Skogsfugljakt uten hund

[EilertseN]

Går mot mitt første år hvor jeg forsøker meg på skogsfugl. Har ikke hund.

Er dette en svært krevende jakt uten hund ? Skulle gjerne hatt tips fra drevende skogsfugl jegere. Har jaktet mye lirypa før.

[Dagl]

Skogsfugljakt er krevende, ja! Om den er mer krevende en rypejakt uten hund fysisk, er vel ikke sikkert. Det blir vel flere skritt i myr enn etter rypa, og således er det noe tyngre å gå. Å jakte uten hund betyr jo at du må være hund selv. Og selv finne fuglen. Det betyr mye gåing fram og tilbake for å undersøke alle biotoper. Men, det er jo det samme med rype.

 

Den store forskjellen er at i skogen kan fuglen også sitte i trærne. Spesielt litt utpå høsten. Så man må ha ett øye på bakken, og ett i trekronene. Å jakte uten hund betyr jo at man er en del friere for å skyte i alle situasjoner enn om man har hund. Vet man f.eks. om en orreleik, kan man lage seg ett enkelt skjul å postere der på morgenen (man må være på plass FØR det lysner...), for så å støkkjakte resten av dagen. Eller, man kan kjøpe seg bulvaner og lokke til seg orrfugl. Eller man kan smyge på spillende orre som man hører i trærne. Det er imidlertid ofte omtalt som en kunst å smyge seg innpå en spillende orrhane og skyte den...... Det er ikke så lett som det høres ut for!

 

Tips om hvordan man jakter er vanskelig. Først og fremst, og kanskje beste tipset, er å gjøre seg kjent i terrenget. Se etter fjær, moldegroper, møkk og andre spor etter fugl. Kunnskap om leiker er viktig, da spesielt orrfugl gjerne vil innom leiken på morgenen. Kanskje bare fly over eller sitter i nærheten, men dog. Leikplasser bør man besøke. Bær forekomster er svært viktig å kartlegge. Tidlig på høsten beiter fulgen morgen og kveld. Da er det viktig å vite om hvor bærene er. Der er også fuglen. Midt på dagen hviler den, og trekker da ofte inn i tettere, kjølig skog. Spesielt om det er varmt.

 

Orrfugl kan gjerne sitte ute på relativt åpne hogstflater, spesielt om det er bær. Storfugl vil helst være i tilknytning til skog. Helst gammelskog med furu og innslag av gran med fuktige kjerr-områder. Jeg har veldig ofte funnet tiur i tilknytning til bekker og bekkedrog i gammel granskog.

 

Det er sikkert mange som kan gi deg råd, håper at mine har hjulpet litt på veien.

 

Mvh Dagl

[202 outback]

Når du har funnet deg et terreng som du vil jakte i, er det en stor fordel og bli godt kjent. Det er enda noen uker til jakta starter og hvis du allerede nå begynner og gå litt i ommrådet er det en fordel ( noen plasser kan en jakte ender/duer også).

Skogsfugl er stedsbunden spesielt gammeltiuren er ofte og finne på samme sted på tur etter tur, ja kansje til og med i samme tre hos enkelte individer. Kullene av skogsfugl vil beite over litt større områder, men det vil sansynligvis være noen ommråder som er spesielt godt likt. Har du Gps kan du ligge disse plassene inn på Gpsen, enten på turene før jakta eller etter de første turene på jakt, slik at du har en "giftig" rute når du jakter.

Når jeg går på skogsfugl jakt stopper jeg ofte. Dette er like mye smyg jakt som støkk jakt, som en kaller rypejakt uten hund.

Når du går i ommråder du vet det pleier og være fugl prøv og gå 10-20 meter, stopp og se i trærene og lytt etter kakling eller tiur som knepper med nebbet. Det er ofte når du starter og gå igjen etter stopp at fuglen til vingene, og konsentrasjonen må være i høg beredskap.

Skuddene er ofte vanskelig, spesielt fugl som går ut fra trær i tett skog er vrien og ta. Men til gjengjeld er lyden av en tung tiur som deiser i bakken etter et raskt skudd mellom tretoppene, det ultimate en jeger kan oppleve.

