.338 Win Mag

[moviken]

I sommer dukka det opp et nytt medlem i våpenskapet.

 

 

Et flott eksemplar av en Sako Safari, dette synes jeg er en av de flotteste rifler som har blitt laget. 338 win mag synes vel de fleste er litt for mye, men den takler i allefall alt vilt på den nordlige halvkule. Og bare fordi man har stor motor må man ikke kjøre fort. Dette har vært utgangspunktet mitt i forhold til 338 win mag. Rekyl er vel det mange som tenker på når magnum blir nevnt men med dagens lettere og lettere kuler er det ikke noe problem å få denne rifla til å oppføre seg som en pusekatt. Har samskutt den med min gamle m98 i 30-06.

Egentlig har jeg ikke kommet noe særlig i gang med ladninger til 338, kun prøvd et par en "bli kjent med børsa ladning" med 200 grs Speer kule og en "jaktladning" med 185 grs ttsx som kommer ut av munningen i ca 850 ms og rekylen er temmelig lik min gamle ladning med 200 grs Nosler Partition i 30-06 som gir 800ms.

 

Ladningene her er 30-06 200grs Nosler Partition 60 grs Mrp Federal 210 ca 800ms og 338 win mag 185 grs Barnes TTSX 67 grs Tubal 7000 evt. n550 Federal 215 ? begge med federal hylser.

[Stihl Crazy]

Skal du ikkje ha dempar på ho eller er det fy fy for safaririfler?

[moviken]

Det er fy fy

[seawolf]

Den Sako-rifla var jammen flott, og 338 WM er en potent storviltpatron.
Brukte det i mange år på elgjakt, pluss en tur til Sør Afrika med 250 grs A-Frame.
Presist og effektivt
 På mine gamle dager justerte jeg ned et hakk og har nå brukt 338-06 A Square på elgen en del år.
Kula er 225 grs Woodleigh, men fortsatt et effektivt kaliber.

[bimbo1]

Denne artikkelen er noen år gammel, men ble publisert i det svenska bladet Vapentidningen

 

Sako Safari AIV har vært omtalt i flere artikler. Modellen ble produsert fra 1982 til slutten av 90 tallet. Tilgjengelige kalibere var 300 Win Mag, 338 Win Mag, 375 HH og etter hvert 416 Rem Mag. Enkelt sagt er Sako Safari en Sako Finnbear som er betydelig oppgradert. Stilen er typisk engelsk med slankere kolbe, dråpeformet bolthode og lengre løp. Løpet har kvartskinne med klaffsikte, samt forsikte og reimfeste montert på ring. Magasinkapasiteten er utvidet med 1, slik at våpenet får litt av formen en ser på gamle magnum mausere. Metallfinish og trevirke er også bedre enn på en standard Finnbear. Brukte eksemplarer selges i dag for rundt kr 20.000- 25.000,- avhengig av tilstand og alder. Tidligere årganger og mindre kaliber har ofte de høyeste bruktprisene. I 1982 kostet en ny Sako Safari AIV ca. 2 ganger så mye som en standard Sako Finnbear. I dag koster en ny Sako Safari 85 ca. 4 ganger så mye som en standard Sako 85.  

Etter at jeg i noen år har skutt med en Sako Safari AIV i originalkaliberet 375 HH, ble lysten på et mindre og for meg mer praktisk kaliber for stor. Kalibervalgets kvaler var ingen lang lidelse, da 300 HH var det åpenbare valget.
Hvorfor velge et såpass uvanlig kaliber som 300 HH? Gitt at originalvåpenet er en Sako Safari i 375 HH, finnes det 2 gode grunner til dette:

·         Alle patroner med hylser som er basert på utblåste 375 HH hylser, feks. 300 Win Mag, reduserer magasinkapasiteten fra 5 til 4 patroner. Av de patroner som er godkjent til storvilt, er det kun 300 HH som opprettholder 5 i magasinet, pluss 1 i kammeret. I alle fall om ikke magasinet/materampa bygges om.

·         Safarien har en lang låskasse. Lange patroner mater generelt bedre enn korte, og den lange koniske patronen 300 HH mater spesielt bra. Det er relativt enkelt å bygge om magasinet til å håndtere kortere patroner, men dette endrer ikke på at bolten må dras hele veien tilbake.

