Spørsmål om tildeling, bestandplan etc (hjort)

[Cutlass]

Har noen undringer rundt de ulike aspektene som tilhører hjortejakten. Har lest i ulike tråder, men ikke fått en klar definisjon på hva enkelte ting innebærer (er mye ulik praktisering virker det som..)

 

Antar at telling, "sett hjort"-skjema og topografi bestemmer om ulike jaktfelt får mer eller mindre tildeling innad i et storvald, men dette er spørsmål jeg kommer med for å bedre skjønne regelverket

 

 

Deler inn spørsmålene slik at det er enklest mulig å sile informasjonen.

 

 

1. Bestandsplan: Et storvald, bestående av f.eks 10 jaktfelt, har en bestandsplan. I denne planen er det 150 frie dyr. Betyr dette at storvaldet har 150 valgfrie dyr å forholde seg til?

Er det slik å forstå at da kan storvaldet eksempelvis dele ut 15 stk. dyr til hvert jaktfelt, og jaktfeltleder bestemmer deretter hvilke typer dyr som skal felles innad i dette jaktfeltet (kolle, kalv, bukk, ungdyr)?

 

2.Periode: Er det slik å forstå at når det finnes en bestandsplan, så skal den gå over x antall år før den "fornyes"? Dvs at de overnevnte 150 dyra storvaldet har, skal skytes f.eks iløpet av en 3-års periode? Og etter 3 år vurderes bestanden på nytt og ny 3-års fordeling inngås?

 

3.Tildeling innad i jaktfeltet: Noen jaktfelt tildeler løyver til grunneier kun etter eiendommens størrelse, andre etter skyld. I det aktuelle jaktfelt er det 15 dyr som skal deles ut blant grunneierene, og kolle skal kun skytes sammen med kalv. Dersom ene grunneieren kun har areal/skyld nok til kun 1 løyve, kan han godta å kun bli tildelt ungdyr år etter år ? Eller kan han "kreve" å få rotasjon på f.eks ungdyr, kalv og voksen bukk ved bruk av eksempelvis Lagües forholdstall?

 

4.Fikk ikke skutt dyr i år: Er det en automatisk regel, når storvaldet har en bestandsplan, som sier at dersom ene grunneieren i et jaktfelt ikke lykkes med å skyte sitt tildelte dyr, kan han da skyte 2 neste år? I nevnte jaktfelt skyter hver grunneier kun sine egne tildelte dyr.

 

Håper spørsmålene var forståelige, prøver med dette å sette meg bedre inn i hvordan regulering og avskyting bestemmes og skal foregå.

[mork]

1. Bestandsplan: Et storvald, bestående av f.eks 10 jaktfelt, har en bestandsplan. I denne planen er det 150 frie dyr. Betyr dette at storvaldet har 150 valgfrie dyr å forholde seg til?

Er det slik å forstå at da kan storvaldet eksempelvis dele ut 15 stk. dyr til hvert jaktfelt, og jaktfeltleder bestemmer deretter hvilke typer dyr som skal felles innad i dette jaktfeltet (kolle, kalv, bukk, ungdyr)?

 

Planen skal si noe om %-vis fordeling på de ulike kategoriene dyr. For å komme nærmest mulig målene for avskytingen er det nok mest relevant at styret i storvaldet har en overordna styring på tildelingen til de ulike feltene. Dvs. når dyrene har kommet på jaktfeltnivå er disse spesifisert.

 

2.Periode: Er det slik å forstå at når det finnes en bestandsplan, så skal den gå over x antall år før den "fornyes"? Dvs at de overnevnte 150 dyra storvaldet har, skal skytes f.eks iløpet av en 3-års periode? Og etter 3 år vurderes bestanden på nytt og ny 3-års fordeling inngås?

 

Riktig.

 

3.Tildeling innad i jaktfeltet: Noen jaktfelt tildeler løyver til grunneier kun etter eiendommens størrelse, andre etter skyld. I det aktuelle jaktfelt er det 15 dyr som skal deles ut blant grunneierene, og kolle skal kun skytes sammen med kalv. Dersom ene grunneieren kun har areal/skyld nok til kun 1 løyve, kan han godta å kun bli tildelt ungdyr år etter år ? Eller kan han "kreve" å få rotasjon på f.eks ungdyr, kalv og voksen bukk ved bruk av eksempelvis Lagües forholdstall?

 

Rotasjon er en fin måte. Det er ulike tilnærminger til dette rundt om i landet. Her må man komme fram til enighet, slik at ”rettferdigheten” til slutt har nådd alle.

 

4.Fikk ikke skutt dyr i år: Er det en automatisk regel, når storvaldet har en bestandsplan, som sier at dersom ene grunneieren i et jaktfelt ikke lykkes med å skyte sitt tildelte dyr, kan han da skyte 2 neste år? I nevnte jaktfelt skyter hver grunneier kun sine egne tildelte dyr.

 

Nei. Ikke-skutte dyr blir ikke automatisk overført til neste år. Dette har blitt presisert i Viltloven med rundskriv 2012.- §19 (s. 40) Se link: http://www.miljodirektoratet.no/Global/ ... 202012.pdf" target="_blank

[Cutlass]

Vedrørende spørsmål 1: Da er det alså jaktfeltleder som bestemmer (alene?) hvilke dyr hver enkelt grunneier skal få tildelt, av de ulike dyrene som jaktfeltet får spesifisert tildelt av storvaldet. Korrekt?

