Jump to content

Cocker Spaniel - familiehund med jakt som hobby?


hallstei

Recommended Posts

Hei!

 

Vi planlegger å skaffe oss ei ny bikkje i jula/på nyåret. Kravene vi stiller til rasen er at den skal være relativt liten, samt at den må være en barnevennlig familiehund, siden vi venter barn på den tida. Jeg vil svært gjerne også ha en hund med 'latente' jaktegenskaper, men som ikke nødvendigvis krever å bli brukt som jakthund; jeg er svært fersk i gamet.

 

En rase som vi mener oppfyller disse kravene, er (engelsk) cocker spaniel, også siden jakt med støtende fuglehund virker som en veldig tiltalende jaktform.

 

Hva mener dere andre, som kanskje har en del mer peiling enn meg? Høres dette ut som et godt valg?

 

Takk,

Link to comment
Share on other sites

Her er det ikke lett å gi råd.

Hva skal du jakte og vilken tilgang har du på terenger å jakte i.

Dersom du er fersk hundeeier, så kan en working Cooker eller Springer bli en utfordring.

Gode jakt hunder som krever en fast dresur og en del mer arbeid enn folk er klar over.

Link to comment
Share on other sites

Vet du - jeg ville nok ha ventet med hund til barnet var blitt noen år.. Å være fersk som hundeeier samtidig som du får barn kan bli mer enn nok for å si det forsiktig. Både ungen og valpen er krevende på hvert sitt område så jeg hadde nok utsatt hundekjøpet en stund.

 

Angående rasevalg; jeg har hørt en del negativt om cockeren i forhold til mentalitet - så kanskje det ikke er det lureste valget dersom du skal ha den som familiehund? Se artikkelen Rage Syndrome in Cocker Spaniels

Link to comment
Share on other sites

Heisann

 

Jeg hadde noen spørsmål selv om working cocker spaniel for en stund tilbake, så hvis du søker opp finner du nok tråden:)

 

Hva angår mentaliteten er nok dette først og fremst et individ-spørsmål, som hos alle andre raser, det jaktlykke skriver stemmer liksom ikke overens med de erfaringene jeg har gjort meg, men for all del, det kan godt være at det er noe i det.

 

Meld deg på valpekurs, dressurkurs, meld deg inn i hundeklubb og ikke minst bruk god tid på å finne den riktige kennelen, så er jeg sikker på at du får til en cocker spaniel selv som førstegangseier(?) :)

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen og takk for svar!

 

Jeg burde nok nevnt at vi har hund fra før, samt at kjerringa har vokst opp med bikkjer. Ordet 'fersk' beskrev min erfaring som jeger. :-)

 

 

Vet du - jeg ville nok ha ventet med hund til barnet var blitt noen år.. Å være fersk som hundeeier samtidig som du får barn kan bli mer enn nok for å si det forsiktig. Både ungen og valpen er krevende på hvert sitt område så jeg hadde nok utsatt hundekjøpet en stund.

 

Angående rasevalg; jeg har hørt en del negativt om cockeren i forhold til mentalitet - så kanskje det ikke er det lureste valget dersom du skal ha den som familiehund? Se artikkelen Rage Syndrome in Cocker Spaniels

 

Viktige poenger dette! Er klar over at det blir mye ekstra strev med valpen i tillegg til ungen, men på den annen side så vil den jo ha et menneske hjemme sammen med seg hele tiden mens den er liten.

 

Det er skummelt å vite at noen hunder kan ha dette syndromet! Jeg fulgte linken og leste litt om det. Det ser ut som om det er et resultat av altfor lite selektiv avl, men gjelder en svært liten del av cockerene. Velger man en flerfarget tispe fra en seriøs oppdretter vil man redusere sjansen ytteligere, ser det ut til.

 

Meld deg på valpekurs, dressurkurs, meld deg inn i hundeklubb og ikke minst bruk god tid på å finne den riktige kennelen, så er jeg sikker på at du får til en cocker spaniel selv som førstegangseier(?) :)

 

Helt klart! Kjerringa har også lyst til å prøve seg litt på agility/lydighet, så da lønner det seg å ta dette seriøst.

