Jump to content

Jakt- og Påsketur til Eastern Cape, Sør Afrika


Trond .300 H&H

Recommended Posts

Siden det jeg liker aller best her på Kammeret er å lese jaktrapporter som folket legger inn, så tenkte jeg at jeg skulle bidra litt selv også.

 

I Påsken var jeg i Eastern Cape, sammen med familien og 3 andre norske jegere med partnere. Vi jaktet hos Aurora Jagtrejser sin forbindelse der nede, hos familien Dorfling. Jaktfarmen deres ligger like utenfor Kirkwood, en knapp time med bil fra Port Elizabeth.

 

Vi jaktet i 6 dager og stemningen var på topp under testskytingen den første morgenen.

 

Innskyting%2C_rs.jpg

 

Innskytingen var kjapt unnagjort og man er jo ivrig etter å kommme ut på jakt. Jeg jaktet sammen med PH Johan Dorfling og den første morgenen var også min eldste sønn med ut på jakten. Etter en del speiding og smyging fikk vi se en liten flokk med Blesbuck. Det var en skytbar bukk med, så var det å komme seg i posisjon for skudd. Det var ganske åpent, som det ofte er der Blesbucken oppholder seg. Vi greide å komme oss inn på 180 meter, men da var det ikke mulig å komme nærmere. Skytestokken ble rigget opp og det hele føltes stabilt og fint. Skuddet gikk, bukken tok en spurt på 20 meter før han bikket over. En super start på jakta. Far og sønn er fornøyd!

 

Blesbuck%2C_rz.jpg

 

 

På ettermiddagen var planen at vi skulle se etter Blue Wildebeest. Mens jeg tok meg en liten siesta på farmen kjørte Johan opp på et utkikkspunkt og speidet etter Gnuflokken. Han var ivrig når han kom tilbake!

I full fart dro vi ut i bushen med Hiluxen. Etter en intens smygjakt kom vi i kontakt med flokken. Når oksen vendte opp bredsiden gikk skuddet og alt ble bare støv. Sporer og hund ble sendt bud på fra bilen, men de fikk ikke mye jobb denne gangen. Oksen lå død ca. 50 meter fra skuddplassen med gjennomskutte lunger.

 

BW%2C_rs.jpg

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Etter at Gnuen var trygt levert på slakteriet var det fremdeles mye igjen av ettermiddagen/kvelden. Vi bestemte oss for å flytte oss til et annet område for å se etter Kudu eller evt. en stor Nyala. Vi satt lenge og speidet fra en liten fjelltopp. En herlig følelse å sitte der og fordøye dagens hendelser mens man sveipet over terrenget med kikkerten med jevne mellomrom. Her er litt av terrenget.

 

Terreng%2C_rs.jpg

 

Vi så en del Waterbuck, men det var ikke på ønskelista denne gangen. Etter 1 1/2 time mente sporeren at han så en brukbar Kuduokse på lang avstand. Johan mente at det var verdt å sjekke ut, så vi tok bilen for å komme oss i bedre posisjon. Plutselig får jeg se noe som kommer i mot oss, i hjulsporene. What the f... is that? Sier jeg til Johan. Han bråbremser og sier shoot, shoot , shoot!!! I mens hopper dyret forran oss ut i det høye gresset ved siden av hjulsporene. Jeg får hentet Blaseren fra baksetet og ser til min forundring at dyret ligger og trykker ute i det høye gresset, under 100 meter fra oss. Når jeg finner det i kikkertsikte ser hva det er, øreduskene avslørte den, det var en Caracal/gaupe! I iveren har jeg ikke skjøvet sluttstykke langt nok frem, så børsa klikker...... Et kjapt ladegrep, under over alle under gaupa ligger der enda og skuddet går.

Er det mulig å ha sånn flaks? Der ligger en fin hanngaupe og jeg har vel ikke skjønt hvor heldig jeg har vært. Johan derimot er i lykkeland!

 

 

Caracal%2C_rs.jpg

 

For en første dag! G&T-en smakte ekstra godt ved bålet den kvelden.

