Jump to content

Gråhunden Sita, fra valp til bandhund


hjortefot.com

Recommended Posts

For en sjarmerende og søt liten frøken du har fått i hus! Ser ut til å være full av futt og liv den der tøtta ja :) Og så har hun samme anda som Amigo hadde da han var liten; tyder på at hun har god smak det 8)

 

Fortsett å komme med bilder og historier - sånne tråder liker vi!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 144
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Da har Sita gått sitt første blodspor, sporet var rundt 8 meter langt og vinklet .

Jeg bruke en hjorteskank med noen dråper storfeblod og slepte sporet.

 

Jeg anviste for Sita hvor sporet starta ved på holde pekefingeren ved første bloddråpe, derfra gikk det av seg selv, ho stoppet dog ved første vinkel og snudde seg rundt før ho fulgte sporet med snuten i bakken helt fram til skanken og en stor klump leverpostei som lå gjemt inni buskene..

 

Det tok ikke lang tid før skanken blei populær. :D:D

 

:oops: litt stolt, JA! :oops:

Link to comment
Share on other sites

Spor nr2

Jeg laga et 20 meter langt blodspor til Sita i kveld, ho følger sporet perfekt, og passerer rett over to av markeringspinnene prefekt, det går strålende helt til det er 5 meter igjen, da skjer det, to unger kommer jabbende opp langs grusveien 15 meter unna :evil: , og Sita gir disse ungene fullt fokus og glemmer sporet. Jeg tok ho med tilbake til sporstart, men da var ikke sporet interessant lenger, jeg roa ned vofsen og prøvde å sett ho på sporet der ho avbrøt første gangen, og derfra gikk det greit fram til godsakene.

 

Burde jeg bare avslutta treninga ved første avbrudd? :?:

 

Hva ville du gjort :?:

Link to comment
Share on other sites

Det skal ikke så mye til før en liten valp mister fokus - så jeg ville nok bare ha avsluttet der og da. Ikke legg for mye prestisje og alvor i det på dette stadiet - det er en lek og valper er nå engang litt surrete i hodene sine. Neste gang kan du legge spor et sted der du er nokså sikker på å ikke å bli forstyrret :)

 

En trent hund skal takle alle mulige slags forstyrrelser (trafikk, folk som går bak og prater, andre dyr osv), men i innlæringsfasen er det viktig med minst mulig av slikt. En valp er enda mer påvirkelig av forstyrrelser enn en voksen - og det er helt naturlig at den heller vil leke og sprette sammen med kjekke småjenter i stedet for å spore :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hun viser veldig gode takter frøken Sita - så her kommer du til å få en flott sporhund! Nesa godt planta i bakken og systematisk søk - slikt noe liker vi :P

Dersom hun skulle ha en tendens til å gå for fort (mange hunder løper gjennom sporene) så lær henne av med det fra første start. Det vil du bli glad for seinere når hun har fått masse muskler og krefter :)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest graahund
img_4887abacbe9f7.jpg

Et bilde av Sita, hun vokser fort, svært fort. :D

 

Se her ja :D her blir det virkelig gråhund. Så den filmen du la ut, virkelig artig. Lykke til videre :D:D graahund

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Guest graahund

Nå er hun fin gitt :D begynner og få fin farge også, fin krøll på halen og virker veldig oppvakt og fin. Vi har forskjellige meninger om og oppdra hund, men jeg ville ikke hatt hun for mye borti rev. Kan bli litt for intresant. Men som sagt, vi har forskjellige meninger om dette. Men en nydelig valp, DET er det :D:D

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Takk :D

Ja jeg har ikke tenkt å la ho få nåse borti mer rev. Ville bare se reaksjonen, og den var preget av skepsis, det var tryggest mellom skoene mine.

 

Framover er det hjort, og kun hjort på denne frøkna. Skal ut og herje litt med klauven seinere tenkte jeg.

 

Da er du og jeg helt enig. Hyggelig det. Ville vært synd og få ødelagt en så flott hund. (kunne blitt !!)

Mvh graahund

Link to comment
Share on other sites

img_489bf4fc0f7b2.jpg

Morgentur i hjorteskogen, den lille grå sneik seg med på bildet ja.

Vi fant en nysgjerrig spissbukk, og Sita satt seg ned og kikka på denne fanten som vimset fram og tilbake inni furuskogen. Jeg forholdt meg rolig og klappet og skrøt av Sita som satt stille som en gjerdepåle.

Jeg var i fullcamo så bukken hadde vondt for å identifisere hva vi egentlig var der vi satt i myrkanten. Men den fattet mistanke og løp elegant over myra, Sita forholdt seg rolig, bare fulgte den med øynene til den var borte, og det er jo bra :D

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Takk! :D

 

Sita er jo litt fotogen...

