Stål fra gamle SKF kulelagere

[emtor]

Spørsmålet gjelder stål fra de gamle kulelagrene som SKF produserte. -Er det noen som vet betegnelsen på dette stålet?

Grunnen til at jeg spør er som følger. En bekjent av min far driver en del med treskjæring og er i tillegg en dyktig knivsmed. Han hadde en del treskjærejern som han hadde smidd av ringene på gamle SKF kulelagere. Disse skjærejernene skar helt annerledes og mye bedre enn "kjøpejernene" han hadde. Skulle gjerne prøvd å bruke dette stålet fra SKF som eggstål i et laminert knivblad, men jeg vet altså ikke hvilken betegnelse dette stålet har. (Han la vekt på at stål fra nye SKF kulelagere ikke dugde, det måtte være den gamle sorten.)

[stkl]

Her har du litt info : http://www.skf.com/portal/skf_no/home/

Visst dette ikkje er nok skal eg sjå i dei gamle SKF bøkene mine på kontoret på mandag.

[Edward]

SKF har ihvertfall brukt 52100, uten at jeg vet noe mer spesifikt.

Dette er samme stålet som Busse's Swamp Rat bruker, og en av mine favoritter blant knivstål.

[emtor]

Visst dette ikkje er nok skal eg sjå i dei gamle SKF bøkene mine på kontoret på mandag.

 

Takk skal du ha,- gjerne en kikk i bøkene.

Hvis det er lov å tippe for en ukyndig for meg, så ville jeg ha tippet at det gamle stålet kanskje var et lavlegert eller et ulegert karbonstål, og at SKF senere gikk over til et legert stål som ikke ruster så lett. Svenskene har alltid vært gode på stål, og jeg har liten tro på at SKF byttet stål p.g.a. generell dårlig kvalitet på det gamle stålet. Min gjetning er at gamle kulelagere hadde karbonstål og at de nye har rustfritt stål.

 

SKF har ihvertfall brukt 52100

Betyr betegnelsen 52100 at stålet har et karboninnhold på 1%?

[Edward]

Det har ca 1%, men jeg kjenner ikke til bakgrunnen til navngivningen.

 

Sammensetningen er:

 

C 0.95-1.10

Mn 0.20-0.50

Si 0.35 max

P 0.025 max

S 0.025 max

Ni Nil

Cr 1.30-1.60

[Metallurgen]

... det måtte være den gamle sorten.

 

For den har jeg aldri hørt fra smeder tidligere...

 

Knut Dahl bruker SKF-stål.

Han er ikke så ivrig på å selge det, men mulig du kan få kjøpt en liten bit for å teste.

 

SKF bruker nok fortsatt lavlegert stål i dagens kulelager, i de som ikke skal være rustfrie.

(440C, ATS-34 og BG-42 er utviklet for å være til rustfrie kulelager forøvrig.)

52100 er et kulelagerstål, men ikke sikkert at SKF bruker akkurat dette.

52 står for 1,45 % krom og 100 står for 1,0 % karbon, men det vil være en hvis spredning på sammensetningen.

50100 og 51100 er også kulelagerstål, med mindre krom tilsatt, hhv ca 0,5 og 1%.

 

Du har også "Thyrodur" som er endel brukt i kniver, og det vil nok være ganske nært stålet SKF bruker.

 

For de fleste stål brukt i smia, vil det være herdinga som gir størst forskjell i egenskapene, og deretter innholdet av karbon.

 

Hva slags stål bruker du nå?

[emtor]

Hvis ikke smedgubben hadde ment det måtte være av den gamle sorten så var han nok heller ikke knivsmed.

Du sikter vel til det faktum at folk flest holder seg til det de kjenner og det som funker, mens resten av verden går fremover.

Men at verktøyet han lagde av det stålet var godt, det er det ingen tvil om. Det kunne til og med jeg kjenne når jeg prøvde det. Jeg hadde nemlig lest i ei bok om treskjæring at en skulle kunne høre det "suse" når en skar med verktøy i godt stål og som var riktig satt opp og brynt, og dette jernet laget akkurat den lyden. De andre jernene han hadde oppførte seg ikke slik og var tungvinte å skjære med i forhold.

 

Hva slags stål bruker du nå?