Link to comment
Share on other sites

Man kan ikke hvile på laurbærene når man er på tur :wink: Impala og Kudu var øverst på lista fra morgenen av. Vi kjørt opp i gjennom en stor sitronfarm og så var vi oppe i et helt nydelig terreng. Det er det jeg liker aller best med Eastern Cape, terrenget er så utrolig variert. Plutselig sa Johan: "Massive ram!" han hadde sett en stor Impala mellom noen trær. Skytestokken kom opp i det øyeblikket jeg fikk øye på den. Han gikk bak et tre og bare bakenden var synlig. Så tok han to skritt fremover og borte var han...... Ja, ja det skal jo ikke klaffe hver gang. Etter en times tid får vi se en Impala som står og soler seg på en topp. Vi smyger inn på drygt 150 meter og kommer ikke nærmere. Han står fremdeles og soler seg med fronten mot oss. Johan lurer på om jeg kan ta han fra der vi står. Vi får se når børsa ligger i stokken, svarer jeg. Etter noen dype åndedrag og maks konsentrasjon slipper jeg skuddet. Impalaen hiver seg rundt og er borte. Vi hørte begge kuleinnslaget, mye pga. lyddemperen som jeg har på .30-06 løpet mitt. Jeg følte meg ikke helt sikker etter det skuddet, men Johan mente det satt godt. Han hadde rett, heldigvis, dyret lå 20 - 30 meter fra skuddstedet med ett hull mitt i "stikkhullet." En ordentlig gammel kriger av en Impala.

 

Impala%2C_rs.jpg

 

 

På vei tilbake til farmen tok vi en liten ekstra runde. Det var litt tidlig å ta lunch.... Mens Johan snakket i mobilen opddaget jeg en Steenbuck som lå oppe i en skråning og solte seg. Etter en kikk i kikkerten konkluderte Johan med at den absolutt var skytbar. Vi tok en litt omgående manøver for å komme rett i vinden, før vi startet smygingen. Da vi fikk se den igjen hadde den reist seg. Den ante antagligvis at noe var galt.... Heldigvis sto den i ro lenge nok til at jeg fikk skutt! En nydelig liten antilope.

 

Steenbuck%2C_rs.jpg

 

Som bildene viser så var det en del overskyet denne morgenen, kanskje det var derfor dyrene var så ivrige til å få med seg de solstrålene som var? :)

Link to comment
Share on other sites

Etter en bedre lunch og en aldri så liten rygg kvil tilbake på farmen, dro vi ut igjen med godt mot. Kudu var fremdeles målet.... Det ble speidet, vurdert, gått, kjørt og diskutert utover mot kvelden. Til slutt gikk John og jeg og fant oss en post ved en sti som gikk inn mot en av beiteplassene til kuduene. Etter en time var tolmodigheten slutt og vi bega oss på nytt ut på forsiktig smyging. Vi var vel egentlig å vei tilbake til bilen, da Johan bråstopper og gir tegn til at jeg skal stoppe også. Joda der mellom trærne/buskene står to Kuduokser og aner fred og ingen fare. Skytestokken kommer opp, men Johan sier wait, wait. Han ville ta en siste sjekk, før han ga klarsignal. Holdet var ikke mer enn ca. 80 meter og jeg trakk av midt i lungene på det praktfulle dyret. Oksen jumpet inn i bushen og borte ble han. Vi fant fort blod og to sporere pluss Johan og jeg startet letingen. Det ble mørkt før en av sporerne ropte til, han hadde funnet Kuduen min! For en lettelse og glede! Den hadde kanskje sprunget 70 meter i en bue og endt opp i motsatt retning av der han forsvant.

Nok en eventyrlig jaktdag hadde fått en bra avslutning :)

 

Kudu%2C_rs.jpg

Link to comment
Share on other sites

Formiddagen på dag tre gikk med til leting etter en kjempestor Nyala som vi så den første dagen. Den var ikke overraskende som sunket i jorden, eller kanskje heller oppslukt av bushen.

