Jump to content

Trenger tips: Kloklipping og gneldring


HyprJinta

Recommended Posts

Er det noen der som har noen tips til hvordan valpen kan synes det er ok å klippe klør?

Hos oppdretter ble de klipt 3 ganger, og jeg har klipt 1 gang, men aldri klypt gæli.. Nå nekter ho plent. Jeg kan ta på potene og klørne, men ikke med saksa. Da drar ho til seg benet med en gang. Trenger noen tips, sånn at ho kan synes det er ok, så jeg ikke skremmer henne for resten av livet....

 

Samtidig gneldrer frøkna en del, ute og ikke minst inne. Enten på ei brødskive på fjøla, på Rondo eller på ingen ting. Hvordan bli kvitt denne ujæla? Spruteflaske/vann/bjeffehalsbånd er ikke noe alternativ for meg.

Link to comment
Share on other sites

Gjør det til en possitiv og hyggelig stund....

Ros mye.....og begynn forsiktig.....

 

La klotanga ligge freme......kos og flytt den næremer og nærmer.....nå hunden begynner du å reagere lar du den ligge.....til hunden slapper av....flytt den så næremere.....helt til du kan stryke henne over pelsen...med den......etter hvert strykler du nedover beinda.......både med og uten tanga..... ikke holdt på lenge. Av slutt ALTID med godbit......

 

neste skritt er å ta tanga mot kloa.....(ikke klipp) bare lat som,

 

etter dette kan du klippe en klo..... eller en labb alt ette som hvordan hunden reagerer......

Husk og ros og belønn ønsked adferd.

 

 

Når jeg kommer med enten klotanga eller børste/kam.....blir bikkja helt styren.....og kjempe happy..... sitter eller ligger rolig og "tigger" om mer hvis jeg stopper;-)

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg ser det, er klipping av klør kun en dressursak/tilvenningssak. De første gangene har jeg bikkja på fanget å koser med den samtidig som jeg tar fram klotanga og holder inntil kloa samtidig som jeg såvidt er borti kloa. Dette går som regel greit.

Når det er tid for å klippe ordentlig legges bikkja på gulvet og jeg er bestemt slik at hunden forstår at den må ligge rolig når jeg klipper. Klipper kun ett par klør før bikkja får masse ros og en godbit.

Blir bikkja urolig mens jeg klipper holder jeg den i nakkeskinnet og roer den ned før jeg fortsetter.

Det hele avsluttes alltid med en godbit, noe hunden også fort lærer seg at etter endt klipping venter noe godt.

Jeg har brukt denne metoden på alle mine hunder( 7 engelsksettere og 3 andre) og aldri hatt tull etter en slik innføring.

Om du er uheldig å kommer borti nerva, må du late som ingenting å bare fortsette å klippe(gjerne på ett annet bein). Ikke begynn å trøste hunden for da skaper du deg et problem slik du beskriver.

Har hørt om folk som reiser til dyrlegen å får bikkja dopet ned før de kan klippe klørne. Dette bør ikke være nødvendig om bikkja lærer å godta dette fra valp av.

Bruker også samme metode når jeg klipper/barberer mellom tredeputene. Dette må sikkert kile noe forferdelig :roll: men de godtar også dette.

Problemer med bjeffing løser jeg på de måtene som ikke er noe alternativ for deg :wink:

Link to comment
Share on other sites

Har aldri trengt å klippe klørene på bikkjene mine, så her kan jeg ikke hjelpe deg (de jager mye på barfjell på øyene på sørlandet).

Men gneldring er en uting, det verste (tror jeg) er å gneldre/kjefte tilbake, og hva annet skal man da bruke som en negativ reaksjon på noe uønsket, hvis du ikke vil bruke vann????