Lykke til

[kubbis]

Vil anbefale deg å kjøpe en bok som heter "skogsfugljakt på norsk", den tar for seg det aller mest du bør vite om fuglenes adferd og jaktmetoder. Lykke til. Skogsfugljakt er bare helt sinnsykt bra!

[Bård 308]

Jakt nr 1!!

[ko-stens]

Går mot min 5. sesong som skogsfugljeger uten hund, så erfaringen er ikke all verden, men dette er en jakt jeg aldri kommer til å gi meg med.

 

En lærer stadig noe nytt, men noe av det viktigste er å ta det med ro når man går. Stopp ofte. Men vær klar til skudd når du tar neste skritt! Har ofte opplevd at fuglen trykker for så å dra av gårde i det jeg begynner å gå igjen. Dette har jeg særlig opplevd i små lysninger, som feks småmyrer. Ellers er det gode råd her.

 

Sjøl må jeg gjøre meg kjent i nytt terreng i år i og med at utenbygds jegere ikke lenger får kjøpt sesongkort der jeg har jaktet før (nabokommune). Det er litt kjedelig, for jeg har en egen evne til å havne i tett kratt, fjellknauser og endeløse suppemyrer der jeg ikke er kjent!

 

Det virkelig vanskelige med jakta er å rekke å skyte. Fuglen forsvinner fort bak trær, så en bør nok øve litt på raske skudd. Tiuren er "lat" og jogger i stedet fra deg bak treet og forsvinner...

 

Tiuren er vel en av de største utfordringene for en jeger i det hele tatt. Og tenk følelsen når en femkilos deiser i bakken! Det er litt annerledes enn å skyte en ringdue på åkeren egentlig (men bevares duejakta har sjarm, og ingen slår dua på flyvedyktighet!)

 

Noe av det fineste med skogsfugljakta er også at man ofte opplever andre dyr på nært hold. Når man smyger stille i skogen er det litt av en opplevelse å komme ti meter innpå en elg feks! Har lunsjet med ei elgku en gang. Tittet bare sløvt på meg og tygde videre, ti meter unna! Har hilst på elgokse på tjue meter for at den skulle vike unna. I tillegg er det et voldsomt kick når overnervøse skogsfugler braser i vei rett ved deg!

 

Synes faktisk det er minst like moro å gå uten hund som med hund. Hunden finner jo de fleste spor og fugl foran deg, så det er ofte nærmest bare å slenge børsa på skulderen og rusle etter. På støkkjakt kan jo fuglen være rundt neste busk hele tida. Synes det er mer spennende! På den annen side, så blir det nok mer fugl i sekken med en god hund.

[Lobis]

hvert år drar vi en gjeng til hedmark på skogsfugljakt, og jeg må si det er veldig krevende. Vi har sett bra med fugl de to årene vi har jakta, men trærne kommer så alt for ofte i veien, og jeg har en følelse av at skogsfugl, særlig tiuren, letter på lange hold (nå har vi jaktet litt uti oktober, kan være den trykker bedre tidligere i jakta). Ellers så er det eneste tipset jeg kan gi at åpne myrflater gjerne er bra greier. Sett en del fugl ved slike biotoper. Gå i kanten og stopp (!) ofte. Fikk høre fra en dreven skogsfugljeger at det er ofte når du stopper at fugl i nærheten tror den er oppdaget og tar til vingene.

 

Men når dette er sagt så er det kanskje den kjekkeste jakten som kan bedrives. Selv om tiuren ikke er på skuddhold, så er en flaksende, baksende og ikke minst høylydt tiur som baner seg vei gjennom tretoppene et kick som er helt ubeskrivelig. Vi har ikke noe særlig lokalkjenskap i terrenget enda så jeg føler fortsat vi går litt på "måfå" (litt har vi jo etter to jaktturer hver på 3 dager, men mer behøves). Men likevel så har jeg fått to orrhaner, og en kompis har fått ei røy på disse turene så det er mulig selv om man ikke er så godt kjent. Og den første orrhanen jeg fikk tror jeg fram til nå er det gjeveste jaktminnet jeg har! (men nå har jeg bare jaktet i 4 år )