 

 

Her er det ikke lett å gi råd.

Hva skal du jakte og vilken tilgang har du på terenger å jakte i.

Dersom du er fersk hundeeier, så kan en working Cooker eller Springer bli en utfordring.

Gode jakt hunder som krever en fast dresur og en del mer arbeid enn folk er klar over.

 

 

Å kombinere en krevende jakthund (working) med baby og en fersk jeger tror ikke vi heller er den beste løsningen. Vi ser derfor etter en typisk familiehund, men som har (en del av) jaktinstinktene sine i behold.

 

La meg derfor stille dette oppfølgingspørsmålet:

 

Hvilken erfaringer har dere når det gjelder å bruke familiehunder (dvs. de som ikke er av jaktlinjer) på jakt, blodspor, ettersøk, mm? Er jaktinstinktene på plass, eller er de så dårlig utviklet at det ikke er bryet verdt? Hva skal man se etter for å være relativt sikker på å få tak i en valp som vil fungere i skauen.

 

 

Jeg er ikke bare interessert i cocker - erfaringer med andre familiehunder som har jakthundopphav (labradorer, langhårede dachser, for eksempel) vil være nyttig å høre om.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke bare interessert i cocker - erfaringer med andre familiehunder som har jakthundopphav (labradorer, langhårede dachser, for eksempel) vil være nyttig å høre om.

 

Hva skal du jakte?

 

Hadde vi vist det hadde det jo vært enklere og hjulpet deg med rase!

Link to comment
Share on other sites

La meg derfor stille dette oppfølgingspørsmålet:

 

Hvilken erfaringer har dere når det gjelder å bruke familiehunder (dvs. de som ikke er av jaktlinjer) på jakt, blodspor, ettersøk, mm? Er jaktinstinktene på plass, eller er de så dårlig utviklet at det ikke er bryet verdt? Hva skal man se etter for å være relativt sikker på å få tak i en valp som vil fungere i skauen.

 

La meg si det på den måten - dersom du blir jeger vil du ha et våpen som klikker 1 av 3 skudd?

 

Jeg forstår tanken din, men om du kjøper noe som er "halvbra", noe en hund ikke avlet på jakt kan være, så vil det komme et tidspunkt hvor jegerinteressen din kan overstige hundens kapasitet og det er en lite gunstig situasjon. Selvsagt kan det motsatte også skje at man sitter med en hund med enorm jaktlyst mens man selv har mistet lysten på å være i skauen. Følgelig støtter jeg rådet litt om å kanskje vente litt. Småbarn tar også MYE tid.... :mrgreen:

 

Kan legge til at jeg har springer spaniel (working) som er utelukkende jaktavlet. Hun har enorm jaktlyst og har alltid hatt det. Hun gikk gjennom politiets test for å bli narkohund og ble også det, men man måtte alikevel gi slipp på henne nettopp fordi jaktlysten var for stor. Flott hund som kunne det hun ble satt til, men det var alikevel sterkere det som lå i henne i forhold til hva hun er avlet til, men hun søker som en jakthund og var det noe som helst vilt i nærheten kunne det å lete etter narkotika bare gå til helv... i henne hode.... :lol: . Resultatet ble at hun er hos meg som jakthund pr. i dag, dog ville jeg ikke ha røyket hasj i nærheten av henne.... :wink:

 

Så mitt råd er å ikke gå på kompromiss i forhold til bruksområde av hunden, da et kompromiss vil føre til at noe "må lide". Finn ditt område og interessefelt og ta det derfra.

 

Når det gjelder å være sikker på å finne en valp som fungerer i skogen så kan du vel egentlig aldri være sikker på det. Men les stamtavler og se etter foreldre med dokumenterbare egenskaper. Ikke bare på foreldre, men på besteforeldre og oldeforeldre. En annen viktig ting er bredden på kull - en far som kommer fra et kull hvor alle jaktpremierte er bedre enn en hund som er eneste premierte i kullet. Men å lese stamtavler er viktig og finn ut mest mulig om foreldredyrene.

