Fuglehund sporer fugl

[førstegang]

Hunden er nå 19 måneder gammel, og har sett særdeles lite fugl. Men det jeg har merket meg er at han istedenfor å ta stand på fugl begynner å gå i sporet til rypene. Dersom han ser dem stopper han en liten stund før han gir etter. Dette har da selvfølgelig ikke skjedd mange ganger, men dette gjør meg usikker på hvordan jeg skal ta tak i problemet. Langlina er selvfølgelig på og han stoppes de gangene det er mulig, men han finner sporet og løper med nesa i bakken til han støkker dem, noen ganger kan han til og med gå glipp av fuglen å bare bry seg om sporet. Så hva kan gjøres i dette tilfellet? Er det kun erfaring? Vil han befeste stand etterhvert?

[balter]

Her en god gjennomgang av denne utfordringen:

 

https://www.fuglehundensverden.no/blog/unghunden-tjuvreiser--slik-loser-du-problemet

 

Lykke til!

[førstegang]

Ok, har da prøvd å følge dette, og har gått med hunden med langlina på i 4 dager på fjellet uten noe progresjon. Hunden er nå en IS på 19 måneder, der hunden viser lite vilje til å lete spesifikt etter fugl. Rett etter en oppflukt er han svært interessert, men etterpå så er det tilbake til å snuse litt på alt, elgspor, lemmen, mus you name it. Hunden søker dermed ikke riktig, selv om han viser særdeles stor interesse for fuglen så snart den er på vingene. Hunden forstår også at der er fugl når han får vitringen i nesa. Da virker det som om han begynner å lete etter sporet til fuglen.

Iløpet av disse 4 dagene hadde vi vel en rundt 20 situasjoner på fugl, uten at han visste tendenser til stand. Hunden virker også særdeles uselvstendig, og roter rundt beina mine mye, og går ofte inn i samme områder hvor han har vært og luktet noe, om det er annet vilt aner jeg ikke. Forrige år hadde vi veldig få situasjoner med vilt, og grunnet hans jaging av både sau og rein ble ting avsluttet ganske tidlig på fjellet for hans del.

 

Da hunden allerede er 19 måneder så mener jeg da at han skulle ha blitt noe mer voksen i hodet nå enn å behandle fugl slik han gjør, men min far ber meg være tålmodig, å fortsette å prøve da IS fort kan bli 2 år før de virkelig skjønner dette med jakt. Anbefalingen også var å prøve i mer djupsnø, hvor det er vanskeligere å springe etter, kanskje han vil velge å prøve andre metoder på fugl som å ta stand. Men dette igjen vil ikke ordne det rotete søket.

 

Vanligvis så lar jeg han bare tulle rundt uten innblanding fra min side, prøver kun å følge med på hva han gjør dersom han skulle ta opp rype for å prøve å fatte situasjonen. Noen som har noen tips og triks for å få fart på hunden, både når det gjelder søk og fuglebehandling? Har dessverre ikke muligheter for rapphøns i nærheten.

[Geco5]

Her tror jeg det er mye forskjellig, samt at "fjerndiagnose" på nettet, er vanskelig.  Mye lettere hvis en ser både samspill (les; dressur) mellom hund og eier, samt hvordan hunden oppfører seg i terrenget.  

 

Ser du nevner 19 mnd. men det er ikke alderen alene som avgjør hva en valp (eller urutinert unghund), gjør i terrenget. Og har hunden amerikansk blod, ble det ennå mer som er interessant av lukter. De går ofte på hårvilt også. Men hvis hunden har vært lite ute i terrenget (skog/fjell), så er det nok mange ukjente lukter som skal sjekkes, uansett avstamning. De må få lov til å vene seg til forskjellige lukter. Og da må eieren ta med valpen ut i terrenget, fra den er liten og så ofte som mulig. Og da bør valpen få slike turer helst hver uke, både i nærområde, i skog og helst også på fjellet når det er barmark. Det er forskjellige lukter over alt.

 

Uten at jeg har noen fasit, tolker jeg dette som har du har en urutinert unghund, som har vært lite ute i naturlig jaktterreng. Og selv om noen hunder (gjerne enkelte blodslinjer og noen få raser) vokner seint, til og med først etter 2 - 3 år, så aner jeg at det er mer her, som tyder på lite erfaring i terrenget. Din oppdretter har sikkert gode tips. Vedkommede kjenner sikkert egenskapene til både foreldere og da også avkommet.

 

Angående ramping, eller tjuvreising, så er det noe forskjellig hvordan folk (også proffe) ser på dette i begynnelsen. Jeg tilater ikke, at valpen/unghunden løper etter fuglen.  Så enten det er en uforskylt støkk, eller ramping, så stopper jeg hunden momentant på kommando. (bruker ikke line, når det er lovlig med hunden løs). Valp (og unghund) skal være dressert, før en slipper de løs i terreng! Mens andre (også proffe) lar valper rampe og jage fugl i begynnelsen, før de forlanger komplett RIOS. Flere veier, til Rom.  

