Jump to content

Hunden sørger...


D99

Recommended Posts

Avlivet nylig gammelbikkja og nå "sørger" unghunden. Unghunden er snart 1 år gammel og ble helt rar etter at lekekompisen ble borte. Uansett, spørsmålet er; burde jeg ha latt unghunden lukte på gammelhunden etter at denne var avlivet og at dette kanskje kunne vært gunstig for "sørgeprossessen"? Noen som har synspunkter? Begge hunder øst-laika. (Bdw, gammelhunden ble avlivet på en korrekt måte med skytevåpen osv. så en del blodsøl var det.)

Link to comment
Share on other sites

Du er klar over at det ikke er lov å skyte hunden ?

 

Forskrift om avliving av hund og katt

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-10-11-991

 

Avliving kan bare foretas med:

1) Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen.

Link to comment
Share on other sites

Nei prøver ikke å tilegne hunden noen menneskelige egenskaper. Imidlertid er det en god del år siden sist jeg "byttet" hund på denne måten og kan ikke huske at valpen da oppførte seg slik som unghunden nå. Kan kanskje ha med å gjøre at forrige gang var nyhunden betydelig yngre og kanskje ikke like knyttet til gammelhunden. Og så var det nå en nabo som sa at han hadde hatt suksess med å la den gjenværende hunden få snuse på den døde hunden etterpå, derfor spørsmålet. Joda, regner sterkt med at nyhunden kommer over dette, men men... :)

Link to comment
Share on other sites

Dyr kan vise adferd som minner om sorg - det stiller store utfordringer til eieren. I en slik tilstand har et dyr de samme behov for fysisk kontakt som et menneske. Til de som påstår at dette er å antropomorfere (tillegge menneskelige egenskaper) må jeg bare si at de må lese litt videre i boken.

I en sorgsituasjon vil de grunnleggende behovene være like for alle pattedyr.

Link to comment
Share on other sites

Her i huset har det vært hunder nesten like lenge som jeg sjøl har. Og hver gang en blir borte går den/de som er igjen og leter, uler, ligger dønn stille og ser "trist" ut. At hunder føler tap er hevet over tvil, men tankegangen er nok mer objektiv enn hos oss mennesker, så det går fort over. Jeg ville ikke latt ungbikkja lukte på liket, det fører vel neppe noe godt med seg. Ikke at det skader hunden psykisk slik at den trenger terapi, men tror neppe dyret forstår hva som har skjedd noe bedre.

Link to comment
Share on other sites

Sist jeg var i din situasjon, så satt jeg med den sørgende hunden på fanget hele kvelden(hjalp vel meg mest tenker jeg....) Dagen etter var den enda litt merkelig, og gikk og leita, men fikk mye kos og klapp, så gikk det over etter hvert.

 

Gi hunden mye oppmerksomhet, lek og morro, så går dette over skal du se

Link to comment
Share on other sites

Den diskusjonen kan dere ta utenfor tråden, TS har nettopp måttet avlive hunden sin. For mange hundeeiere er dette som å miste et familiemedlem.

 

Vi har hatt hund i familien i snart 50 år så jeg vet alt om hvordan det er å miste en firbeint kompis.

Link to comment
Share on other sites

Tror dyr forstår død ganske bra egentlig, særlig jakthunder vil jeg påstå, som stadig følger sporet frem til et dødt dyr.

 

Hadde kanskje vært bra for unghunden å få se og lukte at kompisen var død. Han hadde nok sørget likevel, men den hadde ikke trengt å lure på Hvor den andre hadde blitt av....

 

My 5 cents.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...