Raportering

[Melvin]

Jeg har en petit tispe på 3.5 år. Hun har foreløpig ikke blitt noe racer til å jage.

Hun jager i 5-10 min, slipper og kommer tilbake. Har nesten avskrevet hele bikja.

Men i helgen løsnet det. Da tok hun ut rådyr som paserte en av postene etter fem min. Posten fikk ikke skutt men bikja fortsatte i gode 20 min til før hun la av og begynte å følge bakfoten tilbake. I det hun kommer forbi posten på veien hjem. Og får øyekontakt med han. Hiver hun seg rundt og jager i nye 25 min.

 

I begeistring over forbedring i resultatet, lånte jeg meg en astro peiler og tok jeg meg fri i går og dro på skauen. Bikja tar ut rådyr etter 1/2 time. Og jager i 5-10 minutt. " Å nei, sabla møkkabikje" tenker jeg. Men i det bikja kommer tilbake, begynner hun å pipe og er svært utolmodig. Så jeg reiser meg opp og begynner å gå. Bikja leder vei og jeg følger på. Ser på gps peileren at vi er på vei direkte til tapet. Når jeg stopper opp stopper bikja opp. I det vi er 250 meter fra det forrige tapet. Stikker bikja. Og losen starter opp. Og loser i nye 45 min.

 

Kan det være en form for raportering? Virker som bikja vil forsikre seg om at vi er med å jakter.

 

Har i værtfall begynt å se at frøkna har begynt og våkne.

[Taiko]

På meg virker det som bikkja ikke føler seg trygg på at den finner

deg der den har forlatt deg. Har du vært tålmodig og holdt deg i ro

etter slipp hver gang

Taiko

[Melvin]

På meg virker det som bikkja ikke føler seg trygg på at den finner

deg der den har forlatt deg. Har du vært tålmodig og holdt deg i ro

etter slipp hver gang

Taiko

Er sikkert det som er problemet. Men høres litt bedre ut hvis man kaller det raportering.

 

Synes det er rart det med postskyttern. Tok ikke kontakt. Bare så at han var tilstede før hun heiv seg rundt og dro inn i losen igjen.

Har sitti på samme plassen hver gang. De gangen jeg har beveget meg har jeg sakte og rolig gått etter losen. Så når bikja slipper er jeg alltid tilsted.

Bikja er sinnsykt flink til å komme på bakfoten sin. Aldri noe tull, løper ikke veier eller finner på andre ting. Men det hjelper fint lite når bikja bare jager i 5-10 min.

 

Hadde jeg stått der bikja slapp meg av hadde jeg skutt det rådyret.

Men jeg mått jo selvfølgelig flytte på meg.

[Taiko]

På meg virker det som bikkja ikke føler seg trygg på at den finner

deg der den har forlatt deg. Har du vært tålmodig og holdt deg i ro

etter slipp hver gang

Taiko

Er sikkert det som er problemet. Men høres litt bedre ut hvis man kaller det raportering.

 

Synes det er rart det med postskyttern. Tok ikke kontakt. Bare så at han var tilstede før hun heiv seg rundt og dro inn i losen igjen.

Har sitti på samme plassen hver gang. De gangen jeg har beveget meg har jeg sakte og rolig gått etter losen. Så når bikja slipper er jeg alltid tilsted.

Bikja er sinnsykt flink til å komme på bakfoten sin. Aldri noe tull, løper ikke veier eller finner på andre ting. Men det hjelper fint lite når bikja bare jager i 5-10 min.

 

Hadde jeg stått der bikja slapp meg av hadde jeg skutt det rådyret.

Men jeg mått jo selvfølgelig flytte på meg.

Den fristelsen der er det fryktelig lett å falle for

 

Høres jo ut som bikkja begynner å bli tryggere da

[Jibrag]

Den fristelsen der er det fryktelig lett å falle for

 

Høres jo ut som bikkja begynner å bli tryggere da

 

Og det er da det er lett å drite på draget. Usikker bikkje som bare jager 5-10 min, plutselig tar den av og jager over en halvtime. "Far" blir storfornøyd og finner ut at han skal gjøre det helt store, og løper i vei for å få felt dyret på en bra post noen hundre meter lenger fram. Bikkja legger av, følger baksporet, kommer dit "far" skal være - og så er'n borte...

[Melvin]

Jeg flyttet meg bare 200 meter ut på ei flate. Så jeg var aldrig langt unna. Og med Gps peiler er det lett og se om bikja er på bakfot eller ikke. Da er det jo bare å stikke ned og melde fra om sitt nærvær.

Planen blir å prøve og følge bikja litt og støtte henne til å jage lengere og lengre unna. Og når hun slipper. Alltid være på bakfoten og ta i mot henne.

[Taiko]

Synes ikke du skal prøve å følge bikkja i det hele tatt jeg. men det er nå meg

[Truls]

Det kalles blinking. Bikkja blinker.

En kompis har det samme problemet med ei tispe han har, men det er begynt å bli bedre, bikkja synes å bli tryggere. Og nå går losen som bare det, men hvis elgen stikker, slipper bikkja etter et par hundre meter og kommer tilbake etter "far".

Det går seg nok til.

[Ranger]

Høres ut på meg og som hunden er/har vært litt utrygg ja, noen kan jo være litt "mjuke" i nervene. Men flott hvis dette er i ferd med å bedre seg, det virker jo som hun jager godt tross alt. Hvordan er søket? Mye og tett kontakt med hundefører, eller stikker hun ut på egenhånd?

[Melvin]

Søket er i trangeste laget. Den forrige dachsen jeg hadde gikk jeg i hjel søket på. Så jeg har prøvd å ikke gjøre det på denna. Men hun er trang i søket. Helt til det er godlukt. Da stikker hun. ¨

Frøkna er av den litt forsiktige typen. Men det virker til å være god nese på henne pluss at hun har hue på riktig sted. Så over tid kan det sikkert bli en duganes bikje. Vi har skutt fire rådyr for henne fordelt over 2006 og 2007. Hun jager både hare og rådyr. Aldri hatt reve los.

Pluss at vi har 2 første på blodspor. Har gått noen ettersøk med henne også. Og hun er flink og systematisk på sporet.

Rådyr jakt er min nr 2 jakt og kose jakt. Så jeg har desverre ikke fått brukt henne så mye som jeg håpet på. Men det kommer.

Gøy med framgang. Håper på at losene kan strekke seg til over timen etter hvert.

[Truls]

Personlig synes jeg det er greit at søket ikke er for stort. Det er mye artigere å være i det samme fylket som bikkja når hun tar ut, enn å sitte alene i et eller annet buskas og prøve å tolke peileren.

 

Og så lenge hun tar sats og futter avgårde når hun finner godlukt, ligger det jo an til mange fine opplevelser. Loslengden øker nok på etterhvert.

 

Lykke til