Jump to content

viltåker med viltkamera


chrissi504

Recommended Posts

tenker jeg skulle prøve å lage en liten vilt åker nå i vår.

noen som har tips om hva jeg kan plante.

har hørt om kornavrens og at det skal være bra, men overlever det vinter ?

noe som er bra om vinteren?

det er for det meste rådyr som er der jeg skal lage den.

 

det er på en mark jeg skal lage den og jeg vet at det går rådyr helt oppe på marken men det er best forhold til en åker nede i enden av marka, og der er jeg ikke sikker om rådyra går, betyr det at de ikke vil komme ned dit heller, eller er det slik at de kan oppdage det og da vil besøke det stede om de syntes det er bra?

Link to comment
Share on other sites

Plant gjerne også noe rotvekster som holder seg utover vinteren, som Nepe, Kålrabi, og Gulrøtter.

Vil da få besøk av Elg, Rådyr og hare.

Kålrabi tåler mange minusgrader, ble lagret ute i hauger/stabler før om vintrene.

 

Du kan legge ut Epler og pærer, muligens du får slikt gratis av lokalhandelen når frukten er blitt dårlig.

Samme gjelder diverse salater.

 

Du kan også legge ut høy, men da bør du ha begynt dette tidlig høst.

Tørket høy er hard kost for rådyr, så de trenger en gradvis tilvenning.

Link to comment
Share on other sites

Har også sådd i noen småflekker med den viltblandingen (flerårig) fra FK. Ser ut som det er populært hos hjorten. Men det ble liksom ikke det helt store, da både sauer og dyr beita ned forløpende. Hadde også saltstein ved siden av.

 

Men et spørsmål om formargkål - det sies at når denne er utvokst, og fryser til utpå høsten/vintern, så dannes det søtstoffer i stengelen, som dyra liker godt. Stemmer dette?

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...
Kjøp en sekk på felleskjøpet "viltblanding" den inneholder mye forskjellig, bla. kløver sorter noe rådyra elsker.

Hadde en åker i fjor med denne blandingen. Det er felleskjøpet selv som blander den så den får de tak i hvis de gidder. Men ikke så de for tidlig , jeg sådde den i begynnelsen av august men det er 14 dager for sent. Det som nevnes om kalk og gjødsel er viktig. Jeg hadde ca et mål åker og det kom på ca 2000,- i gjødsel , kalk og frøblanding

Vekstene ble 25-30cm og ble beitet ned av rådyr, hjort , elg og hare.Hadde viltkamera der helt til utpå nyåret og fikk bilder av de før nevnte arter og noen flotte revebilder

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Dette er utdrag fra felleskjøpet sine sider .

 

Arealer til viltåker kan være tidligere dyrket mark i skogsområder, i skogkanter på dyrket mark, seterløkker, traktorveger i skogen, kraftgater og åpne flater i skog. Små skifter som er gått ut av jordbruksproduksjon passer spesielt godt til viltåker og det er viktig å holde disse arealene fri for kratt og hindre gjenvoksing. Sørg for avtale med grunneier om å bruke disse arealene for viltstellformål.

 

Åker i skogen

 

Er det funnet plass for en åker i skogen, bør en observere om det er lys nok for plantene som skal vokse der. Minimum 3-4 timer sol om dagen bør det nok være. Er en i tvil, kan en så noen få kvadratmeter første året for å se om en får godt nok tilslag.

 

Jordarbeiding

 

Tilberedning av et godt såbed er av stor betydning for et godt resultat. En god pløying med påfølgende jordpakking er å anbefale på dyrka jord eller tidligere dyrka jord. På udyrket mark eller overflatedyrka mark kan en jordfres lage et brukbart såbed. Hensikten er å lage et såbed slik at flest mulig av frøene får gode spirevilkår.

 

Ugrasbehandling

 

Er arealet befengt med kveke og andre uønska planter, vil det lønne seg med en Roundupbehandling og foreta jordarbeiding når sprøytingen har fått noen dager å virke på. På forsommeren trenger en ikke vente mer enn 3-4 dager etter sprøyting før en kan pløye/frese.

 

Tromling

 

Der det er utført en god pløying med etterfølgende tromling, trengs bare en lett harving for å få et godt såbed. Bruker en fres i stedet for plog kan det lett bli for løst og små frø kan komme for dypt til å klare seg. Tromling før såing kan derfor også være en løsning.

 

Kalking og gjødsling

 

Dyrket mark kan være godt oppgjødslet og med god kalktilstand. Jordprøver med analyser vil være en god informasjon. Udyrket mark og overflatedyrket mark vil som regel ha for lav pH (være for sur). En del kalk vil derfor være nødvendig for et godt resultat. Bruk av 150-200 kg/dekar granulert dolomitt vil hjelpe, men en bør tilføre denne mengden også året etter for at jorda på viltåkeren skal komme i ”hevd”.

 

Viltåkeren kan godt gjødsles med husdyrgjødsel, men i de fleste tilfeller vil mineralgjødsel (fullgjødsel®) være det greieste.

 

Såtid og såing

 

SPIRE Vilt frøblandinger skal såes når jordtemperaturen er så høy at frøene spirer optimalt. De fleste frø som brukes i SPIRE Vilt, spirer best ved jordtemperatur på 8-10 grader C eller høyere. Det har derfor liten hensikt å være for tidlig ute med såingen om våren. Ved lavere temperaturer spirer frøene først etter 3-4 uker. Ugrasfrø spirer ofte ved lavere temperatur og får dermed et forsprang på de vekstene vi ønsker.