 

Kalibervalg Med samme kulevekt gir 300 HH ca. 75 m/s høyere utgangshastighet enn

30-06. Enkelt sagt gir 300 HH samme hastighet med en 220 grains kule som det 30-06 gir med en 200 grains kule, eller som 308 Win gir med en 180 grains kule. Håndladninger i 300 HH kan duplisere alt i mellom 308 Win og 300 Win mag. Tilbudet av fabrikkladet ammunisjon er mer begrenset, men pr i dag tilbyr Federal, Hornady, Nosler og Kynamco til sammen 10 forskjellige fabrikkladninger i 300 HH. Flere mindre fabrikker tilbyr også ammunisjon.

 

Løp Løpet ble byttet til et Lothar Walther løp i samme profil og lengde som originalløpets 62 cm. Løpsdiameteren er 16.5 mm og kan vel betegnes som av medium profil. Løpet har stigning 1:10 og 6 riflinger. Kaliberbetegnelsen ble inngravert i samme font som originalen. Løpsbyttet økte vekten på løpet med rundt 100 gram.

 

Sikter Kornet er byttet til et oppslagsikte med et rundt messingkorn på 2.3mm og et elfenbenkorn på 4.0mm. Skuret ble justert og inngravert for 100 og 200 meter.

Et originalt Sako diopter med angitte avstander 100 og 200 meter kan også monteres.  Fast høydeforskjell mellom hullene gjør at diopteret kun kan justeres til å være korrekt på 1 av de angitte avstandene, her 100 meter. 200 meters innstillingen er korrekt på 300 meter med 220 grains kule. Diopterhullet ble boret opp fra 1.5 til 2.5 mm. For å kunne bruke diopteret til jaktskyting er det nesten en forutsetning at det faste skuret endres til en slak v-form, da skuret ellers blokkerer synsfeltet.

 

Kikkert og montasje. En Zeiss 1.5-6x42 Victory ble montert i en Sako Optiloc extra lav montasje som har en høyde på 30.5 mm. Kikkert og montasje er topp, men høyden gjør at jeg må strekke hals eller bygge opp kolbekammen for å få godt anlegg med kinnet. Sittende på post i dårlig lys er dette akseptabelt, men ikke til raske skudd. Det er mulig å slipe/dreie ned Optilocmontasjen rundt 5 mm. På grunn av kvartskinna var kun rundt 2-3 mm mulig med denne kikkerten montert.

Jeg prøvde derfor å finne en kombinasjon av kikkert og montasje for å få kikkerten lavest mulig. Både Leupold og Conetrol tilvirker montasjer som er lavere enn Optiloc. Lavest av alle er imidlertid den gamle lave originale Sako montasjen med en oppgitt høyde på 18.1 mm (i praksis 19 mm) for 1 toms kikkert. Denne montasjen plasserer kikkerten 11.5 mm lavere enn den originale Optiloc montasjen over. Avstanden fra nederste del av ringen og ned til låskasse/kvartskinne er her mindre enn 3.5 mm.  En dyktig børsemaker kan sikkert spesial lage en montasje som er ennå litt lavere, men ikke mye. Husk at kikkerter med 1 toms mellomrør plasserer midten av kikkerten 2.3 mm lavere, enn kikkerter med 30 mm rør. Ved valg av kikkert til denne montasjen er første bud å unngå kikkertsikter med stor okulærdiameter, da hevarmen ellers berører okulæret. Hvor stort okulæret kan være, varierer ofte fra en modell av Sako til en annen, og også med hvor langt bak kikkerten er montert. Generelt bør en benytte kikkerter med mindre enn 38.0 mm okulærdiameter i disse lave montasjene.  En Leopold FX-II Ultralight 2.5 x20 med okulær diameter 34.6 mm, ble derfor montert. Den lave montasjen og Leupoldens store exit pupil på 9 mm, gjorde at oppbygging av kolbekammen ble unødvendig.  Ved montering bør en for å unngå spenninger, kontrollere at ringene står korrekt i forhold til hverandre ved hjelp av Wheeler alignment bars eller tilsvarende. Merk at kikkerten er rotert 90 grader for å gi enklere lading og utkast av hylser.