 

Ettermiddagen ble brukt til jakt på Springbuck. Det var artig jakt. Brunsten var i gang så bukkene jaget rundt med hunnene. Plutselig kunne dukke opp en sjanse, men like plutselig var den borte. Skulle nesten hatt øyne i nakken.... Til slutt fikk jeg en bukk som var litt for opptatt av damene til å ta oss helt på alvor.

 

Springbuck%2C_rs.jpg

 

Dag fire var avsatt til jakt på Bushbuck, for min del. Vi startet fra farmen lenge før det var lyst og kjørte i ca. to timer. Morgentimene ble brukt til kikkertspaning i noen rimelig bratte dalsider, uten at vi greide å finne annet enn hunndyr og et par unge bukker.

 

Etter en solid lunch på en lokal kafe flyttet vi oss til en annen farm. Vi kjørte opp i høyden og startet spaningen på nytt. På lang avstand så vi en bukk med to hunner rundt seg. Full fart til og begynne med, så saktere. Da vi kom frem var det bare hunnene som gikk der, men vi ble stående en stund og sjekke nærområdet. Så med ett kom bukken fram bak en stor kaktus. Var skikkelig urolig i kroppen og nappet det første skuddet over ryggen på bukken. :oops: Før han skjønte hva som skjedde fikk han skudd nummer to midt i bogen. Vi fant ham 30 meter fra skuddstedet. PH og jeger + bushbuck!

 

Busbuck_no_1%2C_rs.jpg

Link to comment
Share on other sites

Etter de obligatoriske trofebildene lastet vi bukken opp på Hiluxen. Det eneste skåret i gleden var at skinnet på den GAMLE bukken ikke egnet seg til utstopping, hårene slapp for ett godt ord. Det var jo litt trist, siden jeg hadde bestemt meg før jeg dro hjemmefra at jeg ville ha en bogmontasje av Bushbuck.

 

På vei tilbake passerte vi et lite fjellpass. Da vi tippet over passet og så ned på den andre siden gikk det sannelig en ny Bushbuck, sammen med et ungdyr. Jeg kikket på Johan og han nikket. :D Ut av bilen og ny smyging. Inn på 150 meter og sannelig hadde jeg plutselig to Bushbucker :lol: da ble det tidlig kveld......

 

Bushbuck_no_2%2C_rs.jpg

 

Dag fem var jeg vannbærer for samboeren, som skulle prøve seg på Zebra. Hun er fersk jeger og er veldig forsiktig før hun avgir skudd på dyr. Det synes jeg er veldig bra, mye bedre enn at vi får en skadeskyting som tar bort all gleden med jakta. Vi jaktet hele dagen i strålende sol. Denne gangen trakk Zebraene det lengste strået, men det var nære på et par ganger. Utrolig spennende å være ledsager, prøv det!

 

Zebrajakt%2C_rs.jpg

Link to comment
Share on other sites

Da vi kom tilbake til farmen var det en mann som var ekstra glad. Det var han som sa at han ikke skulle skyte Kudu, før vi dro fra Norge. Etter to og en halv dag ombestemte han seg :D På ettermiddagen dag fem skjøt han denne:

 

Erlends_Kudu%2C_rs.jpg

 

Ikke rart han var fornøyd!

 

Den siste jaktdagen brukte Erlend Kuduskytter og jeg på culljakt på Warthog.

 

Erlend%2C_culljakt_rs.jpg

 

Culling_Warthog%2C_rs.jpg

 

 

Dermed var en fantastisk jakttur over og en fin familieferie i Port Elizabeth sto for døren :wink:

Link to comment
Share on other sites

Utrolig flotte bilder! Fortell gjerne litt om terrenget, var det high eller low fence? Hvordan opplevde du det generellt å snike deg inn på dyrene? Var de svært vare?

 

Terrenget er som skrevet veldig varierende der nede i Eastern Cape. Kjører du et par timer så kan terrenget være helt forandret, det liker jeg godt :D Vi jaktet både low fence og high fence, kanskje med en overvekt med high fence. Dyrene er ganske vare, men det er jo ikke en situasjon som er lik. Noen dyr kan virke som om de er helt overjordisk vare, mens andre kan virke som de føler at de har full kontroll når de ikke har det. Jeg hadde ikke noen sjanser på noen dyr på kloss hold, med unntak av Warthog. Ingen av dyrene jeg skjøt ble skutt på over 200 meter, mens en av de andre jegerne skjøt halvparten av dyrene sine på over 200 meter.