 

Uansett, lykke til med både hund og kommende barn. :)

Link to comment
Share on other sites

Takk for flott svar!

 

La meg si det på den måten - dersom du blir jeger vil du ha et våpen som klikker 1 av 3 skudd?

 

Jeg har en Baikal, så dette ble en veldig hypotetisk problemstilling, men jeg skjønner hva du mener. ;-)

 

Følgelig støtter jeg rådet litt om å kanskje vente litt. Småbarn tar også MYE tid.... :mrgreen:

 

Dette virker det som om veldig mange mener, så vi bør kanskje tenke igjennom akkurat dette en gang til. Søren og! :D

 

Så mitt råd er å ikke gå på kompromiss i forhold til bruksområde av hunden, da et kompromiss vil føre til at noe "må lide". Finn ditt område og interessefelt og ta det derfra.

 

Rollen som god familiehund er definitivt området vi ikke vil inngå kompromisser på. Da får vi heller ta sjansen på at den bare gjesper hvis den kommer over fugl.

 

Når det gjelder å være sikker på å finne en valp som fungerer i skogen så kan du vel egentlig aldri være sikker på det. Men les stamtavler og se etter foreldre med dokumenterbare egenskaper. Ikke bare på foreldre, men på besteforeldre og oldeforeldre. En annen viktig ting er bredden på kull - en far som kommer fra et kull hvor alle jaktpremierte er bedre enn en hund som er eneste premierte i kullet. Men å lese stamtavler er viktig og finn ut mest mulig om foreldredyrene.

 

Supert tips. Flott!

 

Uansett, lykke til med både hund og kommende barn. :)

 

Mange takk!

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg ingen lang erfaring med hund selv, men må bare si at jeg tror enhver rase kan bli en god familiehund. Men å si at en hund er barnevennlig blir faktisk feil i mine ører.

En hund vil aldri være barnevennlig. Men den kan bli VANT med barn. Et barn er spontant, uforutsigbar og "voldsom". En hund vil uansett hensikt fra barnets side, kunne reagere med å bite barnet dersom hunden føler at den må "forsvare" seg.

Selv har vi en jämt-tispe på 9-snart 10 mnd. Da minstegutt var 9 mnd yngre enn han er nå, var han lite ineressert i hunden, og forstod selvsagt ikke hunden språk. Da bikkja fikk en klo klippet litt for kort, var det nok at vi tok på labben- og hunden spratt opp i en forrykende fart. Ved et tilfelle vet jeg at minstemann skulle ta opp en leke som lå ved hundens labb. Hunden følte seg usikker og redd, og sa i fra med et KNURR , at nå må du ikke komme for nærme. Hunden var redd for labben sin.

Hadde ikke jeg vært i nærheten da, vet jeg ikke hvor langt hunden ville gått etter den knurringa. HUnden sa ifra- og det må voksne-og også barn respektere.

Men et barn forstår ikke hundens språk---det er litt det jeg vil fram til. Vår eldste sønn fikk et cd-rom før vi anskaffet oss hunden, som heter HUND BLÅ. Det handler om hvordan barn skal forholde seg til en hund. Den forklarer språket til hunden, og hva barn kan gjøre med en hund, og ikke gjøre. Eldstemann forstår språket til hunden, og hunden lystrer hans kommandoer. Men minstemann er fremdeles lite interessert i bikkja, men har forstått at det er mamma /pappa som skal hente leker som ligger nær hunden.

Guttene er likevel delaktige i foring av bikkja, utdeling av godbiter, og øver litt på enkle lydighetsøvelser sammen med oss voksne.

Viktig at barn blir tatt med i prosessen og får forklart hundens adferd.

Men jeg vil aldri si at vår hund er barneVENNLIG. HUn er VANT med VÅRE barn, og vet at et barn plutselig kan sette i et forferdelig HYL! Hun er derimot ikke vant med naboens guttunge som hele tiden vil herje med bikkja, og dra henne i halen osv. Slike ting har ikke våre barn fått lov å gjøre med vår jämt.