De gamle Sako montasjene som ble produsert på 80-tallet før Optiloc, ble tilvirket i 18.1, 23.6 og 27.6 mm høyde for 1 toms kikkertrør. Når det gjelder dagens Sako montasjer er det merkelig at selv Optilock extra lav med en høyde på 28.5 mm for 1 toms kikkert, er høyere enn selv den høyeste av de gamle montasjene. Alt nytt er likevel ikke dårligere. Plastinnleggene i Optiloc og Ringmount er bra, og gjør nøyaktig oppretting av ringene mindre viktig. Innfestningen i sporet er også mer stabilt. Etter min mening er Ringmount den beste montasjen om en vil ha en kikkert med større enn 42 mm objektiv, eller uansett får nødvendig kinnkontakt.

   

Tyngde For å balansere den ekstra vekten av løpet og påmontert kikkert, monterte jeg først en Breako mercury recoil reducer på 227 gram i kolben. Denne ble satt i epoxy for å forebygge sprekker i kolben. (Det er også mulig å montere denne uttakbar, men dette forutsetter også en avtakbar kolbekappe). Den som har prøvd eller lest om balansen i engelske jaktrifler, vet at det er mellom hendene tyngden skal ligge, og ikke i løpet og kolben. En rekyldemper av halv størrelse ble derfor spesialbestilt fra Breako, og montert rett framfor rekylbolten. Rekyldemperne økte vekten på våpenet med 320 gram, men følelsesmessig ble rekylen redusert som om minst 480 gram hadde blitt lagt inn. Originalt veide våpenet 3.55 kg når det var i 375 HH. Tyngden på våpenet slik som det nå står, er 4.06 kg (uladet, og uten rem og kikkert). Rekylen kjennes nå mer ut som 308 Win. Våpenet er tungt, men til den som synes at dette er urimelig tungt, så husk at Holland & Holland oppgir vekten på sine boltrifler til å være ca. 3.86 kg i 300 HH, og ca. 4.08 kg i 375 HH. Til sammenligning veier også dagens modell av Sako Safari 85 ca. 4.10 kg, hvorav mesteparten av vektøkningen ligger i et 4 millimeter tykkere løp.

 

Balanse Balansepunkt uten kikkert ligger nå balansepunktet 150 millimeter foran avtrekkeren. Leopold FX-II Ultralight 2.5 x20 veier med montasje 307 gram, og flytter balansepunktet 5 mm bakover.  Zeiss 1.5-6x42 Victory med montasje veier 631 gram, og flytter balansepunktet ytterligere et par millimeter bakover. Ideelt burde balansepunktet på våpenet være den samme, både med og uten kikkert. Det er imidlertid ikke flytting av balansepunktet i lengderetningen som er problemet med tunge kikkerter. Problemet er den høye montasjen, og den ubalanse dette skaper i vertikalplanet. Mens den lette og lavt monterte Leupolden gir våpenet bedre balanse, gir den høye Zeissen ubalanse. I alle fall på dette våpenet slik det nå står.

 

Kolbe Kolben er omtalt i tidligere artikler om Sako Safari, men noe er likevel verdt å nevne. Dette er en av de få riflestokker jeg har sett (i alle fall fra denne tiden) som er utstyrt med cast-off og vridning. Dette betyr at anlegget blir nesten som på en god haglestokk. Jeg fikk kolben kappet til rett lengde, som for meg er 356 millimeter fra avtrekkeren. Vinkelen på kolbekappen (pitch) ble også rettet. Etter først å ha montert Pachmayr Sporting Clay og deretter Limbsaver, ble en Pachmayr Old English Decelerator kolbekappe stående på våpenet. Nettskjæringen var bra fra fabrikk, men noen feil var det her og der. En børsemaker ble derfor satt til å rette opp nettskjæringen. Safarien hadde kun en rund kryssbolt i standard størrelse montert på rekylklakken. Runde kryssbolter har som kjent kontakt med løpet kun på ett sted. Jeg fikk derfor fjernet denne og montert 2 kryssbolter i ibenholt. Utseendemessig kunne disse kryssboltene vært mindre. Etter at fortreavslutningen i rosentre ble slipt litt på slik at løpet ikke ligger an, ble stokken til slutt beddet.

 

Pynt og jåleri På Safarien var den originale materampen i plast. At denne var i plast kan ha en viss fornuft i 375 HH, hvor materampe og patroner kommer framover som en hammer når en skyter. Rekylen på 300 HH er ca. halvparten, og materampa ble derfor byttet til en i stål. Originalt var også pistolgrepkappen i plast. På de Sako Safariene som selges i dag er det helt andre pistolgrepkapper, som en kan like eller ikke like. Merkelig at Sako tidlige brukte plast på et våpen i denne prisklassen. Uansett ble pistolgrepkappen byttet til en i stål fra Recknagel. Denne pistolgrepkappen har et lite magasin som nå inneholder et ekstra korn, samt umbrakonøkler til optilocmontasjen. For at jeg skulle huske at dette er mitt våpen, ble en monogramplate i gull montert.