 

Mye avhenger av PHen og selvfølgelig til syvende og sist jegeren.

Link to comment
Share on other sites

En fin rapport fra Trond, og som førstereisgutt på samme jakttur så kan jeg utfylle litt med min erfaring fra turen. I motsetning til de andre jegerne, så valgte jeg å leie våpen på farmen. Først og fremst fordi jeg liker å reise "lett", og fordi jeg reiste hjem et par dager tidligere enn de andre. Dvs, som amatør måtte jeg ha ordnet dokumentene alene. Etter å ha fått bekreftet at de hadde bra våpen, var det et enkelt valg å leie, noe jeg absolutt ikke angret på. Jeg fikk låne et .243 win til de mindre dyrene, og et .270 til de største. Begge var gode våpen.

 

Før turen så visste jeg ikke hva jeg gikk til sånn jaktmessig. Hadde en pakke med 5 antiloper (Impala, Springbuck, Blesbuck, Duiker og Stenbuck) + 2 kulldyr. Hadde i forkant ikke noe forhold til "dyrene i Afrika", men skjønte fort at det var Kudu som gjaldt her. Så fra lunch dag nr 2 så var jakten på denne igang også. Dette er et helt spesielt dyr, og jeg skjønte at jeg kom til å angre meg hvis jeg ikke jaktet Kudu når jeg først var her. Prisen var heller ikke avskrekkende.

 

Farmen vi bodde på hadde leid jaktrettighetene fra 6-7 andre farmere. Noen i nærheten, andre opp til 2 timers kjøring. Dette gjorde at terrenget var svært forskjellig fra dag til dag. Det er enorme områder, så en god del tid ble brukt i bil for speiding, men det var også posteringsjakt ved vannhull og appelsin-trær (Kudu elsker vist appelsiner) i tillegg til sniking.

 

Iveren var selvfølgelig stor den første morgenen vi dro ut på jakt. Denne formiddagen ble vi satt av ute i bushen, og det ble en del sniking. Vi så en del dyr, og jeg fikk omsider skutt en Duiker etter mye trøbbel pga et villsvin som sto i mellom oss og Duikeren.

 

P3300025komp.JPG

 

Etter hvilen jaktet vi videre med mye speiding fra bil. Denne ettermiddagen ble det ikke skutt flere dyr, men vi så 6 Kudubukker... :) En vesentlig årsak til at jeg valgt å øke kvoten...

Link to comment
Share on other sites

På kveldene satt vi rundt bålet, koste oss med en øl eller GT. Det er tidlig opp, så det var begrenset hva vi orket å tylle i oss av alkoholer. Vi spiste frokost kl 06, lunch kl 12 og middag rundt kl 21. Uvant lenge mellom måltidene, så en banan ol var alltid med i sekken. Ph'ene spiste ikke frokost heller, kun 2 måltider om dagen...

 

I tillegg til å skyte Duikeren på formiddagen dag 1, ble det ett dyr hver formiddag de neste 4 dagene også.

 

P4030084komp.JPG

 

P4020074komp.JPG

 

P4010065komp.JPG

 

P3310049komp.JPG

Link to comment
Share on other sites

På den 5 dagen ble det i tillegg en fin Kudu. Denne kvelden ble det litt mer enn noen få GTs...

 

P4030105.JPG

 

Vi var ute i felten å kjørte da Trackeren banket 3 lette slag på biltaket som signaliserte at han så dyr. Han satt alltid på platten. Disse Grey Ghost'ene står i skyggen av trærne og er svært vanskelig å se, men hornene som stikker opp i solen røper dem ofte. Også denne gangen...

