Jump to content

Bestandsplan


mork

Recommended Posts

Hei!

Viltnemda i kommunen arrangerte i kveld et åpent hjorteviltmøte der Tormod Meisingset fra Fylkeskommunen var der for

komme med innspill og orientering omkring hjorteviltforskriften som kom i fjor. Der er bestandsplan et av flere nye grep for å forvalte hjorteviltet.

 

Vår kommune, Rauma, er relativt på etterskudd, slik som sikkert mange andre kommuner er. Vi har ca. 30 vald, fra 2000 daa til 50000 da. 11 av valdene har egen godkjent plan. Kommunen har et veldig variert areal på omlag 1500 km2. Det er fjorder, høgfjellsområder, mer kupert lavereliggende områder med viker og nes.

 

I dag er vi som sagt på etterskudd når det gjelder organiseringen. Med opprettelse av bestandsplaner kan man i teorien dele kommunen inn (delvis sammen med områder i nabokommuner) i tre fornuftige bestandsplanområder. Da vil områdene kunne forvalte en hjortebestand der områdene vil dekke mye av hjortens arealbruk gjennom et år. Noe trekk uover dette er det sannsynligvis, men 100% vil vi neppe få til uansett. Vi har f.eks merkahjort som har kommet fra Tingvoll og Fræna. "Våre" merkadyr har blant annet blitt skutt i Lesja (nabokommune/fylke) og Vestnes (nabokommune). Vi har deltatt i hjortemerkingsprosjekt, og vil med de data som ligger bak, muligens kunne trekke noen grenser når det gjelder bestandsplanområder.

 

Så til et av mine poenger. Innad i viltnemda er det store forskjeller når det gjelder meninger om bestandsplanområder. Lite heldig å fronte sprikende meninger i et slikt åpent møte. Synd, men enkelte ble ”kjøkkenbordforvaltere” etter hvert som samtalene skred fram. Stakkars Meisingset fikk ikke noen lett reise med å selge inn sitt foredrag. Jeg vil påstå at vi gikk to skritt fram, og tre tilbake når møtet var slutt.

Jeg er redd vi må vente til ”nye koster” kommer inn før vi realistisk kan tro at vi kan gå et skritt i retningen som hjorteviltforskriften trekker opp.

Andre kommuner og fylker (S&F) tror jeg har kommet mye lengre enn det vi har. Vi har fortsatt ursmå jaktvald på 2-3 tusen daa som får tildelt etter § 15. ……. De har vært livredde for å slå seg sammen til større vald og utarbeide egne ”driftsplaner”. Hvordan skal disse kunne trekkes inn i et enda større samarbeid? Igjen tror jeg vi må vente til neste generasjon kommer på banen….

Noen frykter at det blir mer administrasjon og dertil større administrasjonsutgifter med en ny organisering. Hadde vært interessant om noen kunne si noe om hvordan dette er løst rundt om i kommunene.

 

Vel, kom med egne erfaringer. Innspill, spørsmål, tanker og kritiske spørsmål omkring dette med bestandsplan.

PS! 20 ganger minstearealet er jo et latterlig lavt krav for å utarbeide egne bestandsplaner. 10000-20000 daa er jo ikke i nærheten til det arealet en hjort bruker i løpet av ett år. Forstår at det kan være et lite skritt, og at ved neste forskriftsendring vil dette tallet kunne bli justert.

Link til hjorteviltforskriften:

http://www.dirnat.no/multimedia/51739/R ... attachment

Link to comment
Share on other sites

Hei Mork!

 

Jeg var på møtet og må si at jeg deler din oppfatning av møtet. Jeg synes det var litt pinlig å se at mange gode poenger fra Meisingset vedr bestandsplan gikk de fleste hus forbi. Rart at folk ikke kan lytte med et åpent sinn og deretter delta i en konstruktiv debatt. Man trenger ikke å være enig i alt som blir presentert, men veldig mange kom til møtet med sin egen fasit i lomma. Ikke det beste grunnlaget for fremtidig samarbeid.

 

Jeg liker den helhetlig tenkingen i forvaltning av en hjortestamme som lever på tvers av grensene til de ulike jaktfeltene og valdene. Ikke minst så er jeg også opptatt av hvilke muligheter de ulike jaktfeltene kan få av en slik helhetlig tankegang rundt bestand, avskyting og kvoter.

 

Mitt jaktfelt er en del av et Storvald. Storvaldet utnytter desverre ikke de mulighetene som finnes for samarbeid jaktfeltene imellom. Jeg kan dra mitt eget jaktfelt som eksempel. Vi har hvert år mye bukker, og fint lite koller/kalver. Av en kvote på 7 dyr så ender vi stort sett opp med en spissbukk, en voksen bukk og kanskje et dyr til. Samtidig så vet jeg at andre jaktfelt av samme størrelse i nærheten har motsatt problem, de har ikke bukker.