 

Bruk såmaskin

 

Det beste er å bruke en såmaskin når en sår, etterfulgt av tromling. På små viltåkre eller der en ikke kommer fram med traktor og såmaskin til åkeren, kan frøet såes for hånd. Det anbefales å dele frømengden som skal brukes i 2 og forsøke å komme over hele arealet med halv mengde først. Ved å satse på å så ut hele mengden med en gang vil mange oppleve at det ikke blir nok frø til hele arealet.

 

Etter såing for hånd, bør frøene harves eller rakes ned i en dybde på et par cm og jorda tromles eller tråkkes sammen til slutt.

 

Plantevern

 

Normalt vil det være lite behov for kjemisk bekjempelse av ugras, skadeinsekter og soppsjukdommer på viltåker. Som nevnt over, vil det være unntak der arealet viltåkeren skal anlegges har mye busker eller ugras (kveke m. flere). Vær klar over at det kun er personer med sprøytesertifikat som kan bruke plantevernmidler.

 

Pussing av beitet

 

Dersom frøugras ser ut til å ta overhånd, kan en pussing/slått av åkeren foretas. Frøugraset blir da kuttet og kulturplantene får mulighet til å overta. Er det flerårig ugras som kveke som tar overhånd, er eneste rådet å alliere seg med noen som har sprøytesertifikat og foreta en sprøyting med Roundup. Etter 3-4 dager kan en så på nytt etter nødvendig harving/fresing.

 

Tilsyn i sesongen

 

En må ikke glemme viltåkeren etter såing. Inspeksjon av åkeren med jevne mellomrom er nødvendig, både for å lære av feil som kan være gjort ved anlegg, men også for å registrere besøk av vilt eller husdyr (sportegn). Senere når en ser at vilt har beitet, vil det være interessant å se hvilke arter som foretrekkes. Hvis det virker som næringstilgangen er dårlig for plantene, kan det bli aktuelt med litt mer gjødsel (kalksalpeter).

 

Frøblandinger fra Felleskjøpet

 

Felleskjøpet har flere frøblandinger og sorter som er velegnet til hjortevilt og hare. Disse er listet opp under. Frøblandingene er normalt ikke lagerført på de enkelte FK butikker og må derfor bestilles. Finn din nærmeste FK butikk.

 

1. SPIRE Vilt ettårig

 

Innhold: Havre, fôrmargkål, fôrraps, italiensk raigras, hvitkløver og perserkløver

Såmengde: 5-8 kg per dekar

Emballasje: 10 kg sekk

2. SPIRE Vilt flerårig

 

Innhold: Havre, fôrmargkål, fôrraps, timotei, flerårig raigras, engrapp, hvitkløver og rødkløver

Såmengde: 4-6 kg per dekar

Emballasje: 10 kg sekk

3. Havre

 

Relativt nøysom kornart, tåler lavere pH enn bygg og hvete

Velegnet til hjortevilt og hare

Spirer raskt og vil dermed konkurrere bedre mot ugras enn de andre artene i blandingen

Virker på en måte som en dekkvekst

For stort tilslag av havre gjør det aktuelt å kutte ned havren ut på sommeren

4. Fôrmargkål

 

Egentlig en toårig plante, men dyrkes som ettårig i Norge

Trenger lang veksttid for å gi stor avling

Meget ettertraktet som beiteplante

Er den ikke beitet helt ned senhøstes, tåler plantene en god del frost og kan gi næring framover mot jul

5. Fôrraps

 

Egentlig en toårig plante, men dyrkes som ettårig i Norge

Kortere veksttid enn fôrmargkål og tåler frost dårligere

Meget ettertraktet beiteplante for hjortevilt og hare

Brukbar gjenvekst etter beiting

6. Italiensk raigras

 

Toårig plante som brukes som ettårig i Norge

Tåler en del frost og vokser bra utover høsten selv om det blir noen frostnetter innimellom

Sorten i blandingene gir stort sett bare blad første året og regnes som velegnet for hjortevilt og hare

7. Flerårig (engelsk) raigras

 

Et strågras som danner løse, åpne tuer

Meget god gjenvekstevne etter beiting eller pussing

Velegnet som beiteplante for hjortevilt og hare

Kan ha problem med overvintringen i innlandet

8. Timotei

 

Flerårig gras som er meget smakelig for viltet

God gjenvekst etter beiting eller avpussing

Ønskelig med brukbar pH og næringstilgang for å trives

9. Engrapp

 

Meget hardfør og varig art på jord som har brukbar pH og som ikke er for vassjuk

Tåler tråkk godt og passer godt til beiting

Bør pusses en gang per sommer fra året etter såing

10. Hvitkløver

 

Flerårig belgvekst som lever i symbiose med bakterier som fikserer nitrogen fra lufta

Alle belgvekster lever i symbiose med bakterier som skaffer noe nitrogen også for øvrige plantearter.

 

Meget god smakelighet for hjortevilt og hare

Høyt protein- og mineralinnhold

11. Rødkløver

 

Flerårig og vår viktigste belgvekst

Kraftig pålerot med en del siderøtter

Kravfull til jorda og pH bør være over 6,0 for at den skal trives

Bør ikke såes senere enn juli for at den skal få en vellykket etablering

Meget smakelig for viltet

12. Perserkløver

 

En ettårig belgvekst med pålerot

Mindre kravfull enn hvit- og rødkløver

Kan dyrkes på de fleste jordtyper

Har den raskeste etableringen av kløverartene

Regnes som velegnet til hjortevilt og hare

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...