Shona Hunting Adventures - jakt i Namibia

[Shona]

Tidligere i år leste jeg med interesse Sjøulvens gode reiseskildring fra deres tur med Shona Hunting Adventures (SHA) i Namibia, http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=54&t=53246.

 

Etter et titalls turer til det sørlige Afrika har jeg forstått at Namibia er jaktland nr. 1 for «plains game», det vil si antiloper og sebra. Selv om jeg tidligere i år hadde vært to ganger i Afrika, og også på en to-ukers jakttur i Namibia, fikk jeg lyst til å se SHAs jaktområder. Jakt i villmark uten innhegning og nærheten til viltrike Etosha virket fristende. I tillegg likte vi godt det vi leste på SHAs hjemmeside: http://www.shona-adventures.com/

 

Ståle og jeg booket derfor 10 dagers jakt i november, som for øvrig er den siste jaktmåneden i Namibia. November er forsommer i Namibia, men selv om det er godt og varmt, frodig og du kan oppleve en regnbyge, er det fortsatt en flott tid å jakte på i Namibia.

 

Vi har tidligere erfart at beste reisealternativ til Namibia er Frankfurt-Windhoek med Air Namibia. Siden vi bor ca. 1000 km fra hverandre, fløy vi henholdsvis fra Brønnøysund og Torp og møttes i København, før vi fløy videre til Frankfurt. Etter et par obligatoriske weissbier og et suverent biffmåltid, var vi klare for Air Namibias nattflygning til Windhoek. Etter et kveldsmåltid, litt øl og et par G&T sovnet vi og våknet rett før vi landet i Windhoek. Her gikk pass- og våpenkontrollen som vanlig knirkefritt og vi fant Johann ventende i ankomsthallen.

 

 

SHA har flere områder å jakte på, men siden vi begge hadde vært flere turer i både Namibia og Sør-Afrika, ønsket vi å se litt forskjellig. Første stedet ble da Okazeni, en kvegfarm et par timers kjøring nord for Windhoek. Farmen har variert og flott natur der den ligger mellom fjellkjeden Etjo og Omatako-fjellene, i sentral-Namibias øst-vest vannskille. Innlosjeringen på Okazeni er et eget hus inne på farmen, som eies av Henner Wilckens foreldre. Henner er for øvrig kompanjongen til Johann Veldsmann, som driver SHA Her hadde vi det meget komfortabelt, med utmerket mat, svømmebasseng og personlig service. Gården har dessuten flott utsikt til et stort vannhull med stor dyreaktivitet, særlig av kudu, vortesvin og springbukk.

 

Majestetiske Etjo-fjellkjeden fra Okazeni

 

Jeg har sett at det hevdet at det er negativt å jakte på en kvegfarm. Det er jeg ikke uten videre enig i. Dette er omtrent like drøyt som å si at man ikke liker å jakte elg fordi grunneieren driver med storfe, og har noen gjerder rundt gården sin. Naturligvis vil det på en kvegfarm være noen kveggjerder, men de trenger du for det første ikke å se mye til. For det andre er dette snakk om lave gjerder på omkring 1 m, og som viltet passerer uten problemer. Dette er med andre ord noe helt annet enn viltfarmer med høye viltgjerder, som er regelen i Sør-Afrika. Dessuten får jakt på en levende kvegfarm ofte litt preg av «farmferie», framfor det som ellers kan fremstå som litt kommersiell og polert industrjakt. Men dette er jo også spørsmål om smak og behag, og SHA både jakt på kvegfarmer og rene jaktlodger. Jakt i fri natur og villmark, «free range-hunting», er det fortsatt gode muligheter for i Namibia, noe som er sterkt medvirkende til å gjøre Namibia til Afrikas beste jaktland.

 

Huset vi bodde i på Okazeni

 

Det privateide jaktområdet på Okazeni er på hele 20 000 hektar, eller 200 000 mål/dekar. Med andre ord mer enn nok. Fra kupert fjellterreng i vest er det også store åpne sletter og Omaheke-savannene i øst. Vi jaktet langs tørre elveleier, i fjellene, i akasieskog og på åpne sletter og savanner. Her så vi mye kudu, gemsbukk/oryx, vortesvin, hartebeest, springbukk, gnu (blue wildebeest), duiker, stenbukk og Damara Dik-Dik.

 

Den obligatoriske innskytingen - heldigvis fra en skikkelig skytebenk

 

Siden vi begge hadde noen turer bak oss, både til Namibia og Sør-Afrika, er det greit å jakte 2:1, dvs. to jegere sammen, og bytte på å skyte. Den som ikke skyter med børse prøver i stedet å «skyte» med kameraet, og det er nesten like spennende.