 

Det som da burde ha vært mulig var at jeg f.eks 1. november kunne ringe lederen i Storvaldet og be ham sjekke status til jaktfeltene rundt oss. Vi kunne ha gitt fra oss feks to koller mot en bukk. Da oppnår vi en litt høyere avskyting, samt at fordelingen på kjønn og alder er i tråd med felles bestandsplan. Vi må ikke på død og liv fylle kvoten, og vi skal heller ikke skyte for mange bukker. Men er vi ærlige så er vi mer happy med 4 felte dyr enn 2, av en kvote på totalt 7 dyr

 

Dette er et eksempel på fleksibilitet og samarbeid som burde gjøre de fleste jaktfelt happy. Og jeg tror at for å motivere vald til å bli med i et større fellesskap så må man finne slike gulrøtter. Helhetlig tenking gir lokal tilpasning.

 

Ser man større på det så er det jo innlysende at det å ta hensyn størst mulig leveområde til en hjortestamme, vil gi oss bedre kvalitet i forvaltningen. Til slutt så vil jeg presisere at jeg ikke er grunneier, og at dette frigjør meg fra en del interesser og spørsmål som sikkert bidrar til å komplisere ting.

 

Uansett; Helhetlig slår snevert...

Link to comment
Share on other sites

Mitt jaktfelt er en del av et Storvald. Storvaldet utnytter desverre ikke de mulighetene som finnes for samarbeid jaktfeltene imellom. Jeg kan dra mitt eget jaktfelt som eksempel. Vi har hvert år mye bukker, og fint lite koller/kalver. Av en kvote på 7 dyr så ender vi stort sett opp med en spissbukk, en voksen bukk og kanskje et dyr til. Samtidig så vet jeg at andre jaktfelt av samme størrelse i nærheten har motsatt problem, de har ikke bukker.

 

Hvis dette er et problem som gjentar seg over år, gjør ikke ledelsen i Storvaldet jobben sin overhode. Ei heller kommunen som skal overvåke dette. Formålet med å gi en tildeling fordelt på kjønn og alder er å få til en retta avskytning. Hvis man år etter år får samme resultat med at de samme dyregruppene ikke felles, har man ikke retta avskytning...

 

I de verste tilfellene kan en se for seg at tildelinga er så høy og fellinga så lav at man i praksis har fri avskytning. Dette er i prinsippet i strid med hjorteviltparagrafen.

 

Men dette er vel demokratisk valgte styrer, og sterkt påvirkelig gjennom lobbyvirksomhet? Utrolig hva et lite kupp kan gjøre, både på jaktfelt- og valdnivå. Har sett jaktfelt gå fra å være totalt jegerstyrt til å bli grunneierstyrt som de skal være, over natta.... På grunn av et rent kupp administrert fra sidelinja av en dyktig lobbyist. Så lenge en gjør det for å rette opp i problemer og ikke bare for å lage støy synes jeg det er fornuftig.

Link to comment
Share on other sites

Så til et av mine poenger. Innad i viltnemda er det store forskjeller når det gjelder meninger om bestandsplanområder. Lite heldig å fronte sprikende meninger i et slikt åpent møte. Synd, men enkelte ble ”kjøkkenbordforvaltere” etter hvert som samtalene skred fram.

 

Og så til et av mine poenger - hvorfor sitter folk i viltnemnda, hvorfor skal viltnemnda ha så stor makt, og hva skal til for at man endrer på dette? I min kommune har vi et viltråd, der lederne i valdene, kommunale representanter, politiske representanter, jeger&fisk, Statskog, bondelag, skogeierlag og representant fra lokal forskning/utdanning (HiNT) er representert. Dette er et rådgivende organ for hovedutvalget i kommunen, dvs at alle viltfaglige spørsmål som skal opp i hovedutvalget blir behandlet. Blant annet bestandsplaner, bruk av viltfondsmidler osv. Så langt har det vel ikke skjedd at hovedutvalget har endret (i allefall ikke betydelig) på vedtak gjort i viltrådet.

 

Og den store fordelen er at grunneiere og berørte næringer er representert, ikke bare jegerinteressene som det svært ofte blir i ei viltnemnd. Å sette seg og vente på at de skal "daue ut" blir litt passivt...

Link to comment
Share on other sites

Jibrag;

 

Ledelsen i storvaldet er grunneiere, valgt av grunneiere. På de fleste jaktfeltene er det grunneierne som jakter, mens noen leier ut. Grunneierne er oppegående mennesker, og jeg har ingen grunn til å anta at ting er som det er på bakgrunn av at noen ønsker å være vanskelige.

