Ærfugls intak av giftige blåskjell.

[Fossdal]

Ærfugl lever jo nesten bare av blåskjell. De ringer vel neppe blåskjellinfoen. Hvor skadelig er det i såfall for ærfuglen, og ikke minst i neste ledd, hvor skadelig blir det for jegeren?

Noen som vet?

[mS]

[...]Noen som vet?

Dette er ikkebasert på annet enn mine egne observasjoner og synsing:

 

Giften i blåskjell kommer fra alger (miljøgifter og slikt er noe annet og de er hverken akutt farlige eller noe du får opplyst på 'blåskjellvarselet') og deles i DSP (diarre givene gift) og PSP (lammende gift). DSP er rimelig ufarlig om du er frisk og rask, men skikkelig ubehagelig, dette e også den vanligste giften. I gode gamledager var en 'vanlig' måte å teste blåskjell på å spise en 2-3 stykker og kjenne etter om man ble uggen, ble man ikke det var det blåskjellfest dagen etter, ble man uggen kjøpte man inn svinekotteletter til den festen... Så her tipper jeg ærfuglen gjør akkurat det samme, de spiser blåskjell hver dag og når det blir så mye gift at de merker det så legger de om kosten en tid. Det stemmer og rimelig bra med mine observasjoner om at det er mindre ærfuglaktivitet på bøyer og bryggepåler med mye skjell når skjellene er sikkelig giftige, og det stemmer også sånn tålelig bra med observert mageinnhold på felt fugl. Siden denne giften hovedsakelig virker i og på fordøyelsessystemet (som vel de færreste spiser) kan jeg ikke se hvordan dette skulle kunne "overføres" fra forgiftet fugl til menneske. Vet det går an i spesielle tilfeller å bli forgiftet av krabber som har spist giftige blåskjell, men krabber fungerer på en helt annen måte på innsiden så det er nok neppe sammenlignbart med fugler. PSP er den lumske og farlige giften, det er rett og slett en nervegift som lammer musklene dine, litt sånn som nervegass og curare.... den bruke rogså lenger tid på å virke. Dvs du spisert giftige skjell på lørdag og merker ingenting før på torsdag og på fredag ligger du i respirator.... Siden denne giften er av en sort som dreper tipper jeg her ærfuglen har fått hjelp av vår venn Charles, de ærene som ikke tåler dette så godt blir rett og slett luket ut på veien. Måten de tåler det på er nok at de bryter ned eller skiller ut giften "rimelig fort" eller at de ikke tar den opp i utgangspunktet, uansett hvem av de to det er vil mengeden gift i en ærfugl være forsvinnende liten. Den tredje muligheten, at ærfuglen tar opp masse gift men at denne ikke har noen effekt på fuglen, ville ha kunnet medføre ett problem, gitt at giften ble lagret i organer vi spiser (dvs. muskler). Siden jeg aldri har hørt om blåskjellforgiftning via fugl er anser jeg denne tredje muligheten for lite sannsynlig. Ett annet moment er at ærfugljakta sammenfaller med en tid på året det generelt er lite alger, og problemet vil av denn grunn også reduseres.

[Fossdal]

Flott, takk!

[M67]

Hmmm...

 

JEg har en gang i min tid blitt drit dårlig (bokstavelig talt..) dagen etter en ærfuglmiddag. JEg var dårlig som f.. ungene friske som folen, og min mor var "dårlig" men ikke så ille som meg. ØKH var ikke tilstede og ble heller ikke syk.

Ungene (som vanlig for de to, spiste ikke mye av kjøttet), min mor spiste litt, og jeg gaflet innpå big time, og spiste restene om kvelden.

 

Ble beskyldt for å ikke steke det godt nok, men kjøpte aldri den forklaringa helt. Mest sannsynlig er det likevel at det hadde en helt annen årsak, men spørsmålet fikk meg til å tenke litt? Dette skjedde sånn ca. 1 oktober.

 

K

[Gullars]

Foreslår at du server til naboen FØRST neste gang helst et par dager til neste søndags middag!