Vi var raskt ut av bilen, dyret sto på kun 70-80 meter så vi måtte være raske. Vi måtte snike oss ca 100 m rundt, men kom fint i possisjon, skytestokken kom raskt opp, og skuddet gikk raskt og fint. Et vanvittig flott dyr, og PH'b var minst like glad som meg. Strevde skikkelig med å få dyret opp på lasteplanet.

 

Den siste dagen jaktet vi kulldyr, og heldigvis ble det valgt villsvin. Dette hadde jeg skikkelig lyst på, og jeg fikk skutt en gammel sugge og en liten grill-gris. Sugga overrasket oss da vi egentlig hadde avsluttet til lunch, men jeg tror hun ble overrasket hun også...

Den siste ettermiddagen sneik vi oss innpå en sugge med 3 unger. Vi kom etterhvert svært nært, og sugga og ungene lekte rett fremfor oss på rundt 30 meter. Ble brått slutt på leken..

 

P4040121komp.JPG

Link to comment
Share on other sites

I tillegg til Kudu'n er det spesielt to dyr som sitter godt igjen i hukommelsen.

 

Det ene er Stenbucken, en liten vakker sak som vi sneik og brukte mye tid på for å komme på skuddhold. Stenbucken sto delvis bak en liten tue, og blinken var ikke så stor på omlag 70 meter. Jeg var heller ikke helt rolig i kroppen, og presset meg til å gjennomføre et godt skudd. Brukte god tid, og følelsen av å jobbe frem et godt resultat var fin.

 

Det andre dyret var impalaen. Vi så dyret lang oppe i ei li fra bilen. Etter å ha sneket innpå til ca 130 m fikk jeg skutt et frontalskudd. Jeg kjente at det ikke var et helt perfekt skudd, og dyret spratt inn i den tette bushen. Hund og sporer var raskt på plass, og vi gikk innpå dyret etter ca 150 meter. PH'en gikk imidlertid forran meg, og så dyret først. Han hadde ikke egen rifle, og tok våpenet i fra meg og fullførte. Jeg rakk ikke tenke så mye akkurat da, men i ettertid irriterte dette meg skikkelig. Det er som om impalaen ikke er min fordi jeg ikke fikk fullført. PH'en var flink han, men ganske ung, hadde en del tilnærmelser til dyrene som jeg er uvant med.

 

Men du verdens min... jaktturen var helt enorm. Det var masse dyr å se, og vi fikk alle fire skutt det vi skulle og vel så det. Må bare starte bearbeidingen av kona for å få en ny tur snart... ;)

Link to comment
Share on other sites

:thumbup: Flotte trofeer! ERL-1 phen går nå vanligvis forand både ved jakt og ettersøk og kan helt sikkert sitt vilt bedre enn sine kunder ikke glem at mange vokser opp på farmne dernede og blir flaska opp med jakt og vilt fra barnsben slik at de kjenner allt som er viktig tidlig dette gjør at unge pher ofte er meget god..... :wink:
Link to comment
Share on other sites

Flotte trofeer. springbukken er massiv og kuduen er temmelig stor til east cape kudu å være.

Det er gjerne slik at når ph oppdager et påskutt dyr, må han vurdere hvor mye det haster med å få på et skudd til. Av og til tar det litt tid dersom ph må forklare hvor dyret står osv. Så det hender han vurderer at det er best å ta "saken i egne hender". Er vel slik her i landet også at den første som får tak, skyter på allerede påskutt dyr. Dersom skuddet ditt var mer eller mindre dødelig er vel dyret ditt uansett.

Uansett, gratulerer med fine trofeer og fin tur. Regner med at det ga mersmak... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

"ble det valgt villsvin"

 

En importert art?

 

Bare tøyser :lol:

 

Antar at du forskrev deg - og mente vortesvin.

 

Det eeeeer sååå bra - at mange finner veien til EC.

Jeg falt for denne provinsen for mange år siden - og er ikke til å rikke :lol: vedr. dette standpunktet (har jo alltid vært sta :roll: ).

 

OF`erene jeg har vært i kontakt med - har vært dønn seriøse.

 

Med få unntak.

Råtne epler er det i enhver kurv.

 

Men erfaringslæring - er den beste læring :wink:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...