Ripsgelé og annen gelé

[Sako 30-06]

Da var årets fangst av ripsgelé i havn. Ripsgeléen er med årene blitt nesten like obligatorisk som rognebærgeléen hos oss. Det er ikke alltid like enkelt å få laget den, for ripsbusker vokser ikke i hagen vår. Imidlertid hender det rett som det er at vi får byttet til oss eller spandert på oss noen kilo rips fra venner, naboer eller bekjente, så vi klarer å holde produksjonen oppe på et tilfredsstillende nivå. Til ca. 5 kilo ripsgelé brukte vi denne gangen:

 

- Omkring en bærepose full med rips. Akkurat såvidt fullmoden er best, for da er bærene rikest på pektin (som er det stoffet som gjør geléen stiv). Bærene kan godt være frosset først, det var våre denne gangen. På den måten er man ikke avhengig av å lage til geléen samme dag som man har plukket bærene. Det gjør ingenting om bærene fremdeles sitter på klasene, så man slipper å rense ripsen før tillaging

- Sånn omtrent tre kilo sukker

- Ca. ei flaske flytende Certo

- En kjele på omkring ti liter

- Et silklede for safting

- Ei syltetrakt

- Mange nok rene syltetøyglass, dampet over rist i noen minutter og satt til avkjøling på et rent håndkle

 

Ripsen puttes i kjelen og overhelles akkurat nok vann til at bunnen dekkes med litt vann. Dette er for at ikke bærene skal svi seg før de begynner å safte seg. Det hele kokes opp og får koke til bærene har saftet seg, mao. falt sammen og sprukket. Ikke kok for lenge, for da blir safta og geléen uklar. Det hele tømmes over i silkledet og får stå til det har sluttet å renne. Man kan klemme forsiktig på massen for å få ut mer saft, men ikke fall for fristelsen til å kryste de siste dråpene ut av bærmassen. Det gir også grumset saft og uklar gelé. Man måler opp safta, har den tilbake i kjelen og koker opp. Skum godt. Tilsett omkring en (dvs. mellom 0.8 og 1.2) kilo sukker pr. liter saft, smak til for å finne ut hvor mye sukker som er "passe". Sukkermengden avhenger av hvor syrlige bærene er. Hvis du har vært heldig med bærene, vil du allerede se at safta klumper seg rundt sukkeret når man har det i. Dette tyder på mye pektin og en stiv og god gelé. Kok opp under omrøring, tilsett omtrent ei flaske flytende Certo pr. ca. en og en kvart liter saft (målt før du tilsatte sukkeret) og la det hele fosskoke i et drøyt minutt. Hvis bærene har mye pektin eller du ikke har Certo i huset kan du lage geléen på gamlemåten: La den fosskoke fra 2 til 20 minutter mens du med jevne mellomrom tar geléprøven: Drypp en dråpe av safta på en teskje og la den avkjøles. Hvis safta ikke renner av skjeen, blir geléen stiv. Skum godt enda en gang. Fyll gelésaften over i de rene glassene (det er nå det er en stor fordel med ei syltetrakt), pass på at det ikke er søl på munnen av glasset og tørk av med en ren fuktig klut hvis nødvendig, sett på lokk og la det hele avkjøles.

 

Om geléen blir stiv avhenger av balansen mellom pektin, syre og sukker. Det må være nok av alle tre tingene, og hvis bærene ikke er påfallende syrlige kan man gjerne tilsette saften av en sitron eller litt sitronsyre. Dette pleier ikke jeg å gjøre, siden jeg er litt omhyggelig med å bruke bare såvidt modne bær eller frukt. Med ei flaske Certo eller to skal man kløne nokså godt eller ha uforholdsmessig mye uflaks for ikke å få sånn noenlunde stiv gelé.

 

Ripsgelé er ypperlig for å smake til en rømme- eller fløtebasert viltsaus, den gjør seg utmerket istedenfor tyttebær eller rognebærgelé som tilbehør til fugl og annet vilt, den passer utmerket oppå patéer og posteier og den er minst like god som hjemmekokt jordbærsyltetøy på nystekte franske croissants sammen med en god Café au lait. Eller caffe latte, om man vil Ripsgelé er også en av hovedingrediensene i Cumberlandsaus.

 

Annen gelé lages på samme måte. Selv lager jeg rognebærgelé av like deler rognebær og syrlige norske epler som saftes sammen og ellers etter samme oppskrift som ovenfor. Jeg synes blandingen av 50/50 rognebær og epler gir en mye mildere og bedre smak enn hvis man lager geléen på bare rognebær.

[Finnlight 338WM]

Da var årets fangst av ripsgelé i havn. Ripsgeléen er med årene blitt nesten like obligatorisk som rognebærgeléen hos oss. Det er ikke alltid like enkelt å få laget den, for ripsbusker vokser ikke i hagen vår..

 

Gravde opp 17 ripsbusker fra hagen i fjor høst. Plantet ned igjen 4-5 stykker, og heiv resten. Så neste gang behovet for rips eller solbær melder seg, så sender du bare en pm. å det koster ikke mere en en par-tre glass med rognebær gele i retur