 

Resulatet fra første ettermiddagsjakt

 

Jakten er «walk and stalk», det vil si at vi går til vi ser dyr og deretter smyger på det vi ønsker å skyte. For å se dyr er det da vanlig at vi oppsøker høydedrag og andre steder hvor det er lett å se dyr. Fra en «kopije», det vi si en frittstående høyde eller lite fjell, som var fullt med bavianer. Ståle hadde en fin bavian på skuddhold, men avsto fra å skyte. Antagelig fordi han følte slektskapet for sterkt.

 

Apeberget - en typisk "kopije"

Ståle ville visst ikke skyte denne...

 

Fra denne høyden speidet vi utover mot Omatako-fjellene og her fikk vi også øye på en bra hartebeest.

 

En hartebeest en snau km unna.

 

Da var det bare å gå ned igjen og forsøke å lokalisere dyret ute på savannen. Det klarte vi og etter en spennende ansmygning klarte Ståle å få inn et godt skudd på ca. 120 m, hvoretter dyret gikk ned i smellet. Det viste seg at dette var en meget sterk hartebeest. Det vi ellers fikk i saltet på Okazeni var gemsbukk og et fint vortesvin. Hartebeest-jakten fikk jeg så vidt filmet og dette ligger på Youtube:

 

 

Deretter la vi turen til Johanns lodge, Tualuka. Den ligger ytterligere et par timers kjøring nordover mot Etosha nasjonalpark og på grensen mot Damaraland. Dette er en tidligere ”grønn” safari lodge og den ligger nordvest i landet og sør for Etoshektar Lodgen ligger idyllisk ved Huab-elva, eller rettere elveleiet, siden elva for det meste av året er tørrlagt.

 

Tauluka er ingen kvegfarm, men derimot en lodge som holder meget høy standard. Jaktområdet på snaue 7 000 hektar har variert villmark og her er det verken husdyr eller gjerder. Terrenget er variert og kupert med åser og mindre fjell. Særlig rundt Huab-elva er det akasietrær og Mopani skogsavanne. I dette området er det også ville elefanter, leopard og gepard, samt bavian, sjakal, caracal og villkatt.

Fin lodge

 

I motsetning til Sjøulven og hans gjeng, fikk vi dessverre ikke muligheten til å skyte PAC (Problem Animal Control) løver, det vil si løver som gjerne gjør skade på husdyr, men rett før vi dro fikk vi tilbud om å skyte en PAC elefant. Dessverre var vi litt sene med å slå til, og da vi omsider bestemte oss for å si ja, var lisensen allerede solgt til andre.

 

Derimot fikk vi flere flotte jaktdager i fjellområdene da Hartmanns fjellsebra sto høyt på ønskelista. Det var tydelig mye fjellsebra i området og vi så mange. Å se og skyte er derimot ikke det samme. Fjellsebra ser også virkelig godt – naturligvis i tillegg til å ha både utmerket hørsel og luktesans.

 

Her ser vi fjellsebra på snaue 300 m hold

 

Omsider klarte vi imidlertid å komme ganske nært innpå en liten flokk. Jeg fikk da inn et bra treff på ei hoppe som ble liggende etter noen ganske få meter. Tjokkie, som er kvalifisert «master hunting guide» og Johanns assistent, lurte på om jeg hadde «automatic rifle», da et unødvendig oppfølgingsskudd kom ganske raskt.

 

Oppfølgingsskudd var strengt tatt ikke nødvendig

 

På grunn av det kuperte terrenget var det ikke mulig å kjøre fram, selv med Johanns Unimog. Det ble skutt på ettermiddagen og vi skjønte da etter hvert at dette ville bli en sen kveld. Vi fikk derfor oppleve både en flott solnedgang og stjerneklar Afrikansk himmel ved sebrafallet. Etter hvert kom det også noen gode hjelpere, eller «skinnere» på godt norsk, og sebraen ble feltslaktet og båret ned til Johanns Unimog. Middagen og G&T’en smakte ekstra godt denne kvelden. Ståles videosnutt fra denne fellingen kan du se her:

 

Ikke så verst solnedgang

The zebraman

Kjøttbæring på Afrikansk

 

Vi så også en del kudu, men siden vi allerede har noen på samvittigheten, vil jeg helst skyte fra 55’ og oppover. En av kuduoksene vi så var klart større enn 55’, men dessverre var det sent på ettermiddagen og kveldsmørket gjorde sitt til at denne slapp unna.