Ja, hadde det enda vært så vel. Jeg er ingen smed, men har såvidt begynt å se meg om etter en gammel vask av rustfritt for å lage ei esse slik at jeg kan få prøvd meg litt med hammer og ambolt.

 

Knut Dahl bruker SKF-stål.

Han er ikke så ivrig på å selge det, men mulig du kan få kjøpt en liten bit for å teste.

 

Han Knut skal nå få ha stålet sitt i fred. Det er kanskje like greit å lete etter gammelt maskineri hos skrothandleren som en kan ta SKF-kulelagere ut av?

[Guest]

Det er kanskje like greit å lete etter gammelt maskineri hos skrothandleren som en kan ta SKF-kulelagere ut av?

 

 

Hvordan vet du evt at lageret er gammelt nok? Merkingen på SKF-lager har vært lik i hvertfall de siste 50årene, og om maskinen er gammel kan lageret ha blitt skiftet i forrige uke.

[emtor]

Hvordan vet du evt at lageret er gammelt nok?

 

Ja, der sier du noe. -En får prøve å få greie på hvilke ståltyper SKF har brukt opp igjennom tidene. Kanskje kan en få kjøpt samme stålet eller en lignende kvalitet? Uansett, hvis en ikke får tak i det får en velge ett eggstål med noenlunde lignende og god kvalitet. Knivsmeder lager nok utmerkede knivblader av andre og lettere tilgjengelige ståltyper også.

[Edward]

Burde by på svært små problemer å få tak i "gammeldags" kulelagerstål. Lages mye bra customkniver av slikt.

[Metallurgen]

Hvis ikke smedgubben hadde ment det måtte være av den gamle sorten så var han nok heller ikke knivsmed.

Du sikter vel til det faktum at folk flest holder seg til det de kjenner og det som funker, mens resten av verden går fremover.

Men at verktøyet han lagde av det stålet var godt, det er det ingen tvil om. Det kunne til og med jeg kjenne når jeg prøvde det. Jeg hadde nemlig lest i ei bok om treskjæring at en skulle kunne høre det "suse" når en skar med verktøy i godt stål og som var riktig satt opp og brynt, og dette jernet laget akkurat den lyden. De andre jernene han hadde oppførte seg ikke slik og var tungvinte å skjære med i forhold.

 

Tviler ikke på at verktøyene var gode, men det kommer nok mest av at han hadde herda og slipt de riktig.

Effekten av stålsammensetningen vil gjøre seg mest gjeldende på eggholdbarheten.

Smeder baserer seg stort sett på praktisk erfaring, og da er det selvsagt best å holde seg til de legeringene man har rutine på. En liten forandring i sammensetningen vil kunne gjøre at han "bommer" på herdingen ut ifra prosedyren han bruker på den tidligere legeringen, men det trenger ikke være noe som gjør stålet uskikket i smia.

 

Diskuterte kulelagerstål med en smed nå, som smir endel eggverktøy. Han hadde ikke merket noe forskjell på gamle (typ 60-tallet) vs. nye kulelager fra SKF, heller ikke noen stor forskjell i forhold til andre produsenter.

 

Det går greit å banke ut en lagerbane, men det er litt jobb.

 

Om du har liten erfaring med smiing, bør du ikke begynne med lavlegert stål (som SKF eller Arne/Sheffield/SS2140/O1). Disse er mer krevende å få optimalt, og det er lettere å få feil.

Et rent karbonstål, som UHB 20C, vil være lettere å starte opp med.

Du kan f.esk høre med Steen Nielsen, www.smie.no

Han selger flere forskjellige eggstål.

[emtor]

Steen Nielsen har jeg hørt om. Det er han dansken som bor i Hannevika i Kristiansand hvis jeg ikke tar feil.

Jeg har tenkt i samme baner, at å starte litt enkelt er det beste, og at det gjelder å bli kjent med den/de ståltypene en jobber med. Jeg tror jeg kjøper stål av Nielsen den dagen jeg får essa opp å stå.-Så får jeg øve meg på å forme noe skrapjern til å begynne med. Tror neppe jeg bør prøve meg på et mønstersmidd samuraiseverd med det første.

[Metallurgen]

Det stemmer.

 

Laminering av blader er en ganske vanskelig sak i seg selv. Ikke bare er det endel teknikk med lamineringen, men stålet blir utsatt for diverse når man er oppe på sveisetemperatur som kan redusere resultatet.

