Hjortebrunst i Skotland

[STUBBERUD]

Etter et par timers flytur over Nordsjøen, ble Ivar og jeg plukket opp av vår sjåfør og altmulig mann under oppholdet Lachlan Macdonald. Flyturen til Abeerden gikk raskt, og med Lachlan's hjelp gikk våpenspedisjon raskt og smertefritt på lufthavnen. Målet for kvelden var Balbeag hvor vi ble innkvartert i en stor og meget komfortabel lafta hytte. Her ventet Henning Larsen, Direct Sporting Lets agent i Norge med nydelig middag. Kan like gjerne nevnes først som sist, Henning er en virkelig mesterkokk. Første kvelden ble vi servert kylling med stekte potetbåter, stekte grønnsaker og en nydelig saus. Etter mat ble bagasjen pakka ut og utstyret klargjort for påfølgende morgens jakt. Vi var oppe klokken 07.00 og etter en bedre frokost gikk ferden til Dalnaspil estate. Rask innskyting av rifler så bar det til fjells. Jeg gikk med stalker Ian Kennedy og Henning som var med som fotograf under jakta. Været skiftet konstant, og i løpet av dagens 2-3 første timer hadde vi opplevd alle de 4 årstidene. Snø, regn, vind og strålende solskinn. Hjortebestanden var som forventa noe helt annet en hjemme i Norge, men mengden hjort overgikk mine villeste fantasier. Har aldri opplevd å se så mye hjort i hele mitt liv. På tross av den store hjortebestanden skulle det vise seg at jakta på brunsbukkene var alt annet en lett. De store bølgede fjellryggene ga lite skjul, så det ble med mye lav åling for å komme i posisjon. Rypebestanden på Dalnaspil var også utrolig å oppleve for oss nordmenn. Talte flere hunder ryper i løpet av dagen.

 

 

 

 

Første dag frem til lunsj gikk med på å komme seg opp i høyden hvor vi hadde god oversikt over dalene rundt oss. Bukkebrøla runget i fjellet og vi startet speidinga etter en passende bukk. Vi studerte et 10 talls bukker som enten var for unge eller for store. Tilslutt fant vi en passende bukk i en stor flokk. Ålinga begynte og vi kom oss inn på rundt 200 meter. Da besluttet leder hinda at nå var det på tide å bytte beite. Flokken som telte rundt 40 dyr, fulgte lyddig med og en times lav åling var til liten nytte da flokken flyttet seg ned dalen og opp neste fjellside. Nye runder med speiding og bedømming av bukker førte ikke frem så vi besluttet oss for en rask nedstigning, for så å ta bilen til andre enden av estate. Klokken begynte allerede å dra seg mot kvelden, men vi hadde et par timer igjen med skytelys. I andre enden av estate får vi øye på en passende bukk, men den står på andre siden av en rimelig stor elv, som vanskelig lar seg forsere på vanlig vade vis. Ian vet om et sted lenger ned i elva hvor det går noen kraftige vaiere over elva. Han mener det er verdt et forsøk og prøve og fire seg over elva der nede. Som sagt så gjort. Vi kom oss over en etter en, og tok en kort pust i bakken før vi fortsatte mot bukken i bunnen av elvedalen. I det vi runder en fjellknaus som nesten presser oss ut i elva, vinstøkker vi ei ung hind slik at flokken blir urolig og flytter seg litt høyere i terrenget. Vi har imidlertid en liten fjellrygg mellom oss og flokken nå så vi følger raskt etter i skjul av fjellryggen. I enden av fjellryggen er vi igjen i kontakt med dyra og gjør en siste rask åling opp til en rypeshoting stand hvor vi får skjul nok til å gjøre oss klare for skudd. To foten ut, rifle og skytter i posisjon. Trådkorset finner bogen på bukken, og skuddet går. Bukken tegner for et godt treff, men holder seg på beina. Nytt laddegrep, korset på bogen og skudd nummer to forlater Tikka'en i kaliber 30-06. For anledningen lasta med norma oryx. Bukken gjør et siste utras og faller i bakken. Min første skotske hjort er et faktum.