 

Vedrørende spørsmål 3: Da tolker jeg det som at rotasjon er opp til hvert enkelt jaktfelt å avgjøre. Så dermed kan grunneier som kun har 1 løyve, få tildelt ungdyr år etter år, mens de andre i samme jaktfelt ( som har 2 løyver eller flere) kan likevel få rotasjon på sine løyver.

 

Vedrørende spørsmål 4: Burde kansje tatt med at det jeg mente, var at innenfor en slik periode på f.eks 3 år, så kunne dyr bli overført til neste år (viss innenfor samme periode). Dette for å nå planlagt avskyting etter bestandsplanen. Sitert fra linken du la ut:

 

"Det må imidlertid tas hensyn til hvor detaljert avskytingen er beskrevet i bestands-planen. Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en ”ubenyttet” kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote.

 

Men dette går alså ikke? Mener å ha hørt enkelte felt som praktiserer dette...men er ikke sikker.

[jmonsen]

1. Jaktfelt leder bestemme ikke. Jaktfeltets medlemmer fordeler viltet etter areal og rullering.

3. Ja m en har en treårig avskytingsplan.

 

Du finner en finfordelings nøkkel fahjort.com Men der er det ikke en flerårig fordeling.

[mork]

Vedrørende spørsmål 1: Da er det alså jaktfeltleder som bestemmer (alene?) hvilke dyr hver enkelt grunneier skal få tildelt, av de ulike dyrene som jaktfeltet får spesifisert tildelt av storvaldet. Korrekt?

 

Vedrørende spørsmål 3: Da tolker jeg det som at rotasjon er opp til hvert enkelt jaktfelt å avgjøre. Så dermed kan grunneier som kun har 1 løyve, få tildelt ungdyr år etter år, mens de andre i samme jaktfelt ( som har 2 løyver eller flere) kan likevel få rotasjon på sine løyver.

 

Vedrørende spørsmål 4: Burde kansje tatt med at det jeg mente, var at innenfor en slik periode på f.eks 3 år, så kunne dyr bli overført til neste år (viss innenfor samme periode). Dette for å nå planlagt avskyting etter bestandsplanen. Sitert fra linken du la ut:

 

"Det må imidlertid tas hensyn til hvor detaljert avskytingen er beskrevet i bestands-planen. Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en ”ubenyttet” kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote.

 

Men dette går alså ikke? Mener å ha hørt enkelte felt som praktiserer dette...men er ikke sikker.

 

Overføring av ikke-skutte dyr har vært praktisert, ja.

Forskriften sier nå at dette ikke skal være hovedpraksis. Mangler du 10 dyr når jakta er slutt, ja så mangler du 10 dyr. Tidligere

kunne man overføre 20% til neste år, i eksempelet mitt, 2 dyr. Nå er man på vei vekk fra denne praksisen.

 

Vi rullerte bestandsplana i år. Der tok vi bort muligheten til overføring av ikke skutte dyr.

[Cutlass]

1. Jaktfelt leder bestemme ikke. Jaktfeltets medlemmer fordeler viltet etter areal og rullering.

 

Når jeg får oversikt over tildelingen i vårt jaktfelt fra vår jaktfeltleder, er dyrene ferdig fordelt ut til de ulike grunneierene. Jeg har ikke blitt forespurt noe angående fordelingen, vet ikke om noen av de andre grunneierene har blitt rådført heller. Men ser jo at de med flere løyver har rullering, og de med kun 1 løyve har det samme dyret år etter år.

 

Er dette i henhold, eller er det kun opp til hver enkelt jaktfeltmedlem å eventuelt si sin mening? Og eksempelvis, hva om den ene grunneier (med kun 1 løyve) vil ha rullering, men de andre (med 2 eller flere løyver) ikke vil at vedkommende skal ha rullering, hva da? Må han da ta til takke med det samme dyret år etter år?

[mork]

Jaktfeltene skal/bør ha et styre som håndterer tildeling. Visst ikke kan misnøye oppstå, slik du opplever.

[DoctoRoy]

Og eksempelvis, hva om den ene grunneier (med kun 1 løyve) vil ha rullering, men de andre (med 2 eller flere løyver) ikke vil at vedkommende skal ha rullering, hva da? Må han da ta til takke med det samme dyret år etter år?

Storvaldet har vedtekter. I vedtektene står det noe om årsmøte og hvordan man melder inn saker til årsmøte. Vil foreslå et du tar kontakt med de andre som får ett løyve i året og legger frem ditt syn for de og spør om de sitter med samme følelsen. Alt etter hva resultatet blir av den øvelsen så kan dere melde inn sak hvor dette skal tas på årsmøtet. Det er også smart å bli enige dere imellom om hva dere ønske som resultat og har med et forslag til vedtak.

[Cutlass]

Takker for gode råd og forklaringer, ville med denne tråden ha mer innsikt i forvaltningen og håndtering av ulike saker i vald, noe jeg nå har fått.

 

Skal ta infoen og rådene med meg videre