 

Dette handler nok mer om man ikke fullt ut er klar over de muligheter og handlingsrom som finnes for å bedre ivareta sin felles målsetning og bestandsplan. Jeg tror dog at dette vil endre seg, det tar bare litt tid. Det må selvfølgelig utarbeides retningslinjer internt i storvaldet. Noe som er en høyst oppnåelig oppgave. Ser man etter problemer så finner man de. Ser man etter løsninger, så finnes disse også.

 

Snakket forøvrig med Meisingset om dette i en pause, og han var helt klar på at samarbeid på tvers av vald ofte ville være avgjørende for felles resultatoppnåelse.

Link to comment
Share on other sites

Lilleulv; trudde eit øyeblikk at du kanskje jakta i vårt jaktfelt :P Du legger fram akkurat samme problemstilling som vi også jobber med på ein fin måte.

 

For å gjere ei lang historie kort. I storvaldet vårt foregjekk jakta på jegerene sine premisser (i eit av valda) heilt fram til "dei blei avslørt" av dei andre grunneigarane for omlag 6-7 år sidan. Ei storstilt opprydning måtte til. Dei hadde over lengre tid tatt seg til rette ved å tegne opp "sitt eige kart" over jaktfeltet sitt. Dette resulterte i at dei fekk betydeleg fleire dyr på kvota enn kva dei eigentleg hadde rett på. I tillegg til å hente ekstra dekar fra nabofelta for å dekke behova for ekstra løyver, tok dei i tillegg ein svingtur med tusjen innom nabokommuna og telte med område også der opp mot 1000 moh.

 

Poenget mitt er berre at storvaldet og grunneigarane vårt hadde mista fullstendig kontrollen på grunn av dårlig kommunikasjon og sammarbeid. Man ser jo i ettertid at det var mange naive grunneigarar som stolte på desse "kjeltringane", men når kommunekarta og gamle papirer kom på bordet, så var det Game over for cowboy-virksomheten. Berre eit eksempel på der jegerane fikk ta seg til rette. Meiner på ingen måte at det ofte blir slik andre plasser, men dette blei resultatet etter dårlig kommunikasjon og sammarbeid.

 

I dag fordeles dyra på ein riktig måte basert på vedtekter som er gjort i eit styre beståande av grunneigarar (både med og uten rifle). Men det store diskusjontemaet kvart år er likevel; skal vi åpne for å bytte på løyva internt i valdet etter ein viss dato for å utnytte storvaldet sine fordeler? Og evt skal man også kunne åpne for å jakte på tvers av grensene mot slutten av jakta for å gjere det enklare for kvar enkelt? Desverre er det alltid eit par av grunneigerane som alltid stemmer imot dette forslaget, og vi ser derfor ingen fordeler med samanslåinga. I staden øker sjansen for konflikter som igjen gjer samarbeidsklimaet enda dårligare internt i valdet.

 

Eg meiner ei løysing kunne vert at andre instansar kunne lagt meir press på grunneigarane gjennom å gi tydeligare retningslinjer som f. eks å setje ein fast dato for når ein kan bytte løyver mellom jaktfelta. Då har styret noko å jobbe ut i frå, og det minsker sjansane for konflikter. Ein må gjere jegerane og grunneigarane beviste på dei muligheitane som finnes for å ivareta ein felles målsetning og bestandplan (som "lilleulv" seier det).

Link to comment
Share on other sites

Hjortetrekk;

 

Da sitter vi med de samme erfaringene. Jeg er helt enig at skal man selge inn disse tankene til grunneierne, så må det foreligge forslag til klare retningslinjer. Datoer for evt veksling av dyr må avtales. Også hvor mye de ulike dyrene er verdt i forhold til hverandre. Et annet spørsmål er hvilke vald som skal kunne bytte, dersom det er flere enn to vald som ønsker dette. Her er det kanskje nærliggende å søke til de som ligger nærmest geografisk hverandre.

 

Alt dette er ting som må avklares før jaktstart. Man kan ikke begynne å diskutere dette uti jakta. En annen ting jeg er opptatt av, er at alle henvendelser og avtaler går riktig vei. Dvs at jeg henvender meg til Leder (valgt av grunneierne), han forespør aktuelle vald og gir deretter beskjed om bytte av løyver er ok. På denne måten sikrer man at grunneierne har kontroll og at ingen av de andre valdene føler at noen samarbeider bak ryggen deres.

 

Vi har også vald som antakelig ikke har så mye å hente på dette samarbeidet. Dette fordi de har godt med dyr og store kvoter. For dem er det ikke så farlig om de mangler 4-5 dyr. Men om man snur på det; så har de heller ingenting å tape på at mindre vald samarbeider...

 

Åpne for samarbeid, la de som vil bytte få gjøre det. Og dersom noen ikke vil bytte, så er selvfølgelig det også greit.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...