Men ang hvilken hunderase du skal velge, kan jeg ikke hjelpe deg. ber deg bare tenke over dette med "barnevennlig". Selv en malamute på 50 kg kan være VANT med barn. Men kommer det et fremmed barn, som slår bikkja over snuten med en tennisracket, ja-da vet du ikke hva som kan skje. Vår hund tåler mye bråk fra våre barn. Men vi har satt få men enkle regler fra dag 1.Eks: ikke røre hunden når hun sover, ikke dra i halen osv.

Et råd:Ha alltid oppsyn med hunden når barn er i nærheten.

Link to comment
Share on other sites

Det høres ut som Basst Hound kanskje er det dere ser etter. Rolige og snille familiehunder som samtidig har et visst snev av jaktlyst i seg. Vil da anbefale hund fra kennel Kalvskinnet (Trøndelag) eller kennel Inkelink (Sverige). Har kommet en del viltsporpremierte hunder fra disse de siste årene. Jeg bruker mine primært på hjort og rådyr, men i det siste har de begynt å vise en sunn interresse for villkanin og hare (er en del slike i friområdet i Sørmarka her i Stavanger). Det har hendt flere ganger at de har støtt ut fugl når vi har vært på jakt, så det skulle ikke være umulig å trene dem slik.

Hounden vil nok ikke være de som hevder seg best når det gjelder lydighet og agility, men på blodspor er de suverene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke bare interessert i cocker - erfaringer med andre familiehunder som har jakthundopphav (labradorer, langhårede dachser, for eksempel) vil være nyttig å høre om.

 

Hva skal du jakte?

 

Hadde vi vist det hadde det jo vært enklere og hjulpet deg med rase!

 

Hei!

 

Jeg var nok litt uklar i den setningen du siterte over: Vi har (så godt som) bestemt oss for en cocker. Jeg var bare interessert i erfaringer folk har hatt når det gjelder bruk av familieutgaver av jakthunder generelt.

 

Hva jeg skal jakte på? Det er vanskelig å være skråsikker på dette når man er nybegynner. Jakt på småvilt (fugl) i skogen er nok det som peker seg ut som det mest sannsynlige.

 

Først og fremst har vi altså lyst på en liten, snill familiehund. Hvis den hunden er en som jeg både kan lære opp og så ta med ut i skauen, så er det kvalitetstid både jeg og bikkja vil sette veldig pris på! :-)

Link to comment
Share on other sites

[...]

Et råd:Ha alltid oppsyn med hunden når barn er i nærheten.

 

Takk for mange gode råd! :-)

 

For vår del blir det slik at ungen kommer til å vokse opp med hund, da vi håper Tuva blir hos oss i mange, mange år til. Hun er heldigvis veldig ydmyk og tolerant ovenfor mennesker, selv om det ikke betyr at vi blir å være mindre påpasselige av den grunn.

Link to comment
Share on other sites

Det høres ut som Basst Hound kanskje er det dere ser etter. Rolige og snille familiehunder som samtidig har et visst snev av jaktlyst i seg. Vil da anbefale hund fra kennel Kalvskinnet (Trøndelag) eller kennel Inkelink (Sverige). Har kommet en del viltsporpremierte hunder fra disse de siste årene. Jeg bruker mine primært på hjort og rådyr, men i det siste har de begynt å vise en sunn interresse for villkanin og hare (er en del slike i friområdet i Sørmarka her i Stavanger). Det har hendt flere ganger at de har støtt ut fugl når vi har vært på jakt, så det skulle ikke være umulig å trene dem slik.

Hounden vil nok ikke være de som hevder seg best når det gjelder lydighet og agility, men på blodspor er de suverene.

 

 

Takk for forslag!

 

Basset hounden virker ikke så gal den, i alle fall ikke det som står på wikipedia. Veier en del, men ser jo veldig kompakt ut, da! :D

 

Vi var inne på tanken på en 'liknende' hund, beagelen, ved et tidspunkt, men jeg har fått intrykk av at rådyrjakt med hund er en god del mer utfordrende jaktform for en amatør som meg.