 

 

 

Slitene etter en lang dag i fjellet har Lachan vært forutsende nok til å handle inn noen bayere som er satt i kjøleskapet i oppholdsrommet vis a vis slakteriet og kjølerommet. Sjelden har en kald bayer smakt bedre. Når vi sitter der og gjenopplever dagens jakt, går det opp for oss at vi ikke har hatt tid til lunsj og klokken er nå allerede 20:00. Ivar kommer tilbake fra sin jakt, og kan fortelle om store mengder hjort, men at de ikke hadde lykkes med å felle noen bukk denne dagen. Innpakkinga i bilen går på rekord fart og vi er snart tilbake i hytta hvor Henning setter i gang med dagnes middag. Laks og pasta, med en nydelig bacon saus.

 

Den andre dagen starter som den første, med en bedre frokost, før vi setter oss i bilen med rettning mot vestkysten og Mamore estate. Den obligatoriske innskytinga av riflene og til fjells bærer det igjen. I dag jakter Ivar og jeg sammen med stalker George Loudon. Ivar er først til å skyte i dag da han ikke felte noe i går. Dagens oppstigning er tøffere en gårsdagens da fjellene på vestkysten er brattere og høyere enn i resten av Skotland. Vi faller i fella av å drikke litt for lite vann på vei opp. Ivar blir svimmel og vi tar en pause rett under toppen. Inntak av nistepakke og rikelig mengder vann, får oss fort på beina igjen. At hjortebrøla øker i styrke og intensitet i det vi nærmer oss toppen hjelper også godt til. I det vi runder toppen får vi kontakt med en flokk rett under oss. George og Ivar begynner ansmygningen, mens jeg finner ei fin gresslette og tar meg en blund. En par timer senere er George og Ivar tilbake. De hadde ikke klart å komme nære nok da flokken hele tiden beveget seg vekk fra jegerene. Vi forsetter videre innover fjellryggen og kommer i kontakt med en ny passende bukk. Det er ikke for tidlig, for klokka viser at det er langt på ettermiddagen allerede. Vi oppdager bukken på en 700-800 meters avstand. Den er på vei rett mot oss så det er bare å legge seg ned å vente. Etter 20-25 minutter er bukken på skuddhold. Ivar finner en god posisjon og feller bukken med et perfekt skudd. Sako 6,5*55 og norma oryx viser seg å være god medisin på hjortebukk. En spesiell og spennende situasjon å ligge å få ta del i. Ivars første brunstbukk i Skotland er historie. Da klokka allerede er passert seks, tar vi fort ut av bukken for å se om det kan være en til av passende størrelse i nærheten. Det er det ikke, men vi er meget godt fornøyde med dagens økt og gleder oss allerede til Hennings middag. Sånn gikk det derimot ikke da vi ikke var nede av fjellet før klokken 21:00 og hadde 2 timers kjøring til hytta, klarte vi ikke å vente med middag. Fish and Chips i Avimore og noen bayere i bilen blei dagens middag. Lachlan fikk oss trygt hjem, hvor vi etter en rask dusj stupte til køys.

 

 

 

 