For dei som ikkje veit hva fylkesmagasinet er så er det ei avis som alle i S&Fj får tilsendt

Her er et bilde

img_48b6acd4383b1.jpg

 

Fotografen fra INFORM MEDIA to et annet bilde som også blei flott

1220300888_resized.jpg?width=720&height=479

 

Begynner å bli litt vel mye av trynet mitt i det offentlige rom nå.

Men det blir jo også feil å takke nei når sjansen byr seg, blir det ikke? :?:

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Den blir bare vakrere og vakrere denna valpen her. Dette kommer jeg nok til og si til det kjedsommelige, men det er virkelig sant :D:D

Bare se på den perfekte rulla halen, flotte fargene og mørkt fint snuteparti. Mangler bare det svarte på øra nå så er hun perfekt. Denna må du stille, hvis du ikke alt har gjort det. :D:D

Det bilde der hun titter fram når du ligger og sikter burde bli årets bilde i elghundklubben om noe sånt finnes :!::!:

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Skryt skader aldri :D

Hadde tenkt å ha ho på utstilling om alt klaffer og om jeg får innspill på at det er noe poeng i å gjøre dette. Jeg vet svært lite om utstillinger, hva som må trenes på, og hvordan hunden bør se ut for å ha en mulighet til å hevde seg.

 

Denne valpen sjarmerer de fleste 8)

 

Jeg har selv en hund som vant alt som valp og unghund, og det jeg ser her er meget bra. Veldig lik min som hvalp. Still den du, du har ikke noe og skamme deg over, tvert imot :D:D

Link to comment
Share on other sites

Oppdretteren kommer gjerne med råd han, kan du skjønne, men vent nå til hun er 9 mndr. Valpeshow for dommer som kanskje aldri har lest standarden for NEG er det lite nytte i.

 

Først og fremst. Til utstilling er det en fordel med tynt halsbånd og lett leiebånd. Det sitter bedre der du plasserer det. Det bør plasseres ganske langt fram mot hodet slik at du ikke drar med masse hud framover og hunden ser ut som om den har en kul med halshud rett under haka. Hunden skal ALLTID gå på venstre side. Da slipper du å lære om i utstillingsringen.

 

Lær henne å stå pent og gå pent. Stå for å få godbit, ikke sitte. Da bare setter hun seg i utstillingsringen også. La fremmede kikke på tennene, men ikke akkurat i tannfellingen. Da klør hun så der at. La henne bli vant til å stå og se på annen aktivitet uten at hun får være en del av den. Det er fint med tanke på at hun skal lære seg å slappe av under utstillingen. Stå pent/gå pent også med annen aktivitet rundt seg, gjerne noen fremmede hunder tett innpå. Det som funker fint på gårdsplassen hjemme kan være helt umulig andre steder om hun ikke har blitt testa på det også.

 

Dette var første forslag, så kan vi jo prates etter hvert. dessuten, innlæring skal skje FØR utstillingen. Det du ikke har lært henne før dere møter opp kan du vente med til etter at dere er reist igjen. Innlæring under oppholdet på utsatillingsområdet vil oftes stresse hunden langt mer enn nytten. Alle lukter er fremmede, alle hunder rundt den er fremmede og en del av dem bråker sikkert en del, alle folkene er fremmede. Helt feil setting for innlæring rett før du skal i ringen.

 

Ingen blir gladere enn meg om du får suksess, men det er litt tidlig å ta den på forskudd.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Takker for gode innspill!

God kompetanse å kunne henvende seg til.

 

 

 

 

Oppdretteren kan nok kanskje vente seg noen spørsmål i ny og ne framover , hehe :D

 

Forøvrig kan jeg si at jeg og Sita hadde en tur i skogen forleden, og det varma meg da jeg så jaktinstinktet lyste ut av hunden. Fortsatt ung valp, og truende til å forfølge dette forholdsvis store dyret.

Den hjorten ville ho ha tak i..

 

Jeg avbrøt etter 20 meter, og satte meg ned for å gi mye skryt.

 

Hadde vært fristende å fortsette....

 

Men jeg har hørt at ved å gå på ferskspor kan man ødelegge for blodsporinteresse, stemmer dette? eller er det sånn "ingen fasitsvar" dette også?

 

 

 

 

Og nå er tannfellinga i gang her også.... :shock:

Link to comment
Share on other sites

...Men jeg har hørt at ved å gå på ferskspor kan man ødelegge for blodsporinteresse, stemmer dette? eller er det sånn "ingen fasitsvar" dette også?

Dersom du tenker på å få Sita godkjent ettersøkshund så ville jeg nok ha venta med fersksporet til blodsporprøven var i boks ja. Mange sliter fælt med å motivere hunden til å gå blodspor dersom den er vant til å gå ferske - de har også lett for å gå på ferskspor dersom de treffer på det underveis i blodsporet.