Link to comment
Share on other sites

Tispene mine veier ca 25kg, synes ikke det er særlig tungt. De tar seg godt fram i terrenget, men så er de noe lettere enn mange andre av sin rase.

 

Beklager, jeg mente ikke å fornærme damene dine! ;-)

 

Trodde bare ikke at basset'en veide like mye som en jämthund!? :-o

(Kilde: Wikipedia)

 

Flotte hunder ser det ut til å være - uansett!

Link to comment
Share on other sites

Ville tenkte meg om et par ganger før jeg evt valgte cocker. De er riktignok små og søte, men du må vite litt hva slags hund du får. Dessuten har de masse pels som må stilles, og er utsatt for endel betennelser i øyne og øreganger.

 

Se her for mer nyansert info om cockere:

http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?blid=3936&bid=327

 

Har du tid til å jobbe med hunden, ville jeg kikket på jaktspringer, evt jaktcocker. Lettere varianter av springer og cocker, med mindre pels og mer motor, og en vanvittig arbeidsvilje. evt en "vanlig" springer om det er hovedsak apport og blodspor som er interessant.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er på min andre Springer Spaniel nå. Da vi kjøpte den første jaktet jeg ikke så den ble kun familiehund livet ut. Da vi skulle ha ny hund ville familien ha en ny Springer og det passet med fint fordi vi bor i byen og jagende hunder blir mer krevende, men vi var veldig i tvil om vi skulle kjøpe en jaktspringer eller vanlig. Det endte på en vanlig en, men jeg har helt fra starten av trent den mye i skogen og nå er den snart gammel nok til å begynne og jakte. Den har de instinktene den trenger, om den har nok jaktlyst vil vise seg over tid. Den kommer neppe til å skaffe meg like mange ryper og skogsfugl som en setter, men jeg kommer helt sikkert også til å bruke den på annen jakt som feks rådyr og jeg regner med å kunne gjøre en ettersøkshund ut av den. M.a.o. for meg blir det en allrounder og turkamerat. Dette passer meg, mitt liv og min jakt. Andre har andre ønsker og behov.

I tillegg er det en hund som hele familien innkludert svigerforeldre elsker av alle sine hjerte. Det er vel sjelden at en hund ikke fungerer i hjemmet så lenge den er dressert og får nok mosjon, men det er forskjellig hvor sosiale de er og hvor trygge de er med mennesker og hvor mye mosjon de trenger. Det er også stor forskjell om de skjeller eller ei. Dette er vurderinger du bør gjøre før du velger.

Link to comment
Share on other sites

Har selv en ett år gammel jaktcocker hannhund. Patch kom i hus på slutten av fjoråret og er den herligste bikkja jeg noensinne har vært borte i. "Myk" og snill som få - og aktiv som få. Vi skal prøve oss på andejakt i slutten av august på Romerike, rypejakt i Porsanger i midten av september og skogsfugljakt resten av året i Romeriksåsen.

 

Han virker svært interessert i fugl, og er svært aktiv utendørs, men heldigvis rolig i heimen. I og med at jeg ikke har fått prøvd ham på jakt ennå, så har jeg ikke så mye å bidra når det gjelder dette ennå, men ettersom det er en stund til dere skal anskaffe hund, så skal jeg holde deg oppdatert når resultatene viser seg mht. jakta. Ønsker deg uansett lykke til med valget!

Link to comment
Share on other sites

Så mange svar! Flotte greier! :-)

 

Vi har nå bestemt oss for å utsette valpekjøpet litt, etter å ha tenkt igjennom kombinasjonen spebarn/valp et par ganger til. Hvis vi finner ut at vi har energi til overs, blir det nok å skaffe seg ny bikkje til sommeren. Da er det fremdeles et halvt år med permisjon igjen, og vi får vært hjemme med den lenge nok.