Tredje jaktdag startet som de forgående. I dag skulle vi til Estate Glencallvie som Henning kunne fortelle oss var en av hans absolutte favoritt estater. Ivar gikk ut sammen med Jamies Ralf. Jeg jaktet sammen med stalker Andrew Chamberlain og Henning var med som kameramann. Etter noen timers spoting og vurdering av bukker, finner vi en bukk som ser skytbar ut. Etter en ganske grei ansmygning, grunnet et fjellfremspring vi kunne holde oss skjult bak er vi raskt inne på 100 meter. Andrew bekrefter at denne kan vi ta. Bukken ligger nede og har et harem på 8 hinder. Vi finner oss en god posisjon og gjør oss klare. Bukken har ikke til hensikt å reise seg med det første så vi blir liggende å betrakte det vakre dyret, mens brunstbrøla runger rundt oss fra alle kanter. Magisk å ligge slik og betrakte hjortebrunsten i Skotland fra orkesterplass. Etter en halv time bestemmer endelig bukken seg for å reise seg. Ytterligere noen sekunder går før skuddet smeller og min andre hjortebukk på 3 dager er i bakken. Ivar og Jamies har også hellet med seg. Ivar feller en fin hjort på Glencallvie han også. Vi er absolut ikke uenig med Henning at dette var en estate og en plass vi gjerne kunne tenke oss å vende tilbake til ved en senere anledning. Opplevelser deles og humøret er på topp når vi ankommer hytta på kvelden. Henning disker opp med indrefile av sikahjort og rådyr om kvelden. Absolutt nydelig. Blir en sein kveld da vi ikke skal ta fatt på hjemreisen før klokken 12:00 dagen der på.

 

 

 

 

 

På vei hjemover begynner allerede tankene om et nytt besøk til det skottske høylandet å ta form! Sika og villgeit har vi ikke prøvd oss på før.......

 

Nils-Ole

[Wolverine67]

Tusen takk for spennende lesning og grattis med fine bukker!

Kjenner reiselysten kommer sigende..

Lurer på om en kombitur etter hjort og sikahjort kan være mulig?

[donner]

Flott fortelling og flotte bukker

[TH1]

Takker

[ladebenken]

Virket som en morsom tur, fine bilder og godt fortalt. Vurderer om jeg skal bestille tur til meg og fattern til han fyller rundt tall neste år, men er usikker på hva jeg skal velge han har jo jakta hjort i over 35år så kanskje bjørnejakt eller noe hadde vært tingen. Uansett, har hintet frempå litt og opplegg med guide som skal fotfølges og kanskje t.o.m bære rifla er ikke helt hans greie. Håper det går greit at jeg stiller spørsmål.. Er det noen muligheter for f.eks hjortejakt i skottland UTEN å måtte fotfølge en guide.. ?

 

Virker som dere har hatt en flott tur iallefall.

[Ruger #1]

Knallbra reisebrev, og fine bilder

Gratulerer med fine bukker. Dette frister.

Må ut imorgen å prøve meg på den norske utgaven imens

[STUBBERUD]

Så flere sikahjorter på Glencallvie Wolverine67 så det lar seg kombinere.

 

Vet at noen jaktreise selskaper kan arrangere jakt i Scotland uten guide ladebenken. Bjørn eller hjort tørr jeg ikke uttale med om. Veldig forskjellige jakter, jeg har likt begge veldig godt!

 

Nils-Ole

[jaktlykke]

Takk for at du deler med oss

[Dr balder]

Meget bra reiseskildring, ser ut som om du hadde en ok tur

Hadde sjøl gleden av å jakte i Glencalvie sammen med Andrew i fjor, dyktig stalker og et meget fint område med både sika og "vanlig" hjort

[SvenDue]

Takk for saftig reportasje Nils Ole. Kanskje det er her man skal prøve å få sin McNab i og med såpass bra med Grouse

[Roe]

Flott tråd!

[Fanten]

Se her ja!...

Nils-Ole har fått med det meste, men noen ekstra bilder tåler dere vel...?

 

Flott, men krevende landskap. Her fra vestkysten.

 

Ikke så lett å se, men det er nok 20-30 hjort på dette bildet.

 

Glencallvie under ansmygingen på min andre bukk. Veldig bratt! Og bukken var laaaangt under oss. Kom til slutt inn på i overkant av 200m og ble liggende "opp/ned" i 20-30 min i påvente av at bukken skulle reise seg. Var egentlig mest bekymret for å miste festet til underlaget og at jeg skulle seile ned skråningen.

 

Men det gikk bra.

 

Flott vær og flott natur i Glencallvie