Jeg har brukt vann, i mengder :lol: funker som faen, hvis man gjør det riktig. Jeg har ikke sansen for vaktbikkjer, til det fins det for mange bra alarmer å få kjøpt, hvem som helst kan bryte seg inn hos meg, bikkja står bare å logrer.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Du har fått mange gode råd om kloklipping. Og det er sikkert mange tips å få om utidig bjeffing også, men det jeg har best erfaring med er ros! Hadde samme problemet og brukte to dager på å rose hver gang det var stille. I begynnelsen så de ut som spørsmålstegn og jeg jobbet hardt for å rose akkurat idet det ble stille.

Jeg sto tilogmed på lur for å rose i rette øyeblikk. Noen ganger gikk jeg også ut med en godbit.

Dette har vært veldig effektivt for mine hunder. De gir ikke lyd fra seg og er blide og fornøyde når de er ute.

Link to comment
Share on other sites

Ad gneldring: Tror nok ikke NEG hadde vært mitt definitive førstevalg hvis jeg ikke likte gneldring ... (Se der. Nå fikk jeg vel en del uvenner. *Dukke*)

 

Jeg tar nå gneldring over sikling "any day".. :mrgreen:

 

Men kjære kollega, tror du nettop gjorde deg skyldig i flere ting vi helst ikke ser her på kammeret:

 

1. Leste ikke innleggene godt nok før du svarte, tror ikke "hyperjintas" valp, som gneldrer, er en NEG? Det er vel gamlegutten hennes som er det??

 

2. Så tok du fordommene dine, blandet med simpel generalisering og presenterte det som kunnskap. Min kjære Elgar er som du vet NEG og noe problem med gneldring representerer han definitivt ikke. Eieren av to irske settere nede i veie har spurt hvordan vi har fått han så rolig! IKKE tull, fakta f.. så det så!

 

Nå forventer jeg en ydmyk, magekravlende tilbaketrekning med store tap og ingen ære her :mrgreen:

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Jeg har brukt lukthalsbånd på Elgar for å sikre at han holder fred hele dagen om vi er borte og dels for å roe ned litt ivrig velkomsthilsen når vi fikk besøk, veldig effektivt med minimalt ubehag for ham. Han er ikke redd båndet, hvis vi en sjelden gang bruker det nå får han et "søren og, alene hjemme.." uttrykk, men har ikke noe i mot å få det på.

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Jeg har brukt lukthalsbånd på Elgar for å sikre at han holder fred hele dagen om vi er borte og dels for å roe ned litt ivrig velkomsthilsen når vi fikk besøk, veldig effektivt med minimalt ubehag for ham. Han er ikke redd båndet, hvis vi en sjelden gang bruker det nå får han et "søren og, alene hjemme.." uttrykk, men har ikke noe i mot å få det på.

 

Tron

Antibfjeff-halsbånd?

Er han løshund eller bandhund?

Link to comment
Share on other sites

Han er bandhund, men slippes av og til hvis vi støkker dyr under jakta, og da er det ikke noe i veien med losen!

 

Det er antibjeffebånd jeg bruker.

 

Tron

Okei. Jeg er liksom litt skeptisk til å bruke det på losende hund jeg. Kjenner noen som fikk bikkjas jaktegenskaper ødelagt av det.... :S

Men høres jo ut til at det fungerer greit for dere:)

Link to comment
Share on other sites

Samtidig gneldrer frøkna en del, ute og ikke minst inne. Enten på ei brødskive på fjøla, på Rondo eller på ingen ting. Hvordan bli kvitt denne ujæla? Spruteflaske/vann/bjeffehalsbånd er ikke noe alternativ for meg.

 

Det kan vel høres ut som hunden trenger å trene på selvbeherskelse... Her er forslag til en øvelse som har fugnert godt her og som kan være verdt å prøve:

 