 

Ville tenkte meg om et par ganger før jeg evt valgte cocker. De er riktignok små og søte, men du må vite litt hva slags hund du får. Dessuten har de masse pels som må stilles, og er utsatt for endel betennelser i øyne og øreganger.

 

Se her for mer nyansert info om cockere:

http://www.hunden.no/blogg/blogg.html?blid=3936&bid=327

 

Jeg leste igjennom dette, og det virket ikke veldig avskrekkende - bikkja minnet faktisk mye om den dachsen vi har fra før! Når det gjelder stell, så må jeg bare få skryte av kjerringa: Ho er veldig samvittighetsfull og flink på det området.

 

Tar meg friheten å foreslå Welsh springer spaniel jeg, litt større enn cocker, litt mindre enn engelsk springer. :)

 

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=325

 

Vi har tittet på de andre spaniel-rasene, og sant og si falt vi ned på cockeren først og fremst på grunn av akkurat størrelsen. Jeg har fått inntrykk av at engelsk springer er førstevalget blant jegere, men hva med den walisiske fetteren? Har du noen erfaringer?

 

Den kommer neppe til å skaffe meg like mange ryper og skogsfugl som en setter, men jeg kommer helt sikkert også til å bruke den på annen jakt som feks rådyr og jeg regner med å kunne gjøre en ettersøkshund ut av den. M.a.o. for meg blir det en allrounder og turkamerat. Dette passer meg, mitt liv og min jakt. Andre har andre ønsker og behov.

 

Vi har tydeligvis veldig sammnfallende ønsker og behov! Gi meg gjerne beskjed når du har prøvd bikkja på jakt - det er akkurat slike erfaringer jeg er ute etter. Visste forresten ikke at støtende fuglehunder kunne brukes på rådyr, men det er i så fall en flott bonus! :-)

 

Han virker svært interessert i fugl, og er svært aktiv utendørs, men heldigvis rolig i heimen. I og med at jeg ikke har fått prøvd ham på jakt ennå, så har jeg ikke så mye å bidra når det gjelder dette ennå, men ettersom det er en stund til dere skal anskaffe hund, så skal jeg holde deg oppdatert når resultatene viser seg mht. jakta. Ønsker deg uansett lykke til med valget!

 

Flott! Setter stor pris på å få oppdateringer. Siden du har en jackcocker, lurer jeg på hvor mye mosjon bikkja di krever?

 

Takk,

Link to comment
Share on other sites

Siden du har en jackcocker, lurer jeg på hvor mye mosjon bikkja di krever?

Beklager sent svar. Må skylde på ferietiden. :P

 

Jaktcocker og mosjon, ja... Det kan vel egentlig ikke bli nok av det. Han får gjerne noen småturer og en lengre tur på en time på hverdagene. I helgene blir det gjerne noen langturer i skogen både lørdag og søndag. I tillegg raser han rundt i hagen etter småfugl og snuser på alt mulig. Han elsker å fly i skogen, men det blir jo litt tammere nå som det er båndtvang. Jeg har tidligere hatt storpudler og de krever ikke akkurat noe mindre mosjon de.

Link to comment
Share on other sites

Beklager sent svar. Må skylde på ferietiden. :P

 

Jaktcocker og mosjon, ja... Det kan vel egentlig ikke bli nok av det. Han får gjerne noen småturer og en lengre tur på en time på hverdagene. I helgene blir det gjerne noen langturer i skogen både lørdag og søndag. I tillegg raser han rundt i hagen etter småfugl og snuser på alt mulig. Han elsker å fly i skogen, men det blir jo litt tammere nå som det er båndtvang. Jeg har tidligere hatt storpudler og de krever ikke akkurat noe mindre mosjon de.

 

Nå er ferien over, dessverre. :-(

 

Sant nok, de får vel aldri nok mosjon. Spørsmålet er vel kanskje hvor mye de minst må ha for å trives!

 

Dachsen min får kanskje noe mindre mosjon enn bikkja di (men ikke avskrekkende mye mindre), men det hun får er nok for at hun skal ha det bra. Jeg vet i hvert fall at når dyrlegen legger innskrenkninger på henne av typen 'ingen lange turer', så blir hun ganske fort mer utålmodig og sutrete enn vanlig.