Særlig raser som er typisk overværssøkere (som din er) vil kunne slite med det. For de er jo skapt til nettopp overværssøk.

 

Så var jeg deg ville jeg nok ha kuttet ut den slags ja til du hadde fått den nødvendige premieringa på blodspor.

 

Ellers er dette en veldig koselig tråd å følge med på; jeg er hjertens enig med graahund her om hvor vakker Sita er! En skikkelig sjarmerende liten frøken med glimt i øyet :D Og det bildet av dere der hun sitter ved siden av deg og rifla er jo et blinkskudd av de sjeldne :)

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
492430_h9afd009a6a84682fbd10_650x487.jpeg

Denne da? :D

 

Detta er virkelig bra. Fin spisshjort og da :D. Vi har et ordtak som heter og få det inn med morsmelka, detta må vel være tilnærmet det. Du legger ned veldig mye arbeid på hvalpen din skjønner jeg. Det vil du ha igjenfor i all ettertid. Lykke til videre, men ikke glem og legge ut fler bilder. :D

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

I dag kom vi innpå ei hjortekolle, vi var vel 30 meter unna, det var dessverre et eldre dyr og ikke skytbart.

Jeg skal jobbe mer med gå-fint-i-bandet-opplæring fant jeg ut.

Hunden satt helt i ro under seansen og var helt stille da kolla rusla avgårde, men idet jeg reiste meg for å gå merka jeg at den lille grå hadde en ekstrem dragning mot stedet der kolla forsvant. Ho kunne gått på bakføttene ned heile lia om ho hadde fått lov.

Det nytta ikkje å stoppe opp og vente til ho roa seg ned, det var full pesing og tripping på bakbeina med en gang bandet blei slakka igjen.

 

Noen gode tips?

 

Så jaktlysta er der, definitivt! :D

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Første støkken Sita satt i meg

Det var i forrige uke at vi var på tur, vi skulle krysse en bekk, og Sita var lite villig, på et finurlig vis kom ho seg ut av selen.

 

Ho satte avgårde utpå innmarka like ved, der sirkla ho i noen minutter, og saumfarte skogkanten til ho fant et spor. Alt av innkalling blei ubetydelig da ho fant ferske avtrykk! her for bikkja til skogs, rett inn i granfeltet.

 

Jeg kom halsende etter uten at det virka å bety noe som helst. Jeg fikk den ekle følelsen. Men jeg skimta ho nå og da, ho for på kryss og tvers inni tetta.

 

Plutselig hører jeg bjeffing! Her var det los, og den forsvant oppover, jeg fauk etter, rød i trynet, *ikkje inn på nabovaldet* -tenkte jeg høyt.

 

Losen stoppa, og jeg tenkte, javel nå har bukken gått lei og angrepet. Men der kom Sita i mot i full fart, tok ei runde rundt meg, bare sånn slapp sirkling, før ho satte avgårde, og da var det på an igjen. Dette skjedde to ganger før jeg skjønte at her må man bruke omvendt psykologi.

Så på neste "lospause" satt jeg meg ned og klappa gamlehunden-

 

Det virka, der var det ei sjalu lita frøken som kom tilbake.

Ho ville opp til hjorten igjen, men da var bandet på plass.

 

 

 

 

Noen gode råd for å få innkalling til å være mer viktig enn spor?

Eller skal jeg bare være glad for jaktiveren og ekstrem jaktlyst?

Noen elghundeiere der ute som har erfaring med dette?

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Første støkken Sita satt i meg

Det var i forrige uke at vi var på tur, vi skulle krysse en bekk, og Sita var lite villig, på et finurlig vis kom ho seg ut av selen.

 

Ho satte avgårde utpå innmarka like ved, der sirkla ho i noen minutter, og saumfarte skogkanten til ho fant et spor. Alt av innkalling blei ubetydelig da ho fant ferske avtrykk! her for bikkja til skogs, rett inn i granfeltet.

 

Jeg kom halsende etter uten at det virka å bety noe som helst. Jeg fikk den ekle følelsen. Men jeg skimta ho nå og da, ho for på kryss og tvers inni tetta.

 

Plutselig hører jeg bjeffing! Her var det los, og den forsvant oppover, jeg fauk etter, rød i trynet, *ikkje inn på nabovaldet* -tenkte jeg høyt.

 

Losen stoppa, og jeg tenkte, javel nå har bukken gått lei og angrepet. Men der kom Sita i mot i full fart, tok ei runde rundt meg, bare sånn slapp sirkling, før ho satte avgårde, og da var det på an igjen. Dette skjedde to ganger før jeg skjønte at her må man bruke omvendt psykologi.

Så på neste "lospause" satt jeg meg ned og klappa gamlehunden-

 

Det virka, der var det ei sjalu lita frøken som kom tilbake.