Legg noen gode godbiter i håndflaten, og hold den frem mot hunden. Hun vil selvsagt prøve å ta godteriene, og med en gang hun prøver på det lukker du hånden. Jeg tipper at du vil hun prøve å få tak i godsakene med alle midler, krafse, bite, bjeffe etc (de første gangene krever det en viss tålmodighet...), men med en gang hun gjør noe som går i retning av det du vil oppnå, dvs at hun tar en ørliten pause i bjeffingen, trekker nesa litt unna e.l., åpner du hånden og lar henne forsyne seg. Da skal det vanligvis ikke så mange vellykkede repetisjoner til før hun kobler at det lønner seg å beherske seg. Du øker selvsagt vanskelighetsgraden etter hvert, men budskapet til hunden er hele tiden det at dersom hun begynner å mase, bjeffe eller prøver å forsyne seg selv, stenges godtebutikken. Når hun har skjønt poenget, kan du "provosere" ved å føre den åpne hånden nærmere nesa, rundt hodet hennes osv. Du kan også etter hvert legge en liten haug med godbiter på gulvet, men slik at du kan legge hånden eller sette foten over. Hun får ikke forsyne seg før hun behersker seg. De lærer dette veldig fort (Jesper jobber veldig hardt for å komme unna den åpne hånden...), og om du trener i litt forskjellige situasjoner kan det hende hun tar inn over seg at selvbeherskelse er lønnsomt...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

Jeg slenger meg på i debatten her... Jeg har en 10 uker gammel NES hannvalp, som jeg prøver å klippe klør på. Det gikk greit den første uka, holdt han fast i fanget og klipte klør, ikke noe problem. Men nå har hunden vokst, og det har jaggu tennene også. Jeg legger han på rygg på gulvet mellom føttene og prøver å klippe, men han blir helt vilter, og biter noe jævlig... :evil: Det eskalerer fort, han blir fort mer gira og enda mer vilter.

 

Jeg tror kanskje han gjør det kun på f.. Når jeg ikke holder han fast, så gyver han bare på, og biter mer, han piler ikke unna. Han er heller ikke redd for klotanga, han begynte å bite på den da jeg la den på golvet. Jeg fikk også lov til å stryke og klemme på labbene da han holdt på med et tyggebein, klotanga lå 20cm unna nesen på hans. Er det bare å gjøre som "Jutul" anbefaler, holde han fast? Det virker ikke som tak i nakkeskinnet hjelper heller, da blir han bare enda mer vilter, og biter tilbake når jeg slipper. Hoff :?

 

Mvh,

Andreas

Link to comment
Share on other sites

Har ikke lest alle svarene du har fått her, MEN:

Jeg startet og VELDIG forsiktig, og masse ros etter hver klo. Nøyde meg med en pote om dagen.. Gikk bedre og bedre, helt til det sa stopp.. Plutselig ville han ikke mer, og gjorde slik som du beskriver her. Trakk til seg labben, og vridde seg unna.

 

Det hele endte med at jeg tok han i fanget, satt han på rumpa mens samboeren min klipte klørne.. Gjorde dette konsekvent en periode, og etter det gikk det greit.

 

Nå SKAL han bare akseptere det. Han er ikke en valp lenger nå, og jeg merker at han opplever det som trygt at jeg er helt bestemt. Legger han bare ned på siden og klipper alle klørne i en fei, så får han noe han elsker etterpå...

 

Men generelt tips: ta han på fanget, særs om han har vant til å sitte slik.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror problemet først og fremst er at han biter for mye, ikke at han er redd for kloklipp. Jeg har prøvd med "nei" og tak i kinnet når han biter, men det hjelper lite. Det er fort at kos blir til biting. Og jeg tror ikke det blir bedre av kjerringene på jobben, som synes det er sååå festlig med den lille valpen som biter i håret og klærne, og som blir gira opp og kosa med.

Link to comment
Share on other sites

Sørg for å ha lynkvass klotang! Jeg bruker tenger av "giljotin" typen,og sørger for å holde dem kvass som en høvel. Vanligvis er tenger å anse som halv-fabrikata når du kjøper dem,ordentlig polering trengs,men da kan du til gjengjeld skjære tynne skiver av kloa,i motsetning til å klemme kloa, hvilket er tilfelle med skjemt redskap. Tilvenning er nevnt av andre før meg, jeg begynner med vanlig negleklipper når valpene er 5-6 uker, og alt skal foregå i ei kosestund. Nå på vinteren klipper jeg en gang i uka, 8 hunder tar et kvarter :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...