Jump to content

Forvaltningsverdi av aldersbestemmelse av skutt hjort?


Koie

Recommended Posts

Hei gode kammerater,

 

For hjort er det grei skuring å aldersbestemme skutte dyr kun ut ifra kjeven opp til og med 2,5 år. For eldre dyr trengs tannsnitting for å bekrefte nøyaktig alder. Vi vet og at stadig flere elg- og hjortekommuner har innført praksis med innsamling av kjever/tenner til aldersbestemmelse som skal gi verdifull kunnskap om aldersstruktur og produktivitet i bestandene.

 

Det ville vært interessant å høre hvor utbredt slike praksiser er rundt om i landet, spesielt når det gjelder hjortekommunene. I tillegg ønsker jeg å høre argumenter for (eller imot) innsamling av tenner til aldersbestemmelse hos hjort?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hos hjorten derimot, må jo verdien av en slik kartlegging være mindre interessant? Hjorten kommer stort sett alltid med en kalv uavhengig av klimatiske forhold og tetthet likevel. Det kan jo være artig nok å vite om kronhjorten som ble skutt var fem eller seks år men hvilken forvaltningsmessig verdi har dette?

 

Det ville vært interessant å høre hvor utbredt slike praksiser er rundt om i landet, spesielt når det gjelder hjortekommunene. I tillegg ønsker jeg å høre argumenter for (eller imot) innsamling av tenner til aldersbestemmelse hos hjort?

 

For kommuner uten hjort er nok en slik kartlegging av hjort uinteressant - der har du helt rett.

Gjennom innsamling av kjever og sjekking av tennene kan man danne seg et bilde av alderen på hjortene. Det kan være nyttig når det gjelder planlegging av forvaltningen. Skytes det for mange dyr i en bestemt aldersgruppe? Blir bestanden yngre og denslags.

Sånn for ordens skyld vil jeg si at vi driver ikke å trekke tennene ut av kjeften på hjorten. Vi sender inn den en halvdelen av underkjeven. Unntaket er kalver og bukker en ønsker å stoppe ut. Hovedvekten ligger på koller. Vil argumentere mot å sende inn kun tenner - for de sitter få himla fast og så er det ikke alltid vi har med rette typen tang heller.

Tidligere så sendte vi inn livmoren på skutte koller, men det ble det slutt på da det viste seg at flere av jegerne ikke visste hvor på dyret den befant seg. Dette basert på hva som ble sendt inn mistenkt for å være livmor - antakelig i beste mening.

Link to comment
Share on other sites

Tidligere så sendte vi inn livmoren på skutte koller, men det ble det slutt på da det viste seg at flere av jegerne ikke visste hvor på dyret den befant seg. Dette basert på hva som ble sendt inn mistenkt for å være livmor - antakelig i beste mening.

 

Iflg Hjorteviltforskriftens §25 er en jeger pliktig til å levere inn bl.a kjønnsorgan fra hjortevilt dersom et av forvaltningsleddene krever dette "Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnemnda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen."

 

I min hjemkommune har dette medført innstramning de siste åra, og det er uttalt at gjentagende manglende innlevering/feil innlevering vil føre til at storvaldet/tildelingsområdet vil få avkorting i de økonomiske midlene fra det kommunale viltfondet. Og for så vidt kan jeg nevne en uttalelse som kom i denne sammenheng, dog ikke fra en forvaltningsperson: "skull da bærre mangel om ittj ein vaksi jæger klare å finn fetta". :mrgreen:

 

Det er vel også litt lett å mistenkeliggjøre jegere som leverer inn en endetarmsbit i stedet for ei livmor - hadde virkelig det felte dyret ei livmor i hele tatt, eller ble det feilskutt et hanndyr...?

 

Når det er sagt: (Og jeg legger ikke skjul på at min innfallsport til dette er fra elgforvaltninga, men det er relativt overførbart) Det som kanskje er mest interessant i forvaltningsøyemed er ikke hvor gamle dyra er, men sammenhengen mellom alder og reproduksjon. For elgen er det verdifullt å vite hvor tidlig dyra blir kjønnsmodne, hvor tidlig de føder kalv, hvor mange kalver de ulike aldersgruppene av kyr føder, og hvor lenge de er produktive (og hvor produktive i gammel alder). I min kommune har denne type analyser ført til at vi har fått forståelse for at vi har en hel aldersklasse med unge elgkyr som produserer en stor andel av kalvene. Ca 2/3 av kvigene blir kjønnsmodne, og ca 1/3 av 2.5-åringene føder kalv. Ettersom dette er den mest tallrike aldersgruppen av elgkyr, vil dette medføre en betydelig større tilgang på kalv enn om de konsekvent ble kjønnsmodne et år senere.

 

Som et eksempel fra min kommune i 2013: Av 94 felte elgkyr 2.5 år eller eldre var 37 2.5 år gamle. Hvis dette er indikativt for aldersfordelinga, tilsier dette at rett under halvparten (grovt sett 40%) av de voksne kyrne er 2.5-åringer. Normalt sett ville en ikke regnet med at disse fødte kalv. Det vi har funnet ut er altså at mellom 10-15% flere av de voksne kyrne produserer kalv. Og i en tett elgbestand utgjør dette en god del kalver... Vi feller ca 400 kalv i året, og dersom 2.5-åringene produserte like mye som voksne ville det utgjøre 40-60 av disse kalvene (men reelt sett vil det være lavere pga lavere tvillingrate hos yngre kyr)

 

Å bare forske på hvor gamle dyra er, er egentlig ikke så veldig verdifullt.

 

Om det er interessant ligger 2013-rapporten fra min kommune her: http://prosjekt.hint.no/tkv/hjortedyr/Nr%20162%20Elg%20i%20Steinkjer%202013.pdf

 

Vi har data tilbake til 2006 på tannsnitting og kjønnsorgan, og merk at alle de resultatene som er tatt frem her er kun basert på undersøkelser av tannsnitt, livmor, samt de obligatoriske data jegerne skal rapportere uansett (slaktevekter, fellingsdatoer osv)

 

Det ironiske er kanskje at resultatene i relativt liten grad blir hensyntatt i forvaltninga. Ett av fem storvald/tildelingsområder har valgt å flytte elgjakta 10 dager frem i tid (jaktstart 1/10) pga klare indikasjoner om seinere brunst, ut over det har det skjedd veldig lite. Jeg sitter for øvrig som leder i dette storvaldet/tildelingsområdet og er neppe objektiv i mine uttalelser, men jeg har klare meninger om hva jeg mener er rett i forvaltningsøyemed. Men det er ikke bare elgen som skal forvaltes, men også jegerne/jaktinteressene...

Link to comment
Share on other sites

Ut fra aldersbestemmelsen kan man si noe om kjønnsfordeling og bestandsstørrelse. Dette er lettere i et fjøs der man har kontroll på migrasjon og andre dødsårsaker.

 

Hvis f.eks. gjennomsnittsalderen på hanndyr er en tredel av hunndyr, så er det tre ganger så mange hunndyr. Forutsatt at det blir født like mange av hvert kjønn som det dør, over tid.

 

Om man gjør slik som er vanlig rundt omkring og skyter litt større andel hanndyr enn fødselsfordelingen tilsier. Så må nødvendigvis skogen fylles med hunndyr (endret kjønnsfordeling) eller flere av hunndyrene dør en naturlig død. Fortsatt over tid.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...