 

Kanskje man skulle vurdert en jaktcocker allikevel, da? Godt vi nå har tid til å ombestemme oss opptil flere ganger. ;-)

Blir jeg virkelig bitt av jaktbasillen nå i høst så kan det sikkert forsvares ovenfor kjerringa også!

 

Vet du hvem som driver med oppdrettere av jaktcockere i Norge? Eller må jeg over Kjølen? Jakt med støtende hund er vel mer populært hos söta bror enn det er her.

Link to comment
Share on other sites

cocker som jakt hund ja,

 

Hva kan man si,, kjenner igjen tillfellet, når jeg var liten ble det kjøpt inn en familie hund og valget falt selvfølgelig på en cocker spaniel tispe, liten hund med mye sjel som vi fikk oppleve alle årene vi hadde henne, og siden fatter'n jaktet og jeg begynte når jeg ble gammel nok, så ble det naturlig å ta med denne lille krabaten opp på fjellet til rype jakta,

 

Eneste dresuren denne lille krabaten av en cocker vi hadde var et par timer med valpe dresur, (hadde flaks med snill og lydig hund ja) men null trening på det å jakte med henne, hun skulle jo bare være med på tur, trodde vi da.

 

men tok ikke mange skuddene og det å tygge litt på en rype før villdyret våknet i henne, og hun ble etter selvlert trening og god turkamerat en flink rype finner, forsovit eneste gangene hun lagde noe spessielt lyd av seg og, (hørtes ut som en gal harehund med los) hver gang hun fikk lukten av rype, og slo ekstremt sjeltent feil at det var en rype eller flere der,,

eneste ulempene var at det gikk ikke mange sekundene fra hun hadde fått kjent lukten av dem til dem var på vingene, hun var veldig flink til å støte på dem og skremte dem en del ganger uten for hold, og kunne løpe vilt etter dem og fly rundt der dem hadde sittet i noe som virket en evighet for oss før vi fikk godt videre, men kun ryper hun interiserte seg for (og lemmen da, gal etter dem) men annen ful var nytteløst, fikk en gang en and ute på et vann, hun svømte frivilig ut, tok tak i den. og slapp igjen, og samme regle var det om det var på land med annen fugl og,

men igjen så ble hun aldri lært opp til det, Men så kjøp av cocker som familiehund og en støtende jakt hund kan jeg med min erfaring anbefalle rasen på det sterkeste, utifra mine erfaringer, har vært på tanken om cocker spaniel som jakt hund igjen men siden jakten nå utvider seg til en del mere jakt for meg nå så blir det å kjøpe en breton for meg,

 

 

 

Leste igjennom denne tråden og tenkte kanksje det kunne være av innteresse og høre om min erfaring med cocker spaniel som primert familiehund men som en lystig jeger på høsten,

 

 

Mvh

Ole-P

Link to comment
Share on other sites

Leste igjennom denne tråden og tenkte kanksje det kunne være av innteresse og høre om min erfaring med cocker spaniel som primert familiehund men som en lystig jeger på høsten,

 

Veldig interessant! Både at dere fikk til noe med familiehunden deres, og at dere gjorde det på tross av at dere ikke lærte henne opp - det gir håp for en uerfaren kar som meg! :D

 

Leste forresten i det siste nummeret av Jeger, Hund og Våpen om noen som hadde hatt med en vanligvis sofaslitende Golden Retriever på rypejakt, og konklusjonen der var vel at kondisjonen ikke var helt på topp, selv om apportinstinktet var det.

 

Begge deler er vel viktig, men er det rase eller trening som har mest og si for formen hos ei bikkje?