 

Mine hunder har vært regelmessig ute i naturen (skog/fjell) fa de er små .Og da det er mange ti-talls mil til fjellet, har jeg allitd benyttet tamfugl trening fra vaplene har vært 3 - 4 mnd. gammle. Ser du nevner at det ikke er noe rapphøsns i nærheten.  Tja... har også reist 50 mil, for å trene valper/unghunder og dette er en viktigste perioden i deres liv. Og kan forsinke opplæring ganske mye, dette er en viktig periode. Og da må en også annstrenge seg litt, når en har stående fuglehund valper. Å bruke tid og noen kroner i valpe og unghund perioden kan være veldig nyttig.

 

Så har jeg rett i mine anntagelser, må du bare ta tiden til hjelp og ha med unghunden ut i terreng så ofte som mulig, uten de store forventningene. Det er jo også hjelp å få, hvis du kjenner en rutinert eier av stående fuglehund og kan få hjelp av vedkommede. Ellers så finnes det hundsentere (for stående fuglehunder) med proffe trenere her i landet. Og flere i nabolandet. Kan anbefale Anders Lundin, i Sverige.  Det er også en FB gruppe (Tuppen og Lillemor), hvor det finnes både proffe hundetrenere, folk med topp premierte fuglehunder, samt mange med div. erfaringer.

 

Angående jaging av sau og rein, så håper jeg du har hatt unghunden din på "sauedressur" (avensjonstrening).  At den jager, kan også tyde på amerikansk blod. Var kanskje noe værre når unghunden var valp. (Men du kunne fotsatt trening, når sauen var insamlet). 

 

Kan hende at hunden ikke er moden ennå, men jeg annbefaler likevel å får hjelp. Og jeg undrer på hvordan dressuren er? Min. en "stoppkomando" som sitter, tross provokasjoner! Og en "innkallings ordre" som sitter, før en slipper hunder løs! Da blir også samspillet bedre. Dernest, si minst mulig til hunden når den er løs. Da blir den for opptatt av deg og mindre fokusert på å utforske terrenget. Gå fortrinnsvis mot vinden, det vil være gunstig for å fange opp vitring. Ikke bli frustrert og sint selv om hunden roter rundt, hunden merker lett din frustrasjon. Når hunden går tilbake for å sjekke lukter, så går du bare videre. Ikke vent.   Blir det for mye tull, så ta en god pause og prøv på nytt. Er det for ille, koble hunden rolig og forlat terrenget den dagen.

Edited September 20, 2018 by Geco5

[tailgunner]

Min Is var på tredje sesongen før han plutselig fant ut hva som skulle gjøres. Det var mange mange dager i skau og fjell før han plutselig tok stand på rype, orre, rugde, rev og hare. Salig røre hele greia.

Mye av problemet var nokk at første året ble han ikke tatt med på skauen før han ble omplassert til meg.

Tren grunndressur og krev kadaverdisiplin. Ta han med på jakt med andre hunder og la han sekundere. Gjør slik Gecoen foreslår

[førstegang]

Det er nok riktig at hans første sesong ble meget amputert, mye av dette skylder jeg på de proffe lokale fuglehundtrenerne som mente at valpen ikke kunne gå ute før dressuren satt 100%. Denne valpen har vært av det staeste jeg noensinne har opplevd, hvor hverken dressurlenke, godbiter eller noe som helst har fungert.

Når det gjelder aversjonsdressur har vi allerede vært på sauedressur, hvor han ble erklært kurert, uten at jeg stoler nevneverdig på det beviset. Jeg vil si dressuren er ok minus, men jobber med saken der. Når rypene letter derimot er det ikke bare å nå inn til han. Dersom han løper mot meg har jeg muligheten til å stoppe han.

Eneste vi har av tamfugl her i området er duer, og tenker å gjøre ett forsøk med dette neste måned. Hadde ikke hatt noe imot å reise ett stykke for å få hjelp med hunden men har vært særdeles usikker på hvor jeg skal henvende meg.

Når det gjelder det å gå ute, så er han avhengig av å se meg til enhver tid, om han ikke har sporet av noe i nesa. Men han er kjapt tilbake igjen, og "søker" som oftest ikke lenger ut en 50-60 meter. Min far har hatt flere fuglehunder, og alle har tatt stand relativt tidlig i deres liv, så han er rådvill på hva som kan gjøres. Hans venner som har hatt IS har fortalt at de ofte er 2 år før de virkelig fungerer, men denne hunden virker jo ikke å fungere i det store å hele. Jeg har da blitt enig med min far å prøve denne sesongen også, så ser vi hvordan det utvikler seg med mer eksponering.