Ho ville opp til hjorten igjen, men da var bandet på plass.

 

 

 

 

Noen gode råd for å få innkalling til å være mer viktig enn spor?

Eller skal jeg bare være glad for jaktiveren og ekstrem jaktlyst?

Noen elghundeiere der ute som har erfaring med dette?

 

Hva skal du primært bruke henne til ? Har vel fått en forstårlse for at du skal bruke henne til ledhund (bandhund) og da er vel ikke inkalling det store spørsmålet. Ellers så er trening på inkalling som alt annet med hund og lære, trening trening og atter trening. Mye ros og godbiter i starten er veldig viktig. Så går du gradvis vekk fra dette med gobiter da du vet at hun skjønner inkallingen. Hun bør ikke læres opp til og komme kun for en godbit, men forstå etter hvert at det er en ordre. Ble du noe klokere ? Mvh graahund

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar!

Selen er litt stor enda, så ho rygga seg nærmest ut av den.

 

Men denne oppførselen, er den vanlig for unghunder, at de kommer tilbake og hilser på før de kjører hardt mot viltet igjen?

Sporene viste at det var en røslig storbukk ho hadde kjefta på. blei ho jaga tilbake eller er det vanlig at dei tar kontakt med eier midt under losen?

Jeg har liten peiling på hvordan hund jobber med vilt under f.eks løshundjakt.

 

 

Ja Graahund, det er bandhund/ledhund jeg trener og håper at ho skal bli med tiden.

Jeg må understreke at hunden har en ekstrem interesse for hjort, har ikke sett makan.

Skulle nok hatt med kamera i helga, hadde stram line på selen, og da gikk ho så og si på bakføttene fem-seks meter etter lukta av en bukk kom imot oss.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Det er helt vanlig at unghunder kommer tilbake og hilser på som du sier. Det kaller vi og "blinke". Det kommer av at hunden, les valpen er usikker og vil ha med seg han far. Det gir trygghet og vite at du er i nærheten for en unghund. Vil råde deg til og trene enten som løshund eller som bandhund. En kombinasjon av dette er ikke og anbefale selv om noen får det til med begge jakttypene.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
Vil råde deg til og trene enten som løshund eller som bandhund. En kombinasjon av dette er ikke og anbefale selv om noen får det til med begge jakttypene.

 

 

Blir nok kun bandhund ja, dette var et hendelig uhell. Men jeg lærte jo noe av situasjonen. Så helt gale var det jo ikke.

 

Det er et uttrykk som heter at man lærer så lenge man lever, ingen bakdel det. :D

Link to comment
Share on other sites

Noen gode råd for å få innkalling til å være mer viktig enn spor?

Eller skal jeg bare være glad for jaktiveren og ekstrem jaktlyst?

Noen elghundeiere der ute som har erfaring med dette?

 

Innkalling beggynner allerede i valpekassa.....

Noen oppdretter bruker fløyte eller lignende når det gis mat.

Valpen blir tidlig belønnet med "riktig" adferd. Når den hører fløyta forbinner den med noe den liker-MAT!

 

Dette bygger du som eier videre på.....enten du skal ha den som bandhund eller som løshund, innkalling er viktig uansett!

 

Men til belønning...dette kan være så mangt...dette kan vær godbiter, Kong(gummileke med tau), kos, eller en eller annen form for leke, tennis ball osv osv...

 

Vær konsekvent, bruk en blid stemme......

Kall hunden til deg....gi godbit og vis med HELE deg at den gjør noe du virkelig setter pris på.... la den få løpe "ut" igjen...kall inn på nytt.....samme runden....til slutt blir dette liksom en "lek"

Skulle valpen se rart på deg og liksom njæææævet ikke om jeg gidder.....snu deg rundt og gjør deg interessant(selg deg selv til valpen)......Kommer den DA.....vis med deg at det den gjorde nå var BRA!

Bytt på med å la den få slippe ut igjen. koble i band...eller gå løs ved foten/på plass.....

 

Jeg har ikke slutta med godbiter selv når hunden vet hva jeg mener.....har altid gobiter i lomma....

En hund måler ikke godbiten i mengde.... men i godbit og din entusiasme.....

 

Å trene hund/valp har ingen fasit......

En ting er i hvertfall sikkert...ved hundedressur/trening av hund finnes det INGEN snarveier.

 

Tenk langsiktige mål og konsekvensen av hva du gjør......

Du legger nå grunnlage for hvordan hunden skal fungere flere år frem i tid....det valpen lærer NÅ sitter som spikra enten det er av possitiv eller negativ art.

 

Belønnet adferd skaper "rissiko" for gjentagelse....

Så er det opp til deg og tolke hva valpen annser som belønning.....er ikke sikkert du og valpen er enig der :wink:

 

Lykke til :D

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...