endret seg i årenes løp?

Forsåvidt enig, men det henger litt sammen med grunnlaget for erverv på arv og affeksjon- altså at man ønsker å bevare våpenet som et minne om arvelater. Hvis du er virkelig glad i hagla etter bestefar, så kan det kanskje virke litt søkt å låne den ut "i hytt og pine" til mer eller mindre nærstående som vil bruke den på jakt. Eller kanskje ikke, folk er så forskjellige.

Skulle ønske alle fylker lagde sånne kart, og innhentet grunneiers tillatelse der det erm ulig. Er massevis av små eiendommer som til sammen utgjør stort jaktterreng, men som hver for seg er så små at det er lite vits for en grunneier å styre med noe jaktkort eller lignende. Det jeg har gjort er å se meg ut aktuelle holmer og små øyer i kartet, finne grunneier via Kartverkets nettsider, og ta en telefon. Fikk til svar fra en relativt stor grunneier at det var bare å jakte, han sa ja til alle som hadde å spørre. Dette med tillatelse fra grunneier gjelder altså jakt over flomålet, på tørt land der den frie jakta på havet ikke gjelder.