 

Koselig på Tualuka

 

Vi skjøt også flere gemsbukker/oryx på Tualuka. Ståle skjøt også en som knakk nakken etter skuddet. Det er en snedig måte å skyte på når man bruker kaliber i den nedre delen av skalaen – 270 Win. Videoen ligger her:

 

Gemsbukk er noen skikkelige tøffinger, noe krigsmalingen bærer bud om. En annen gemsbukk kom løpende mot oss etter å ha fått et hjerte- og lungetreff med en 375 H&H Mag. Også dette fikk vi delvis festet til film:

 

Ferske leopardspor, og en 375 H&H

Elefantmøkk

 

Mot slutten av turen reiste vi ned til et tredje jaktområde som heter Krumneck og ligger mellom Namib-ørkenen og Khomas-fjellene, en times kjøring sør for Windhoek. Dette er en herskapelig kvegfarm ved bredden av elven Oanib og med flott utsikt over en innsjø med yrende fugleliv. Her bor Henner med sin kone, Meike, som selv er jeger og ei sporty dame.

 

 

Krumneck består av ca. 12 000 hektar privateid land og jaktområdet er en del av konsesjonsområdet Auas Oanib, som igjen er på mer enn 100 000 hektar Også Krumneck har et flott og variert terreng med fjell, åser, elver og store åpne sletter, samt flere dammer og vannhull. Her så vi masse dyr da det er tidvis ganske åpent lende. Blant annet så vi fjellsebra, kudu, eland, gemsbukk/oryx, vortesvin, hartebeest, springbukk, stripet gnu (blue wildebeest), duiker, stenbukk, Damara Dik-Dik og bavian. Men som sagt, én ting er å se, noe annet å skyte. På to jaktøkter fikk vi derfor ”bare” skutt nok en gemsbukk, men var svært nær ved å skyte både vortesvin, fjellsebra og hartebeest. Uansett hadde vi en glitrende tid både på jakt og ellers. Krumneck er forresten også en flott kvegfarm hvor du bor veldig bra og lett vil få assosiasjoner til Karen Blixens farm «at the foot of the Ngong Hills».

 

Krumneck

Er det bare jeg som får assosiasjoner til Karen Blixens farm?

 

 

På sedvanlig måte avsluttet vi jaktturen med den siste natten i Windhoek, med en bedre middag og en liten tur på byen. Windhoek er alltid koselig og denne gangen benyttet vi anledningen til å prøve det nyåpnede Hilton. Upåklagelig hotell selv om prisen er i det øvre leiet. Så er det bare å drømme videre til neste tur, som ikke skal bli så lenge til.

 

Koselig butikk...

 

Johann spurte også om vi ville være kontaktpersoner/agent for Shona Hunting Adventures i Norge, noe vi gjerne ville, da vi var veldig fornøyd med det vi hadde sett og opplevd. Så dersom noen lurer på noe må du gjerne ta kontakt.

[seawolf]

Hallo Pål.

Takk for fin rapport.

Artig å se at du fant deg tilrette hos Johann, og at dere hadde en flott jakt.

Alle som har sansen for vakker natur, hyggelige mennesker og spennende jakt på mange flotte viltarter, vil uten tvil finne seg til rette i Namibia og hos Johann og Vera Veldsman.

[Ruger #1]

Takk for fyldig rapport, og fine bilder

Ser ut til at dere har hatt en kjempefin tur.

Får akutt reisefeber av å lese sånt

[Husqvarna 1900]

Fint om du legger ut priser på trofeer og dagrater

[Anders]

Flott rapport! Ser ut til at dere hadde det "brukbart"

Grattis!

[Shona]

Takk, det er alltid hyggelig med positive tilbakemeldinger, og dette med å legge ut bilder var visst ikke så vanskelig som jeg trodde.

 

Ja, Veldsmann-familien var veldig hyggelig, Arild, og Henner Wilckens-familien også. Naturen, innkvartering, biler/materiell, teamet rundt og dyra var også førsteklasses. Dessuten er noe eget med jakt utenfor innhegnet område - "free range hunting". Hunting as it was meant to be... I hvert fall for oss er dette mer spennende enn i hegn, og jeg tror også dette i snitt gir bedre trofe-kvalitet.

 

Reisefeber, og Afrika-feber spesielt, kjenner jeg godt til, ja . Her har jeg vært kraftig angrepet i mange år. På kort sikt blir det nå først en liten fotosafari med familien i vinterferien. Neste jakttur blir vel først i mai - på brunstig kudu blant annet.

 

Jeg tror ikke vi skal legge ut priser her, men send meg ev. en PM med e-postadresse. Ellers svarer vi gjerne på spørsmål om jakt i Namibia.

 

Pål

[STUBBERUD]

Takker for flott rapport!

 

Namibia kan absolutt anbefales

 

Nils-Ole

[Shona]

Takk for det.

 

Skal bli bedre til å rapportere når jeg nå har lært meg å poste bilder.