Jump to content

Meget syk Engelsksetter


jegern79

Recommended Posts

Hei.

For 3 helger siden hadde jeg en fantastisk jakthelg med min 4-årige engelsksetter. Han presterte kjempebra, men når vi kom hjem søndag var han mer jaktstøl enn vanlig. Synes det var rart, for jeg trener han svært ofte, og han er i kjempeform. Trodde han hadde klart å forstrekt en muskel i låret, og tenkte ikke mer over dette. Jeg dro på øvelse dagen etter, slik at MAX, som han heter ble hjemme med matmor. Når jeg kom hjem igjen fredag så jeg med en gang at noe var alvolig feil med han. Han klarte bare så vidt å reise bakparten. Frem med termometeret, og tempen viste 39,8. Reiste til dyrlege som konstaterte høy senkning, og MAX ble satt på antibiotika og fikk febernedsettende. Dagen etter virket han en del bedre, og reiste seg uten store problemer. Men neste dag igjen begynte det å gå nedover med han igjen. Han nekter å spise, og drikker alt for lite. Tydelig at han er svært kvalm, for han sikler en del.

Inn til dyrlegen igjen, og han blir grundig undersøkt i form av røndken av hele hunden, samt celleprøve av blodet. De finner ingenting bortsett fra betendt bukspyttkjærtel. Han legges inn og blir der hele uka. Formen hans er stabilt dårlig, og han får av og til veske intravinøst. På fredag lurer dyrlegene på om han har hjemlengsel, for han nekter å spise. Derfor får vi han hjem i helga. Får lurt i han litt smørstekt sei, men det er alt. I dag legges han inn igjen, formen hans er svært dårlig :cry: De kommer nok til å åpne han i dag, ikke sikkert han overlever det i den forfatningen han er i nå..

 

Noen her som har erfart noe lignende, og som kan ha forslag til hva det kan være?

Sjøl har jeg spekulert i om han kan ha fått i seg gift sist jakttur, men det burde vel ha syntes på blodprøver?

 

På forhånd takk for svar.

Link to comment
Share on other sites

Huff dette hørtes ikke bra ut :(

 

Ligger han å skjelver når han prøver å sove?

 

Vi hadde en uoppklart hendelse med vår beagle for noen år siden. Husker ikke om han hadde feber, men han var veldig slapp og matlysten var borte. Han skalv også veldig. Han var inne til røntgen uten at de fant noe, men han kom seg fort etter dette.

Senere snakket vi med en nabo hvis hund hadde hatt nøyaktig samme symptomer. Hennes dyrlege hadde sagt at hun var ganske sikker på at hunden hennes hadde fått i seg rottegift. Hennes hund hadde fått en eller annen behandling for dette, mens vår hund kom til seg selv etter et par dager.

 

Håper det Max kommer seg.

Link to comment
Share on other sites

Sjøl har jeg spekulert i om han kan ha fått i seg gift sist jakttur, men det burde vel ha syntes på blodprøver?

 

Jeg hadde en Gordon Setter som fikk lymfekreft for noen år siden. Den sluttet å spise, men den drakk mye vann som den kastet opp igjen. De hadde store problemer med å stille diagnose på den, og jeg var også redd for at den var forgiftet. Jeg spurte derfor veterinæren om dette, og fikk beskjed om at det måtte testes spesifikt på hver type gift. De kan dermed ikke uten videre se dette på blodprøver, uten at de tester spesifikt på det de mistenker den kan være forgiftet av.

 

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen erfaring med tilsvarende, men vil ønske god bedring.

Ang gift, var dere i et område hvor det er mulig det kunne vært utlagt giftåte? Tenker da først og fremst på områder med feks mye rovdyr?

Krysser fingrene for at vofsen kommer seg på labbene igjen! :-)

Link to comment
Share on other sites

Takk for alle svar og støtte :) Er ikke lymfekreft, er sjekket. Tyroxinmangel er det første som slo meg ettersom jeg har hatt en finskstøver som falt ned fra fang til oppdretter som liten, og fikk skadet skjoldbrukskjærtellen. Denne hadde lignende symptomer inntil den fikk tyroxsintilskudd.

Dette er sjekket uten resultat.

 

Ang giftåte bor jeg i et område med mye rovdyr, mistet sjøl en svært god finskstøver til ulven for tre år siden.

Tanken om giftåte har streifet meg også, så jeg har kontaktet alle grunneieren ang dette. Han hadde ikke hørt noe om noen hadde lagt ut noe slikt.

 

MAX er under kniven nå, så det eneste jeg kan gjøre nå er å krysse fingra.

Link to comment
Share on other sites

Max har nå blitt åpnet. Alt av organer ble undersøkt uten og finne noe som helst. etter han var sydd sammen prøvde dyrlegen å føre en slange ned i magen på han for å gi han mat den veien. Slangen kom ikke ned, pga store hevelser i halsen. De fant også sår og blemmer under tunga og nedover i halsen. Dyrlegen har aldri sett noe lignende i hele sin lange yrkeskarriere.

 

Max får nå store mengder kortison for å få ned hevelsen. Håper dette vil hjelpe han.

Link to comment
Share on other sites

MAX er i dag mye bedre! :D Han har fått store mengder kortison som han har respondert bra på :D Håper vi snart får igjen de utvidede blodprøvene, slik at vi muligens får svar på hvorfor han har blitt så sjuk.

Håper på at bedringen vedvarer!

 

Igjenn takk for støtte og omtanke!

Link to comment
Share on other sites

Ene hunden her hjemme fikk nekrose i hals/tunge og holdt på å miste tunga. Mest sansynlig vepsestikk, vanlig i søreuropa, men vetrinæren hadde aldrig sett det i Norge. Symptomet var ekstremt dårlig ånde og nedsatt matlyst. I og med at det var sår og blemmer så kan det være mekanisk skade med infeksjon?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Vil bare komme med en gladmelding i denne tråden!

Max er frisk igjen! :)

 

Det så veldig stygt ut lenge, og han fikk opp til 5 prednisolon om dagen. Dette er en rellativt høy dose kortison!

 

Men har gradvis trappet ned, og nå får han en halv tablett annenhver dag, og han er gamle gode Max igjen :D Trenes og drar pulk som bare fy :wink:

Har gått og ventet på tilbakefall, men begynner å bli trygg på at det går bra!

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer, supert at alt ordnet seg:)

 

Noe jeg må få sette et spørsmålstegn ved er hva diagnosen til hunden var? Jeg har slett ikke peiling på hva som er vanlig, men man skulle tro at i år 2010 hadde man en diagnose for sår/hoven hals/tunge på hunden? Eller var det årsaken veterinæren ikke kunne finne ut av?

 

Igjen, supert at alt ordnet seg:)

Link to comment
Share on other sites

Takk for det :)

Det dyrlegene vippet mot ift diagnose var en eller annen form for autoimunitet, men fikk ikke noe klart svar via blodprøvene.

Sjøl tror jeg at han har blitt forgiftet via noe han har spist, og da noe med syre i ettersom han hadde de synlige symtomene sine i munn, svelg og hals.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...