 

Mulighetene til å gjøre endringer på en Sako Safari, er som på andre våpen stor. For den som har lyst til å ta steget fullt ut, er det mulig å bygge om til kontrollert mating. Det er også mulig å montere en 3 posisjon M70 sikring fra Ed Lapour eller annen tilvirker, eller evt. å bygge om til oppspenner.  Andre ting å vurdere er Magnaport med 2 (evt. 4) porter, samt å bytte til en kraftigere slagfjær (Speedlock). Apropos fjærer, så blir alle fjærer svakere over tid og spesielt om de oppbevares spent. Et bytte av slagfjær, og en justering av avtrekket vil derfor på de fleste eldre våpen gi en merkbar forbedring.

 

 

 

 

 (Bildet: Sako Safari AIV) 

 

(Bildet: Klaring mellom Leopold kikkert og bolt.) 

 

(Bildet: Leopold 2.5 x20. Merk den lave montasjen og at kikkerten er rotert 90 grader i montasjen.)

 

(Bildet: Nytt løp med inngravert kaliberbetegnelse.)

 

(Bildet: Perlekorn med større korn til å slå opp.)

 

(Bildet: Pistolgrepkappe og oval)

 

(Bildet: Pistolgrepkappe med innhold.)

 

(Bildet: Canvasrem med gummiringer for å redusere lyden av rembøylene.)

 

(Bildet: Skur med V form og med inngraverte avstander )

(Bilde: Originalt Sako diopter)

 

[moviken]

Flott rifle og fine detaljer @bimbo1. Har ikke hatt min så lenge at jeg har fått testa den veldig grundig. Jeg er ganske gjenomsnittlig bygd så stokken passer meg fint også for raske skudd. Særlig uten kikkert. Opplever også Ringmount montasjene som litt for høye, skulle gjerne prøvd de montasjene du har på den lille kikkerten ( hvis noen har sånne liggende i en skuff, gi gjerne lyd ).Ellers veldig fornøyd med rifla, kaliberet er nytt for meg, men jeg vet det finnes så mange gode .338 kuler i omløp at det skal være lite hokus-pokus å finne en god jaktladning.

[seawolf]

En aldeles nydelig rifle
Liker spesiellt stokkdesignet, ikke helt ulig en engelsk highland stalker.
Så mye finere enn mengen av jaktstokker som ligner mer en 2"x4"  enn en vakker riflestokk.
Dette er en klassik skjønnhet

 

[SteinarBM]

Flott rifle @moviken - og kjekt å se at det fremdeles er interesse for rifler med klassisk utseende. 185 grs Barnes TTSX er nok en ypperlig kule, jeg testet jo 160 grs TTSX i tråden din om kuletester i vannkanner.

 

Jeg byttet til meg en rifle i 338 win mag for noen år siden, bygget av Rafdal på en FN mauser M98 låskasse, jeg fikk senere forlenget stokken som en kan se på bildene under. Stokken var såpass kort at ekstra lang kolbekappe ville sett teit ut, syns denne løsningen ble bra. 

 

Det har vært skrevet endel om 338 win mag og notorisk vanskelig å få god presisjon... Jørund Lien har skrevet litt om dette, både i gamle våpenjournalen og en artikkel ifjor i bladet Jakt - mener artikkelen hans het "338 win mag - den glemte elgpatronen". Jeg har stort sett fått ganske god presisjon i min rifle, iallefall jaktladninger med normale ladninger, litt mer varierende med reduserte ladninger og fyllmasse - men det er jo som forventet. 

 

 

 

 

[moviken]

Snasen rifle det der også @SteinarBM Ja jeg har blitt så voksen at jeg gleder meg over fine klassiske våpen og vi er sikkert flere. Når det gjelder 338 win mag så er dette ukjent grunn, men litt sånn "må ha" da dette må være det ultimate "allround" storvilt kaliber, er selvfølgelig ikke mye å hente i forhold til en 300 mag kanskje bare følelsen av å putte i større kuler, men gleder meg til å teste litt.