Link to comment
Share on other sites

jeg har bare hatt gode erfaringer med cocker spaniel, vi kjøpte en engelsk cocker spaniel

som familie hund for 4 år siden. fikk vite at moren til valpen hadde vist god jakt instinkt som ung, men hadde aldri blitt trent på jakt, så da tenkte jeg at det skulle gå fint an å bruke på jakt, som sakt så gjordt. de siste 3 årene har jeg skutt utallige mengder rugder,(noe som vi har mye på sørlandet på sen høsten) harer, orrfugl og storfugl. og har dessuten fantastiske gode apport egenskaper:) så anbefaler det på det sterkeste:)

 

og som nevnt tidligere så er ikke den hunden kjøpt av jakt oppdrettere, hunden har aldri vært agressiv, og er kjempe grei i hus.. :)

 

Lykke til med valget uansett

Link to comment
Share on other sites

jeg har bare hatt gode erfaringer med cocker spaniel, vi kjøpte en engelsk cocker spaniel

som familie hund for 4 år siden.

 

Bedre og bedre! Nå er jeg nesten overbevist. ;-)

 

Siden du har så stor suksess, lurer jeg litt på hvordan du gjør det med trening/mosjon av bikkja?

Link to comment
Share on other sites

hehe jeg bor landlig anlagt og har lært hunden opp til å være ute på egenhånd, dvs at jeg kan slippe hunden ut av huset og den går ikke lengre en innenfor hus tomta.. dette har vi alltid lært hundene våre, og det fungerer utmerket.. hunden kan være ute i times vis av gangen og kommer på døra når hunden vil inn.

 

Sån utover det så er det lengre bånd turer og jogge turer for å holde hunden i form, dette skjer ikke ofte da jeg er også utenfor hus og da går hunden litt lengre en hustomta, så hun holder seg selv i form.

 

Det jeg har erfart med tanke på trening er å begynne ganske tidlig med trening av søket, du vil ha hunden til å jobbe nærmes mulig. for min del så jobber hunden 20-25 meter i fra meg hele tiden. søket kommer ikke automatisk fra de hundene så det må trenes inn. men når det er sakt så stikker ikke hunden 100-200 meter ifra deg hvis du ikke følger med. det ligger naturlig for dem å holde kontakt med eieren, så trening av søket er bare fin pussen for å holde hunden innen skudd hold.

 

jeg begynnte også tidlig med apport øvelser, og "bli kjent" turer i skog og mark...

og jeg trente også hunden når den var litt eldre til å roe ned tempoet når den finner fugl, slik at man får ganske god tid når den har funnet fugl, og ikke bare finner fuglen og kaster den på vingene uten at jeg er klar. nå er det svært lett å se når hunden har funnet fugl, hunden blir lav og logrer som en gal, man kan faktisk høre når halen treffer ribbena. det ser nesten ut som en halv-stand.

Link to comment
Share on other sites

hehe jeg bor landlig anlagt og har lært hunden opp til å være ute på egenhånd, dvs at jeg kan slippe hunden ut av huset og den går ikke lengre en innenfor hus tomta.. dette har vi alltid lært hundene våre, og det fungerer utmerket.. hunden kan være ute i times vis av gangen og kommer på døra når hunden vil inn.

 

jeg begynnte også tidlig med apport øvelser, og "bli kjent" turer i skog og mark...

og jeg trente også hunden når den var litt eldre til å roe ned tempoet når den finner fugl, slik at man får ganske god tid når den har funnet fugl, og ikke bare finner fuglen og kaster den på vingene uten at jeg er klar. nå er det svært lett å se når hunden har funnet fugl, hunden blir lav og logrer som en gal, man kan faktisk høre når halen treffer ribbena. det ser nesten ut som en halv-stand.

 

Kjenner igjen disse erfaringene ja, cockeren vi hadde fløy altid rundt på tomta rundt huset og gikk nesten aldri uten for tomta, (kun en gang i løpetia, til hos nabo'n) og sto altid ved en avc dørene når hu ville inn.

 

og samme når hun fant fugl, logret så halen klasket i ribbeina, men siden vi aldri lærte henne og holde igjen så reiste hun fuglen med en gang, og løp etter, eneste forvarselen vi fikk var lyden av logringa, og da var det nærmet bare å kaste opp haggla, for da var det fugl på vingene 99% av gangene,

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...