Om du ønsker brukbare blader for å øve på herding i starten, kan helstålblader i fjærstål (5160) være en mulighet. Du kan nok få brukbare helstålblader i kulelagerstål også, men da bør herdeprosedyren være rimelig "inne".

[emtor]

Et helstålblad trenger vel nødvendigvis ikke bli så ille sammenlignet med et laminert blad. Grunnen til at smeder lager blader med hardt eggstål omsluttet av en seig kappe er vel for å få en kniv med hard egg som ikke knekker så lett når den bøyes?

Får en ikke omtrent det samme resultatet hvis en sørger for at kun eggen herdes? Jeg har sett at japanske smeder legger leire på bladet slik at en får en jevn overgang i herdingen fra eggen og videre opp mot ryggen av bladet. Et slikt blad skulle vel få lignende egenskaper som et laminert blad?

Det at stålet blir utsatt for diverse ved sveisetemperatur,-betyr det at korrekt sveisetemperatur alltid er uheldig for stålet, eller betyr det at det er et ganske smalt temperaturområde en bør holde seg i, og at det er lett å komme opp i for høy temperatur som vil ødelegge stålet? Hvis det er slik, så ser jeg problemet med at enten blir sveisen dårlig på grunn av for lav temperatur, eller så ødelegger en stålet på grunn av for høy temperatur. Hvis det i tillegg er slik at forskjellige ståltyper har vidt forskjellige maxtemperaturer, vil en da få problemer med at sveisetemperaturen for det ene stålet vil ødelegge den andre ståltypen? Hvis det er slik, så er det altså ikke bare å kline sammen hva som helst av ståltyper når en laminerer.

Som alt annet så er vel smedkunst også en kabal som kan være vanskelig å få til å gå opp.

[Metallurgen]

Et helstålblad trenger vel nødvendigvis ikke bli så ille sammenlignet med et laminert blad. Grunnen til at smeder lager blader med hardt eggstål omsluttet av en seig kappe er vel for å få en kniv med hard egg som ikke knekker så lett når den bøyes?

Får en ikke omtrent det samme resultatet hvis en sørger for at kun eggen herdes? Jeg har sett at japanske smeder legger leire på bladet slik at en får en jevn overgang i herdingen fra eggen og videre opp mot ryggen av bladet. Et slikt blad skulle vel få lignende egenskaper som et laminert blad?

Det er omtrent det ja. En tollekniv var tenkt brukt til mye forskjellig på gården, og skulle tåle å bli bøyd litt på. Laminering er en fordel, spesielt om stålet er av dårlig kvalitet eller ikke optimalt herda. Soneherding/leirherding vil gi en lignende effekt.

Om stålet er rent, riktig sammensatt og herda riktig, vil behovet for laminering/soneherding være mindre eller helt unødvendig.

 

 

Det at stålet blir utsatt for diverse ved sveisetemperatur,-betyr det at korrekt sveisetemperatur alltid er uheldig for stålet, eller betyr det at det er et ganske smalt temperaturområde en bør holde seg i, og at det er lett å komme opp i for høy temperatur som vil ødelegge stålet? Hvis det er slik, så ser jeg problemet med at enten blir sveisen dårlig på grunn av for lav temperatur, eller så ødelegger en stålet på grunn av for høy temperatur. Hvis det i tillegg er slik at forskjellige ståltyper har vidt forskjellige maxtemperaturer, vil en da få problemer med at sveisetemperaturen for det ene stålet vil ødelegge den andre ståltypen? Hvis det er slik, så er det altså ikke bare å kline sammen hva som helst av ståltyper når en laminerer.

Som alt annet så er vel smedkunst også en kabal som kan være vanskelig å få til å gå opp.

Temperaturintervallet for essesveising er ganske smalt. Teknikken de fleste smedene bruker er å ta det rett etter at stålet begynner å "brenner" (begynner å gnistre), men det riktige er å ta det rett før.

Som du er inne på, så har forskjellige stål forskjellige sveisetemperaturer.

I tillegg til dette er den høye temperaturen ødeleggende for stålet; "brenning" (smelting), kornvekst og decarburisering.

Det er alltid eggstålet som er mest utsatt, omleggstålet tåler høyere temperatur før "brenning", og her er ikke decarburisering noe problem.